Preferansebasert opplæring



Like dokumenter
Disposisjon. Preferansebasert opplæring

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Forsterkerkartlegging

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Selvinnsikt. Verdier personlige

Kartlegging og funksjonelle analyser

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Samværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE

Føringer for innhold i SFO

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Hva er å kommunisere?

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Hvorfor kontakt trening?

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom:

PEDAGOGISK PLATTFORM

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Frihet til å velge selv

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Prestfoss skole Sigdal kommune

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Om grunnleggende ferdigheter

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Proaktive strategier hva er dét, og

Innlæring og relæring av disse forventningene

Strategisk plan for Fridalen skole

Kollektiv kompetanseutvikling

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere»

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Kartlegging av leseferdighet klasse

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Sosial ferdighetstrening basert på ART

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Proaktive strategier hva er dét, og

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

Nytt barnehage år og ny Rammeplan

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole

Kvalitet i barnehagen

HelART i Ulåsen barnehage

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

Kartlegging. LUT Lisbet Karlsen

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Transkript:

Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal

Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt samfunn og vår kultur, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke Læring skal føre til økt ferdighetsrepertoar.. og til større grad av selvstendighet.. slik at man selv bedre kan ivareta sine personlige ønsker og behov.. og i mindre grad er avhengig av andres kontroll

Langsiktig perspektiv Læring krever elevens oppmerksomhet og samarbeid Sammenhengen mellom en læringsoppgave og ferdighetens funksjonalitet i framtid er ofte uklar, både for unge elever og for elever med utviklingsforstyrrelser Noen elever kan nekte åsamarbeide i opplæringssituasjonen ved åbli passive, utagerende, selvskadende eller ødelegge utstyr og opplæringsmateriell

Personer med utviklingsforstyrrelser.. har ofte mangelfulle samarbeidsferdigheter.. trenger mer tid for ålære nye ferdigheter.. har i svært mange tilfeller kortere oppmerksomhetsspenn enn andre.. trenger derfor en planlagt og strukturert fordeling av pauser og opplæringsøkter spredd ut over større deler av dagen for å oppnå en rimelig grad av likeverd i sitt opplæringstilbud

Funksjonelle ferdigheter Ferdigheter som må gjøres, enten av en selv eller ved andres hjelp, for eksempel ferdigheter knyttet til personlig hygiene Ferdigheter som brukes ofte Ferdigheter som kan føre til framtidig, evt. betalt, arbeid Alderstypiske fritidsaktiviteter Ferdigheter som føre til at man selv kan skaffe seg goder og unngå ubehageligheter uten åmåtte framvise problematferd Ferdigheter man selv verdsetter høyt

Et godt forhold lærer/elev Læreren er kanskje den viktigste faktoren i elevens opplæringstilbud Etablering av et godt forhold mellom lærer og elev er avgjørende for ågjøre læring attraktivt for eleven Målet er at eleven skal like å samhandle med læreren Dette vil sikre mer effektiv opplæring med raskere læringsresultater

Hvordan utvikle et godt forhold? Læreren må bruke tid pååhjelpe eleven til å kunne delta i aktiviteter som eleven liker Gi eleven hjelp til å unngå ubehagelige situasjoner Lær elevens kommunikasjon, det vil si forstå elevens egne uttrykksformer og samtidig selv uttrykke seg på en måte som eleven forstår

Hvordan vite hva eleven liker? Spør eleven selv eller noen som kjenner eleven godt om hva som er elevens favorittaktiviteter Observer hva eleven gjør i ustrukturert tid Gi eleven tydelige valg mellom aktiviteter og noter deg hvilke aktiviteter eleven velger

Bruk av elevens preferanser ved oppstart av opplæringsøkter under selve opplæringsøkta ved avslutning av opplæringsøkta

Ved oppstart Tilrettelegge opplæringssituasjonen ut fra elevens preferanser, for eksempel ved å tilføre elementer som eleven liker og fjerne elementer eleven ikke liker Eksempler: Noen elever liker å jobbe alene uten forstyrrelser fra omgivelsene, andre elever liker å jobbe i nærheten av andre. En elev kan mislike en av de andre elevene, slik at læring kun kan skje når denne eleven er ute av syne.

Ved oppstart Samhandle med eleven på måter som den enkelte eleven liker og som fremmer god kommunikasjon mellom lærer og elev Eksempler: Lett massasje av skuldre eller rygg, lett kiling, snakke om noe positivt eleven har gjort, gynge i gyngestol, lekemateriell eleven liker, synge for eleven osv Aktivitetene som velges skal foregå i kort tid og fungere som innledning til opplæringen.

