Debatthefte 2017 For Seksjon kontor og administrasjon
Debatthefte til landskonferansen 2017 for Seksjon kontor og administrasjon
Innhold Innledning 3 Seksjonens rolle 3 Struktur 3 Mål 3 1. Det nye arbeidslivet 5 Digitalisering 5 Selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting 6 Utdanningsdreining i arbeidslivet 7 2. Kompetanse og utdanning 9 Generelt 9 Videregående skole 9 Fagskole 12 Høgskole/universitet 13 3. HMS 15 4. Etikk 16 2
Innledning Fagforbundets 4. ordinære landskonferanser skal avholdes 14.-16. november 2017. Hensikten med dette notatet er å skape debatt og engasjement i alle seksjonsledd. Det gir mulighet for en prosess der seksjonene i fagforeningene fremmer egne forslag til seksjonsstyret i fylket, som behandler innkomne forslag og sender sine vedtak til seksjonsstyret sentralt. Hovedlinjene som vedtas på landskonferansen vil legge klare føringer for arbeidet i Seksjon kontor og administrasjon i kommende periode. Det er derfor viktig å sikre at saker som er av betydning for seksjonens medlemmer spilles inn som forslag. Forslagsfristen er 20. april 2017. Seksjonens rolle I Fagforbundet er det en klar arbeidsdeling mellom hva landsmøtet og hva landskonferansene skal behandle og vedta. Landsmøtet kan, som organisasjonens øverste organ, gjøre vedtak som omfatter hele organisasjonens arbeidsfelt. Landskonferansene har ansvar for å drøfte og behandle det som angår yrkene og yrkesutviklingen. Det er viktig at forslag som fremmes til landskonferansen ligger innenfor den enkelte seksjons ansvarsområde. Forslag det er ønske om å behandle på landsmøtet, skal følge prosedyrene for saker til landsmøtet. Det er viktig å sikre at det er god sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene. Seksjonens hovedlinjer må være i tråd med Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram. Prosessen i det enkelte fylke bestemmes av fylkeskretsen selv. Styret i seksjonen nasjonalt anbefaler at forslag går fra fagforeningene via fylkeskretsen. Det finnes ingen retningslinjer for dette arbeidet, men de ulike seksjonene har på nasjonalt nivå valgt å gjennomføre forberedelsene på samme måte. Struktur Debattheftet er inndelt i fire kapitler. Det første kapitlet tar for seg det nye arbeidslivet, og har underkapitlene: (1) Digitalisering, (2) selskapsdannelse, sammenslåinger og konkurranseutsetting, (3) utdanningsdreining i arbeidslivet. Det neste kapitlet tar for seg kompetanse og utdanning. Her berøres de tre utdanningsnivåene i ulike underkapitler: (1) Videregående opplæring, (2) fagskole og (3) høgskole/universitet. Det tredje hovedkapitlet tar for seg HMS. Det fjerde og siste kapitlet tar for seg etikk. Mål Det er et mål at debattene tar opp i seg endringer i arbeidslivet som har konsekvenser for Fagforbundets arbeid i kommende periode. Det er et sterkt ønske om at landskonferansen skal vedta en tydelig politikk for seksjons arbeid med fag, 3
yrker og yrkesutvikling. Utviklingen styres både av ytre og til dels lite påvirkelige faktorer, men også av yrkesutøverne i fellesskap og de organisasjoner som ligger rundt. Det er derfor viktig at Fagforbundet, som en stor og ansvarlig aktør, har en tydelig og langsiktig holdning til yrkesinnholdet vi er med på å forvalte. Landskonferansen skal vedta hovedlinjer for seksjonsarbeidet i perioden 2017-2021. Hovedlinjene brukes av det nasjonale seksjonsstyret i prioriteringsarbeidet som gjøres fra år til år. Debatten om hovedlinjene på landskonferansen blir toneangivende både for seksjonsarbeidet generelt og for de enkelte yrkene. Det er derfor viktig at debatten ikke bare berører generelle utviklingstrekk, men også enkeltområder. Dette kan være knytta til innholdet i yrket, utdanningsløpet eller rammevilkårene rundt yrket. Det er et mål at debatten tar opp i seg endringer i arbeidslivet som har konsekvenser for Fagforbundets arbeid både i kommende periode og på litt lengre sikt. 4
