Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett 2016

Like dokumenter
106/11: Økonomiplan og handlingsprogram og årsbudsjettet 2012

Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett 2017

Budsjett og økonomiplan

Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett 2017

ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2017

Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett 2015

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

Songdalen kommune Side 1

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Songdalen kommune Side 1

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: Sak: PS 23/14

Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett Side 1 av 94

ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett Side 1 av 90

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Økonomiplan Budsjett 2014

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

ÅRSBUDSJETT HANDLINGSPROGRAM

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR

Saksnr: Utvalg: Dato: 116/11 Formannskapet /11 Formannskapet Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN BUDSJETT 2015

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 13. februar 2018

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Økonomiplan med handlingsprogram Årsbudsjett 2014

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

5.10 Finansinntekter/-utgifter

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

Handlingsplan

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

SAKSPROTOKOLL - GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2015, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Saksframlegg. Ark.: 151 Lnr.: 10936/17 Arkivsaksnr.: 17/1482-3

SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Karin Kvisten, Ap, på vegne av Ap/SV/V og Ole Volehaugen Sp satte fram forslag om justering av noen punkt i formannskapets innstilling:

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN

Lånopptak fordeles slik i forhold til vedtatte investeringsprosjekter:

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

2. Tertialrapport 2015

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Midtre Namdal samkommune

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 72/ Halsa kommunestyre

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 125/ Kommunestyret 129/

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN SAMT BUDSJETT FOR 2013

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2015

Transkript:

sbudsjett 2016 Vedtatt i kommunestyret 9.12.2015 sak 114/15 Songdalen kommune Side 1

sbudsjett 2016 Innhold Side Forord 4 Kommunestyrets vedtak 5 DEL I Økonomiske betraktninger 7 Sentrale utviklingstrekk 8 Befolkningsutvikling med prognoser 8 Historisk befolkningsutvikling i ulike deler av kommunen 8 Folkemengde 8 Befolkningsfremskrivning 9 Boligbygging 9 Generelle kommentarer til økonomien 10 Konjunkturtendensene for Norge og utlandet 10 Rentenivåer 10 Kommuneøkonomien - statsbudsjettet 10 Lokalt 10 Befolkningsvekst 11 Befolkningsdata 11 Hvordan påvirkes kommunens utg. av den demografiske utv. 11 Netto driftsresultat 12 Lånegjeld 13 Fond 14 Kommunens pensjonsforbindelser 14 Driftsbudsjett 15 Forutsetninger 15 Nærmere om rammetilskuddet 15 Eiendomsskatt 16 Generelle statstilskudd 16 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem 16 Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter 16 R-97 kompensasjon renter og avdrag 16 Integreringstilskudd 16 Vertskommunetilskudd 16 Finansinntekter/finansutgifter 17 Kapitalutgifter 17 Rentestrategi 17 Renteutgifter 17 Avdrag på lån 17 Kapitalinntekter 18 Renteinntekter av bankinnskudd og i pengemarkedet 18 Renter og kursutvikling for obligasjoner og aksjefond 18 Utbytte Agder Energi 19 Utbytte Avfall Sør 19 Kommunestyrets vedtatte driftsbudsjett 2016-2019 20 Kommunestyrets vedtatte investeringsplan i perioden 2016-2019 21 Finansiering av prosjektene 23 Songdalen kommune Side 2

sbudsjett 2016 Innhold Side DEL II Overordnede målsettinger for Songdalen kommune 24 Kommunen som samfunnsutvikler 25 Kommuneplanens handlingsdel 25 Samarbeidsavtale med Vest-Agder fylkeskommune 25 Kommuneplanlegging 26 Befolkningsutvikling 26 Sentrums- og næringsutvikling 27 Boligbygging 28 Samferdsel 29 Samfunnssikkerhet og beredskap 30 Regionutvikling og interkommunalt samarbeid 30 Kommunen som tjenesteleverandør 31 Folkehelsearbeid 31 Samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak 31 Systemkoordinator Individuell plan 32 Kommunen som organisasjon og arbeidsgiverrollen 33 Organisasjonsutvikling 33 Arbeidsgiverfunksjonen 33 Likebehandling og likestilling 34 Fra fravær til nærvær 35 Helse, miljø og sikkerhet 35 Økonomisk styring og kontroll 36 Kvalitetssystem 37 DEL III Tjenesteenhetenes handlingsprogram 38 Barnehagene 39 Skoleenhetene 43 Kultur og inkludering 47 Nav 51 Helse og omsorg 53 Enhet for livsmestring 57 Teknisk 60 Kommunikasjon og service 66 Staben 69 Barnevern 71 Politisk styring og kontrollorgan 72 Kirkelig fellesråd 73 Fellesområdene 74 Tilleggsbevilgning 75 DEL IV sbudsjett 2016 76 Budsjettskjema driftsbudsjett 77 Budsjettskjema investeringsbudsjett 79 Songdalen kommune Side 3

sbudsjett 2016 Fremoverlent i mer usikre tider På tross av mer usikre tider foreslår rådmannen i budsjettforslaget for 2016 nye investeringer og videreføring av nåværende tjenestenivå. Det foreslås også kompensasjon for økte kostnader som skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Tilrettelegging som kan gi tilstrekkelig kvalitet i kommunens arbeid med å bosette flyktninger er gjennomgående tatt høyde for. Fra november 2015 er Songdalen vertskommune for et privat drevet asylmottak for 53 enslige mindreårige asylsøkere. Drift ved helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten styrkes i tråd med intensjon i statsbudsjettet. Rus- og psykisk helsetjeneste får økt rammen i tråd med nasjonale føringer. Gjennom organisasjonsutviklingsprosesser og økt bruk av IKT bedres grunnlaget for å utvikle kommunens innbyggerrettede tjenester. For å styrke kommunens kapasitet og kvalitet innen folkehelse og forebyggende arbeid foreslås styrking av dette området. Tilskudd til Frivillighetssentralen justeres noe. Kommunestyrets prioritering av arbeidsgiverrollen har gitt betydelige økonomiske gevinster de siste årene, noe som nylig er dokumentert i egen studie. Satsing på kompetanse, nærvær og med å fremme en heltidskultur fortsetter. I tråd med politiske signaler trappes også lærlingordningen opp. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett forholdt seg til politiske signaler om en begrenset økning av lånegjelden fremover. Samtidig er det bred politisk enighet om å prioritere fullfinansiering av ny grunnskole i økonomiplanperioden. Bygging av ny skole bidrar til den største gjeldsveksten de neste årene. I tråd med politisk vedtak er det også tatt høyde for kjøp av barnehagetomt Nodeland syd. Andre større prioriterte prosjekter neste år er ferdigstillelse av prosjekt sosialboliger/nødboliger for vanskeligstilte på Midtheilia, ferdigstillelse av bofellesskap for utviklingshemmede i Rosselandsveien og prosjekt Hortemo idrettspark. Ringvirkningene av lav oljepris og lavere aktivitet i oljebransjen har blitt merkbare i løpet av 2015. For Songdalen kommune merkes det i form av økende arbeidsledighet. Færre sysselsatte betyr mindre skatteinntekter og kanskje også økte utgifter til sosialhjelp. I tillegg kan det komme andre levekårsutfordringer. En slik utvikling kan virke hemmende for befolkningsveksten. Andre forhold som medvirker til økt usikkerhet er regjeringens kommunereform og varsel om omlegging av inntektssystemet, flere og mer ressurskrevende brukere av lovpålagte tjenester, økte pensjonsforpliktelser og et utfordrende finansmarked. Resultatforventninger til utbytte fra Agder Energi er betydelig nedjustert og harmonisert med øvrige eierkommuner. Basert på mye usikkerhet omkring datterselskapet Returkraft AS har rådmannen ikke lagt inn utbytteforventninger fra Avfall Sør AS. Økning av eiendomsskatten er ikke vurdert. Rådmannens forslag til budsjett for 2016 ender opp med et svakt driftsresultat og forutsetter som tidligere år stram budsjettdisiplin og nøktern drift innen alle tjenesteenheter neste år. Netto driftsresultat bedrer seg i perioden. Nodeland 3.11.2015 Kjell A Kristiansen Rådmann Songdalen kommune Side 4

