Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan 2008-2011

Notat Arkivkode : E 145 Saksnr. : 200700357 Saksbeh. : Hilde Vikan m. fl. Til : Gruppelederne i Sandnes bystyre Fra : Rådmannen Dato : 31. oktober 2007 Kopi : Rådmannens ledergruppe Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan 2008-2011 Etter fremleggelsen av rådmannens forslag til økonomiplan 2007-2010 har det kommet diverse spørsmål fra de politiske partiene. Dette er notat nr 1 med svar på spørsmål i forhold til enkelte tiltak i økonomiplan 2008-2011. OPPVEKST SKOLER 1. Det ønskes en dypere utredning av de forslagene som går på endring i skolestruktur: Hvilke skoler skal elevene gå på? Hvor mange elever er det snakk om? Hvor lenge skal midlertidige løsninger vare? (Soma) Antall Endret Økt Netto Renhold Vaktmester SUM ÅRLIG HØST timer pr Skoler Elever basisbeløp skyss endring år Kostnader Kostnader ENDRING EFFEKT Soma 73-1 340 000 139 000-1 201 000 1 955-430 000-87 000-1 718 000-716 000 Hommersåk 98-882 000 186 000-696 000 1 955-430 000-148 000-1 274 000-531 000 Høle 8-10 tr. 42-920 000 120 000-800 000 0 0 0-800 000-333 000 Til sammen 213-3 142 000 445 000-2 697 000 3 910-860 000-235 000-3 792 000-1 580 000 Basisbeløpet foreslås endret til å gjelde ordinær barneskole for resultatenhetene Stangeland og Maudland skoler. På Høle foreslås basisbeløpet endret til å gjelde en fådelt barneskole (tilsvarende Sviland). Det er estimert at skyssutgiftene vil øke med 50% for Soma og Hommersåk elevene og 75% for Høle-elevene. Stenging av Soma skole er forutsatt å vare i 3 skoleår. Det er ikke forventet innsparing på vedlikehold og renhold på Høle. For flere detaljer om skolestruktur henvises det til side 103 og utover i Svart hefte. 2. Hvor mye blir kronebeløpet per elev redusert med som følge av innsparingene på skole? Tiltak 1. Generell innsparing alle enheter Tiltak 2. Justert elevressurs ned til ASSS nivå utgjør Til sammen kr 272 pr elev. kr 870 pr elev. kr 1.142 pr elev. Kronebeløpet pr elev 1-7 trinn før innsparing er kr 31.993 og for 8-10 trinn kr 39.335. Etter innsparingene er kronebeløpet pr elev 1-7 trinn kr 30.851 og kr 38.193 for 8-10 trinn. Reduksjonen i elevressursene tilsvarer en reduksjon på ca 500 undervisningstimer pr uke. Side 1 av 20

3. Er det budsjettert med midler til kulturintegrasjon for minoritetsspråklige i skolen? Det er ikke avsatt beløp fra Den kulturelle skolesekken spesielt rettet mot minoritetsspråklige; - de deltar på lik linje med alle andre i alle tiltak som realiseres på skolene. 4. Får rektorer overtidsbetaling? Får rektorer overtidsbetaling hvis de stiller som vikar for lærer? Rektorene er omfattet av kommunens lederavtale, og har ikke overtidsbetalt. De får heller ikke ekstra godtgjøring dersom de tar vikartimer. 5. Hvor mange nye klasserom trenger vi for å dimensjonere Smeaheia skole som en 1-7 skole med 2 paralleller, eventuelt 1,5 paralleller, dvs 2 paralleller på 1-4 trinn og 1 parallell på 5-7 trinn? Med bruk av veiledende arealnorm for skolebygg i Sandnes og med grunnlag i at skolebyget i dag er utbygd som 1 parallell skole for 1-7 trinn utløses følgende nye behov: Utvidelse til 2 paralleller 1-7 trinn Utvidelse til 2 paralleller 1-4 trinn Baserom 6 rom, totalt 360 m 2 3 rom, totalt 180 m 2 Baserom 1 trinn 1 rom, totalt 80 m 2 1 rom, totalt 80 m 2 Grupperom 7 rom, totalt 105 m 2 4 rom, totalt 60 m 2 Gr.rom sped.underv 2 rom, totalt 16 m 2 1 rom, totalt 8 m 2 Elevgarderober Totalt 105 m 2 Totalt 60 m 2 Mediaktekareal Totalt 140 m 2 Totalt 80 m 2 Sum undervisn.areal 806 m 2 netto areal 468 m 2 netto areal SFO lokaler 1 base, totalt 50 m 2 1 base totalt 50 m 2 Arb.plass og garderobe for lærere Totalt 105 m 2 Totalt 60 m 2 Personalrom Totalt 63 m 2 Totalt 60 m 2 Sum estimert netto arealbehov Totalt 1.024 m 2 Totalt 614 m 2 Eventuelt behov om ytterligere utvidelser av arealer i administrative funksjoner, vil avhenge av valg av løsning for tilbygg/nybygg og plassering av dette i forhold til dagens skolebygg. Tilsvarende vurderinger må også gjøres konkret med hensyn til mediatekfasiliteter og SFO lokaler. OPPVEKST BARN OG UNGE 6. Soma skole er foreslått brukt til barnehage. Hvor mye er det budsjettert med i investeringsmidler for å bygge om skolen til barnehage? Hvor mye er det budsjettert med i investeringsmidler for å tilbakeføre bygget til skole? Kostnader for ombygging av Soma skole til barnehage og tilbakeføring til skole er kalkulert til kr 15,5 millioner brutto. I dette beløpet er det tatt høyde for uforutsette utgifter på kr 2,2 millioner og prisstigning på kr 2,3 mill. Inventar og utstyr utgjør kr 2 mill. Inventar og utstyr kan overføres til Brueland. Investeringstilskudd til midlertidige plasser vil utgjøre ca 1 million kroner. Side 2 av 20

