TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Heistadbukta-Frankebukta GNR. 69, BNR.8 M.FL Figur 1: Utsikt mot Ørvikbukta, sør for planområdet. Tatt mot SØ.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Heistad Gardsnummer: 69 Bruksnummer: 8 m.fl. Tiltakshaver: Adresse: JEL Byggeprosjekt Vipeveien 5, 3917 Porsgrunn Navn på sak: Heistadbukta - Frankebukta Saksnummer: 08/1822 Registrering utført: 4. og 20. aug. 2010 Ved: Cathrine Brattekværne og Anne Herstad Rapport utført: 24. august 2010 Ved: Anne Herstad Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 4 dagsverk feltarbeid, 1 dagsverk rapport - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 10 STRATEGI OG METODE... 11 UNDERSØKELSEN... 12 Deltagere og tidsrom... 12 KONKLUSJON... 14-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med offentlig høring av reguleringsplan for Frankebukta/Heistadbukta, Heistad i Porsgrunn kommune, ble det den 4. og 20. august 2010 utført arkeologiske registreringer i planområdet. Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av boliger og å sikre området langs Eidangerfjorden som friluftsområde. Området ble undersøkt ved hjelp av overflateregistrering og prøvestikking etter steinalderbosetning, men det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om - 3 -
dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -
Området Figur 3: Planområdets beliggenhet i Telemark - 5 -
Planområdet ligger mellom jernbanelinja Eidanger-Brevik og Brønnløkkavegen og Strandjordvegen på Heistad i Porsgrunn kommune. Figur 4: Planområdets beliggenhet i Porsgrunn kommune -6- Eidangerfjorden, mellom
TERRENGET Den vestligste delen av planområdet er preget av bebyggelse og bolighus. I sør ligger en NV-SØorientert hellende flate med dyrket mark. Den resterende delen av planområdet består av en større knudret bergknaus. Mye berg vises i dagen og berget framstår som svært oppsprukket. Knausen er bevokst med løvtrær og mindre busker, og har tynne lag av løsmasser mellom oppstikkende bergrygger. Flere grusede turstier går gjennom området, og to grillplasser er oppmurt mot fjorden. En mindre brygge ligger i det nordøstre hjørnet av planområdet. Toppen av bergknausen er preget av mye moderne søppel langs skogsbunnen. Topografien vises godt på figur 13. Figur 5: Berget framstår som svært oppsprukket. - 7 -
Figur 6: Oppmurt grillplass med grus som underlag. Tatt mot NNØ. Figur 7: Dyrket mark sør i planområdet. Tatt mot V. - 8 -
Figur 8: En brygge ligger i det nordøstre hjørnet av planområdet. Mye trær og bratte bergkanter opp mot toppen av bergknausen. Tatt mot VSV. Figur 9: Rotvelt viser mye oppsprukket berg. - 9 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innefor planområdet. Porsgrunn er generelt en kommune med en høy tetthet av kulturminner. De nærmeste kulturminnene er en gravhaug ca 300 meter nord for planområdet (Askeladden id nr. 40909) og et funnsted med 5 ballastrøyser datert til 1600-tallet (Askeladden id nr. 106903) i havet ca 100 meter øst for Ørnvika, vika som ligger rett sør for planområdet. Figur 10: Kjente kulturminner og funnsteder i planområdets nærhet er markert med rosa og gul R. Ballaststeinrøysene er ikke avmerket på kartet. - 10 -
Strategi og metode På grunn av områdets beliggenhet ved fjorden, var hovedfokus for registreringen å avdekke eventuelle boplasser fra steinalder. Siden boplasser fra eldre steinalder primært har ligget svært nær datidens strand, kan disse boplassene med forbehold grovt dateres ved hjelp av strandlinjekurver. Strandlinjekurver viser hvor høyt havet har stått til ulike tider i forhold til dagens havnivå. Området med dyrka mark sør i planområdet ligger for lavt over havet med hensyn til potensielle steinalderboplasser, og dette området ble dermed ikke undersøkt. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Prøvestikkene ble innmålt med CPOS med 3D-oppløsning. Det var svært vanskelige innmålingsforhold ved undersøkelsen og prøvestikkene har en antatt feilmargin på opp mot 10 meter. Årsaken til dette er trolig svært tett vegetasjon. Figur 11: Tett løvverk fra høye trær medvirket til dårlige innmålingsforhold. - 11 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Registreringen fant sted den 4. og 20. august 2010 og ble utført av Cathrine Brattekværne og Anne Herstad. Den sørligste delen av området er dyrket mark som ligger ca 3-7 m.o.h. Denne delen skal fortsatt være regulert til jordbruksformål, og området ble ikke undersøkt. Det resterende området ble undersøkt med til sammen 18 prøvestikk som alle ble tørrsåldet. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene. Generelt var undergrunnen svært steinrik. Massene bestod av et tynt torvlag over gråbrun grov grus iblandet sand og mye stein i varierende størrelse. En svakt hellende flate med bergknauser på hver side var orientert NV-SØ i den nordligste delen av planområdet. Dette var den mest lovende flaten med tanke på steinalderbosetning og flaten ble undersøkt ved hjelp av 7 prøvestikk. Heller ikke her ble det gjort funn. De tre sørvestligste prøvestikkene hadde undergrunn som bestod av et tynt torvlag over ca 50 cm med rødbrun sand over berg. Figur 12: Eksempel på prøvestikk med mye stein og grus. - 12 -
Figur 13: Negative prøvestikk markert med blått. - 13 -
Figur 14: Vi fikk besøk av et nysgjerrig ekorn under registreringen. Konklusjon I forbindelse med offentlig høring av reguleringsplan for Frankebukta/Heistadbukta på Heistad i Porsgrunn kommune, ble det den 4. og 20. august utført arkeologiske registreringer i planområdet. Området ble undersøkt ved hjelp av 18 prøvestikk, men det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. SKIEN 31.08.2010... Anne Herstad/Feltleder - 14 -