HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. MÅL: Planen skal sikre et helhetlig og systematisk arbeid med å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene på Fridalen skole. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Planen vil vise hvem som har ansvar for ulike gjøremål og når disse skal gjennomføres. Skolens atferdsteam har ansvar for å evaluere planen årlig. Fridalen skole, 12.04.2016 Atferdsteamet: Rune Monsen Jon Lie Lars Gunnar Haukaas
Innhold 1. Hvordan forebygger vi mobbing?(trivselsfremmende tiltak).... 3 1.1 Felles samlinger... 3 1.2 Ordensregler... 3 1.3 Inspeksjonsplan... 3 1.4 Sosialt læringsmål... 3 1.4.1 Felles sosialt læringsmål... 3 1.4.2 Trinnvis emneplan... 4 1.5 Trivselsprogrammet (TL)... 4 1.6 Sosial aktivitetsplan... 4 1.7 Klasseledelse... 4 1.8 Relasjon lærer/elev... 5 1.9 Relasjon elev/elev.... 5 1.10 Skole-/hjemsamarbeid(medvirkning).... 5 2. Hvordan avdekker vi mobbing?... 6 2.1 ZERO-undersøkelsen.... 6 2.2 Elevundersøkelsen.... 6 2.3 Elevsamtaler.... 6 2.4 Varsling (alle voksne).... 6 2.5 INNBLIKK.... 6 3. Hvordan følger vi opp mobbing?... 7 3.1 Undersøkelser for å sikre faktainformasjon... 7 3.2 Første samtale med offer... 7 3.3 Første samtale med plager... 7 3.4 Oppfølgingssamtaler med offer... 8 3.5 Oppfølgingssamtaler med plager... 8 3.6 Samtaler med foreldrene til offer... 8 3.7 Samtaler med foreldrene til plager... 8 3.8 Saken oppsummeres og enkeltvedtak fattes.... 8
1. Hvordan forebygger vi mobbing?(trivselsfremmende tiltak). 1.1 Felles samlinger Arrangere felles samlinger for alle elevene (ev. inndelt i småtrinn og mellomtrinn) ved skolestart, semesteravslutning, semesterstart og skoleavslutning. Andre felles samlinger: FN-dagen, idrettsdager (våraktivitetsdag/ulriken opp), skidag/vinteraktivitetsdag, rikskonserter, kirke-/alternativsamlinger, sangsamlinger. Gjennom året. Rektor, Avdelingsledere, fagteam. 1.2 Ordensregler Foresatte og elever skal bli gjort kjent med ordensreglene som gjelder for Bergen Kommune og Fridalen skole. 1.trinn får reglene til gjennomlesing og signering (foresatte). I tillegg gjennomgås disse reglene på felles foreldremøter av avdelingsledere hver høst. De legges også ut på skolens nettside. September Rektor/avdelingsleder og kontaktlærer 1.3 Inspeksjonsplan Lærere, assistenter og andre voksne på skolen blir tildelt tilsynsoppgaver og områder ved friminutt og før skolestart. Oppgaver og områder kan rullere gjennom skoleåret. Det blir også tatt hensyn til spesialelever i denne planen. August (revideres jevnlig etter behov) Avdelingsleder 1.4 Sosialt læringsmål 1.4.1 Felles sosialt læringsmål Felles sosialt læringsmål for hele skolen for hver måned i året. Denne synliggjøres i skolebygget og på skolens nettside. Det arbeides med de enkelte læringsmål i alle klasser. Månedlig sosialt læringsmål hver måned Ledelsen/lærere
1.4.2 Trinnvis emneplan Ut fra programmet Steg for steg utarbeides det emneplan med sosiale læringsmål som synliggjøres på ukeplanene til det enkelte trinn og gjennomføres ukentlig i klassene. Steg for steg er et pedagogisk verktøy til arbeid med forebygging av mobbing. Det deles inn i tre områder: empati, impulskontroll og mestring av sinne. Materiellet til steg for steg kan brukes, men det er metodefrihet her. Man kan ikke velge bort tema og læringsmål. Emneplan (årsplan) August Kontaktlærer Sosialt læringsmål (ukeplan) Ukentlig Kontaktlærer 1.5 Trivselsprogrammet (TL) Dette er et program som skal fremme mer lek og trivsel i friminuttene. Elevene på 4.-7.trinn(trivselslederne) styrer selv aktivitetene. Trivselslederne følges opp av de voksne TL-koordinatorene på skolen. Det avholdes et felles arrangement i september (Kick-off) for å markere oppstart av nytt skoleår. Daglig i storefri(utenom tirsdag, ikke storefri) TL-gruppen. 1.6 Sosial aktivitetsplan Hver enkelt klasse følger en sosial aktivitetsplan gjennom året. Denne skal fremme sosiale relasjoner mellom alle elevene i den aktuelle klassen og mellom deres familier. Aktivitetene legges utenom skoletiden. September Foreldrekontakter 1.7 Klasseledelse Lærer viser tydelig struktur i undervisningsforløpet. Dette kjennetegnes ved at lærer formulerer tydelige faglige og sosiale mål og konstruktive tilbakemeldinger til elevene. Arbeidet med klasseledelse sikres gjennom tett lærersamarbeid, kompetanseheving og samarbeid mellom lærer og avdelingsleder. Daglig Lærer/avdelingsleder
1.8 Relasjon lærer/elev Lærer har ansvar for å opprette en positiv relasjon til alle elevene. Stikkord som tillit, interesse, ros og anerkjennelse er viktige begreper i dette arbeidet. Gjennom gode relasjoner mellom lærer og elev dannes det et godt grunnlag for læring. Elevsamtalen, utviklingssamtalen og den daglige kontakten er viktige verktøy i dette arbeidet. Daglig Lærer 1.9 Relasjon elev/elev. Elevene skal bygge gode relasjoner med sine medelever, slik at de opplever inkludering og får ta del i et sosialt samspill. Dette påvirker også elevens læringsmotivasjon i positiv grad. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for at slike relasjoner kan bygges. Fadderordningen er et eksempel på en slik ordning. Klasseråd, elevråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg er arenaer der disse relasjonene kan arbeides med systematisk. Ukentlig Lærer/elev 1.10 Skole-/hjemsamarbeid(medvirkning). For å lykkes med det gode læringsmiljøet er det viktig at hjem og skole formidler de samme holdninger og forventninger til elevene. For å sikre at dette blir gjort har skolen ansvar for å få til et tett og godt samarbeid med hjemmet til elevene. Foreldremøter, utviklingssamtaler, samarbeidsutvalg, *skolemiljøutvalg og FAU-møter med skolens deltakelse er arenaer for å arbeide godt med dette. I tillegg kommer skriftlig og muntlig kommunikasjon mellom skole og hjem, både i formelle og uformelle sammenhenger. *Skolemiljøutvalget Opplæringsloven 11-1a Skulemiljøutval ved kvar grunnskole Elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skuleleiinga og kommunen skal vera representerte. Elevane og foreldra skal til saman vera i fleirtal. Medverka til at alle partane i skulesamfunnet tar aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skulemiljø. Uttalerett i alle saker som gjeld skulemiljøet, jf. kapittel 9a. Daglig, ukentlig, månedlig. Skolens ledelse, FAU-leder.
2. Hvordan avdekker vi mobbing? 2.1 ZERO-undersøkelsen. ZERO-undersøkelsen er en kartlegging av elevers psykososiale og fysiske miljø på skolen. Denne gir oss en pekepinn på trivsel og i hvor stor grad det foregår mobbing på skolen vår. April/mai for 3.-7.trinn Rådgiver/avdelingsleder 2.2 Elevundersøkelsen. Kartlegger blant annet læringsmiljøet for 5.-7.trinnselever. Obligatorisk en gang i året. Valgfri en gang i året. 1-2 ganger i året (høst og/eller vår) Avdelingsleder, 5.-7.trinn. 2.3 Elevsamtaler. Samtale mellom elev og lærer som tar opp den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling. Dersom læreren har bygget en god relasjon til eleven, har han/hun mulighet til å fange opp tendenser til mobbing her. Det er vanlig med elevsamtaler i forkant av utviklingssamtalene, i tillegg ved behov. Minst èn gang i året. Kontaktlærer 2.4 Varsling (alle voksne). Alle voksne på skolen har plikt til å melde fra dersom han/hun får mistanke om eller melding om at noen blir mobbet. Melding gis til kontaktlærer, rådgiver, avdelingsleder eller rektor. Kontinuerlig Alle voksne 2.5 INNBLIKK. Et sosial-analytisk verktøy vi kan bruke for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Dette er utviklet av Tove Flack (Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger). Heftet finnes her:
http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/saf/bilder/innblikk_pdfskje rm_mastersikkerhet.pdf Ved mistanker om skjult mobbing Kontaktlærer/avdelingsleder 3. Hvordan følger vi opp mobbing? 3.1 Undersøkelser for å sikre faktainformasjon Observasjon i friminutt, timer og SFO-tid kan gi faktainformasjon. Samtale med medelever og ansatte ved skolen kan og være aktuelt. Ansvarlig: Kontinuerlig Alle voksne. 3.2 Første samtale med offer Prosedyre er beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Gjelder punktene 3.2-3.7. Ytterligere konkretisering. Samtalen skal innholde klargjøring av situasjonen, støtte, løfte om fortløpende informasjon om hva som skal skje, avtale om oppfølging. Vanligvis er det nok med to-tre møter med mobbeofferet før en tar kontakt med plagerne. Ansvarlig: Umiddelbart etter at mistanke er oppdaget. Avdelingsleder/Rådgiver/kontaktlærer/lærer. 3.3 Første samtale med plager Ytterligere konkretisering: Individuelle samtaler med plagerne. I samtalen skal læreren ha fokusert på følgende: konfrontert plageren med alvoret i den faktiske situasjonen ikke gått i diskusjon fått eleven med på å ta avstand fra mobbingen fått eleven til å forplikte seg til positiv atferd overfor offeret Når det er flere plagere, skal de individuelle samtalene ende opp i en gruppesamtale uten at de har fått anledning til å snakke sammen.
3.4 Oppfølgingssamtaler med offer Ytterligere konkretisering: Stabil kontakt med offeret er viktig fordi eleven da opplever å få støtte av en voksen. 3.5 Oppfølgingssamtaler med plager Ytterligere konkretisering: Samtaler/gruppesamtaler bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabilisert. 3.6 Samtaler med foreldrene til offer Ytterligere konkretisering: En vanlig fremgangsmåte er å kontakte foreldre samme dag som samtale med mobbeoffer har funnet sted. skolen må lytte nøye og respektfullt skolen må love å ta fatt i problemet det må gjøres avtale om hvordan en skal gå frem videre skolen har regien 3.7 Samtaler med foreldrene til plager Ytterligere konkretisering: Hovedregelen er at de foresatte til plagerne informeres, og at dette skjer samme dag som samtale med deres barn finner sted. 3.8 Saken oppsummeres og enkeltvedtak fattes. Ansvarlig: rektor (enkeltvedtak) og rådgiver/avdelingsleder (notat). Fridalen, 12.04.2016 Rune Monsen Rektor