Saksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR KULTUR, IDRETT OG BYLIV/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til prosess for rullering av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedtas. á Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør

2 â PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV Hensikten med saken Hensikten med saken er å legge frem forslag til prosess for rullering av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv til politisk godkjenning. Saksutredning Gjeldene temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble vedtatt i bystyret (sak 150/13). Rådmannen foreslår rullering av temaplanen i 2016 for å oppdatere gjeldende plan med drøfting og eventuell innarbeiding av nye innspill. Det ble gjort et grundig forarbeid med forrige rullering parallelt med utarbeidelsen av Bystrategien mot Derfor vil mye av grunnlaget for revisjonsarbeidet være på plass. Det ble i 2014 utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag som oppsummerer kjent forskning, kartlegging av status og behov i Drammen og angir trender innenfor fagområdet. (se vedlegg 1) Dette kunnskapsgrunnlaget vil videreføres og danne grunnlaget for også denne rulleringen. Noen tilleggsanalyser kan være aktuelle innenfor nye tema som er spilt inn i perioden som har gått siden vedtatt plan forelå. Rulleringen tar utgangspunkt i gjeldende temaplan med tanke på en enkel revisjon av planen. Rulleringen søkes gjennomført slik at temaplanen kan være et grunnlag for prioriteringer i økonomiplanen Temaplanen tar utgangspunkt i Bystrategien for Drammen 2036 med visjonen Byvekst med kvalitet, større - smartere - sunnere som ble vedtatt ( ). Mål og strategier fra Bystrategien som er relevant for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er listet opp i vedlegg 2. Disse målsettingene er delvis lagt til grunn i gjeldende plan, og videreføres nå i sin helhet. Temaplanen legger opp til å konkretisere mål og tiltak i et 4-års perspektiv. Vedlagt følger kortversjon og fullversjon (vedlegg 3 og 4) av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kulturdepartementet har i sin veileder følgende minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart.

3 Forestående rullering har som målsetting å ivareta krav fra kulturdepartementet samt mål og strategier fra bystrategien. Rådmannen legger opp til en noe kortere resultatvurdering av forrige planperiode da rulleringen kommer 1 år tidligere enn først planlagt. Tema og problemstillinger Det legges opp til å opprettholde strukturen i gjeldende temaplan, med inndeling i fokusområder og tilhørende strategier. Det skilles mellom strategier for aktivitetsarenaer (anlegg) og strategier for økt aktivitet som i gjeldende plan. Flere problemstillinger innen fagfeltet til temaplanen har blitt etterspurt av idretten eller politisk i perioden som har gått, og disse problemstillingene vil drøftes spesielt i denne prosessen. Bystyret har gjennom vedtak av økonomiplan satt fokus på gode overganger og helhetlige tjenester. Alle potensielle arenaer for aktivitet vil bli drøftet i tråd med satsingen på et helhetlig tjenestetilbud i Drammen kommune. Folkehelseperspektivet vil være sentralt tema. Planarbeidet vil ha dialog med skole-, helse- og kultursektorene i rulleringsarbeidet. Under følger en opplisting av tema som har blitt spilt inn siden forrige temaplan ble vedtatt, kategorisert under hvert fokusområde. Disse temaene knyttet opp mot Bystyrestrategiene for 2036 vil bli gjenstand for drøfting i denne prosessen. Fokusområde: Innbyggerne skal gis bedre mulighet til å utøve idrett i et livsløpsperspektiv 1. Samarbeidsmodeller. Mellomfinansiering av spillemidler som modell for å sikre økt anleggsutbygning og bedre frivillighetens likviditet. Mulige samarbeidsmodeller mellom kommune og frivillige/private for å sikre gode anleggsløsninger både på investering og drift(ofs/ops). Interkommunale samarbeidsmodeller for realisering av særlig kostnadskrevende anlegg. Samarbeidsregimer for inkludering i idrettslag. Gjennomgang av dagens praksis, inkludert en gjennomgang av tildelingskriterier for bruk av haller og anlegg. Fokusområde: Innbyggerne skal gis bedre mulighet til å utøve friluftsliv i et livsløpsperspektiv 2. Det nye friluftslivet. Bruk av teknologi i det moderne friluftslivet. En gjennomgang av hvilke muligheter som finnes for å integrere teknologibruk og friluftsliv slik at flere tar i bruk skog og mark samt nærmiljøparkene der hvor folk bor. Videreutvikling av de bynære friluftsarenaene. Friluftshall et nytt begrep som kan defineres som en samling av friluftsaktiviteter/friluftsanlegg. Mulighetene for å utvikle nye konsepter som kan skape nye aktivitetsarenaer og se disse i sammenheng. Læringsarenaer for barn og unge knyttet til naturkunnskaper/friluftsliv Videreutvikling av samarbeidet med friluftslivets organisasjoner for å øke aktive i friluft.

4 Fokusområde: Økt aktivitet der folk bor og i tilknytning til skolene og i idrettslagene, med særlig vekt på barn og unge 3. Hverdagsaktivitet Gode møteplasser for ungdom Hvordan tilrettelegge for gode møteplasser, særlig for ungdom? Hva med den egenorganiserte aktiviteten? Bynært friluftsliv Bynært friluftsliv og forbindelseslinjer mellom elv, mark og by-natur. Hvordan kan fysisk tilrettelegging stimulere til at vi går istedenfor å kjøre bil. Skole som arena for hverdagsaktivitet Informasjon om tilbudet av aktivitetsarenaer og aktivitet Formidlingskanaler mellom skole og fritid, digitale hjelpemidler, andre former for tilrettelegging. Gode utlånsregimer på utstyr Prosess og medvirkning Det legges opp til bred medvirkning slik at den nye temaplanen blir godt forankret hos de som skal ha eierskap til planen de neste fire årene. For å sikre bred og god medvirkning kalles det inn til åpne møter med eksterne aktører i en felles invitasjon med møtedato og spesifisering av relevante problemstillinger. Møtene planlegges i april. Det legges opp til politisk verksted i mai der komiteen for kultur, idrett og byliv kan gi tilbakemelinger/innspill. Høringsutkast av planen legges frem til behandling i juni før den legges ut på høring. Innspill og forslag til endelig plan legges frem for politisk behandling i oktober Se illustrasjon under.

5 Under er de eksterne interessegruppene som vil bli involvert i rulleringen listet opp. Rådmannens vurdering Rådmannen legger opp til en enkel rullering av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Følgende temaer vil være retningsgivende: 1. Samarbeidsmodeller 2. Det nye friluftslivet 3. Hverdagsaktivitet Forslag til prosess for rullering av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv anbefales vedtatt Vedlegg: 1) Kunnskapsgrunnlag fra ) Mål og strategier fra Bystrategien 3) Kortversjon av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ) Fullversjon av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv á