SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/15028-45 Dato: 08.05.13 BYVEKST MED KVALITET - KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN 2013-2036 - SLUTTBEHANDLING AV SAMFUNNSDELEN INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET / BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Kommuneplanens samfunnsdel: Byvekst med kvalitet, vedtas slik det fremgår av vedlegg 1. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør 1
BYVEKST MED KVALITET - KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN 2013-2036 SLUTTBEHANDLING AV SAMFUNNSDELEN Saksutredning Sammendrag En kommuneplan har som regel et 12 års perspektiv. Ved denne rulleringen av kommuneplanen har bystyret valgt å se langt inn i fremtiden mot neste byjubileum i 2036. I tråd med bystyrets vedtak er det underveis i planprosessen lagt til rette for bred medvirkning og allmenn debatt. Samfunnsdelen av ny kommuneplan (Byvekst med kvalitet) har vært ute til offentlig høring og legges nå fram for endelig vedtak. Mottatte høringsuttalelser er offentliggjort på kommunens nettside. Hovedinntrykket er bred enighet om hovedgrepene. Flertallet av innspillene er innarbeidet, men noen hører inn under andre planer / plannivå. Rådmannen har i eget notat til bystyret redegjort for oppfølgingen av mottatte høringsinnspill (vedlegg 2). Gjennom fire arbeidsverksteder i januar ga bystyret innspill til bystrategien. Bystyret benyttet denne muligheten til å utvikle nye og videreutvikle eksisterende mål- og strategiformuleringer. Oversikt over innarbeidede høringsuttalelser, innspill fra arbeidsverkstedene samt rådmannens innarbeiding og bearbeiding av disse, er gjengitt i eget dokument (vedlegg 3). Byvekst med kvalitet er basert på langsiktige mål som gjøres operative gjennom økonomiplanen. Dette er et bevisst grep for å sikre realiseringen av vedtatte målformuleringer. Kommuneplanens samfunnsdel Alle kommuner er pålagt å vurdere behovet for utarbeidelse av ny kommuneplan i løpet av hver valgperiode. Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller med samfunnsdel og arealdel hver for seg (jf. pbl 11-2). Byvekst med kvalitet utgjør samfunnsdelen av kommuneplanen og har et tidsperspektiv frem mot neste byjubileum i 2036. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen samt sikre befolkningen muligheter til påvirkning av kommunens utvikling. Siden samfunnsdelen av kommuneplanen utarbeides først, vil denne også gi føringer for arbeidet med arealdelen av kommuneplanen. Anvendelsesområdet for innsigelser er kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er ikke omfattet av innsigelsesretten (jf. pbl 5-4). Plandokumentet (samfunnsdelen) beskriver viktige utviklingstrekk og utfordringer i tillegg til å angi mål- og strategier innenfor 15 områder. I tillegg inneholder samfunnsdelen kommunal planstrategi for perioden 2013 2015. Alle kommuner er pålagt å utarbeide en planstrategi som beskriver hvilke planer som skal utarbeides og revideres i inneværende valgperiode. Mål- og resultatstyring (MRS) er kommunens styringssystem. Hensikten med MRS er å tydeliggjøre politisk retning og ambisjonsnivå for kommunens programområder. Byvekst med kvalitet er 2
utgangspunkt for økonomiplanen som har et fireårsperspektiv, og denne rulleres årlig. Økonomiplanen setter mål som baserer seg på samfunnsdelen av kommuneplanen og som planlegges gjennomført i neste fireårsperiode. Vedtatte mål i økonomiplanen konkretiseres i virksomhetsplanene. Gjennom virksomhetsplanene defineres virksomhetens bidrag til måloppnåelse for programområdet. MRS sikrer at kommuneplan, økonomiplan og virksomhetsplan gir felles retningsbeskrivelse og bidrar til konsistens mellom plannivåene. Byvekst med kvalitet SSBs prognoser anslår en vekst fra dagens 65.000 innbyggere til et sted mellom 82.000 og 103.000 innbyggere i 2036. Middelalternativet innebærer en vekst til 91.000 innbyggere. Begrepet vekst inneholder imidlertid flere dimensjoner i form av utdanningsnivå, inntekt, levekår, boforhold osv. Det er viktig at fremtidig utvikling finner sted med balanse mellom kvalitetsdimensjonen og vekstdimensjonen. Denne bystrategien anbefaler en planlagt vekst en vekst med kvalitet. Vekst er positivt, men innebærer samtidig en utfordring da det kan sette kommunens ressurser under press. Presset på kapasitet og økonomi kombinert med høye krav til kvalitet i tjenestene, kan resultere i et gap mellom forventninger og hva kommunen kan levere. Veksten i antall innbyggere må derfor ikke gå på bekostning av kvaliteten i tjenestetilbudet. Bakgrunn og prosess I sak 24/11 besluttet bystyret at arbeidet med ny kommuneplan skulle tilrettelegge for en grunnleggende debatt om langsiktige