1. Det nye arbeidslivet Digitalisering Det har hendt mye med tanke på den digitale utviklingen siden landskonferansen i 2013, og det dukker stadig opp både nye muligheter og nye utfordringer. Aldri har temaet vært mer aktuelt eller synlig i den offentlige debatten enn det siste året, hvor teknologiens betydning for fremtidenes arbeidsliv har vært viet stor plass. I 2016 skrev SINTEF en rapport på oppdrag fra NHO om hvilke effekter teknologiske endringer vil ha på norsk nærings- og arbeidsliv. SINTEF konkluderte i rapporten med at de fleste sektorer vil bli berørt av teknologiendringene. Takten og styrken i hvordan teknologien påvirker oss vil ifølge SINTEF være avhengig av konkurransesituasjonen, arbeidsstyrkens realkompetanse og ikke minst av den viljen vi har som fellesskap til å omfavne de mulighetene som ligger i de teknologiske endringene. Det er mye som kunne sies om denne rapporten, men noe av det viktigste å merke seg er kanskje at den viser hvor tett den teknologiske utviklingen er knyttet til utviklingen av arbeidslivet. Og her er vi inne på noe helt sentralt nemlig hvem som skal legge premissene for det nye arbeidslivet. Vi må være bevisste på at det er viktigere enn noensinne å ha en sterk fagbevegelse som er med på å bestemme hvordan arbeidslivet skal utvikle seg. Når det snakkes om det nye arbeidslivet og teknologi, handler det ofte om digitalisering, automatisering, robotisering og om framveksten av det som kalles delingsøkonomi. Samlet utfordrer dette dagens arbeidsliv og vår oppfatning av hvordan arbeidsoppgavene skal løses. Når alt kommer til alt handler ikke dette bare om hvilken retning offentlig sektor skal gå i, men også om hvordan hele samfunnet rundt oss skal se ut. Det er ingen tvil om at den teknologisk utviklingen har gitt oss nye muligheter, men med disse mulighetene følger det også ansvar. Digitalisering fører til store endringer i arbeidslivet og har innvirkning på hvordan tjenestene utføres. Ny teknologi innebærer endringer i utførelsen av arbeidet og stiller nye krav til arbeidstakerens kompetanse. Det er viktig at det legges til rette for at arbeidstakerne skal kunne utføre oppgavene med ny teknologi. En viktig del av denne tilretteleggingen er å styrke den digitale kompetansen. Dette må innarbeides i virksomhetenes kompetanseplaner. Noen av momentene vi må ha med oss i arbeidet med kompetanseutvikling er IKT-sikkerhet, personvern, rettigheter og etikk alt dette er helt avgjørende når vi snakker om digitale løsninger. Samtidig må vi huske at den teknologiske utvikling ikke bare innebærer en endret hverdag for de ansatte, men også for brukerne av det offentliges tjenester. Skjemaer og nettsider har blitt innbyggernes primære kontaktpunkt med forvaltningen, og det er viktig at vi også har med oss sluttbrukernes perspektiv når vi ser på hvordan tjenestene skal utvikles. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) har 83 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år hatt en eller annen form for kontakt med offentlige myndigheter over internett de siste 12 måneder. Dette er en oppgang fra 79 prosent i 2015, og det 5
er i størst grad de eldste i undersøkelsen som står for oppgangen. 38 prosent i aldersgruppen 75-79 år har hatt kontakt med offentlige myndigheter på nett de siste 12 måneder, mot 27 prosent i 2015. Det er 76 prosent som har skaffet seg informasjon fra offentlige myndigheters nettsider, mens 60 prosent har brukt internett både til å laste ned offentlige skjema og til å sende inn utfylte skjemaer til offentlige myndigheter. Den klart vanligste årsaken til at folk ikke har sendt inn utfylte skjemaer på nett, er at de ikke har hatt behov for det. Vi har likevel et felles ansvar for å huske at noen grupper er mer sårbare enn andre. Det er bare 7 prosent som oppgir manglende IT-ferdigheter som grunn til at de ikke har hatt kontakt med offentlige myndigheter over internett, men vi må sørge for at det finnes løsninger også for disse gruppene. Dette handler i stor grad om å sørge for at brukerne er i fokus når tjenestene utvikles. Dette arbeidet må starte lenge før løsningene er ferdig utviklet. Her har vi i administrativ sektor et spesielt ansvar. Hvis vi har med oss dette perspektivet kan digitale tjenester bidra til en styrking av velferdsstaten. Den teknologiske utviklingen kan bidra både