sbudsjett 2016 Kommunestyrets vedtak 09.12.2015 sak 114/15 A. Økonomiplanen og handlingsprogrammet for 2016 2019 vedtas iht. budsjettdokumentet med formannskapets forslag til endringer. B. Økonomiplanens drifts- og investeringsramme skal legges til grunn ved den kommunale planleggingen. C. sbudsjettet for 2016 vedtas slik det fremkommer i vedtaket til økonomiplanen. D. sbudsjettets nettoramme er bindende. E. Songdalen kommune skal benytte de nasjonale tilskuddssatser for overføring av tilskudd til de private familiebarnehagene. F. Det må i årsbudsjettet for 2016 ikke gjøres vesentlige endringer uten at økonomiplanen for 2016-2019 tas opp til ny behandling. G. Bevilgninger til formål utover det vedtatte årsbudsjettet må ikke gis uten at det samtidig fattes vedtak om hvordan utgiftene skal dekkes på årets budsjett. H. Kommunestyrets tilleggsbevilgning kan bare brukes til å styrke et formål som er opprettet. De kan ikke brukes til å opprette eller påføre kommunen en varig økt utgift. I. Gebyrheftet (vedlegg til denne saken) vedtas som foreslått for 2015, dersom de ikke er fremmet som egne saker og vedtatt av kommunestyret. a. Praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) skal fra og med 2016 betales etter satser regulert etter grunnbeløpet i folketrygden. Satsene reguleres 1. mai hvert år. J. Kommunens sosialhjelpssatser skal til enhver tid følge Statens veiledende normer. K. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue brukes de maksimale satsene som Stortinget vedtar. L. I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 10 skal følgendeutskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016: Alle faste eiendommer i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen for boliger er 2. Eiendomsskatten for næring, tomter og verk og bruk 3 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 500.000 kroner av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i ett år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer i skatteåret. M. Kommunestyret samtykker i at det tas opp investerings- og startlån i samsvar med rådmannens budsjettdokument og vedtatt investeringsbudsjett i pkt. A og B. Nye investeringslån avdras over 30 år. Startlån avdras over 20 år. N. Eventuelle salg av faste eiendommer skal gå til nedbetaling av lån, dersom eiendommen opprinnelig har vært lånefinansiert. O. En bevilgning til et forprosjekt sees i sammenheng med bevilgningen til samme hovedprosjektet slik at gjenstående midler/eventuelle overskridelser skal tilføres eller dekkes innenfor bevilgningen til hovedprosjektet. P. Kommunestyret samtykker i at statlige tilskudd til kjøp og oppføring av boliger for vanskeligstilte, avsettes på investeringsfond til samme formål når tilskuddet utgjør mer enn det som ligger som finansiering av prosjektet. Q. Skulle Stortingets budsjettvedtak gi økte frie inntekter avsettes dette på disposisjonsfondet. Eventuelle endringer i øremerkede tilskudd går til tilsvarende endringer i aktiviteten på vedkommende formål. R. Økning av tilskudd skal budsjettreguleres i hht. kommunens økonomireglement. Songdalen kommune Side 5

sbudsjett 2016 S. Rådmannen legger frem et notat med hva kommunen bruker til kirke- og kirkegårdsstell og vedlikehold, herunder det som både kirkelig fellesråd bruker og det som kommunen utfører før en tar stilling til økning av rammen til kirkelig fellesråd. T. Songdalen kommune skal ved utskiftning av biler/leasingavtaler vurdere overgang til lav- og nullutslippsbiler, for å bidra til reduserte klimagassutslipp. U. Bevilgning for prosjekt G/S-vei i Svarttjønnheia flyttes fra 2018 til 2016. Det forutsettes at prosjekteringen gjøres i god dialog med velforeningen i området. V. Prosjekteringen av ny skole Skeivollen må gjøre en vurdering av muligheter for flerbrukshall. Skole og evt. flerbrukshall vurderes bygd som klimavennlig energibesparende plussbygg. Det må vurderes om skole og en evt. Flerbrukshall bør OPS finansieres. W. Bevilgning til utskifting av vinduer i NODEN flyttes fra 2017 til 2016 X. Kommunestyret oppfordrer rådmannen til å lage en sak vedrørende etablering av tursti Nodelandsheia Hortemo idrettsplass innen 2017. Justeringer av budsjettet for 2016 1000 kr Investeringsbudsjettet: Forprosjekt G/S Svarttjønnheia fremskyndes fra 2018 til 2016 205 Utskifting av vinduer i Noden fremskyndes fra 2017 til 2016 1 607 sum forskyvning av investeringer 1 812 Dette betyr at låneopptaket økes med 1812' i 2016 og reduseres med 1607' i 2017 og reduseres med 205' i 2018 1000 kr økt årskostnad Driftsbudsjettet: fra 2016 2 nye lærlinger fra august 2016 (øker med 320' i 2017) 160 økt støtte til private veier 100 1 års låne-effekt av investeringstiltak 97 sum nye tiltak 357 Finansiering: redusere tilleggsbevilgning "økt integreringstilskudd" -257 Reduksjon driftsramme til Teknisk enhet -100 Sum finansiering av nye tiltak -357 Songdalen kommune Side 6

sbudsjett 2016 DEL I Økonomiske betraktninger Songdalen kommune Side 7

sbudsjett 2016 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser Folketallsutviklingen og ikke minst aldersfordelingen er viktig når man skal planlegge utvikling av kommunens tjenestetilbud. De ulike aldersgruppene i befolkningen har ulike krav og forventninger til de forskjellige kommunale tjenester og tilbud. Kommunen må planlegge at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser, tilpasset skoletilbud, kulturtilbud, omsorgstjenester osv. Overføringene som kommunene får gjennom rammetilskuddet tar hensyn til at noen kommuner må tilrettelegge eller utvide tilbudene. I andre tilfeller så reduseres rammetilskuddet som følge av at aldersgrupper som krever et tilbud er blitt mindre (for eksempel antall barn i grunnskolen). Historisk befolkningsutvikling i ulike deler av kommunen Pr. 31.12 hvert år 2009 2010 2011 2012 2013 2014 FINSLAND 937 933 955 977 1005 994 STOKKELAND OG GJERVOLDSTAD 391 395 398 398 399 385 HORTEMO 741 759 767 786 780 793 NODELAND, NODELANDSHEIA, KULIA 2613 2656 2753 2791 2815 2894 BRENNÅSEN, BIRKELID, VOLLEBERG 1258 1256 1292 1333 1304 1288 5940 5999 6165 6285 6303 6354 Tendensen er to-delt. Det går et skille ved at det er noe reduksjon i den nordre delen av kommunen. Fra Hortemo og lenger syd i kommunen er det befolkningsvekst. Folkemengde 1. januar hvert år Folkemengde Levende fødte Døde Fødsels overskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folketilvekst 2005 5556 45 49-4 402 334 68 65 2006 5621 93 48 45 418 421-3 43 2007 5664 65 28 37 394 365 29 64 2008 5728 59 36 23 399 347 52 76 2009 5804 97 39 58 473 394 79 136 2010 5940 82 38 44 442 428 14 59 2011 5999 91 38 53 472 359 113 166 2012 6165 78 38 40 524 448 76 120 2013 6285 92 42 50 422 458-36 18 2014 6303 79 38 41 491 481 10 51 2015 6354 Tabellen ovenfor viser at befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd i kommunen, i kombinasjon med netto innflytting. Spesielt er det en markert vekst knyttet til innvandring. Dette gjelder både arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger. Dette er mer markert i Songdalen kommune enn i våre nabokommuner. Songdalen kommune Side 8