veivalg og strategier. Prosessen skulle ha bred medvirkning og resultere i en bystrategi med et regionalt helhetsperspektiv. I sammenheng med varsling av oppstart i planarbeidet, skal kommunen utarbeide et planprogram (jf. pbl 4-1). Hovedfunksjonen til planprogrammet er å gi en forenklet beskrivelse av planprosessen. Hovedformålet med planarbeidet ble på bakgrunn av dette definert slik: Å fornye bystyrets visjon, ambisjoner og strategier for fremtidens Drammen, gjennom oppdatert kunnskap og aktiv og bred medvirkning fra befolkning og næringsliv. Etter bystyrets vedtak i sak 60/11 ble planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Det ble mottatt 15 høringsuttalelser, hvorav flere av høringsinstansene uttalte seg positivt til opplegget for medvirkning. Øvrige uttalelser omhandlet temaer tilknyttet kommuneplanens arealdel. På denne bakgrunn vedtok bystyret i sak 105/11 å slutte seg til fremlagt forslag til planprogram. Gjennom sak 106/11 sluttet bystyret seg til rådmannens forslag til opplegg for medvirkning, og det ble i denne sammenheng vedtatt tre hovedarenaer: En mangfoldig fremtidsutstilling arrangert på Sundland, åpen for alle, med muligheter for å komme med konkrete innspill både på bykart og i gjestebøker. Bred medvirkning i form av ulike seminarer og workshops, herunder blant annet tre fremtidsverksteder med medvirkning fra representanter for befolkning, næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter. Aktiv bruk av digitale og sosiale medier. Bystyret ga i samme sak også sin tilslutning til hovedinnholdet i de tre fremtidsbildene Globus, Friskus og Inspiritus. Fremtidsbildene tok utgangspunkt i kommunens komparative fortrinn og pekte på tre mulige utviklingsretninger for bysamfunnet: 3
Globus, den internasjonale byen med vekt på utdanning, innovasjon og verdiskaping. Inspiritus, opplevelsesbyen med vekt på kultur, opplevelser og kreativitet. Friskus, det fysisk aktive bysamfunnet med vekt på folkehelse og helseteknologi. I sak 43/12 ble bystyret orientert om hovedinntrykkene fra medvirkningsprosessen. Globus og Friskus var de to fremtidsbildene som fikk størst respons og flest innspill, men enkeltelementer fra Inspiritus ble også viet betydelig oppmerksomhet. Deltakelsen på de tre hovedarenaene var som følger: Medvirkningsarena Antall besøkende Fremtidsutstilling 2500 Verksteder 250 Blogg 2800 Facebook 8000 På bakgrunn av hovedinntrykkene fra medvirkningsprosessen, vedtok bystyret i sak 45/12 en utviklingsretning definert gjennom hovedsatsingsområdene helse og utdanning. Bydelskonferansene ble i 2012 benyttet som høringsmøte for ny bystrategi. I et eget notat til bystyrekomiteene er det tidligere redegjort for aktuelle innspill med relevans til samfunnsdelen av ny kommuneplan. Forslag til ny bystrategi ble førstegangsbehandlet av bystyret i sak 117/12 og var deretter ute på høring i perioden fra 24. oktober til 12. desember 2012. Innholdet i høringsutkastet var basert på elementer fra de tre fremtidsbildene, innspill fra medvirkningsprosessen og vedtatt utviklingsretning. I høringsperioden ble det avholdt høringsmøter med høringsinstansene. Byens befolkning og øvrige bybrukere ble invitert til å gi innspill gjennom en egen webportal hvor det var mulig å sende inn kommentarer til hele eller deler av høringsutkastet. Byvekst med kvalitet sluttbehandling Drammen kommune mottok 18 høringsuttalelser fra de formelle høringsinstansene og 15 innspill fra øvrige interessenter. Totalt kom det inn 36 innspill til bystrategien gjennom webportalen. I tillegg ble det gitt muntlige tilbakemeldinger i forbindelse med høringsmøter og møte i planforum. Hovedinntrykket fra høringsprosessen er at planforslaget er godt mottatt. Av de ting som ble påpekt var blant annet (uprioritert rekkefølge): Betydningen av et godt kollektivsystem. Samarbeid med nabokommuner om realisering av regionale anlegg. Sektorovergripende folkehelsearbeid. Betydningen et nytt sykehus vil ha for videreutvikling av høgskolemiljøet og kunnskapsintensive næringer. Betydningen av fysisk aktivitet / idrett. Betydningen av miljøvennlige klima- og energiløsninger. Rådmannen har utarbeidet en egen høringsrapport hvor innkomne høringsuttalelser er oppsummert og adressert (vedlegg 2). Høringsrapporten er distribuert til bystyrets medlemmer. 4