til økt produktivitet i offentlig sektor og økt kvalitet på tjenestene vi må bare sørge for at vi har oversikt over hvilken risiko og sårbarhet som følger med de teknologiske løsningene. Punkter til debatt Digitalisering av arbeidsoppgaver tiltar. Hvilke konsekvenser får det? Hvordan kan Fagforbundet fremme digitalisering i offentlig sektor for å sikre tjenesteytelser av høy kvalitet? Hva vil det bety for våre yrkesgrupper og hvordan håndterer vi den utviklinga? Hvilke nye arbeidsoppgaver vil det medføre for ansatte i administrativ sektor? Hvordan kan ansatte i administrativ sektor bidra til at digitaliseringsutviklingen ivaretar brukerperspektivet? Selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting Ikke alle endringer og omstillingsprosesser når forsiden på avisene, men mange av seksjonens medlemmer har merket hvor sårbare de administrative fagområdene og yrkesgruppene er i arbeidet med ulike reformer og når kommunen skiller ut områder som egne foretak eller oppretter interkommunale selskap. Våre grupper i administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner blir satt ut på anbud og privatisert i det stille. Dette er ikke grupper innbyggerne går i fakkeltog for, men de gjør et viktig arbeid som holder rammeverket for velferdsstaten sammen. Det er mye som står på spill i disse prosessene for mange av medlemmene i Fagforbundet som hører inn under Seksjon kontor og administrasjon, men det er også mye som står på spill for samfunnet ikke minst når det gjelder kvaliteten på tjenestene kommunen har ansvar for. Det er viktig at Fagforbundet bidrar til innovasjon og utvikling i offentlig sektor for å unngå at tjenestene skilles ut. Utviklingen innenfor sykehus er også viktig for mange av Fagforbundets medlem- 6
mer i administrativ sektor. Ansatte i sykehusadministrasjonen blir ofte glemt når vi snakker om sykehus, men vi må huske at også flere av de administrative tjenestene i sykehus står i fare for å bli skilt ut i egne selskap. Det er en økende utfordring at grupper som jurister, økonomer, IKT- og personalmedarbeidere flyttes ut til Sykehuspartner eller andre selskap. Punkter til debatt Hvilke yrkesgrupper innenfor de administrative tjenesteområdene er særlig utsatt for virkninger av selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting? Hvilke faglige argumenter kan bidra til å forhindre selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting av nye områder innen administrative tjenesteområder? Hvordan kan Fagforbundet gjennom inngåelse av fagligpolitisk samarbeid bidra til å forhindre og/eller reversere selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting? Hvordan kan Fagforbundet gjøre konsekvensene av selskapsdannelser, sammenslåinger og konkurranseutsetting kjent utenfor fagbevegelsen og tillitsvalgtapparatet? Utdanningsdreining i arbeidslivet I dag har en av tre høyere utdanning i Norge, og andelen er enda høyere i offentlig sektor. I kommunene/fylkeskommunene har ca 50 % høyere utdanning og i staten har over 60% høyere utdanning. Utviklingen har gått spesielt fort innenfor de økonomiske og administrative fagområdene, og framskriving tyder på at etterspørselen etter arbeidstakere med høyere utdanning vil fortsette å øke. Rekrutteringen av universitets- og høgskoleutdannede er stigende også til stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning. For å kunne gi et godt yrkesfaglig tilbud til en stadig høyere utdannet administrativ sektor, må Fagforbundet utvikle seg i takt med sektoren. Organisasjonsgraden er høy blant arbeidstakere med høyere utdanning, men de organiserer seg i hovedsak utenfor LO. Nesten halvparten organiserer seg allerede i studietiden og ca 25 prosent organiserer seg i den første jobben etter studiene. Det vil være vanskelig for Fagforbundet å opprettholde en positiv medlemsutvikling innenfor administrativ sektor uten å nå disse gruppene. For at Fagforbundet skal bli et naturlig valg for arbeidstakere med høyere utdanning og studenter må vi være mer synlige på relevante utdanningsinstitusjoner og på arbeidsplasser hvor disse gruppene er ansatt. Det er viktig å gjennomføre yrkesfaglige tiltak, profilere de enkelte yrkene og sikre fagligpolitisk innflytelse også på dette området. Samtidig er det viktig å ivareta prinsippet om rett person på rett plass det må vurderes nøye hvilken kompetanse som kreves for å ivareta de ulike oppgavene. 7
