Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planprogram

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Innhold Planprogram 1. Innledning Bakgrunn Formål med planprogram Føringer Kommunale føringer Regionale føringer Nasjonale føringer Tema og fokusområder Innhold i kommunedelplan Fokusområder i ny plan Planprosess Organisering av planarbeidet Medvirkning, informasjon og samarbeid Fremdriftsplan

2 1. Innledning Dette dokumentet er «Forslag til planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Hol kommune (30)» og fungerer som et varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeid. 1.1 Bakgrunn Kommunene er pålagt å utarbeide plan for idrett og fysisk aktivitet. I 1993 utvidet Kulturdepartementet kravet til også å omfatte områder for friluftsliv og rehabilitering. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt av kommunestyret den Planens handlingsprogram har vært rullert årlig. Denne planen har en hoved revidering ca. hvert fjerde år, og står inne i kommunens planstrategi. Krav til planprogram, i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan, er hjemlet i plan- og bygningsloven 4-1: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Den nye planen vil gjelde for perioden , og sammen med statlige føringer vil den være et viktig styringsverktøy for administrasjon og politikere i det lokale arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv samt for prioritering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Planen skal dekke Kulturdepartementets krav til en helhetlig plan, underlagt politisk styring, som gjør kommunen berettiget søknader og tildeling av spillemidler Formål med planprogram Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 2. Føringer 2.1. Kommunale føringer Planen skal være overordnet og retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning av bygg og områder for idrett og friluftsliv. Plandokumentet er tematisk, med andre ord uten juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer og foreslåtte tiltak. For å oppnå hjemmel må planen knyttes opp mot kommuneplanens arealdel (herunder reguleringsplaner etc.) og kommunens budsjett og handlingsplan. Kommuneplan for Hol kommune

3 Gjeldende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Det må gjennomføres en resultatvurdering av forrige plan med bl.a.: Status over etablerte idrettsanlegg og rehabiliteringer i perioden Status over etablerte nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg i perioden Status bruk av virkemidler og støtteordninger i perioden Status for organisasjoner relevante for planen I tillegg er følgende lokale planer relevante Kommunedelplan for trafikksikkerhet Handlingsplan for folkehelse Sti og løypeplan Kommunedelplan for oppvekst (Under utarbeidelse) Kommunens budsjett og handlingsplan Det er først når det avsettes økonomiske midler i kommunens budsjett og handlingsplan, at et tiltak er bindende for kommunen Regionale føringer Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Regional plan for universell utforming Buskerud mot Nasjonale føringer Kommunen må forholde seg til 3 departement innenfor feltet idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv: Kulturdepartementet for utforming av politikk på idrettsområdet. Klima- og miljøverndepartementet for utforming av politikk på friluftsområdet. Helse- og omsorgsdepartementet for utforming av politikk for statens helsefremmende og forebyggende arbeid. Relevante statlige styringsdokumenter er: Friluftsloven Folkehelseloven Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 Veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet St.meld. nr. 16 ( ) «Nasjonal helse- og omsorgsplan St.meld. nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge» St.meld. nr. 18 ( ) «Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet» St.meld. nr. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» St.meld. nr. 34 ( ) «God helse felles ansvar» (Folkehelsemeldingen) St.meld. nr. 39 ( ) «Frivillighet for alle» (Frivillighetsmeldingen) 3