Skjønnsmidlene for disse barnehageplassene vil utgjøre 2,3 millioner i 2008 og vil i tillegg til drift dekke renter og avdrag på låneopptaket. 7. Sandvedhaugen barnehage. Det er budsjettert med små beløp på mange barnehager. Noen er minus og noen er pluss. Det bes om en nærmere forklaring enn det som står i teksten. I økonomiplan 2007-2010 ble det budsjettert med en rekke nye barnehager med oppstart i 2007. Budsjettene for de nye barnehagene ble i forrige økonomiplan budsjettert samlet for alle barnehagene i ett tiltak (nr 6 i økonomiplan 2007-2010). I årets økonomiplan har man valgt å splitte tiltaket opp, slik at hvert enkelt prosjekt blir mer synlig. I de fleste prosjektene er oppstartstidspunktet blitt utsatt fra 2007 til 2008, med unntak av åpning av midlertidige plasser tilknyttet Varatun og Porsholen barnehage. Endring i oppstartstidspunkt og enkelte endring i sammensetningen av barnegrupper, gir utslag i endrede budsjetter. Tiltak nr 15 til 20 er korrigeringer av kalkyler i forhold til budsjett som lå til grunn for økonomiplan 2007-2010. (Korrigeringer i forhold til ugifter som er innarbeidet i basisbudsjett). Dette sikrer riktig budsjettering i 2008 ved at vi korrigerer for alle kjente endringer i barnehagene. Prosjekterte barnehager på Sandnes sykehus og Smeaheia II (tiltak nr 21 og nr 22) utgår, og budsjettet reverseres. Disse midlene er med på å finansiere Sandvedhaugen barnehage (tiltak nr 23). Denne barnehagen, samt Høle og Ganddal barnehage er nye kalkyler for oppstart av nye barnehager. Det presiseres at det i tiltakene ligger lønnsmidler (1 måned ekstra lønnsmidler første år til oppstart av ny barnehage/avdeling) og driftsmidler, fratrukket foreldrebetaling, matpenger og statstilskudd. 8. Hvor mange midlertidige stillinger er det i barnehagene? Det finnes ingen midlertidige stillinger i Sandnes kommune. Dersom spørsmålet er tenkt i forbindelse med de midlertidige barnehagene, presiseres det at det i disse barnehagene blir opprettet faste barnehageplasser, og også faste stillinger. Både barnehageplassene og de ansatte skal flyttes over i et permanent bygg/barnehage. Dersom man tenker på vikarer som midlertidige stillinger, finnes det pr dags dato omtrent 36 vikariater 1 i de kommunale barnehagene i Sandnes kommune, og 10 i Styrket barnehage. (Styrket barnehage har ansvar for det spesialpedagogiske tilbudet i private og kommunale barnehager, i tillegg til å tildele midler til forsterket bemanning i forhold til barnegrupper med barn som trenger ekstra hjelp og støtte). En stor del av vikarene er ansatt i en annen fast stilling i kommunen, og har vikariater som supplement til sin faste stilling, eller har permisjon uten lønn fra sin faste stilling. 9. Hvilken stillingsbrøk har styrer på Vatne barnehage? 86,67% styrerstilling 1 Vikariater benyttes kun ved behov når fast ansatte har omsorgspermisjon, langtidssykemeldte eller tilsvarende. Side 3 av 20

10. Barnehagetilsyn kommunale- og private barnehager. Hva koster dette? Tilsynet er en del av de oppgaver kommunen har som barnehagemyndighet. Tilsyn foregår både som en gjennomgående veiledning og kontroll, og ved mer periodisk og metodisk tilsyn. Tilsyn kan være: Tilsyn gjennom samordnet opptak til barnehageplass: En driver så langt som mulig kontroll ved at opptaksreglene blir fulgt i henhold til Lov om barnehager og den enkelte barnehages egne regler. Tilsyn ved tildeling av midler. En har en plikt til å kontrollere at midlene blir brukt til formålet, og at barnehagen har areal nok til den aktiviteten de får tildelt penger i forhold til. Tilsyn gjennom kontroll av årsmeldinger. Nærmere 60 årsmeldinger gjennomgås for sjekk av antall barn/ oppholdstid/ areal/antall ansatte/ dispensasjoner Tilsyn gjennom gjennomgang av egenrapporteringer i forhold til drift og pedagogisk arbeid (30 stk hvert år) Innhenting av årsplaner fra 60 barnehager. Tilsynsbesøk i minimum 8 barnehager hvert år. Tilsynsbesøk i nye barnehager. Tilsynsbesøk, eller oppfølging i forbindelse med bekymring omkring en barnehages drift. Behandling av søknader om dispensasjon. Det er ikke foretatt kartlegging av kostnader eller tidfesting av tilsynsarbeidet. All forberedelse, etterarbeid og oppfølging av det periodiske tilsyn skjer hovedsakelig av en person, men ved tilsynsbesøk og gjennomgang av rapporter med mer, kan opp til tre rådgivere i fagstab være opptatt med dette i mange dager. En går heller aldri alene på tilsynsbesøk i barnehage. Det er derfor ikke mulig å stipulere eksakt hvor mye dette koster. Det må i så fall utføres en kartlegging over en tidsperiode. 11. Har vi inngått avtaler som binder oss til et spesielt Norwegean Wood prosjekt på Brueland barnehage eller kan vi bygge en "vanlig barnehage", dvs et nytt prosjekt. Prosjekteringen og anbudskonkurransegrunnlag for Brueland barnhage er utformet i henhold til Norwegian Wood kriterier. Å omgjøre prosjektet til ordinær utvidelse av barnehagen, vil kreve en omprosjektering, for så å benytte dette i et revidert anbudsgrunnlag. Videre må foreliggende kontrakter med tilhørende kostnader gjøres opp og avsluttes. Hver enkelt kontrakt må gjennomgås i henhold til kontraktsbetingelser for å få frem det komplette kostnadsbildet for en permanent terminering. I bsak 53/07 godkjente bystyret kostnadsoverslag I for prosjektet og det har etter dette vært avholdt anbudskonkurranse. Med den situasjonen som er i bygge- og anleggsmarkedet for tiden er resultatene som er mottatt uakseptable, dette uavhengig av om prosjektet er Norwegian Wood eller ikke. Den reelle konkurransen i markedet om byggeoppdrag erfares nå som manglende. Modulbygg markedet er et unntak. Avholdte konkurranser om modulbygg viser tilbudsresultater innfor akseptable rammer. Side 4 av 20

12. Hvor mange ansatte skal til for å ha en forsvarlig PPT? PPT skal gjøre en sakkyndig vurdering der loven krever det (jfr opplæringslova 5-3). Det skal gjøres en sakkyndig vurdering for barn med særlige behov både før og i skolepliktig alder ( 5-7 og 5-1). Videre skal PPT gjøre sakkyndige vurderinger for voksne som ikke har utbytte av ordinært opplæringstilbud ( 4A-2). PPT skal også hjelpe skole og legge til rette i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov ( 5-6). Fra Stortingsmelding 30 er det fokus på at "PPTs innsats i retning av systemrettet arbeid styrkes". Det skal også skje en styrking i PPT av utredning av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. PPT skal også ha en viktig funksjon når det gjelder tiltrettelegging for de barna som ikke har rett til spesialundervisning, men som "strever med å tilegne seg tilstrekkelige ferdigheter". PPTs oppgaver favner også utover dette. Tjenesten er et viktig bindeledd til spesialisthelsetjenesten, og er sentral både i viderehenvisning og oppfølging. PPT bruker per i dag 11,5 fagstiling på sakkyndig vurdering (beregning gjort av Rogaland Revisjon). PPT har 14,5 årsverk. Ventelisten på sakkyndig vurdering varierer mellom 6 og 9 måneder. Det gjenstår da grovt talt 3 årsverk til å gjøre det resterende arbeidet. PPTs oppdrag er som vist ovenfor langt mer omfattende enn å skrive sak kyndige vurderinger. Resultatet av dette misforholdet har vært et gjennomgående høyt arbeidspress for de ansatte gjennom mange år, og en svært høy turnover. De ansatte har opplevd at de i liten grad får brukt hele sin fagkompetanse. Misnøyen fra samarbeidspartnere og andre er stor. Sandes PPT har per i dag den desidert laveste bemanningen per 1000 barn i hele Rogaland. Snittet for alle tjenestene er 2 fagpersoner per 1000 barn. For Sandnes er tallet 1,1. Dersom Sandnes skulle ha ligget på nivå med feks Stavanger eller Klepp, skulle Sandnes hatt 20-21 fagstillinger totalt. Det vil si 6 flere enn i dag. (hentet fra rapporten til Rogaland Revisjon, kfr. sak til bystyret den 13.11.2007). Logopedhjelp til skolebarn blir i mange kommuner gitt av PPT. I Sandnes er dette lagt til Altona som har 2 logopedstillinger På bakgrunn av argumentene ovenfor bør Sandnes PPT ha en minimumsbemanning på 4 flere fagstillinger enn i dag. På sikt vil det også være et enda større behov, da Sandnes er en av de kommunene i landet som vokser hurtigst i befolkningsgruppen 0-18 år. Ved en øking med 4 fagstillinger vil tjenesten være på nivå med andre kommuner i Rogaland. Tjenesten ville da vært bemannet slik at den ville hatt mulighet på et forsvarlig vis å utføre det vide oppdraget som er påkrevet. Ventelistene ville mest sannsynlig kommet ned på et akseptabelt nivå og sjansen for å holde på de ansatte ville økt. Det er et stort behov for å snu trenden innen oppvekstsektoren, der ventetid for utredning, oppfølging og behandling ved flere av resultatenhetene er lang. Ønsket er å kunne sikre tidlig oppmerksomhet og intervensjon til barn og familier. Bystyret har bedt om, med utgangspunkt i PTT, en gjennomgang av hvordan disse hjelpetjenestene organiserer sine tjenester og hvordan arbeidet samordnes. Prosjekt tidlig og riktig hjelp er igangsatt, og resultatet av dette arbeidet vil bli lagt frem i egen sak til bystyret på nyåret. Side 5 av 20