sbudsjett 2016 Befolkningsfremskriving I alle prognoser i økonomiplan 2016-2019 har vi brukt SSB sin modell med alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring. Dette er noe nedjustering av vekstanslagene i forhold til det vi har brukt tidligere. Knutepunkt Sørlandet bruker også det samme modell-alternativet, og dette kan synes fornuftig, basert på utviklingen de siste par årene. Tidligere økonomiplaner har vært basert på mer ekspansive modeller. Dette har dermed indikert større kommende utfordringer for vårt tjenestetilbud. Uansett modellvalg, vil prognosetallene være svært usikre, ikke minst fordi de ikke har i seg spesielle utviklingstrekk, for eksempel etablering av store boligområder eller hvor mange arbeidsinnvandrere vi får de kommende år. Folketall pr. 01.01 hvert år 2016 2017 2018 2019 2020 0-5 år 551 555 561 573 579 6-15 år 921 952 968 983 995 16-19 år 360 345 346 358 364 20-66 år 3 918 4 000 4 083 4 141 4 209 67 år eller eldre 790 806 823 853 883 sum folketall 6 540 6 658 6 781 6 908 7 030 Dersom vi bygger på denne prognosen og legger til grunn at de premissene som ligger i SSB s modellberegninger er korrekte, så vil utviklingen fremover endres noe i forhold til den tendensen vi har sett de de siste årene. Barnetallet i skolepliktig alder ser ut til å øke betydelig i løpet av de neste 4 årene. Den andre markerte tendensen som vises er utviklingen av antall eldre. Den mest usikre faktoren lokalt antas å være inn- og utflytting av kommunen. Dette vil styres av en rekke forhold som kommunen selv i varierende grad kan påvirke, blant annet boligbygging/tilrettelegging av nye boligområder i kommunen, antall arbeidsinnvandrere som bosetter seg, antall flyktninger som blir bosatt og generell interesse for bosetting i kommunen. Det synes likevel å være relativt åpenbare tendenser i utviklingen som hovedsakelig skyldes den generelle utviklingen i hele samfunnet nemlig at antallet eldre stiger. Utviklingen i Songdalen kommune vil etter all sannsynlighet være svært avhengig av fremdriften for utvidelse av E-39. I skrivende stund er tidsplanen for veibyggingen noe usikker, men denne type infrastruktur er med stor sannsynlighet en vesentlig faktor for bosettingsmønsteret i regionen. Boligbygging (tatt i bruk) 80 60 40 20 0 antall boliger tatt i bruk 56 65 50 42 52 60 47 48 40 29 år år år år år år år år år år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 antall Diagrammet ovenfor er utarbeidet basert på meldinger inn til teknisk enhet i kommunen. Songdalen kommune Side 9

sbudsjett 2016 Generelle kommentarer til økonomien Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Produksjonsveksten i norsk økonomi har vært moderat det siste året, og arbeidsledigheten har økt. Det er mye som tyder på at vi er over en topp, og at det fremover blir lavere vekst enn det vi har hatt de senere år. Høsten 2014 begynte vi å se en tendens til stigende arbeidsledighet. Dette har bare forsterket seg gjennom 2015. Gjennom året har det skjedd en betydelig nedskalering av kapasitet innenfor oljeindustri. Dette har blitt særlig tydelig på Sørlandet. Noen analyser tyder på at arbeidsledigheten vil fortsette å stige. En utflating av husholdningenes konsum begrunnes med fortsatt høy husholdningsgjeld, generelt en noe mer forsiktig holdning hos forbrukerne samt en høy sparerate, til tross for en svært lav rente. Som vi antydet i fjor, ble 2014 det året hvor oljeinvesteringene fikk sin topp. Høsten 2014 ble svært utfordrende for selskapene innenfor oljeindustri, både med lavere aktivitet, bemanningsreduksjoner, redusert aktivitetsnivå og lavere inntjening. Dette har bare forsterket seg gjennom 2015. Oljeprisen falt betydelig høsten 2014, og et foreløpig bunn-nivå ble nådd i januar 2015. Det har vært noen endringer i prisnivået gjennom 2015, men i korte trekk har altså oljeprisen godt og vel blitt halvert i forhold til de nivåene man hadde tidligere. Samtidig med dette ser vi i valutamarkedet en svakere NOK i forhold til både EUR og USD. Dette er viktige faktorer for hvordan den økonomiske utviklingen i Norge vil bli fremover. Rentenivåer Pengemarkedsrentene er svært lave, den norske 3mnd renten (NIBOR) er i skrivende stund rett i overkant av 1 %. Alle tegn tyder på at dette lave rentenivået vil holde seg i lang tid fremover. Mange analytikere forventer at den vil holdes på dette nivået ut 2015 for så å bli svakt oppjustert et stykke ut i 2016. Dette tyder på moderate norske vekstforventninger fremover. Kommuneøkonomien - statsbudsjettet I forbindelse med Statsbudsjettet 2016 er det verd å merke seg at: Veksten i samlede inntekter for kommunene i Vest-Agder anslås til 4,5 % Veksten i samlede inntekter for Songdalen er anslått til 5,3 %. Songdalen mottar kr. 1.250.000 i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Dette er en økning på 250.000 i forhold til 2015. Det innføres og finansieres en ny ordning mellom sykehus og kommunene med øyeblikkelig hjelp døgnopphold, kalt ØHD. Lokalt Når vi fordeler midler ut på enhetene, vil det være behov for å tilføre midler til noen enheter på grunn av flere brukere eller økt satsning, mens for andre enheter vil det bli reduksjon i rammen fordi antall brukere går ned. Ved en svak vekst i folketallet som vi opplever nå, er det ekstra viktig å følge opp den demografiske utviklingen. Vi må sikre oss at vi har tilstrekkelige rammer der det er størst behov. Det er meldt inn store investeringsbehov og -ønsker som det er helt nødvendig å prioritere blant. Samtidig som vi prøver å begrense nye låneopptak, har det vært mulig for rådmannen å innstille noen nye prosjekter. Songdalen kommune Side 10