4 3. Tema og fokusområder 3.1. Innhold i kommunedelplan Planen skal utrede og besvare følgende punkter, i tråd med anbefalinger og krav gitt av Kulturdepartementet: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart. Inkludering i og samhandling med kommunens\nabokommunenes arbeid med samhandling, friskliv og folkehelse Fokusområder i ny plan Idrettsanlegg Planen skal avdekke behovet for nye anlegg samt status for eksisterende anlegg og redegjøre for mål, sikring av arealer og finansiering av anlegg. Den må svare på om antall idrettsanlegg og tilgjengelige arealer er tilstrekkelig for dagens og fremtidens ønsker og behov. Hvilke typer anlegg skal vi ha og hvor skal de ligge? Er det mulig å samle anleggsutviklingen i utviklingsområder for å sikre sambruk og synergier? Drift av anlegg Planen bør vurdere organisering og tiltak som sikrer driften av anlegget i forhold til tilgjengelighet og nødvendig vedlikehold Rehabilitering av anlegg Planen bør redegjøre for behov for rehabilitering Spillemidler Statlige tilskudd til idrettsformål kommer fra overskuddet i Norsk Tipping AS. Midlene går fortrinnsvis til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, tilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske komite. Barn og ungdom er de viktigste målgruppene i den statlige idrettspolitikken. Det skal spesielt satses på et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet skal inneholde prioriteringer av spillemidler til nærmiljøanlegg og anlegg med høyt brukerpotensial med tanke på å innfri de statlige målene på anleggsfeltet Frivillighet og organisasjoner Frivillig innsats i lokale lag og foreninger er en forutsetning for den aktiviteten som skapes i norsk idrett. Idrett er en viktig livsløpsaktivitet, og det arbeidet som legges ned innen den frivillige idretten 4

5 utgjør en viktig samfunnsmessig ressurs, blant annet gjennom å skape gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom, fremme trivsel og helse, og gjennom å være viktige sosiale arenaer for deltakelse, sosial tilhørighet og identitet Frafall og inkludering Mer og mer idrettslig aktivitet går under kategorien uorganisert aktivitet. Her vil det være behov for å gjøre rede for behovet for nye og oppdaterte anlegg og tiltak for å styrke og støtte opp den uorganiserte aktiviteten. Det må også settes mål for hvilken utvikling man ønsker for den uorganiserte idretten og hvilke tiltak som kan igangsettes for å hindre frafall. En av årsakene til frafall og manglende deltagelse kan være kostnadene knyttet til å drive idrett. Planen bør drøfte sosioøkonomiske tiltak Kompetanseutvikling i idrett og friluftsliv/ lag og organisasjoner Trenerkompetanse men også felt som eksempelvis pedagogisk og organisatorisk kompetanse. Feltet og mulige utviklingstiltak må belyses i planen Friluftsliv Det er viktig at friluftslivspolitikken blir godt fremmet i kommunedelplanen og at nye mål og visjoner blir gjort rede for. Planen må også sees i sammenheng med annet kommunalt planverk og virkefelt innen temaet. Det må være et mål å opprettholde friluftslivsinteressene. Det må tilrettelegges for ferdsel i utmark, jobbes for å sikre og opparbeide friareal i tilknytning til alle større boområder og sentrum. Det må legges til rette for frivillig innsats. Aktuelle spørsmål er: Hvordan gjøre friluftsliv mer tilgjengelig. Hvordan tilpasse for trender innen friluftsliv og fysisk aktivitet? Hvordan overkomme barrierer for fysisk aktivitet? Få oversikt og prioritere tiltak som f.eks.; - Utfartsparkeringer - Handlingsplan for Stier og løyper - Skiltplan - Bålplasser - Badeplasser - Universell utforming - Barnetråkk - Kartlegging og verdsetting av friluftsområder - Park og grøntområder - Tilrettelegging for gående og syklende (trafikksikkerhetsplan) Universell utforming Gjennom universell utforming er målet å bedre tilgjengeligheten og muligheten til samfunnsdeltakelse for alle. Det innebærer at en ved planlegging og utforming av idretts- og nærmiljøanlegg skal ta hensyn til det mangfold av ferdigheter og forutsetninger som er representert i befolkningen Barne- og ungdomsidrett Det er knyttet bestemmelser og anbefalinger til barneidretten. Overholdes disse bestemmelsene og finnes det nok og tilstrekkelige tilbud? 5