LEVEKÅR 13. Tannhelsetjenesten for eldre. Er det budsjettert med transport av eldre til tannlege? Brukere som har langtidsplass på sykehjem ved kommunens bo- og aktivitetssenter har rett på gratis tannpleie, jfr forskrift om vederlag for opphold på institusjon. Bo- og aktivitetssentrene transporterer brukerne til tannpleier. Transportutgiftene dekkes med andre ord innenfor rammen til enhetenes budsjett. Når det gjelder brukere som har mottatt hjemmesykepleie i mer enn 3 måneder, har disse også rett til gratis tannpleie, jfr Tannhelsetjenesteloven. Brukere som mottar hjemmesykepleie må imidlertid dekke transport til og fra tannpleier selv. 14. Prisjustering på husleie i kommunale boliger, kapittel 5 Tjenesteområder - drift, side 93, punkt 3 og 4. Betyr dette at de som bor i disse boligene kommer ut med samme "sum i lommeboka"? Det er vanskelig å generalisere en slik brukergruppe, da de har forskjellig familiestørrelse, boligtype, inntekt med mer. Brukere med lav inntekt vil imidlertid som før motta bostøtte i henhold til Husbankens bostøtteordning. Husleienivået på de kommunale boligene i Sandnes har ikke vært endret siden 2001. Folketrygdens grunnbeløpet har imidlertid økt med 30,09 prosentpoeng fra 2001 til 2007 (fra kr 51.360 til kr 66.812). 15. Bostøtte og økt husleie: Hvor mange vil få dekket hele økningen i husleien med økt bostøtte? Hvor mange får dekket deler av den økte husleien med økt bostøtte? Hvor mange må dekke den økte husleien selv? Husbanken har utarbeidet tabeller som viser hvor mye bostøtte den enkelte husstand kan få godkjent. Nye tabeller er imidlertid ikke mottatt enda, men forventes fra Husbanken i løpet av november. Tall på hvor mange som får dekket den økte husleien, vil dermed ikke være klar før i slutten av november. Det henvises for øvrig til punktet ovenfor. 16. Boliger for funksjonshemmede som andelsleiligheter: Ved behandling av fjorårets økonomiplan ble det vedtatt at det innen mai 2007 skal utredes muligheten for å bygge boliger for funksjonshemmede som andelsleiligheter hvor kommunen står for bygging, drift og oppfølging. Hvor står denne saken? Muligheter for å bygge boliger for funksjonshemmede som andelsleiligheter har blitt vurdert og erfaringer med egen løsning i Firkanten BL er tatt inn i dette. Det har vært gjennomført samtaler med Sandnes Boligbyggelag hvor ulike modeller har blitt drøftet. Av dette arbeidet framgår at andelsleilighet som form synes lite egnet for denne brukergruppen blant annet fordi det her ligger krav om felles oppgaver og forpliktelser. Imidlertid kan det være andre løsningsmodeller som både for bruker og kommunen som kan synes bedre egnet. Blant annet har borettslagsloven blitt endret, Husbanken har ulike ordninger for ulike måter å organisere boliger og bygg på som bør sees nærmere på, og erfaringer fra andre kommuner viser at det kan være løsninger som også Sandnes bør vurdere nærmere. Planprogram og mandat for rullering av boligsosial handlingsplan følger som egen saksutredning i Svart hefte. Løsninger for både disse brukergruppenes boligbehov og andre relevante boligbehov blir utredet i denne planrevisjonen og med anbefalinger om løsninger i endelig planforslag som skal utarbeides våren 2008. Side 6 av 20

17. Mindreutgifter til brukere med store omsorgsbehov, kapittel 5 Tjenesteområder drift, side 95, tiltak 15. Hva innebærer dette? Hvor kjøpte kommunen disse tjenestene fra Dette skyldes endring av tjenestetilbud til en bruker. Tidligere kjøpte kommunen tjenesten, mens nå får bruker et kommunalt tilbud fra miljøarbeidertjenesten. Kommunen kjøpte tilbud fra Stavanger Heldagsskole. 18. Fjerning av tjenesten Tillegg til lovbestemt trygd, kapittel 5 Tjenesteområder - drift, side 93, tiltak 6. Er disse som må miste "Tillegg til lovbestemt trygd" minstepensjonister uten egen leilighet eller bolig, altså ikke har "egenkapital"? P.t. er det 107 personer som innehar denne tjenesten. Enslige får kr 210 pr måned og ektepar får kr 420 pr måned. I tillegg dekkes egenandeler på blå resept, samt egenandel hos lege - med inntil kr 1.660 pr person (samme som Folketrygdens maksimale grense for egenandeler). Tilleggsytelsen blir gitt på grunnlag av søkerens inntekt og formue. Søkere med inntekt utover grunnpensjon pr måned på kr 5000 for enslige og kr 10.000 pr år for ektepar, kan ikke tilstås kommunale tilleggsytelser. Videre vil søkere med høyere formue enn kr 30.000 for enslige og kr 60.000 for ektepar ikke tilstås kommunale tilleggsytelser. 19. I budsjettet er det foreslått en investering på kr 11 millioner til renovering av svømmehall på Riskatun. Det bes om en redegjørelse for de kontraktsmessige ansvarsforhold for vedlikehold. Er det utleier eller leietaker som ha ansvaret for vedlikehold? Om dette ikke er avklart med utleier, når forventes slik avklaring? Kan tiltaket igangsettes under den forutsetning at utleier dekker kostnadene senere dersom det klarlegges at dette er utleiers ansvar? Sandnes bystyre vedtok i Bsak 28/98 leiekontrakten mellom Sandnes kommune og Sandnes Sparebank om leie av hovedbygningen, med svømmebasseng og barnehage på Riskatun. Leieperioden er 01.12.1998-31.12.2017. Omfanget av rehabiliteringen kalkulert til brutto kr 11 millioner omfatter svømmehallbygget. Tiltaket gjelder blant annet riving av taket og delvis veggene. Garderober og dusjer totalrenoveres på grunn av råte i veggplatene, og renovering av skallet rundt ventilasjonsrommet. Sandnes kommune har gjennomført drøftinger med Sandnes Sparebank om den oppståtte situasjonen. I samsvar med rådmannens tidligere redegjørelse til formannskapet (sak unntatt offentlighet), har kommunen tatt ut stevning. Saken håndteres nå av kommuneadvokaten med hensyn til den rettslig forfølgelse. Framdrift og eventuelt utfall av den rettslige behandlingen er pr d.d. ikke mulig å si noe om. Det er ikke berammet når saken kommer opp. Av denne grunn er det heller ikke mulig for rådmannen på dette tidspunktet å besvare spørsmålet om mulig fremtidig inndekning av utgifter fra utleier. Formannskapet holdes orientert om utviklingen i saken fremover. Side 7 av 20