sbudsjett 2016 Rådmannens forslag til økonomiplan inneholder krevende grep for å tilpasse driften til de forventede inntekter. I økonomiplanen for 2015-2019 ble de årlige avdragene på lån vedtatt redusert. Dette er noe redusert nå, og vi har uansett gode marginer i forhold til det som er lovlige minimumsavdrag. Det har heller ikke vært mulig på kort sikt å ha et netto driftsresultat på 3 % som kunne sikre en oppbygging av bufferfond og en inflasjonsjustering av innskutt kapital slik kommunestyret har vedtatt i finansreglementet. Demografiske forhold/utvikling i Songdalen/Knutepunkt Sørlandet Befolkningsvekst 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2010-2014 0926 Lillesand 1,7 % 1,6 % 0,7 % 2,3 % 6,5 % 0928 Birkenes 1,1 % 2,2 % 1,2 % 0,8 % 5,4 % 0935 Iveland -0,5 % -1,2 % 2,4 % 0,1 % 0,8 % 1001 Kristiansand 1,0 % 1,5 % 1,8 % 1,7 % 6,1 % 1014 Vennesla 1,9 % 1,3 % 1,7 % 0,8 % 5,7 % 1017 Songdalen 2,8 % 1,9 % 0,3 % 0,8 % 5,9 % 1018 Søgne 1,4 % 1,0 % 0,4 % 1,9 % 4,7 % Lillesand har størst vekst i 2014 med 2,3 %. Også Søgne (1,9 %) og Kristiansand (1,7 %) har betydelig vekst. Iveland har minst økning med 0,1 %. Fra 2010 til 2014 har Lillesand størst vekst med 6,5 %, mens Iveland har lavest vekst med 0,8 %. For regionen er det helt klart veldig positivt at Kristiansand har såpass stor vekst som 6,1 %. Befolkningsdata pr. 31.12.2014 2010 2011 2012 2013 2014 0926 Lillesand 9713 9878 10032 10106 10340 0928 Birkenes 4776 4828 4936 4993 5035 0935 Iveland 1305 1298 1283 1314 1315 1001 Kristiansand 82394 83243 84476 85983 87446 1014 Vennesla 13334 13583 13756 13986 14095 1017 Songdalen 5999 6165 6285 6303 6354 1018 Søgne 10709 10855 10960 11005 11217 Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Songdalen kommune Side 11

sbudsjett 2016 Netto driftsresultat MÅL 1. Det er et uttalt mål å budsjettere med et årlig netto driftsresultat på 3 %. Som det fremgår av oversikten nedenfor ligger landsgjennomsnittet de siste årene omkring 2 %. Songdalen kommune har ifølge oversikten de største variasjonene og bør derfor ha et stort disposisjonsfond for å kunne tåle slike svingninger. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytte og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk (fond). Dårlige driftsresultater har vært mulig å finansiere med tidligere avsatte midler til disposisjonsfond. Netto driftsresultat pr. innbygger Songdalen kommune Side 12

sbudsjett 2016 Lånegjeld MÅL 1. Begrense nye låneopptak slik at ikke det økonomiske handlingsrommet forverres. Oversikten inkluderer ikke Startlån 2015 2016 2017 Alle tall i hele kr. 1.000 2018 2019 Lånegjeld 1. januar 439 569 457 712 475 993 497 562 552 319 Nye lån 36 566 37 698 42 418 75 543 71 688 Avdrag 18 423 19 417 20 849 20 786 22 044 Lånegjeld 31. desember 457 712 475 993 497 562 552 319 601 963 Denne oversikten bygger på tidligere vedtatte investeringer, forslag til nye investeringer, og foreslått avdrags-struktur. Noen av investeringene vil utløse tilskudd som er vanskelig å beregne i forkant. Oversikten må derfor i stor grad betraktes som en indikasjon på en utvikling. Dersom utbetaling av tilskudd til prosjekter blir forsinket, eller kommer først til utbetaling ved prosjektslutt, kan dette enten finansieres ved bruk av ledig likviditet eller ved nye låneopptak. Slike eventuelle låneopptak vil fremmes som egne saker for politisk beslutning. Tabellen ovenfor inneholder også lån og avdrag for finansiering av VAR-investeringer. Avdrag (avskrivninger) på VAR-investeringene dekkes gjennom gebyrinntektene og belaster derfor ikke virksomheten for øvrig. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett i stor grad forholdt seg til politiske signaler om en begrenset økning av lånegjelda fremover. Samtidig er det slik at fullfinansieringen av ny grunnskole i handlingsplanperioden er noe det er bred politisk enighet om å prioritere. Dette er det største enkeltprosjektet i perioden og det som bidrar til den største gjeldsveksten vår. Sammenligner vi lånebelastningen i Songdalen mot de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet så var situasjonen 31.12.2014 slik: Lillesand Birkenes Iveland Kr.sand Vennesla Songdalen Søgne Hele landet Langsiktig gjelder i % av brutto driftsinntekter 246,8 228,1 140,9 233 183,9 223 200,4 203,1 Netto lånegjeld per innbygger i kroner 99 853 74 867 18 030 65 441 41 943 67 615 44 369 40 972 Songdalen kommune Side 13

sbudsjett 2016 Fond MÅL 1. Opparbeide fond i en størrelsesorden som sikrer realverdien av kraftfondet og som gjør kommunen i stand til å tåle et tap i finansmarkedet tilsvarende det som beregnes i de årlige stresstestene. Det er utfordrende å gi en eksakt prognose på den fremtidige utviklingen av disposisjonsfondet. Fondet utgjorde pr. 31.12.2014 ca. 32,5 mill. kroner. I økonomiplanperioden er det lagt opp til positive driftsresultater hvert år, og fondet vil da kunne ha en positiv utvikling, avhengig av politiske vedtak om bruk av eventuelle overskudd. Disposisjonsfondets størrelse i KnpS-kommunene i 2014: Disposisjonsfond pr. innbygger Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Gj.snitt 1 454 225 26 760 5 753 7 095 5 127 6 001 5 555 Den positive fondsbalansen som Songdalen kommune har opparbeidet seg over tid skyldes i stor grad de midlene kommunen fikk tilført i forbindelse med salg av aksjer i Agder energi. Midlene ble i all hovedsak plassert i obligasjonsfond og aksjefond som samlet sett har gitt en avkastning vesentlig bedre enn dersom vi hadde pengene i vanlige bankinnskudd. De midlene vi har til forvaltning fremkommer på aktivasiden i kommunens balanse. Kommunestyrets vedtak gjort i sak 052/12 om å justere kapitalen til forvaltning med inflasjonsveksten er ikke innfridd i årene 2015 og 2016. Kommunens pensjonsforbindelser Vi har som kjent to pensjonsleverandører. Dette er Statens Pensjonskasse for lærerne og KLP for de øvrige ansatte. Det er flere særavtaler som inngår i KLP-ordningen. Med et generelt lavt rentenivå, er det krevende for pensjonsselskapene å skaffe meravkastning på de midlene de forvalter for kundene. Resultatet kan dermed bli at det er behov for å øke kommunens avsetninger til premie. Beregninger som gjøres på de ulike ordningene, blant annet i form av premieavvik og overskudd på forvaltning er svært kompliserte og representerer samtidig uforutsigbare pensjonskostnader for kommunen. For rådmannen er det et mål at vi i større grad fremover skal benytte overskudd på ordningene og premiefondet for å balansere pensjonskostnadene. Kommunesektorens fremtidige pensjonsforpliktelser regnes å være meget høye i forhold til dagens belastninger. Det vil da være viktig at kommunene tar høyde for de økte kostnadene vi står overfor. Songdalen kommune Side 14

sbudsjett 2016 Driftsbudsjettet Forutsetninger All framskrivning av inntekter og utgifter i 4-årsperioden er gjort i 2016-priser. Med bakgrunn i Statsbudsjettet legges det til grunn følgende forutsetninger: Deflator: 2,7 %. Deflatoren består av en vektet beregning av pris- og lønnvekst fra 2016 til 2017. Rentenivå nye lån: Basert på signaler fra markedet (Kommunalbanken, Gabler og Norges Bank) har vi lagt til grunn en flytende rente på nye låneopptak til 1,9 %. Vår nåværende låneportefølje har en gjennomsnittsrente på 2,6 %. Vi har lagt til grunn den strategiske vektingen som fremkommer i finansreglementet, som innebærer at ca. 50 % av våre lån skal være fastrentelån på skalaen 1 5 år. Det lave rentenivået innebærer en stor fordel for kommuner med høy lånegjeld, men representerer samtidig en betydelig risiko ved renteoppgang. Kommunen har bevisst prøvd å begrense denne risikoen ved å binde ca. 50 % av våre lån i en fastrente. Nærmere om rammetilskuddet 2015 2016 Alle tall i hele kr. 1.000 2017 2018 2019 Skatter -123 618-126 297-127 954-129 611-131268 Rammetilskudd -186 883-200 493-202 668-204 922-207176 Sum frie inntekter -310 501-326 790-330 622-334 533-338 444 Tabellen over er basert på KS sine beregninger av Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Rammetilskuddet er et av de viktigste instrumentene for statens økonomiske styring av kommunesektoren, ved at øremerkede tilskudd innlemmes, skatteinntekter utjevnes ved kompensasjon/trekk i tilskuddet samtidig som Stortinget fastsetter de endelige innbygger- og skjønnstilskudd. For alle kommunene er det dermed helt sentralt å gjøre noen gode anslag på forventet utvikling i folketall, siden dette er en vesentlig komponent i beregning av rammetilskuddet. Oversikten over viser antatt utvikling fra 2016 til 2019 med de usikre forutsetninger rådmannen har basert seg på for perioden. Det er lagt til grunn en vekst i de frie inntektene fremover på ca. 1,4 % hvert år i perioden. Forutsetningene om skatteutviklingen i Songdalen i forhold til utviklingen i kommunene samlet er høyst usikker. Det har i hele 2015 vært svakere skatteinngang i Songdalen enn hos de fleste kommunene på Agder, og blant kommunene i Vest-Agder har Songdalen hatt svakest skatteinngang. Den svake befolkningsutviklingen antas å være en vesentlig faktor her, sammen med beklagelig stigende tall for arbeidsledighet i kommunen. Som en lavinntektskommune blir Songdalen delvis kompensert for svak skatteinngang gjennom rammetilskuddet. Prognosene for disse inntektene er usikre. Det er varslet gjennomganger og endringer av Statens inntektssystemer overfor kommunene i 2016. Songdalen kommune Side 15

sbudsjett 2016 Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra år 2009 og utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane. Det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Gjeldende skattesatser er 2 promille for boliger og 3 promille for verk og bruk. Rådmannen har ikke sett det hensiktsmessig å foreslå økt eiendomsskatt i denne økonomiplanen. Generelle statstilskudd Budsjett 2016 Budsjett 2017 Alle tall i hele kr. 1.000 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Kompensasjonstilskudd sykehjem/omsorgsboliger -1 707-1 680-1 654-1 627 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg -555-530 -505-479 Rentekompensasjon kirkebygg -50-50 -48-47 Investeringskompensasjon reform '97-361 -208 0 0 Integreringstilskudd flyktninger -24 700-25 900-25 900-25 900 Vertskommunetilskudd -1 232-1 232 0 0 Sum frie inntekter -28 605-29 600-28 107-28 053 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem I forbindelse med eldresatsingen ble det innført en delvis kompensasjon til kommunene for rente- og avdragsutgifter som kommunene hadde i forbindelse med bygging av boliger og sykehjemsplasser. Beregningsgrunnlaget er basert på serielån med 30 års løpetid og den til enhver tid gjeldende korte renten i Husbanken. Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter Staten bidrar med kompensasjon for renteutgifter til investeringer for opprusting av skolebygg. Dette er en ordning som har vart siden Tunballen skole ble utvidet. I 2014 kom også investeringene på Finsland skole inn som grunnlag for kompensasjonen. R-97 - kompensasjon renter og avdrag Staten kompenserer for renter og avdrag på investeringer som kommunene hadde i forbindelse med R-97. Det er forutsatt at 1/11 av investeringene ble gjort i inventar og 10/11 i bygg. Til grunn for kompensasjonen ligger en avdragstid på 10 år på inventar og 20 år på bygg. Beregningsrenten fastsettes hvert år i forbindelse med Statsbudsjettet. Ordningen er dermed ferdig i 2017. Integreringstilskudd Framskrivningen av integreringstilskuddet er basert på et årlig mottak av 35 personer i 2015, økende til 40 i 2016. Antall bosettinger fra 2017 blir gjenstand for nye vurderinger i 2016, og budsjettet for 2017 er videreført på samme nivå som 2016. Saker med familiegjenforening kommer i tillegg til disse tallene. Tilskuddet er oppjustert med de satser som er foreslått i regjeringens forslag til Statsbudsjett. Tilskuddet trappes ned over en 5-årsperiode. Personer som bosetter seg i kommunen som en følge av arbeidsinnvandring utløser ikke noen form for integreringstilskudd. Vertskommunetilskudd I forbindelse med etablering av EMA på Birkelid mottar kommunen tilskudd. Dette er kompensasjon for kommunens plikt til å yte helsetjenester til beboerne på mottaket. Songdalen kommune Side 16

sbudsjett 2016 Finansinntekter/finansutgifter I beregningene nedenfor bygger vi på signaler fra Norges Bank og de store bankene om en forventet renteutvikling i perioden (se lenger foran i dette dokumentet). Vi har i våre beregninger lagt til grunn en svak økning i renteutviklingen. Kapitalutgifter 2015 2016 Alle tall i hele kr. 1.000 2017 2018 2019 Renteutgifter 14 398 13 100 12 361 12 538 12 244 Avdrag på lån 18 423 19 417 20 849 20 786 22 044 Sum 32 821 32 517 33 210 33 324 34 288 Rentestrategi Kommunen reviderte Finansreglementet i april 2013. Kommunestyret har gitt følgende føringer til rådmannen: MÅL 1. Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Kommunens gjeldsnivå har i løpet av de siste årene utviklet seg fra moderat til relativt høyt. Dette har selvfølgelig sammenheng med den betydelige satsningen man har gjort først innenfor eldreomsorgen, senere innenfor skole og nå i de siste årene til administrasjonsbygg og barnehager. Med en langsiktig lånegjeld på omkring 460 mill. eksklusive lån til videre utlån, så vil en liten bevegelse i renten få ganske stor betydning på driftsresultatet. På den annen side har kommunen også høyere fondsreserver, noe som demper effekten av en renteendring. Ved utgangen av september 2015 var andelen av lån med justering av renten innenfor 12 måneder på 55 %. Dette er innenfor Finansreglementets rammer. Renteutgifter For å spre risikoen, har vi spredd rentevilkårene på en skala fra kort rente til 20 års binding, i tråd med bestemmelsene i Finansreglementet. I framskrivningen av rentebelastningen har vi lagt til grunn en renteutvikling som skissert lenger fremme i dette dokumentet og som baserer seg på hva markedet tror utviklingen vil være fremover. Avdrag på lån Nye låneopptak til investeringer blir i all hovedsak tatt opp med nedbetaling over 30 år. Songdalen kommune Side 17