6 Inaktivitet Forskning viser en negativ utvikling i forhold til inaktivitet. Planen bør vurdere statusen innen dette i Hol kommune. Hva kan gjøres for å aktivisere inaktive grupper? Hvilke muligheter for samarbeid mellom offentlige tjenester og frivilligheten finnes hvor det kan utvikles tiltak? Folkehelse Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor er en ferskvare som må vedlikeholdes gjennom daglig bevegelse og aktiv bruk av kroppen. Kommunen er den viktigste aktøren i folkehelsearbeidet. Med samhandlingsreformen og intensjonene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til både kompetanse, kapasitet og samarbeid på lokalt og regionalt nivå Kommersiell bruk av anlegg - Reiseliv Idrettsanlegg, og andre tilretteleggingstiltak i kommunen, nyttes av langt flere enn kommunens egne innbyggere. For en del av anleggsbehovene vil dimensjonering av anlegg og anleggsbehovet i stor grad kunne knyttes mot kommersielle interesser. I hvilken grad skal kommunen ta hensyn til dette? 4. Planprosess 4.1. Organisering av planarbeidet Planarbeidet gjennomføres med følgende organisering: Styringsgruppe: Kommuneplanutvalget Plangruppe: Barnetalsperson/ Skole Kommuneoverlege Kommuneplanlegger Teknisk etat Folkehelsekoordinator Kultur og oppvekst Utmarkskontoret Grete T Fosshagen Geir Strømmen Annette Karterud Arild Øystese Hansen Sissel Hovland Jon Opsahl (Leder plangruppe) Torkil Bratberg Dokk Arbeidsgruppe/ Ressursgruppe, internt Eiendomsavdeling, Helse og omsorg, Samfunnsutviklingsavd., skoler/ barnehager Ressursgruppe, ekstern Idrettsråd, lag og foreninger (idrett og friluftsliv), FAU, Eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Visit Geilo 4.2. Medvirkning, informasjon og samarbeid Det skal i planprosessen legges opp til god medvirkning, der interesserte og berørte parter kan bidra med innspill. Det legges opp til: 6

7 Møte (workshop/dialogmøter) om tema, jfr. pkt. 3.2 med inviterte deltakere Idrettsrådet deltar aktivt i planarbeidet Både planprogrammet og fremtidig planforslag vil legges ut til offentlig ettersyn 5. Fremdriftsplan Dato Hva skal gjøres Ansvarlig Utarbeide planprogram Plan utreder Februar Gjennomgang av planprogram Plangruppe Februar Forankring planprogram Lederteam Mars Politisk behandling av planprogram til offentlig ettersyn Kommuneplanutvalg Mars Varsle oppstart av planarbeid Kultur og oppvekstetat Mars Utlegging av planprogram til offentlig ettersyn i 6 uker Kultur og oppvekstetat - Annonse om igangsetting av planarbeid - Brev til høringsparter - Info på hjemmeside April Møte med plangruppe Plangruppe April/ Juli Møter med lag og organisasjoner Åpne møter/ dialogkonferanser Kultur og oppvekstetat 15. Mai Frist for innspill plantema/ innhold - Kultur og oppvekstetat Nye/ endra tema i kommunedelplan Juni Politisk behandling fastsettelse av planprogram Kommuneplanutvalget Løpende Undersøkelser Kultur og oppvekstetat 10. August Frist for innspill til planen Lag og organisasjoner Utarbeide planforslag og saksframlegg til 1. gangs behandling August Forankring planutkast Lederteam August 1.gangs politisk behandling med vedtak om utlegging til offentlig ettersyn Kommuneplanutvalget August/ September Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn Kultur og oppvekstetat - Annonse - Brev til høringsparter - Info på hjemmeside September/ Oktober Offentlig ettersyn i 6 uker Kultur og oppvekstetat Oktober Endelig plan og saksframlegg ferdig Kultur og oppvekstetat November 2. gangs politisk behandling Kommuneplanutvalget Desember Endelig vedtak av kommunedelplan for kultur Kommunestyret 7