I opplæringsøkta Det er ofte best åvariere mellom oppgaver som krever stor grad av oppmerksomhet og oppgaver som eleven mestrer Under opplæringsøkta presenteres goder som eleven har glede av selv om godene er tilgjengelige i svært kort tid. Goder presenteres mellom oppgaver der det ikke forstyrrer den pågående læringsaktiviteten og ut fra elevens prestasjoner

I opplæringsøkta Eksempler på gjenstander: En favorittleke, en liten bit av noe spiselig eleven liker, sansestimulerende materiell for eksempel gjenstand som vibrerer, se på favorittbilde, sette klistremerke i bok, sette brikke på tokenbrett Eksempler på tilbakemelding fra lærer: Ros, smil, klem, positive kommentarer

I opplæringsøkta Eksempler på muligheter for bevegelse: Bevegelsessang, kort stund med bøy og tøy, mulighet for lett massasje, hente og rydde opplæringsmateriell, gå til vinduet og se ut i skolegården eller ut på trafikkert vei Læreren må se etter tegn på at eleven er trøtt eller ukonsentrert og hjelpe eleven til åfånødvendige pauser med aktiviteter den enkelte eleven foretrekker.

Ved avslutning En opplæringsøkt skal avsluttes med noe en elev virkelig setter stor pris på. Denne aktiviteten kan godt ta lengre tid. Elevens preferanser kan graderes for eksempel i lav, moderat og høy grad. Preferanser av høy grad er som regel sammenfallende med elevens positive forsterkere. Positive forsterkere er de preferanser eleven er villig til å jobbe for.

Elevens egne valg Åla eleven gjøre valg ved oppstart og ved avslutning av ei opplæringsøkt fremmer elevens trivsel og reduserer sannsynligheten for at problematferd skal oppstå under opplæring. For noen elever er det åvelge i seg selv en attraktiv aktivitet. Vær obs på at noen elever ikke liker å velge.

Valg ved oppstart Velge hva : Noen elever kan noen ganger selv velge hva de vil jobbe med Velge hvordan : Eleven kan velge opplæringsmateriell, for eksempel telle penger eller legoklosser Velge hvor : Ved arbeidspult eller ved kjøkkenbordet, i gymsal eller ute Velge når : Eleven kan velge rekkefølge på innholdet i ei opplæringsøkt som inneholder flere ulike opplæringsaktiviteter

Valg ved avslutning Læreren må sørge for at eleven kan velge mellom to eller flere aktiviteter som er av høy verdi for eleven. Det er viktig at dette valget skjer i så nær tilknytning til opplæringssituasjonen at den valgte aktiviteten er avslutningen på opplæringsøkta, og ikke en løsrevet, frittstående aktivitet uten sammenheng med opplæringen.

Bruk av elevens preferanser for åmotivere eleven til å lære nye ferdigheter for åskape positiv innstilling hos eleven og trivsel i opplæringen generelt Som lærer er det derfor viktig å ikke bare ha fokus på å identifisere elevens positive forsterkere, men også å bruke elevens øvrige preferanser på en strukturert måte som støtte for læring.

Hva liker eleven? Stor variasjon fra individ til individ Personer med utviklingsforstyrrelser kan ha helt andre preferanser enn det man forventer ut fra for eksempel alder Preferanser kan være knyttet til bestemte situasjoner Preferanser kan være knyttet til samvær med bestemte personer

Hvordan kartlegge når personen selv ikke kan fortelle? Spørre personale som kjenner eleven godt. Forskning viser at godt kjent personale kjenner iallfall noen av de største preferansene, men det er også svært mye personalet ikke vet. Spørre foreldre. Foreldrene kjenner eleven over mye lengre tid og i mange flere situasjoner.

Hvordan kartlegge? Tilrettelegg for og observer eleven i situasjoner med fri tilgang til diverse goder. Noter hva eleven velger og hva eleven gjør med det han/hun valgte. Noter hvor lang tid eleven var opptatt med aktiviteten og/eller hvor mange ganger i et gitt tidsrom den samme aktiviteten ble valgt. Gjenta observasjonen over flere økter eller dager. Varier gjerne utvalget på en

Hvordan kartlegge..? Gjentatte valg der eleven blir presentert for to valgalternativer. Læreren har på forhånd plukket ut det antall alternativer man ønsker åteste. Det noteres hvilke to alternativer eleven får åvelge mellom til enhver tid og hva eleven velger. Dette gjøres systematisk, slik at man får en rangeringsliste som resultat. Det finnes en del litteratur om kartlegging av preferanser, men lite på norsk.

Vurderinger knyttet til state Er det tider på dagen der eleven er mer ukonsentrert, for eksempel på slutten av dagen? Er det medisinske forhold som i perioder spiller inn, for eksempel epilepsi? Har eleven store dagsformsvingninger som har betydning for oppmerksomhet og læringssituasjoner?

Læring i naturlige situasjoner Læring kan skje i alle situasjoner De aller fleste naturlige situasjoner kan være gode læringssituasjoner, og disse må utnyttes Naturlige situasjoner gir ofte få muligheter til repetisjoner gjennom en dag I planlegging av opplæring må det vurderes hvilke ferdigheter eleven kan jobbe med i naturlige situasjoner og

Sjekkliste Sjekkliste for preferansebasert læring.doc