Noen temaer er imidlertid gjennomgående for hele strategien. I forrige kommuneplan var mangfoldsperspektivet viktig å få innarbeidet, og det er i dag gjennomgående i alle planer for Drammen kommune og er derfor ikke gitt et eget kapitel. Tilsvarende krever folkehelsearbeid tverrsektoriell innsats og er av denne grunn innarbeidet i hele strategien. Hva angår manglende omtale av eksempelvis kirken, vil rådmannen påpeke at bystrategiens tematiske oppbygging er basert på mål for byutvikling fremfor enkeltaktiviteter og enkeltsaker i kommunen. Gjennom fire arbeidsverksteder i januar ga bystyret innspill til bystrategien. I snitt samlet hvert verksted rundt 40 bystyrerepresentanter. Bystrategiens ulike temaer var fordelt på arbeidsverkstedene, og bystyret benyttet denne muligheten til å utvikle nye og videreutvikle eksisterende mål- og strategiformuleringer. På grunnlag av tilbakemeldinger i høringsprosessen, har rådmannen foretatt språklige presiseringer og enkelte endringer i endelig utgave. I tillegg er det utarbeidet et nytt kapitel om energi, miljø og klima. Innspillene fra de politiske arbeidsverkstedene er i stor grad innarbeidet / bearbeidet. I et eget dokument som er distribuert til bystyrets medlemmer, har rådmannen redegjort for hvilke endringer som er foretatt og hvorledes innspillene fra arbeidsverkstedene er fulgt opp (vedlegg 3). For å sikre entydig begrepsbruk og gjøre språket lett tilgjengelig, har rådmannen foretatt språkvask av dokumentet. Ny visjon: Drammen 2036 - større, smartere og sunnere I kommuneplan 2003 2014 ble følgende visjon vedtatt: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap Visjonen fokuserte på vekst knyttet til kvaliteter gjenfunnet i fremtidsbildet Naturbania, herunder blant annet sentrumssatsing, levende by, mangfold, satsing på utdanning og kompetansebasert næringsutvikling. Ved rulleringen av forrige kommuneplan (2007 2018) ble visjonen videreført uendret. Bystyret har gjennom arbeidsverkstedet 19. mars gitt innspill til hvilke meningsbærende elementer den nye visjonen skal bygge på. Forslaget til ny visjon er i tråd med forslaget fra arbeidsverkstedet. Innspillene fra arbeidsverkstedet kan kategoriseres under hovedbegrepene større, smartere og sunnere. Drammen 2036 større, smartere og sunnere En oppsummering av arbeidet med utvikling av ny visjon herunder prosess og begrunnelse fremgår av dokumentet Drammen 2036 visjon (vedlegg 4). Mulige motforestillinger Visjonen er bygget rundt de tre adjektivene større, smartere og sunnere. Et ankepunkt mot visjonen er at Drammen kan risikere å bli oppfattet som arrogant. Samtidig kan den oppfattes å uttrykke et mindreverdighetskompleks; at drammenserne ikke oppfatter seg som stor nok, smart 5
nok osv. Likeledes er adjektivene i sin form komparative, hvilket kan lede til spørsmål som større i forhold til hva eller hvem?, smartere enn? osv. Visjonen kan dessuten beskyldes for å lide av bokstavsyken (trippel s); bokstavrim er viktigere enn å inkludere de riktige verdiene i visjonen. I arbeidet med ny visjon har potensielle farer blitt kritisk vurdert. Drammen 2036 større, smartere og sunnere formidler ambisjon og retningsvalg på en god måte. Utfordringen er å få sagt nok, men med få ord. Forslaget til ny visjon ivaretar dette hensynet ved at den speiler bystyrets innspill til meningsbærende elementer. En visjon skal i sin natur være samlende, motiverende og samtidig noe Drammen skal strekke seg etter. Ved denne rulleringen av kommuneplanen har bystyret valgt å se langt inn i fremtiden, mot neste byjubileum i 2036. Det er i denne konteksten Drammen 2036 større, smartere og sunnere må forstås. Visjonen sammenligner nåtid med fremtid og handler uavhengig av andre om hva vi ønsker for vårt eget bysamfunn. Drammenssamfunnet er verken større, smartere eller sunnere enn andre byer, men ordene gir energi og forteller oss hvor vi skal reise sammen. Økonomiske og administrative vurderinger Byvekst med kvalitet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regelverk. De formelle kravene til planprosessen er oppfylt, og medvirkningsperspektivet er ivaretatt på en god måte. Økonomiplanen vil følge opp vedtatte mål. Målformuleringene innarbeides i MRS. Synergien mellom kommuneplan og økonomiplan sikrer et levende dokument som fortløpende realiseres. Strukturen i bystrategien følger hovedstrukturen i politisk og administrativ organisering. Ansvarsfordelingen mellom nivåene er derav tydelig. Drammen satser på investeringer i bysamfunnet for at alle innbyggere skal oppleve gode bykvaliteter og ha tilgang til kommunale tjenester av høy kvalitet. Drammen kommune har i dag lavere inntekter pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette betyr at også utgiftene må være under landsgjennomsnittet. For å balansere budsjettene og gi handlingsrom for nødvendige investeringer må all drift være effektiv. Vedlegg: 1. Byvekst med kvalitet - www.drammen.kommune.no/2036 2. Oppsummering av mottatte høringsuttalelser 3. Rapport fra politiske arbeidsverksteder, herunder med oversikt over innarbeidede høringsuttalelser 4. Drammen 2036 visjon 6