KULTUR OG BYUTVIKING 20. Har vi presteboliger til alle soknene våre? Hvilke krav er det til presteboliger? Lov om Den norske kirke 33 og 34 regulerer tjenestebolig for presten. Her er hjemlet reglene om at kommunen skal stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenesteperson. Av forskrift som følger lovens bestemmelser er statlig refusjon av utgifter til kommunale presteboliger spesifisert. Det er bispedømmerådet som melder inn behovet om tjenestebolig til kommunene. Stavanger bispedømmeråd har rettet slik henvendelse til Sandnes kommune hva gjelder ny prestebolig i Sandnes sokn. Det er boplikt tilknyttet soknepreststillingen i Sandnes sokn. Presteforeningen har oppstilt krav til selve tjenesteboligen og bestillingen fra Stavanger bispedømmeråd fremholder disse. Her fremgår blant annet: - Beliggenhet; Boligen skal ligge i et boområde, sentralt i tjenestedistriktet, nær offentlige kontorer og offentlige kommunikasjonsmidler - Krav til bolig; boareal ikke mindre enn 180 m 2, 4 soverom hver min. 10m 2, to separate stuer, to bad og to wc, eget arbeidsrom for prest, garasje med plass til to biler m.m. Kostnadsoverslag for anskaffelse av ny prestebolig legger til grunn disse spesifikasjonene. Sandnes kommune har presteboliger til alle soknene. Statens refusjonsordning i forbindelse med dekning av kapitalutgifter, vedlikeholdsutgifter og kommunale utgifter ble endret ved Kongelig resolusjon 1. mai 2007. En foreløpige beregning viser at regelverket ikke gir full kostnadsdekning av de faktiske utgifter kommunen har ved forvaltning og drift av presteboligene i Sandnes. ORGANISASJON, ØKONOMI OG SERVICE/ADMINISTRASJON 21. Lærlinger: Hvor stor andel er finansiert av staten/fylket? Totale kostnad pr lærling for 2 år 290 378 kr - tilskudd fra Fylkeskommunen for 2 år 168 378 kr = kommunens kostnad for 2 år 122 000 kr kommunens kostnad pr år 61 000 kr Tilskuddet gjelder for lærlinger under 21 år. Er lærlingen over 21 år, så halveres tilskuddet. 22. Hvorfor blir ikke Linux benyttet? Ønsker en god begrunnelse for dette. Linux er et operativsystem som går under betegnelsen åpen programvare. Det ble foretatt en utredning vedrørende dette i forbindelse med økonomiplan 2005-2008 (jf. vedlegg 1), og det er ikke framkommet informasjon i den senere tid som gjør at konklusjonene fra utredningen endres. Hovedårsaken er av kommunens fagprogram ikke kan fungere i et Linux-miljø. Et skifte av alle fagprogrammene vil medføre store ekstra kostnader. Side 8 av 20

Det er foretatt vurderinger om utvidet bruk av åpen programvare i skolene, og dette er nærmere utredet i vedlegg 2. En av konklusjonene fra utredningen er at etablering og driftsfase med Linux vil kreve større personellmessig innsats med den følge at det man kunne tenke seg å spare i lisenser kommer som større utgifter på lønn. Linux vil heller ikke pr i dag tilby samme grad av fleksibilitet og mulighet for fjernkontrollert vedlikehold som våre systemer pr i dag. SENTRALE STABER OG KOMMUNENS FELLESOMRÅDE 23. Brann IKS -hva hvis de øker sine budsjetter mer enn det vi har forutsatt? Rådmannen har innarbeidet økt tilskudd på 4,5 % til Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS som skal dekke lønnsoppgjør, økt pensjon og husleie samt faste tillegg. Ut fra kommunens økonomiske situasjon er det ikke rom for økninger i tilskudd til foretak og selskaper utover strengt påkrevde tillegg. Av Lov om interkommunale selskaper 18 følger at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er representantskapets budsjettvedtak ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jfr KL 45 nr. 4. Eventuelle tillegg utover dette må behandles i forbindelse med perioderapporten. 24. Det er mye reising i kommunen, spesielt blant ledere. Hva koster reisevirksomheten? Det er budsjettert med kr 7,8 millioner i forbindelse med reiser og overnatting i 2008. Av dette er ca 18% relatert til administrative funksjoner, mens det øvrige gjelder tjenestene. Budsjett for reiser dekker alle typer reiser, også ansatte som er ledsagere for brukere eksempelvis innenfor barnevernet. Det henvises til vedlegg 3 som viser en spesifisert oversikt over reisebudsjettet innenfor resultatenhetene. Netto budsjettramme Tall i hele tusen Budsjett til reiser* Reiser i % av nto budsjettramme Kommune felles/stab/prosjekter 313 003 903 0,3 % Adm. tjenester 82 305 967 1,2 % Oppvekst - skolene 485 721 553 0,1 % Oppvekst barn og unge 185 060 1 752 0,9 % Levekår 597 516 1 734 0,3 % Kultur og byutvikling 133 844 1 932 1,4 % Sum 1 797 449 7 841 0,4 % *Reiser gjelder kostgodtgjørelse, bilgodtgjørelse samt skyss, reise, diett etter regning. Innenfor en stor organisasjon vil det være naturlig og i visse tilfeller kreves at ledere deltar på ulike seminarer, kurs og møter både i og utenfor kommunen. Dette vil medføre kostnader, men samhandling med andre kommuner, statlige instanser, private og andre aktører med mer anses som viktig for å videreutvikle kommunen. Side 9 av 20