Punkter til debatt Hvilke konsekvenser kan denne utviklingen få for våre yrkesgrupper? Hva må til for at Fagforbundet blir et naturlig valg for arbeidstakere med høyere utdanning? Hva er seksjonens hovedutfordringer med tanke på å organisere høgskoleutdannede? Hva kan gjøres for å verve flere studenter? Hvem skal ha ansvar for at studentene får et tilbud? 8
2. Kompetanse og utdanning Generelt Arbeidslivets kompetansebehov er i kontinuerlig i endring. Dette vil få konsekvenser for våre yrkesgrupper og fag. Vi må i den sammenheng være bevisst på fagstrukturen i fagene våre og til enhver tid påse at sluttkompetansen i fagene er i tråd med arbeidslivets behov. Kunnskap er makt, og derfor har lik rett til utdanning alltid vært et sentralt krav for fagbevegelsen. Alle må sikres lik rett til grunnskole, videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning. Vi må ha et arbeidsliv som både tar i bruk og videreutvikler den enkeltes kompetanse. Fagforbundet skal være en pådriver i utviklingen av utdanningstilbud og kompetansetiltak, og må arbeide for at den enkeltes kompetanse blir brukt. Hver arbeidsplass bør ha en kompetanseplan som er utviklet i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Ressursene seksjonen råder over er begrensede, og det er viktig å påvirke arbeidsgiverne til å følge opplæringsplikten. Samtidig er det også viktig at den enkelte arbeidstaker selv er aktiv og videreutvikler kompetansen sin, for på den måten å stå sterkere i arbeidsmarkedet. Det er ofte de som allerede har høy formalkompetanse som velger å benytte seg av mulighetene til etter- og videreutdanning, og det er viktig å jobbe for å jevne ut denne forskjellen. Punkter til debatt Hvilke tiltak/strategier mener du bør vurderes for å imøtekomme framtidas kompetansekrav? Mange synes at det er både vanskelig og litt skremmende å starte på utdanning/etterutdanning. Hva kan vi gjøre for å ufarliggjøre og motivere for kompetanseheving? Livslang læring er et viktig prinsipp i utdanningspolitikken, og innebærer blant annet at alle skal ha mulighet til ny kunnskap hele livet. Hvordan kan vi på en god måte ivareta seksjonens yrkesgrupper i denne sammenheng? Videregående skole Overgangen fra ungdomsskole til videregående utdanning er et viktig veiskille. Det 10. året på ungdomskolen velger elevene en utdanningsvei og dette valget vil prege dem livet ut. Valget står mellom en rekke ulike utdanningsprogrammer, hvor hovedskillet går mellom studiespesialiserende og yrkesfaglig retning. Studiespesialisering Studiespesialisering fører fram til generell studiekompetanse og forhåpentligvis videre til høyere utdanning. I motsetning til yrkesfag fører ikke studiespesialisering til en yrkestittel eller et fagbrev. Det viktigste ved studiespesialisering er derfor å gi en solid plattform for å kunne bygge videre med høgskole- eller univer- 9
sitetsutdanning. Framskrivninger fra SSB viser at elever som bare har studiespesialisering uten høyere utdanning, vil få det vanskelig på arbeidsmarkedet framover. Vi ser en utvikling hvor stadig flere tar høyere utdanning. Fagforbundet generelt, og seksjonen spesielt, har nå en del yrkesgrupper med universitets- og høgskoleutdanning. Eksempel å dette er økonomer, revisorer og personalmedarbeider. Hvis vi skal møte framtidens utfordringer, må vi ha en solid videregående opplæring som gir et godt grunnlag for videre studier. Yrkesfag: IKT-servicefaget og Kontor- og administrasjonsfaget Over halvparten av elvene som begynner i videregående opplæring velger yrkesfag, altså rundt 40.000 ungdommer årlig. Innholdet i denne utdanningen har derfor store konsekvenser for hvordan samfunnet vårt vil utvikle seg fremover. En praksisnær utdanning innebærer store fordeler, både ved at ungdommene får brukt et vidt spekter av ferdigheter og ved at arbeidslivet får sårt tiltrengt kompetanse. I