sbudsjett 2016 Kapitalinntekter MÅL 1. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Songdalen kommune et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning. 2015 2016 Alle tall i hele kr. 1.000 2018 2017 2019 Renteinntekter bankinnskudd og startlån -4 021-3 690-3 605-3 842-3 731 Utbytte rentemarkedet -7266-6562 -6517-6727 -6953 Utbytte egne selskap -9724-9880 -7779-7779 -7779 Sum -21 011-20 132-17 901-18 348-18 463 Renteinntekter av bankinnskudd og i pengemarkedet Kommunen hadde ved utgangen av august like i overkant av 107 mill. kroner innestående i lokalbanken på rentebærende kontoer. Av disse var vel 33 mill. kroner Husbankmidler som skal lånes ut til etablerere, vel 16 mill. kroner var bundne midler (skattetrekk) og noe var også midler som skal gå til finansiering av investeringsprosjekter. Saldoen vil derfor reduseres ganske betydelig de neste månedene. I tillegg mottar kommunen renter av Startlån fra kommunens innbyggere. Renteinntektene på disse lånene anslås å bli på ca. 1,5 mill. kroner neste år. Rente- og kursutvikling for obligasjoner og aksjefond Kraftfondet utgjorde ved utgangen av august 2015 ca. 170 mill. kroner. Av dette var ca. 26 % plassert i aksjefond mens resten var plassert i ulike rente- og obligasjonsfond. Verdiutviklingen har svingt kraftig i 2015 som følge av den store finansielle uroen knyttet til betydelig fall i oljepris, vedvarende lave rentenivåer og kraftige bevegelser i valutamarkedet. Kommunestyret vedtok 20. juni 2012 i sak 052/12 at: Kommunen skal ha et bufferfond som hovedregel minimum utgjør to ganger årlig budsjettert normalavkastning. Bufferfondet skal brukes til å utligne effekten på driftsresultatet av svingninger i verdien av den langsiktige porteføljen, dessuten til å dekke inn mindre avkastning enn budsjetterte i driftsregnskapet. Den langsiktige finanskapitalen skal som hovedregel inflasjonsjusteres. Det betyr at den del av egenkapitalen som gjelder den langsiktige finanskapitalen skal hvert år økes med et så stort beløp at realverdien av kapitalen blir opprettholdt jfr. økningen i konsumprisindeksen til Statistisk Sentralbyrå. Bufferfondet skal også verdi-reguleres. Songdalen kommune Side 18

sbudsjett 2016 Dersom avkastningen som Songdalen kommune oppnår på den langsiktige kapitalen overstiger budsjettert avkastning, skal dette overskuddet brukes til å (prioritert rekkefølge): 1. Avsette til bufferfond (inntil fondet utgjør min. to ganger årlig budsjettert normalavkastning). 2. Foreta verdiregulering. Det forutsettes at kommunens årsregnskap viser et regnskapsmessig mindreforbruk. I forbindelse med fremleggelsen av årsrapporten for forvaltningen, så legges det frem en egen stresstest for kommunestyret som viser hva kommunen kan tape på ekstreme markedsmessige svingninger. Det er behov for bufferfond som for eksempel kan takle unormale svingninger i aksje- og rentemarkedet. I budsjettforslaget har ikke rådmannen foreslått avsetning til bufferfond i 2016. Utbytte Agder Energi For perioden 2016 2019 må rådmannen vurdere de signaler som er gitt fra selskapet om forventede resultater fremover. Eiermøtet har sommeren 2015 reforhandlet modellen for utbytte. Dette sikrer forutsigbart nivå på utbytte i 2016, og betyr at det hvert år skal være et garantert utbytte på 400 mill. kroner. Av den overskytende del av resultatet skal 40 % bli igjen i selskapet og 60 % komme som utbytte til eierne. Signalene for de kommende årene er svært vage og det er dermed svært vanskelig å forutse resultatene fremover. Resultatforventningene våre til selskapet er betydelig nedjustert i forhold til tidligere år, og er nå harmonisert med forventningsnivåene hos de andre eierkommunene. Songdalen kommune har en eierandel i AE på 1,496 %. Utbytte fra Avfall Sør As Songdalen kommune har en eierpost på 5,5 % i selskapet. Basert på mye usikkerhet omkring datterselskapet Returkraft AS, har rådmannen ikke lagt inn noen utbytteforventninger fra Avfall Sør i økonomiplanperioden. Oppsummert vil rådmannen presisere at det er grunn til å peke på den betydelige usikkerheten som ligger i budsjetteringen av alle finansinntektene, både rente- og kapitalinntekter og utbytter. All erfaring viser at dette vil svinge i perioder. Songdalen kommune Side 19

sbudsjett 2016 Vedtatt driftsbudsjett i perioden 2016-2019 Alle tall i hele kr. 1.000 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 Frie inntekter Skatter -123 618-126 297-127 954-129 611-131 268 Rammetilskudd -186 883-200 493-202 668-204 922-207 176 Eiendomsskatt -8 000-8 300-8 500-8 700-8 900 Premieavvik pensjon, netto Kompensasjonstilskudd sykehjem/omsorgsboliger -1 812-1 707-1 680-1 654-1 627 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg -696-555 -530-505 -479 Rentekompensasjon kirkebygg -60-50 -50-48 -47 Investeringskompensasjon reform '97-368 -361-208 0 0 Integreringstilskudd flyktninger -19 100-24 700-25 900-25 900-25 900 Vertskommunetilskudd 0-1 232-1 232 0 0 Sum frie disponible midler -340 537-363 695-368 722-371 340-375 397 Politisk styring og kontroll 3 442 3 695 3 969 3 684 3 969 Staben 21 710 18 403 17 817 17 628 17 878 Kommunikasjon og service 0 6 313 5 995 5 920 5 900 Skolene 80 272 84 453 85 203 86 203 86 353 Barnehagene 49 922 52 608 51 400 51 621 53 320 Kultur og inkludering 21 909 18 422 18 445 19 949 19 949 Barnevern 13 153 12 664 12 671 12 618 12 618 NAV 6 904 6 966 6 966 7 666 7 666 Helse og omsorg 83 013 87 634 87 535 88 220 88 520 Livsmestring 10 070 18 380 17 715 16 216 16 416 Teknisk 24 533 26 620 26 521 26 089 26 089 VAR 0-3 007-3 132-3 132-3 132 Kirkelig fellesråd 3 097 3 207 3 200 3 200 3 200 Tilleggsbevilgninger 6 220 9 241 9 990 10 314 10 459 Fellesområder 3 968 4 392 4 383 4 384 4 384 Netto driftsutgifter i rammeområdene 328 214 349 990 348 677 350 579 353 588 Brutto driftsresultat -12 324-13 705-20 045-20 761-21 809 Renteutgifter 14 398 13 100 12 361 12 538 12 244 Renteinntekter bankinnskudd og startlån -4 021-3 690-3 605-3 842-3 731 Utbytte rentemarkedet -7 266-6 562-6 517-6 727-6 953 Utbytte -9 724-9 880-7 779-7 779-7 779 Netto renteinntekter/utgifter -6 613-7 032-5 541-5 809-6 220 Avdrag på lån 18 423 19 417 20 849 20 786 22 044 Mottatte avdrag på lån Netto gjeldsavdrag 18 423 19 417 20 849 20 786 22 044 Netto finansområdet 11 811 12 386 15 308 14 977 15 824 Netto driftsresultat -513-1 320-4 737-5 785-5 985 Avsetning til fond 2 000 0 2 937 4 885 4 985 Bruk av fond -3 187-380 0 0 0 Netto bruk/avsetning til fond -1 187-380 2 937 4 885 4 985 Brukt til finansiering i kapitalregnskapet 1 700 1 700 1 800 900 1 000 Netto avsetninger 513 1 320 4 737 5 785 5 985 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 Songdalen kommune Side 20