Innenfor sentrale staber og kommunens fellesområde utgjør reisebudsjettet kr 903.000 totalt. Herav utgjør kr 421.000 reisebudsjett for bystyre, formannskap, utvalg samt bydelsutvalg. Rådmannen har kr 300.000 til disposisjon til reiser, og dette skal dekke både rådmannens egne reiser, kommunaldirektørs reiser og rådmannens stab. Det skal også dekke eventuelle reiser som initieres av rådmannen, men som av foretas av ansatte i tjenesteområdene eller administrasjonen. Kommunaldirektørenes budsjett for reiser og overnatting er inkludert i tjenesteområdenes budsjett i tabellen ovenfor. Reisebudsjettet for den enkelte kommunaldirektør utgjør fra kr 10.000-30.000. Som et eksempel nevnes også at reisebudsjettet for administrasjon skole også dekker fagstab og kommunaldirektørs utgifter ved besøk og møter på de 30 skolene i kommunen. Innenfor administrative enheter gjelder halvparten av beløpet på kr 967.000 kjøring i Byggdrift (vaktmester/renhold). Vaktmesterne har flere skoler som skal frekventeres i løpet av en dag. Barnevernet har 66% av reisebudsjettet i oppvekst barn og unge. Innenfor kultur og byutvikling er det enhetene park og idrett, kommunalteknikk, byplan, byggesak og utbygging som har mest reisekostnader. Her inngår bl.a. kommunalteknisk beredskapsvakt. Enhetene har mye kjøring til anleggene med mer, samt ifm. kart og oppmålingsvirksomheten. 25. Hva koster det å drive Sunn By? Sunn By er en av rådmannens stabsenheter, og har en nettoramme på kr 3.383.000 i 2008, herav utgjør frivillighetssentralen kr 377.000. Kommunens forpliktelser ifm medlemskapet i WHO og nettverk av sunne byer budsjetteres her, i tillegg til at utgiftene knyttet til kommunens SLT arbeid. Det er 3,5 årsverk innarbeidet i basisbudsjettet, og disse består at 1 årsverk til frivillighetssentralen, 0,5 årsverk SLT-koordinator og 2 årsverk vedrørende miljøtiltak. I ny kommuneplan er Sunn By prioritert som et eget dybdeområde, og i den forbindelse er foreslått en ny rådgiver som skal jobbe med helsefremmende tiltak i planperioden (jfr tiltak 25, side 134 i Blått hefte). 26. Kostnadene for ny tomt videregående skole i Vågen Hvor mye har kostnadene økt med i forhold til det som var utgangspunktet? Dette bør påpekes i forhandlinger med fylket. Fylkestinget vedtok 9.3.1998 at de to nye videregående skolene i denne delen av regionen skal lokaliseres til Jåtten øst i Stavanger kommune og Vågen-området i Sandnes kommune. Med grunnlag i dette vedtaket og kommunens eget arbeid i regi av teknisk styre i 1997, ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sandnes næringsforening, grunneier i området og kommunen som den 10.8.1999 avla en rapport som konkretiserte mulighetene for realisering av skoleanlegget. Fylkestinget vedtok den 30.11.1999 ny videregående skole i Vågen-området i Sandnes med ferdigstilling i 2008. På denne bakgrunn henvendte rådmannen seg til fylkeskommunen om oppfølging av vedtaket. Det ble iverksatt et forhandlingsarbeid. Resultatene med forslag til intensjonsavtale og plan for regulering av området ble godkjent av bystyret 28.5.2002 sak 43/02. I økonomiplan 2002-2005 ble således innarbeidet en oppstartsbevilgning i 2005 med kr 2 millioner til leveranse av regulert og byggeklar tomt. Avtale om erverv av Varner Invest AS sine eiendommer i planområdet ble godkjent i bystyret 25.3.2003, mens forhandlingsresultat av frivillig avtale med Holberg Eiendom As ble vedtatt 21.3.2006. Etter dette eier kommunen byggegrunn, og utbetalinger i henhold til inngåtte avtaler er foretatt. Side 10 av 20

Reguleringsplan for området ble godkjent av bystyret 14.12.2004, og her framgår også åpning av Storåna. Skoletomten er en av kostnadsbærerne i prosjektet. Denne kostnadsandelen er inkludert i Bsak 69/06 om godkjenning av avtaler med Rogaland fylkeskommune og Sandnes Turnforening om ny videregående skole inkludert lokaler for kultuskolen og ny idrettshall i Vågen. Samlede utgifter for leveranse av regulert og byggeklar tomt er kr 60 millioner og med en usikkerhetsfaktor ca kr 4 millioner. I forslaget til økonomiplan 2008-2011 har rådmannen videreført avsetningene iht. vedtatt ramme fastsatt i Bsak 69/06 og slik at leveransen skjer iht. justert fremdriftsplan med åpning av bygget til skolestart 2010. Med bakgrunn i prosjektet sitt utviklingsforløp ble det i økonomiplan 2003-2006 innarbeidet avsetning i forhold til en kalkyle på kr 25 millioner. Dette med grunnlag i intensjonsavtalen. På dette tidspunktet var kalkyler for avtalepris, tomteopparbeidelse mv. ikke inkludert da arbeidet nettopp var startet. I økonomiplan påfølgende år ble det framholdt at opparbeidelseskostnader kunne utgjøre rundt kr 15 millioner. Økonomiplan 2005-2008 viste en total kalkyle på kr 40 millioner og det framgår her at andelen opparbeidelse av tomten er usikker. I økonomiplan påfølgende år ble det lagt frem egen sak som også gjorde rede for at ny idrettshall og lokaler for kommunal kulturskole integreres i prosjektet. Bystyret godkjente her mandatet for de påfølgende forhandlinger om avtale. Juni 2006 ble lagt frem sak hhv. avtaler for leveranse av regulert og byggeklar tomt og sak om gjenåpning av Storåna. Kalkulerte utgifter for leveranse av skoletomten til fylkeskommunen utgjør kr 60 millioner og er således innarbeidet i økonomiplan 2007-2010, og videreført i forslaget for 2008-2011. Av det samlede beløpet er kr 33 millioner bevilget før, dvs. tom år 2007. ØVRIGE SPØRSMÅL 27. Hvor mye av lånegjelden er relatert til VAR? Av totale lån i 2008 på kr 2056,3 millioner utgjør kr 413,8 millioner VAR-området. Det henvises til tabell nedenfor samt omtale av utviking av lånegjelden på side 60-63 i rådmannens forslag. Tall i millioner kroner ALLE LÅN 2008 2009 2010 2011 Startlån 253,2 272,7 289,4 303,4 Lån med kompensasjon fra staten, jfr Blått hefte side 61 560,5 572,5 562,9 557,1 VAR-lån 413,8 456,7 495,0 532,5 Ordinære lån 828,8 875,8 919,0 1 048,1 Sum alle lån 2 056,3 2 177,7 2 266,3 2 441,1 Tall i millioner kroner VAR 2008 2009 2010 2011 Vann 118,8 123,2 131,1 139,7 Avløp 279,5 314,3 341,5 367,8 Renovasjon 15,5 19,2 22,4 25,0 Sum VAR-lån 413,8 456,7 495,0 532,5 Side 11 av 20