tillegg spiller innholdet i fagopplæringen en viktig rolle for hvordan våre yrkesområder vil se ut i fremtiden. Yrkesfagene er oftest lagt opp etter 2+2- modellen, altså 2 år med skolebasert opplæring og deretter 2 år med opplæring i bedrift. IKT-servicefaget er i dag et viktig fag for seksjonen vår. IKT-servicefag skal bidra til å utvikle kompetanse innen drift og vedlikehold av IKT-systemer, og brukerstøtte i privat og offentlig virksomhet. Nyskapende og avansert bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT kan bidra til konkurransedyktig og rasjonell ressursutnyttelse i privat og offentlig virksomhet. Utdanningsdirektoratet har fremmet forslag om å etablere et nytt studieprogram, program for IKT- og mediafag. Det er mye som tyder på at forslaget vil bli realisert. Kontor- og administrasjonsfaget er et annet viktig fag for seksjonen vår. Det foreligger forslag fra Utdanningsdirektoratet om å nedlegge faget. Her utdannes faglærte med kompetanse som innebærer at de arbeider med arkiv, økonomi og annet administrativt arbeid. Kontor- og administrasjonsfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen service, kundebehandling og kontoradministrative oppgaver i offentlige og private virksomheter. Faget skal bidra til å utvikle kompetanse innen elektroniske tjenester, regelverk om personvern og krav til innsyn. Videre skal faget fremme kompetanse om hvordan bruk av teknologiske verktøy i kontorarbeid og informasjonsbehandling kan bidra til en hensiktsmessig og effektiv organisering av arbeidet. Faglige råd og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Arbeidet med IKT-servicefaget og Kontor- og administrasjonsfaget skjer på nasjonalt nivå gjennom de partssammensatte Faglige rådene og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). Rådene er lovhjemlet og har dermed fullmakt fra Stortinget til å gi råd og ta initiativ når det gjelder yrkesfagene. Det er totalt ni faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram innen fag- og yrkesopplæringen. I landsmøteperioden 2013-2017 har Seksjon kontor- og administrasjon vært representert i Faglig råd for service og samferdsel (FRSS). Vi som arbeidstakerorganisasjon er derfor med på å utforme morgendagens fagarbeidere. 2+2-modellen innebærer at statlige og fylkeskommunale utdan- 10
ningsmyndigheter finansierer og tar ansvaret for de to første skolebaserte årene av utdanningen, mens arbeidslivets parter tar hovedansvaret for de to siste årene. Men i dag har ikke arbeidslivets parter myndighet til å fatte bindende vedtak for yrkesfagene, og tilrådningene som gis må ikke følges av utdanningsmyndighetene. I Danmark og Tyskland har partene i arbeidslivet større innflytelse over yrkesutdanningen enn det vi har i Norge, og fagopplæringen har også en sterkere posisjon der. I Sverige har partene noe mindre innflytelse over yrkesopplæringen enn det vi har i Norge. Frafall i videregående opplæring 77 000 ungdommer begynte i videregående opplæring våren 2016. Over 20% av disse vil ikke gjennomføre innen fem år. Bare 40% av de som faller fra i videregående finner seg jobb. 20% deltar i ulike attføringsordninger, mens det er ukjent hva de resterende ungdommene, drøyt 7000 personer, beskjeftiger seg med. Fullført videregående opplæring er en av grunnforutsetningene for å få en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet ellers. De som ikke fullfører videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som fullfører. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående opplæring, sosial ekskludering, dårlig helse, kriminalitet og dårlige materielle levekår. Det er derfor spesielt viktig at elevene tar et overveid og godt valg når de skal velge utdanningsvei og at det finnes gode overgangsordninger dersom man har valgt feil. Rådgivningstjenesten spiller en viktig rolle her, men har så langt hatt små ressurser til rådighet. Det er dessuten få ansatte med yrkesfaglig bakgrunn i rådgivertjenestene, noe som fører til en skjevhet i veiledningen. Det er også viktig at innholdet i utdannelsen er relevant for arbeidslivet, i tillegg til å være godt pedagogisk tilrettelagt