sbudsjett 2016 Vedtatt investeringsplan i perioden 2016-2019 Alle tall i hele kr. 1.000 Barnehage Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Garderober, Tunballen Barnehage 200 - - 200 200 Ventilasjonsanlegg, Tunballen Barnehage 1 500 - - - 1 500 1 500 Gulvbelegg, Bjørnungen Barnehage 250 - - - 250 250 Kjøp av tomt til Barnehage Nodeland syd 3 300 3 500 3 075 - - 6 575 9 875 Sum 3 300 5 450 3 075 - - 8 525 11 825 Helse og omsorg Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Bofelleskap UH - oppfinansiering 3 000 7 196 - - - 7 196 10 196 Forprosjekt Songdalstunet - Langtidsavdelingen 308 - - - 308 308 Forprosjekt Songdalstunet - Omsorgsboliger og institusjonsplasser - 308 - - 308 308 Oppgradering av kafeteria utstyr (Songdalstunet) - 205 - - 205 205 Inventar - Rosselandsvegen 47 600 - - - 600 600 Sum 3 000 8 104 513 - - 8 617 11 617 Kirke Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Kirkegård Greipstad 4 760-2 835 - - 2 835 7 595 Utvendig utbedring Greipstad kirke 1 500 - - - 1 500 1 500 Bårehus - Greipstad kirke - 1 538 - - 1 538 1 538 Sum 4 760 1 500 4 373 - - 5 873 10 633 Kultur og inkludering Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Hortemo idrettsanlegg 1 300 4 178 - - - 4 178 5 478 Turveg Hågåsen 50-366 - - 366 416 Turløype Elvestien Sør - fase 3 - - 2 025-2 025 2 025 Finslandshallen, Sportsdekke - 1 882 - - 1 882 1 882 Opprustning av grendehus 102 105 105 - - 210 312 Opprustning av Brennåsmoen 51 1 538 1 615 3 153 3 153 Utbedring av sportsbelegg Nodelandshallen - 641 - - 641 641 Finsland Idrettspark 300 2 870 4 613-7 783 7 783 Sum 1 452 6 121 5 863 8 253-20 237 21 689 Livsmestring Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Boliger for vanskeligstilte 17 000 5 125 - - - 5 125 22 125 Forprosjekt - bofelleskap (med tilsyn) - Livsmestring 513 - - - 513 513 Nødbolig og bofelleskap livsmestering- oppfinansiering 5 000 4 613 - - - 4 613 9 613 Midtheilia bofelleskap - inventar 600 - - - 600 600 Sum 22 000 10 851 - - - 10 851 32 851 Skolene Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Tunballen tilbygg 370 - - 662-662 1 032 Digitalisering av klasserom 500 500 513 513-1 525 2 025 Ny skole - Skeivollen 4 000 20 000 66 650 60 000 150 650 150 650 Lyddemping SUS 600 - - - 600 600 Sum 870 5 100 20 513 67 825 60 000 153 437 154 307 Songdalen kommune Side 21

sbudsjett 2016 Fortsettelse fra forrige side Alle tall i hele kr. 1.000 Staben Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt IKT Fellesprosjekter i Kristiansandsregionen 2 675 407 - - - 407 3 082 IKT internt i kommunen 606 314 - - - 314 920 Reguleringsplan, Kilen - 103 547-650 650 Reguleringsplan G/S-veg Kuliavegen 261 261 - - 522 522 Reguleringsplan G/S veg - Svarttjønnheia (fra Fv 303 til toppen) - 513 - - 513 513 Minkfarmen (forprosjekt 2016) 200 1 025 - - 1 225 1 225 Hogst langs Songdalselva 250 - - - 250 250 Sum 3 281 1 432 1 901 547-3 881 7 162 Teknisk Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Arbeidsmaskiner gressklippere 384 641 657-1 682 1 682 Asfaltering 3 000 1 025 1 025 1 025-3 075 6 075 Autovern 125 256 256 - - 512 637 Branntiltak etter tilsyn - Tunballen barnehage og grendehus 400 410 718 - - 1 128 1 528 Detaljplan for Volleberg - - 513-513 513 Energiprogram for kommunale bygg 1 500 1 563 1 107 1 025-3 695 5 195 Etablering av toaletter for voksenopplæringen 1 025 - - - 1 025 1 025 Gatebelysning, Utfasing av kvikksølvlamper - - 1 212-1 212 1 212 Grøfterenser - utstyr til traktor 256 - - - 256 256 ING - Lager Kirkegården - 513 - - 513 513 ING - TSP - 30 soner og fartsdumper 161 - - - 161 161 ING - TSP - Forprosjekt Gang og sykkelveg Svarttjønnheia 205 - - 205 205 ING - TSP - Gang- og sykkelveg Mebakken - 333 - - 333 333 Kartlegging, Ortofoto, laserhøyder 2 263 366 - - - 366 2 629 Kolekniben, Omregulering - - 526-526 526 Kolekniben, Utbedring veg - - 2 585-2 585 2 585 Liten lastebil grøntområder - 459 - - 459 459 Ombygging av kontorlokaler til leilighet Moen - 1 128 - - 1 128 1 128 Oppgradering av utleieboliger til dagens standard 1 700 2 050 2 050 - - 4 100 5 800 Overvannsnett Skrefjellvegen - 1 970 - - 1 970 1 970 Overvannsnett Volleberg - - 6 406-6 406 6 406 Parkeringsplass Vollevegen ved turområde (Volleberg) - - 384-384 384 Radonhemmende tiltak kommunale bygg- Oppfinansiering 1 300 800 - - - 800 2 100 Rassikring Mjåvann 641 - - - 641 641 Snuplass Lyngvegen (Volleberg) - - 321-321 321 Utbedring Gjervoldstad bru - 128 641-769 769 Utskiftinger av vinduer i Noden 470 1 607 - - 1 607 2 077 Utvidelse av teknisk lager - Noden - - 513-513 513 Varebil vedlikeholdsavdelingen - utskiftning - 375 - - 375 375 Ny lyskilde - Nodelandshallen - 256 256-513 513 Veiskrape Traktor - 262 - - 262 262 Sum 10 758 10 749 11 221 16 063-38 032 48 790 Songdalen kommune Side 22