28. Hva er grunnlaget for kalkulatoriske renter for VAR avgifter ( dvs. hvor stor del av gjelden kan henføres til VAR investeringer )? Grunnlaget for kalkulatoriske renter for VAR-avgifter følger av tabellen over. Renten i perioden er satt til 6%, som er renten på 3-års statsobligasjonslån +1,0%. 29. Det bes om en oversikt over eksisterende ubundne fondsavsetninger og hvordan disse planlegges brukt. De aller fleste avsetningene til disposisjonsfond (ubundne) gjelder disponering av årsoverskudd fra 2005 og 2006, jfr vedtak av bystyret i forbindelse med årsoppgjørssaker i de nevnte årene. Disposisjonsfondene til resultatenhetene forutsettes brukt i driften i påfølgende år, jfr 2.5.8 i økonomireglementet. Avlagt regnskap for 2006 viser totalt kr 37, 262 millioner i disposisjonsfond, hvorav kr. 20,079 mill. gjelder avsetningen til erstatningsordningen barnehjemsbarn. Av resterende kr. 17,183 mill. utgjorde kommunens reservefond kr. 2,238 mill pr. 31.12.2006, og etter disponeringer foretatt i løpet av inneværende år gjenstår etter perioderapporten 31.8.2007 (Bsak 97/07) kr. 36.000 på dette disposisjonsfondet. Disponibel avsetningen på samfunnsutviklingsfondet er etter vedtak om disponeringer pr. d.d. kr. 0,455 mill. I sak om årsregnskapet 2006 vedtok bystyret å avsette midler til hhv. vedlikehold skolebygg kr 10 mill., vedlikehold kirkebygg kr. 10 mill. og kr 10 mill. til avlastningssenter/tiltak funksjonshemmede. Dette er avsetninger som det pågår forarbeid til og som er nærmere omtalt i rådmannens forslag til økonomiplan 2008-2011 mht. videre fremdrift og disponering. Forvaltningen av disposisjonsfond for infrastruktur og avsetning til boligsosialt formål er vedtatt gjennom vedtak som er fattet i inneværende år om disponering av midlene slik som undergang i Luravika, Bybaneprosjektet, undergang i sentrum og sosiale boliger i Kanalgata. 30. Det bes om å få en balanseoppstilling pr år i budsjettperioden. I henhold til kommuneloven og forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner er det ikke krav om utarbeidelse av balanseoppstilling pr år i budsjettperioden. Balanse vil bli utarbeidet kun ved årsregnskapsavslutningen. 31. Hvor i investeringsbudsjettet er momsrefusjonen inntatt etter 2008? Momskompensasjon for investeringer utgjør for 2009 kr 11,85 millioner, 2010 kr 16,6 millioner og for 2011 kr 27,4 millioner. Momskompensasjonen er en del av investeringsinntektene, jfr vedlegg 5 i Rådmannens forslag. (overføringer med krav til motytelser.) 32. Det sies på side 54 i blått hefte at "rådmannen legger til grunn en reell økning i de frie inntekter på 2 % i samsvar med befolkningsutviklingen". Betyr dette at det ikke forutsettes økonomisk vekst i denne perioden? De frie inntektene er beregnet i faste 2008-kroner, og det legges således opp til en reell vekst i frie inntekter på 2% pr år i planperioden. Det forventes med andre ord at staten kompenserer for befolkningsvekst. Dette betyr at det ikke er lagt inn lønns- og prisvekst utover nivået i 2008. Side 12 av 20

UBESVARTE SPØRSMÅL Følgende spørsmål er mottatt, og vil bli besvart i neste uke: 33. Hvor mye får Funkishuset, Kirkens sosialtjeneste Crux, Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere og fengselsinnsatte, event. Klippen avd no 13 i fast tilskudd fra Sandnes kommune? 34. Diverse IKT-relaterte spørsmål: a. Sambandlinjer skoler. I dag er Lyses nett godt utbygd i flere deler av kommunen. Dette nettet kan vel også benyttes til de skoler som ligger i slike områder? Eller er det egen infrastruktur som er/skal bygges/bygges ut for kommunen? Hvis eget nett. Hvorfor? b. Datarom / Serverrom Rådhuset. Det er selvfølgelig meget viktig å sikre systemene/rommet på en best mulig måte og med best tilgjengelig teknologi. Slik saken er fremstilt får man inntrykk av at det er eksisterende rom i rådhuset som skal bygges om? Hvilke andre løsninger er vurdert? Flytting til annen etasje for å redusere fare for oversvømmelse/innbrudd/-brannsikring? Flytting ut av rådhuset enten til egne egnede lokaler? Flytting til ekstern leverandør av slike tjenester? c. Gjennomgang av nettverk oppgradering. Fjernes denne kostnaden nå fra den enkelte resultatenhet? d. En overordnet vurdering av disse punktene samt tiltak 13 IP telefoni, er at disse må vurderes som en total pakke. Kablingsdelen til tiltak 13 IP-telefoni og bygging av nett (tiltak 17) er en og samme sak, data infrastruktur/kabling. Dette griper igjen inn i planlegging og design av tiltak 16 som får som konsekvens at også denne saken ikke kan ses på som fristilt fra de andre sakene. Sandnes 1. november 2007 Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomisjef Side 13 av 20

VEDLEGG 1 ØKONOMIPLAN 2005-2008 Svar på tekstforslag fra politikerne om IKT Linux operativsytem: Saken gjelder I forbindelse med økonomiplanbehandlingen i bsak 163/03 ble følgende vedtatt: IKT Muligheter for og gevinst ved overgang til Linux operativsystem utredes for å redusere eller eliminere utgiftene til programvare og lisenser. Bakgrunn Operativsystemet Linux er såkalt åpen programvare. I en rapport fra Teleplan i 2003, hvor status, effekter, hindringer og drivere ved bruk av åpen programvare i norske kommuner ble undersøkt, brukes denne beskrivelsen: Åpen programvare betegner programvare der kildekoden er fritt tilgjengelig og programmet fritt kan brukes, endres, forbedres, utvides og videredistribueres. Et stort antall programmer er utviklet som åpen programvare. Linux, et operativsystem for klient- og vertsmaskiner er det mest kjente eksempelet. Et annet kjent eksempel er kontorpakken Open Office. Linux operativsystem er altså ett av mange program som går under betegnelsen åpen programvare. Åpen programvare har ofte blitt feiltolket som gratis, fordi programvare av denne typen kan være gratis. Men like ofte påløper det lisenskostnader, som regel noe lavere enn for tilsvarende produkt fra Microsoft. I tillegg til kostnader diskuteres også problemstillingen med at det for en del områder er få aktuelle fagprogram som er tilpasset Linux operativsystem. Rådmannen ser dette siste som viktig i forhold til om Linux for øyeblikket kan være et reelt alternativ for Sandnes kommune, og i tilfelle innen hvilket område. Utredning De siste årene har kommunen fokusert på standardisering innen IKT-området, og har som et resultat nådd målsettingen om et stabilt IKT-driftsmiljø. De ansatte merker dette ved at fagprogram og andre nødvendige dataprogram, er tilgjengelige uten driftsavbrudd av betydning. I dette driftsmiljøet anvendes allerede dataprogram som betegnes som åpen programvare. Som eksempel kan nevnes analyseprogram for web, Linux server for sikkerhetsprogramvare, billedbehandlingsverktøy og webserver. Som vist omfatter det både server- og brukerprogram, Linux og andre. Noen av programmene er gratis, mens andre betales det lisenskostnader for. Det er essensielt å opprettholde et stabilt IKT-driftsmiljø, og kommunens fagprogram er en av de viktigste komponentene i dette miljøet. I forhold til å utrede om det er mulig å gå over til Linux operativsystem, mener rådmannen derfor det er riktig å avklare om kommunens tunge fagprogram kan fungere i et Linux miljø. I tillegg undersøkes om kontorstøtteverktøy av typen åpen programvare kan fungere sammen med de samme fagprogrammene. For å sette dette i perspektiv gis en kort forklaring på hva et operativsystem er: Operativsystemet styrer alle prosesser i en datamaskin, mellom de enkelte komponenter og forskjellige program som kjører på maskinen. Dette viser at det er en vital del man snakker om, både på PC og server, og kan være en årsak til at et program laget for Windows operativsystem ikke uten videre vil fungere i et Linux miljø. Det betyr at skifte av operativsystem kan medføre endringer mht fag- og kontorstøtteprogram. Side 14 av 20