for den enkelte. Mange faller fra utdanningsløpet dersom de ikke får læreplass etter to års skolebasert opplæring. Samfunnskontrakten og læreplasser Som et ledd i arbeidet for å få på plass flere læreplasser, signerte regjeringen og partene i arbeidslivet i mars 2016 ny samfunnskontrakt for flere læreplasser. I den forbindelse uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at «Flere ungdommer søker seg nå til trygge utdanninger innen yrkesfagene. Dette må vi følge opp med flere læreplasser». Målet for samfunnskontrakten er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Dette er et krevende mål som kun kan nås gjennom en langsiktig innsats. Det er avgjørende at arbeidslivet ser fagopplæringen og lærlingordningen som en sentral måte å rekruttere fagarbeidere på, og at det å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar. Et av innsatsområdene for å få på plass flere læreplasser er etablering av lokale nettverk. Læreplassene og lærebedriftene finnes lokalt. Derfor er det viktig at det gjøres en innsats lokalt. I arbeidet med å etablere lokale nettverk er det viktig å bygge på samarbeid som allerede er etablert. Yrkesopplæringsnemndene kan være en arena for å bygge slike nettverk. Dette synliggjør viktigheten av at Fagforbundet er representert i yrkesopplæringsnemndene. Fagforbundets fylkeskretser bør i alle tilfeller søke å ta del i nettverk lokalt hvor dette er etablert, og ta initiativ til å etablere slike nettverk hvor dette ikke allerede er etablert. 11
Et annet innsatsområde er at det skal rekrutteres flere lærebedrifter for å skaffe flere læreplasser. Fagforbundets fylkeskretser og fagforeninger bør derfor bidra til at det rekrutteres flere lærebedrifter gjennom å arbeide for at kommunene godkjennes som lærebedrifter for fag som er relevante og som det er behov for innen de administrative tjenesteområdene, samt arbeide for at det blir tilbudt læreplasser innen disse tjenesteområdene. Det er etablert flere opplæringskontor for offentlig sektor. Disse kan være nøkkelen til å få kommunene godkjent som lærebedrifter i andre tjenesteområder enn helse og oppvekst. Punkter til debatt Hva kjennetegner en god studieforberedende linje? Hvilke ferdigheter og kunnskaper trengs for å kunne være forberedt til å begynne på høyere utdanning? Yrkesfaglig utdanning skal gi en kompetanse som egner seg godt ute i arbeidslivet. Opplever dere at lærlinger og fagarbeidere innenfor IKT-servicefaget og kontor- og administrasjonsfaget besitter slik kompetanse i tilstrekkelig grad? Hvordan ønsker dere at det nye utdanningsprogrammet for IKT- og media - faget skal se ut? Bare 12% av arbeidsgivere har god kjennskap til fagbrevet for kontor- og administrasjon. Hva bør gjøres for å forbedre dette? Det hevdes av enkelte at kontor- og administrasjonsoppgaver ikke lenger er en del av det moderne arbeidslivet. Er dere enige i det? Hvorfor/hvorfor ikke? Bør arbeidslivets parter få mer myndighet og ta mer ansvar for fagopplæringen i videregående skole? Hva kan gjøres for å øke antall læreplasser? Hva kan gjøres for å hindre frafall i videregående skole? Fagskole Fagskolen er en praktisk og yrkesretta utdanning, som bygger på fagbrev fra videregående opplæring eller 5 års relevant yrkespraksis. Det finnes både offentlige og private fagskoler. Fagskoleutdanningen er korte yrkesrettede utdanninger fra et halvt til to år, og utdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Fagskolene skal tilby relevante utdanninger for fagarbeidere som ønsker fordypning og spesialisering innen sine fag. Fagskolen er et godt egnet tilbud også for de som vil ta etterutdanning, og er særlig aktuelt for de i Seksjon kontor og administrasjon som har grunnutdanning på ungdomsskolenivå med minst 5 års relevant yrkespraksis og for de som har videregående utdanning med studiespesialisering eller fagbrev. Sammenliknet med fagskoletilbudet til andre yrkesgrupper, er fagskoleutdanningene som retter seg mot medlemmer innenfor Seksjon kontor og administrasjon forholdsvis nye. De siste årene har det imidlertid vært en positiv utvikling i fagskoletilbudet for seksjonens yrkesgrupper. Tilbudene har kommet både fra fagskolene selv og ikke minst fra Fagforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner som har tatt initiativ til samarbeid med tilbyderne om ulike fagskoleutdanninger. 12