sbudsjett 2016 Fortsettelse fra forrige side Alle tall i hele kr. 1.000 VAR Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt HPV 02 Nytt UV-anlegg og oppgr. av elektro-/driftskontrollanlegg ved Vatneli vannverk - - 718-718 718 HPV 03-04 Vatneli vannverk 300 - - - - 300 HPV 06 (a,b,c,d) Utskifting vannledning, Røyrvann 4 500 1 743 2 050 - - 3 793 8 293 HPV 08-09-10 Lekkasjesøk og utbedring 100 308 461 461 461 1 692 1 792 HPV 19 Sikring mot tilbakestrømning 256 - - - 256 256 HPA 03 Kartlegging innlekk/feilkoblinger 100 103 - - - 103 203 HPA 09 Rehabilitering Tofteland KP 2 050 - - - 2 050 2 050 HPA 10 Rehabilitering Birkelid KP - 2 050 - - 2 050 2 050 HPA 16 Saneringsplan spredt bebyggelse 150 154 - - - 154 304 HPA 19 Dimensjoneringskriterier overvann 51 - - - 51 51 HPA 23 Påslippstillatelser næringsvirksomhet - 103 - - 103 103 HPA 04 Rehabiliteringsplan avløp - - 205-205 205 HPA 11 Rehabilitering Storneset KP - - 2 050-2 050 2 050 HPV 11 Rehabiliteringsplan vann - - 205-205 205 HPA 12 Rehab av Lysgård PSP - - - 2 050 2 050 2 050 HPV 10 Punktrep. ved lekkasjesøk - - - 308 308 308 HPV 12 Generell rehab. Vannledninger og kummer - - - 769 769 769 Sum 5 150 4 665 4 664 3 639 3 588 16 555 21 705 VAR-HRA Tidligere år 2016 2017 2018 2019 2016-2019 Totalt Rehabilitering Høllen, diverse mindre rehabilitering 60 60 60 60 60 241 301 Drifts./automasjonskap div. 160 40 40 40 40 160 320 Forprosjekt sekundærrensekrav 120 800 - - - 800 920 Bygging/rehabilitering HRA - - - 20 000 20 000 20 000 Sum 340 900 100 100 20 100 21 201 21 541 Finansiering av prosjektene Alle tall i hele kr. 1.000 2016 2017 2018 2019 Samlet Sum prosjekter 49 307 47 458 92 688 60 000 249 453 Momskompensasjon 9 554 9 492 18 214 12 000 49 260 Tilskudd, boliger 7 620 0 0 0 7 620 Andre tilskudd 0 312 2 669 0 2 982 Sum inntekt og fradrag 17 174 9 804 20 884 12 000 59 862 Lånebehov (inkl VAR) 37 698 42 418 75 543 71 688 227 347 Sum VAR prosjekter* 5 565 4 764 3 739 23 688 37 756 * VAR prosjektene på 5,565 mill. i 2016, finansieres gjennom gebyrene Songdalen kommune Side 23

sbudsjett 2016 DEL II Overordnede målsettinger for Songdalen kommune Songdalen kommune Side 24

sbudsjett 2016 Kommunen som samfunnsutvikler I kommunens rolle som samfunnsutvikler er det to dokument som i særlig grad er retningsgivende; kommuneplanens samfunnsdel og samarbeidsavtalen mellom Songdalen kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Kommuneplanens handlingsdel Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret i 2012. Handlingsprogrammet er kommuneplanens handlingsdel hvor kommuneplanens overordnede målsettinger og satsingsområder blir nærmere konkretisert. Når målene følges av kulepunkter, beskrives indikatorer på at målet er nådd. Enkelte mål er så konkrete at det ikke er nødvendig med indikatorer som hjelp til å vurdere måloppnåelse. Tiltak for å nå målene føres opp under hvert område. Kommunens visjon: Songdalen for livskvalitet et mål om trygghet og trivsel for alle Songdalen skal være en attraktiv kommune å bo i. Songdalen skal være en god kommune å vokse opp i, leve og bli eldre i. Innbyggerne skal oppleve trygghet for nødvendige tjenester. Tjenestetilbudet skal være av god kvalitet. Samfunnsdelen beskriver tre hovedsatsingsområder for årene framover: Utvikling Levekår Kultur Til hvert av disse satsingsområdene er det definert hovedmålsettinger: Bolig, nærings- og sentrumsområder i Songdalen er kjent for sine positive kvaliteter. Levekårsutviklingen er positiv. Utdanningsnivået stiger og likestillingen øker. Kulturelle utviklingstiltak gir Songdalen en tydelig identitet. Innen ett år etter konstituering, skal det nye kommunestyret vedta planstrategi for kommunestyreperioden. I planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres. Samarbeidsavtale med Vest-Agder fylkeskommune Gjeldende samarbeidsavtale er 3-årig og ble inngått i 2012. I 2016 vil det bli tatt initiativ til å reforhandle samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen er et sentralt verktøy i kommunens arbeid med samfunnsutvikling. Avtalen omfatter flere samarbeidsområder som igjen er forankret i den regionale planen Agder 2020 og i samfunnsdelen av kommuneplanen. De viktigste samarbeidsområdene er: klima (høye mål og lave utslipp) det gode livet (Agder for alle) utdanning (verdiskapning bygd på kunnskap) kommunikasjon (de viktigste vegvalgene) kultur (opplevelser for livet) Innenfor hvert av samarbeidsområdene er det beskrevet konkrete samarbeidsarenaer. Disse omtales i avsnittene nedenfor der det er relevant. Songdalen kommune Side 25

sbudsjett 2016 Evaluering og oppfølging av samarbeidsavtalen er tema i årlige møter mellom ledelsen i kommunen og fylkeskommunen. Kommuneplanlegging MÅL 1. Alle ansatte i hele kommuneorganisasjonen skal ha et bevisst forhold til kommunens visjon, kommuneplanens hovedmålsettinger og satsingsområder. Økonomiplanens handlingsprogram gjenspeiler kommuneplanens delmål og satsingsområder. TILTAK Ny planstrategi for valgperioden skal vedtas av kommunestyret innen oktober 2016. Kommuneplanlegger gjennomfører temasamlinger om kommuneplanen for enhetene. Det er henvisninger til kommuneplanen i handlingsprogrammet til alle enhetene og rådmannens stab. Befolkningsutvikling MÅL 1. Kommuneplanen legger til grunn en årlig vekst i innbyggertall på 1,5-2,0 %. 2. Andel under 18 år øker med 2 % i perioden. Tiltakene for å oppnå målene om befolkningsvekst framkommer under nærings- og sentrumsutvikling, boligbygging, markedsføring og profilering, samt skolene og barnehagene. Det er avgjørende for inntektsutviklingen og dermed tjenestenivået, at kommunen oppnår en positiv befolkningsutvikling hvor rekrutteringen skjer fra alle samfunnslag. Befolkningsprognosene vist tidligere gjenspeiler en vekst på 1,5-2,0 % årlig. Veksten i 2013 var kun 0,3 % og veksten i 2014 var 0,8 %. Så langt i 2015 har veksten vært på i overkant av 1 %. Kommunen har som mål å få en sterkere befolkningsutvikling, spesielt for aldersgruppen <19 år. Tabellen nedenfor viser at det for aldersgruppen 0-19 år har vært en svak nedgang fra 1995 og fram til i dag. Dette er ugunstig med tanke på at det kan bli en framtidig for høy representasjon av eldre innbyggere og dermed sterkere såkalt eldrebølge. Kommunens viktigste strategi for å motvirke denne trenden vil være å legge til rette for å ta i mot flere barnefamilier ved å ha tilgang på boligtomter som oppleves attraktive, gode barnehager og skoler med fokus på godt innhold og tilstrekkelig kapasitet til enhver tid. 1995 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 Andel innbyggere i alderen 0-19 år (%) 33 32 31 30 28,5 29 29 28 Songdalen kommune Side 26