Følgende problemstillinger er vurdert i forhold til kommunens fagprogram: 1. Kan databasetypen som brukes av flest fagprogram fungere på en Linux server? 2. Er det mulig å ta i bruk kontorstøtteverktøy av typen åpen programvare? 3. Vil fagprogrammene fungere hvis Windows byttes ut med Linux på server og PC? 4. Er det kostnadseffektivt med fagprogram på terminalserver og Linux på PC-ene? 1. Database De fleste fagprogram lagrer data i en database. Kommunens fagprogram bruker hovedsakelig Microsoft SQL 2000 databaseservere. Denne databasetypen vil ikke fungere på en server med Linux operativsystem. Oracle er en databasetype som kan fungere på en server med Linux operativsystem, og også sammen med flere av kommunens fagprogram. Kommunen må, om Linux operativsystem skal innføres, skifte database til Oracle. Dette vil medføre: Nye Oracle databaselisenser. Lisenskostnaden er den samme uavhengig av om databasen kjører på Windows eller på Linux. Da kommunen ikke har planlagt eller har behov for et databaseskifte, medfører dette økte investeringskostnader. Tilpassing av fagprogram til ny database. Konsulentkostnader til leverandøren for å tilpasse programmet til ny database må påregnes. Linux serverlisenser. Fordi kommunen allerede har betalt for dagens databaseserverlisens, og ikke har planer om å bytte akkurat nå, gir dette økte investeringskostnader. Serverlisenskostnaden er lav sammenlignet med kostnadene nevnt i punktene over. 2. Kontorstøtteverktøy av typen åpen programvare Siden kommunen allerede anvender åpen programvare, viser det at man ikke nødvendigvis trenger å skifte til Linux operativsystem for å ta denne typen program i bruk. Dette gjelder blant annet for kontorstøtteverktøy. En avgjørende faktor for om det er mulig for kommunen å skifte kontorstøtteverktøy, er om valgte program kan fungere sammen med kommunens tunge fagprogram. Spørsmål om dette er forelagt leverandøren som leverer mange av kommunens fagprogram. Deres svar var at pr i dag er det kun Microsoft Office som fungerer sammen med de fagprogram leverandøren har levert til kommunen, men at de for et par av programmene har begynt å vurdere andre alternativ. Dette vil kommunen følge med på, og når det blir aktuelt foreta en ny vurdering. For elevene stiller dette seg noe annerledes, fordi de ikke bruker samme type fagprogram som de ansatte. Rådmannen ser det derfor som mulig å iverksette tiltak i skolen for å vurdere utvidet bruk av åpen programvare deriblant kontorstøtteverktøy. 3. Skifte fra Windows til Linux på server og PC. Kommunens tunge fagprogram innen bla økonomi, lønn, personal, helse, sak/arkiv, omsorg og skole er gjennomgått i forhold til om de vil fungere i et rent Linux miljø. Resultatet av denne vurderingen viser for alle de vurderte at det ikke er mulig. Oppsummering: Rådmannen vurderer utfra dette at et skifte til Linux operativsystem pr i dag ikke er reelt. Det vil medføre store ekstrakostnader å anskaffe nye fagprogram og ny database. I tillegg finnes det ikke, så vidt rådmannen har kjennskap til, pr i dag reelle alternative fagprogram som kan kjøre på Linux operativsystem. På kort sikt ses det heller ikke som reelt å vurdere skifte av kontorstøtteverktøy for de ansatte. For elevene stiller det med bruk av fagprogram seg noe annerledes, og derfor ser rådmannen det som mulig å vurdere bruk av åpen programvare for skolene. Side 15 av 20

4. Windows terminalserver og Linux operativsystem på PC De fleste fagprogram vil fungere på en terminalserver løsning, og det må til for at kommunens fagprogram skal virke med Linux operativsystem på PC-ene. For at denne løsningen skal bli operativ kreves: Linux operativsystem må kjøpes inn og installeres på alle PC-ene. Her påløper kostnader både til innkjøp og installasjon av operativsystem. Alle fagprogram må legges over på Windows terminalserver. Kommunen har ikke nok servere til denne løsningen, en må derfor påregne utgifter til innkjøp av nye servere med Windows operativsystem. På terminalserveren må det installeres en Windows lisens pr. bruker, som i dag kommer inkludert ved kjøp av PC. Her sparer man ikke penger, fordi man kun flytter klienten fra PC til terminalserveren Alle ansatte må få opplæring i å bruke det nye operativsystemet. Alle som jobber på IKT-drift må læres opp til å drifte det nye miljøet. Oppsummering: Rådmannens vurdering er at det er mulig å gå over til denne løsningen, men fordi man ikke oppnår besparelser anbefales det ikke foreløpig. Rådmannen vil ta det opp til ny vurdering på et senere tidspunkt. Det er en realitet at Microsoft produkter har en dominans i markedet og i kommunens driftsmiljø. Denne dominansen har hittil ført til at leverandører av fagsystemer har utviklet sine produkter opp mot Microsoft-plattformen. Dette gjelder særlig programvare med kobling og integrasjon inn mot kontorstøtteprogrammer, hvor Microsoft Office har en svært dominerende posisjon i markedet. I det siste er patentrettigheter til diverse kode i Linux blitt et tema. I tillegg har EU varslet et nytt programvaredirektiv som regulerer patentrettigheter. Om dette vil føre til endringer for Linux miljøet, spesielt i forhold til lisensiering, gjenstår å se. Rådmannens konklusjonen: Det forelås å sette i verk tiltak for å vurdere utvidet bruk av åpen programvare i skolene. Med dette tiltaket ønsker kommunen å følge med på utviklingen, redusere driftskostnader forbundet med elevnettet og få mer erfaring med åpen programvare som kontorstøtteverktøy, Linux og andre. Dette er tiltak 4.2 i IKT-strategien. Rådmannen vil for kommunen som helhet, kontinuerlig vurdere mulighetene for å benytte åpen programvare der de er gode erstatninger, og kan fungere uproblematisk i vårt miljø. Flere slike program benyttes allerede i dag. I tillegg vil kommunen være en pådriver overfor leverandører slik at videreutvikling av fagprogram fører til at de kan fungere mot alternative operativsystem og kontorstøtteprogram. Dette er en aktivitet under tiltak 6.2 i IKT-strategien. Det vurderes ikke som mulig å skifte til Linux operativsystem i det driftsmiljøet som berører kommunens ansatte. Årsaken er at kommunens fagprogram ikke kan fungere i et Linux miljø. Et skifte av alle fagprogram vil medføre store ekstra kostnader. I tillegg kjenner rådmannen heller ikke til at det finnes god alternativ programvare. Kommunens tunge fagprogram er også årsak til at det for øyeblikket heller ikke er aktuelt å vurdere skifte av kontorstøtteverktøy for de ansatte. Grunnen til dette er at fagprogrammene kun fungerer med Microsoft Office. En leverandør har begynt å vurdere andre alternativ for et par fagsystem,og dette vil kommunen følge med på og foreta en nye vurdering når det blir aktuelt. Side 16 av 20

Denne konklusjonen er sammenfallende med resultatene i rapporten fra Teleplan, som vist til tidligere. Der oppgis det 3 viktige årsaker som hindrer en større bruk av åpen programvare i norske kommuner: Mangelen på fagapplikasjoner som kan kjøres på Linux operativsystem. Mangel på Linux kompetanse i intern stab. Dokumenter i lukkede filformat og nettsteder som ikke følger åpne standarder. I tillegg sies det i rapporten at utvalget av åpne programvare dekker de fleste skolers behov, selv om utvalget av pedagogisk programvare på norsk er noe begrenset. Side 17 av 20