Det fins per i dag flere fagskoletilbud innen kontor og administrasjon slik som: Økonomi, personal, regnskap, IKT-fag, ledelse, kontor, salg og serviceledelse. De fleste tilbud for seksjonens yrkesgrupper kommer imidlertid fra private tilbydere. Det er av stor betydning for medlemmene i Seksjon kontor og administrasjon at Fagforbundet, i tråd med regjeringens signaler om økt satsning på fagutdanning, har stort fokus på fagskoleutdanning. Det er spesielt viktig å jobbe for offentlig eierskap og for at finansieringsordningen for fagskolene blir bedre og mer forutsigbar. Det er også viktig med gode overgangsordninger mellom fagskole og høgskole/universitet. Dette er temaer som er berørt i stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» som ble lagt fram 02.12.2016. Punkter til debatt Hvilke utdanninger innen våre områder kan med fordel legges til fagskolenivå? Bør fagskolen styrkes og gis en bredere plass innen kontorfagene? Hvordan kan vi få arbeidsgivere til å velge kompetansen som en fagskole bygger på? Fagskoletilbudet er forholdsvis lite kjent blant våre yrkesgrupper og arbeidsgivere. Hvordan kan vi øke kunnskapen om fagskolen? Hvordan kan det jobbes for at flere fagskoletilbud innen våre områder kan bli offentlige? Høgskole/universitet Begrepet høyere utdanning er knyttet til utdanning på høgskole- og universitetsnivå. Høgskolene har gjerne yrkesretta profesjonsstudier og studier som er litt mer praktisk retta enn universitetene, men forskjellen mellom universitet og høgskole har blitt gradvis mindre. For Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er det viktig at Norge har et utdanningssystem som møter framtidas kompetansebehov. Da trenger vi blant annet gode offentlige og desentraliserte høgskoler og universiteter som samarbeider tett med det lokale arbeidslivet. For våre medlemmer er det også viktig at de får muligheten til å ta utdanningsløp som er tilpasset offentlig sektor og som tar opp i seg endringene i arbeidslivet. For mange av Fagforbundets medlemmer er det viktig med gode deltidsstudier som gir muligheter for etter- og videreutdanning. I den forbindelse må vi sørge for at ordningen med opptak på bakgrunn av realkompetanse gjøres kjent. Realkompetanse er en måte å få opptak til høyere utdanning på, selv om du ikke fyller kravene til generell studiekompetanse. Ordningen innebærer at søkere som fyller 25 år eller mer det året de søker om opptak, og har praksis eller utdanning som kan kompensere for kravet om generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Eksempler på realkompetanse til et studium kan være lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning eller organisasjonserfaring. Det er det aktuelle fagmiljøet som skal gjøre realkompetansevurderingen. 13
Samtidig er det viktig at yngre studenter får en reell mulighet til å studere på heltid. Derfor må utdanning være gratis, og studentene må ha en studiefinansiering som sikrer dem mulighet til å studere på fulltid. Utdanningsinstitusjonene skal tilby god og praksisnær undervisning som forbereder studentene på arbeidslivet. Punkter til debatt Er seksjonen tilstrekkelig engasjert i yrkesfaglige saker som berører arbeidstakere med høyere utdanning i administrativ sektor? Drøft om etter- og videreutdanningstilbudet er tilstrekkelig, eller om seksjonen bør bidra til å utvikle nye studieprogram på høgskolenivå. Bør Fagforbundet jobbe mer aktivt for å styrke basisfinansieringen til høgskoler og universiteter og sikre et desentralisert utdanningstilbud med uavhengige forsknings- og utdanningsinstitusjoner? Bør det arbeides for økt kunnskap og forskning om økonomi- og administrasjonsfeltet i offentlig sektor på høgskole- og universitetsnivå? Hvordan kan seksjonen bidra til økt synlighet overfor potensielle medlemmer? Hvordan kan seksjonen samarbeide med hovedtillitsvalgte, ungdomstillitsvalgte og andre seksjonsrepresentanter om dette området? 14