Vurderinger av Linux brukt i skolen i Sandnes kommune I IKT-strategien for skolene i Sandnes er det nedfelt at man skal gjøre vurderinger av utvidet bruk av åpen kildekode både med hensyn på ren driftsprogramvare og med tanke på kontorstøtteverktøy. Dette temaet var svært aktuelt som diskusjonsobjekt rundt 2003-2005, og innenfor skoledrift har temaet vært gjenstand for debatt og fokus de siste årene. Vi har bl.a samarbeidet med rene Linux-skoler i andre kommuner, vi har hatt en skole som selv var Linux-operert på elevsiden og vi har fulgt andre kommuner i dette fokuset. Tidlig konkluderte vi med at man kunne tenke seg en tosidig tilnærming til bruk av åpen kildekode: 1. Anvendelse av åpen kildekode for serveretableringer og operativsystem 2. Anvendelse av åpen kildekode for kontorstøttesystemer og annen programvare. Dersom fokus i punkt 1 hadde blitt etablert ville selvsagt punkt 2 kunne blitt fulgt opp som etablering på punkt 1-driftsbase. Samtidig var punkt 2 gjennomførbart om Server-systemer og operativsystemer ble fremholdt på andre plattformer enn åpen kildekode. Anvendelse av åpen kildekode for serveretableringer og operativsystem VEDLEGG 2 Skolene i Sandnes hadde i 2002 et oppbyggingsfokus på maskinpark og sammenstilling av skolers utstyr i et homogent og enhetlig nettverk. Dette ble gitt fremdrift ved skoleetablerte stillinger til drift og oppbygging av både skolenes infrastruktur og det totale nettverket, og basert på den kompetanse som var tilstede ble fokuset og naturligheten å bygge driften omkring Microsofts systemer. Vi hadde på det tidspunktet en skole, Høle barne- og ungdomsskole, som var driftet på Linux basert på lokal kunnskap på skolen. Vi erkjente på det tidspunktet at å etablere en slik driftsstruktur på skolene ikke ville være mulig da den tidens drift var basert på vesentlig lokal oppfølging og kunnskap om oppsett og drifting av systemene. Sentrale knutepunkter og serveroppbygging for mest mulig sentral drift av samtlige skoler ble derfor videreført. Underveis har skolene basert på en sentral driftsfokus fått bygget opp maskinparken vesentlig uten at man har etablert større driftskostnader i form av personale. Dette mener vi er muliggjort pga en effektiv sentralisert serverdrift med effektive vedlikeholdsprogrammer for skolenes maskiner iverksatt og effektuert ved sentrale tiltak som får virkning på alle brukerstedene. Brukerstedene har i perioden der maskinparken har vokst fra rundt 1000 til i dag nær 3000 maskiner ikke blitt tillagt større ressurser for drift, snarere tvert i mot. Et effektivt system har tilfredsstilt de tekniske fokus slik at dette har vært mulig. Slik vi kjenner tilsvarende bruk på skoler som er basert på Linux, så er standarden at man erfarer en god del større behov for driftspersonell der operativsystembasen er Linux. Generelt tilsier vår erfaring med bruk av Linux på en større skole at man trenger minst en teknisk ansatt (pr skole). I Sandnes kommune har vi marginalt med tekniske ressurser plassert på skolene, og hovedsakelig fokus på pedagogisk anvendelse av IKT, mens sentral drift i kommunen håndterer den tekniske forvaltningen med også marginale ressurser. Effektiv drift og gode systemer sikrer at det er mulig. Kompetansemessig og ressursmessig har vi vurdert til ikke å kunne klare å sikre tilsvarende gode strukturer om Linux skulle vært vesentlig del av infrastrukturen. Etter det vi erfarer er dette også konkludert i andre kommuner. Side 18 av 20

Økonomisk har Sandnes kommune nytt godt av gode prisstrukturer for både serverapplikasjoner og operativsystem som gjør oss i stand til å holde et godt oppdateringsfokus på siste programvare til en fast kostnad. Anvendelse av åpen kildekode for kontorstøttesystemer og annen programvare Det er gjort tanker om at et skritt for å tilnærme oss flere løsninger med åpen kildekode kunne være å etablere en annen kontorstøtteløsning enn Microsofts Office på skolenes PC-er. En ulempe med det kan selvsagt være noe utfordringer med kommunikasjon mellom lærere og annet personell i kommunen. Lærerne opererer på samme tekniske plattform som elevene og måtte i så fall forholdt seg til disse systemene. Vi tror ikke det ville vært veldig utfordrende, og tror heller ikke elevene ville hatt vesentlige bruksvansker med andre kontorstøtteprogrammer enn Office. Erkjennelsen er dog at kun en marginal del bruker annet enn Office i sin hverdag utenfor skolen. Om utfordringer med en fremmed kontorstøtteprogramvare skulle vise seg å være reelle, så ville vi utvilsomt møtt de utfordringene. I den økonomiske pakken, som skolene er en del av, er det også slik at om man valgte bort Microsofts Office, så ville den totale rammen med både serverapplikasjoner, operativsystem og kontorstøtte blitt ganske annerledes og våre prisstrukturer ikke endret seg med særlige lavere plassering som resultat. Da ble vår konklusjon at om man skulle gå for åpen kildekode så ville det ikke ha med faktorer som brukervennlighet og pris å gjøre, men mer for den åpne kildekoden i seg selv. Oppsummering Konklusjonen som vi foreløpig har trukket er at kompetansekravet omkring bruk av åpen kildekode som nettverkssubstans (i praksis Linux) er annerledes enn den vi besitter pr i dag. Vi har bygget opp god kompetanse på Microsofts systemer og synes den skal videreforedles. Etablering og driftsfase med Linux vil også etter det vi erfarer kreve større mannskapsmessig innsats med den følge at det man kunne tenke seg å spare i lisenser kommer som større utgifter på personell. Vi ser heller ikke at Linux pr i dag tilbyr samme grad av fleksibilitet og mulighet for fjernkontrollert vedlikehold som våre systemer pr i dag. Med så små forhåpninger om å fremskaffe merverdi ved mer hovedfokus på åpen kildekode, har vi da valgt å kontinuere vårt fokus på Microsoft og etablert rutiner omkring praktisk og god pedagogisk bruk der systemene pr i dag underbygger dette. Side 19 av 20

VEDLEGG 3 Budsjett 2008 - reiser Totalt Kommune felles/stab/prosjekter Kommune felles 0 Rådmannen, samfunnsutv. 811 Eiendom 92 Delsum 903 Adm. staber og res.enheter Service og administrasjon 467 Organisasjon 143 Økonomi 357 Delsum 967 Oppvekst skolene Skole felles 81 Skoler 472 Delsum 553 Oppvekst barn og unge Oppvekst Barn og unge felles 0 Helsestasjonstjenesten 169 Fritid 204 Barnevern 1 156 Avlastning 44 PP-tjenesten 119 Styrket barnehage 60 Barnehager 0 Delsum 1 752 Levekår levekår felles 33 Sandnes læringssenter 36 Sosiale tjenester 203 Legevakt 100 Psykisk helse 216 Fysio-Ergoterapi 277 Omsorgsditrikt N inkl. byhagen 188 Omsorgsdistrikt S 146 Omsorgsdistrikt Ø 136 Omsorgsdistrikt V 161 Kvål 27 Vågsgjerd 36 Mottakskontor for flyktninger 32 Kommunelege/legetjenester 100 Samordningstjenesten 43 Delsum 1 734 Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling felles 10 Kultur 88 Bibliotek 50 Kulturskole 75 Park og idrett 269 Landbruk 40 Kommunalteknikk 570 Byplan 237 Byggesak 187 Utbygging 345 Bulega drift 61 Delsum 1 932 Sum resultatenheter - drift 7 841 Tall i hele tusen Side 20 av 20