3. HMS HMS er et tema som berører alle i arbeidslivet. Dette temaet rommer alt fra belastningslidelser, vold og trusler til yrkesrelaterte sykdommer. De fleste tenker på kontoret som en trygg arbeidsplass, men det er likevel mange HMS-utfordring er som berører administrativt ansatte. Undersøkelser viser at arbeid på kontor har utfordringer blant annet knyttet til inneklima, arbeid ved datamaskinen og fysisk arbeidsmiljø. Kontorarbeid preges for mange av stillesittende arbeid foran pc-en med ensidige belastninger på muskler og skjelett, noe som kan føre til ulike plager. Langvarig arbeid ved dataskjermen kan gi helseplager i nakke, skuldre, øvre rygg og hode. Mange får også problemer med synet og må ha ekstra briller til dataarbeidet. I tillegg til ensidig belastning er tørr luft, for mye støv og for høy temperatur blant de vanligste årsakene til at arbeidstakere får plager eller blir syke. Elektriske felt og støv rundt dataskjermen kan også føre til plager. I en stor norsk undersøkelse viser STAMI at ansatte har 47 prosent større risiko for å oppleve stor grad av generelle plager dersom kontoret rengjøres én gang i uken i stedet for to-fire ganger per uke. Undersøkelsen viser også at tørr og dårlig luft, støv og for høy temperatur gir plager som trøtthet, hodepine, nese- og øyeirritasjoner og tørr hud. Kontor i store byer har størst risiko. Et godt inneklima kan redusere helseplager og sykefravær. Det er viktig at arbeidsplassen tilpasses for at hver enkelt arbeidstaker skal få naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger. Arbeidsstol, bord og annet utstyr skal kunne reguleres og tilpasses den enkelte. Lovverkets krav til åpent kontorlandskap er de samme som for andre kontorarbeidsplasser. Disse kravene må arbeidsgiver kjenne og ta hensyn til, også når virksomheten planlegger og utformer arbeidsplasser i åpent landskap. En del administrativt ansatte opplever også vold og trusler. Blant Nav-ansatte har det vært rapportert om en kraftig økning i antall trusselepisoder. Noen har blitt utsatt for fysiske angrep, og enda flere har opplevd trusler og truende atferd, som utskjelling, sjikane og trakassering. Dette er et problem også for andre grupper i administrativ sektor. Den 01.01.2017 trer en ny forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) i kraft. Kapittel 23A «Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold» er spesielt relevant for seksjonens medlemmer. Punkter til debatt Hvordan kan vi på en bedre måte få arbeidsgivere til å involvere arbeidstakere i HMS-arbeidet på arbeidsplassen både i planleggings- og driftsfasen? Det er våre medlemmer som vet best «hvor skoen trykker». Hvordan kan vi sørge for at de det angår får mulighet til peke på utfordringer og komme med forslag til løsninger? Hva kan gjøres for å redusere helseplager ved stillesittende arbeid? Hva kan gjøres for å redusere faren for vold og trusler? 15
4. Etikk Etiske problemstillinger finner vi innenfor alle fagområder, og det er viktig å øke den etiske bevisstheten og kompetansen i arbeidslivet. Vi er ikke like flinke til å diskutere de etiske og moralske sidene ved en sak som vi er til å foreta økonomiske eller teknologiske avveininger. Etikk gir ikke alltid entydige svar ofte vil det tvert imot være snakk om en prosess hvor ulike syn veies mot hverandre, men det er likevel viktig å sørge for at de etiske sidene ved en sak blir belyst før beslutninger tas. Beslutninger blir alltid best når alle sider ved en sak er kommet frem. Etikk i arbeidslivet dreier seg om alt fra habilitetsspørsmål og inkludering til bruk av sosiale medier. Alle ansatte bør ha et bevisst forhold til hvordan de opptrer i sosiale medier, både på vegne av arbeidsgiver og som privatperson. Er du uenig i en sak er det viktig si fra, men det er også viktig å velge riktig plattform. Punkter til debatt Hvordan kan det jobbes for å sikre at etikk settes høyere på dagsorden? Hva kan gjøres for å påse at etiske normer og standarder inngår som en del av grunnlaget for arbeidsplassens strategi og løpende handlinger? Hvordan kan etikk innarbeides i seksjonens mål? 16