Ullensaker kommune STRATEGIDOKUMENT LANGSIKTIG ØKONOMISK BÆREKRAFT MÅLSETTING I tråd med vedtak i KST sak 11/139 er det nedsatt en politisk komitè med følgende mandat: «Å utarbeide en strategi for en økonomisk bærekraftig utvikling inn mot arbeidet med ny kommuneplan og økonomiplan 2013-2016». Komiteen har bestått av: Harald Espelund, ordfører Tom Staahle, FrP Kjetil Nordengen, H Eva Gullichsen, Ap Lars Egil Berg, Sp Administrasjonen har vært representert ved: Arne Bruknapp, rådmann Pål Chr. Jakobsen, økonomisjef Terje Bihaug, kemner Jon Bjørnstad, konserncontroller Komiteen har i 2012 arbeidet innenfor dette mandat, og har kommet frem til følgende strategi for langsiktig økonomisk bærekraft: UTVIKLINGSTREKK I ULLENSAKER KOMMUNE Samfunn Hovedflyplassen på Gardermoen har siden 1998 vært drivkraften bak de store endringene i lokalsamfunnet. Flyplassen har hatt en stor og stabil økning av antallet passasjerer, og effekten av dette kan i korte trekk beskrives slik: Jevn og betydelig økning i lokale arbeidsplasser Arbeidsplassene er til en stor del knyttet til service og transportvirksomhet Tilflytting har vært stabilt stor Økningen i antall arbeidsplasser tiltrekker unge arbeidssøkende Høy aktivitet i lokalet næringsliv Økning i aktivitet grunnet flyplassen Økning grunnet stor tilflytting Side 1av 6
Ullensaker kommune Denne utviklingen av lokalsamfunnet har medført en betydelig økning i den kommunale tjenesteproduksjonen, og har gitt kommunen utfordringer som kortfattet kan oppsummeres slik: Behov for mange og store investeringer, både mht kapasitet og kvalitet. Det anslås at ca 60% av disse investeringene frem til i dag har vært rettet mot kapasitetsøkning. Medfører at stor andel av driftsinntektene går til dekning av finansutgifter Nye innbyggere jobber ofte i serviceyrker og har store skattefradrag Gir lav skattbar inntekt pr innbygger Mer lettdrevet kommune ut fra statens vurderinger, hovedsakelig grunnet en relativt ung gjennomsnittsbefolkning. Dette gir en negativ effekt i dagens modell for beregning av frie inntekter. Gir ytterligere reduksjon i frie inntekter FORVENTET FREMTIDIG UTVIKLING Samfunn Det forventes fortsatt stor og stabil vekst på hovedflyplassen. Dette medfører videre vekst i antall arbeidsplasser på flyplassen og i tilknyttede virksomheter. I tillegg forventes det økt aktivitet i lokalt næringsliv, grunnet ytterligere innflytting til kommunen som følge av arbeidsplassveksten. Det forventes at en fortsatt økning i andelen skattytere som jobber innenfor transport- og servicenæringen. En fortsatt ung befolkning med høy gjeld og store skattefradrag innebærer at det må forventes et ytterligere fall i skatteinntekt pr innbygger, målt mot landsgjennomsnittet. Ullensaker kommune En fortsatt stor befolkningsvekst og sammensetning av befolkningen vil innebære et kontinuerlig behov for nye investeringer i infrastruktur som skoler, barnehager, eldreomsorg, veier osv. Dette vil gi fortsatt press på kommunens økonomi i form av: Grunnet sammensetning av befolkningen må det forventes lavere frie inntekter pr innbygger. Fortsatt stor andel av driftsinntektene medgår til å dekke rente- og avdragsutgifter Fortsatt stor gjeldsbelastning gir sårbarhet overfor renteendringer Det vil være behov for å bygge opp reserver for å møte utforutsette hendelser/svingninger Det vises til vedlegg 1 vedrørende analyse av befolkningsutvikling og frie inntekter. STRATEGISKE VALG For å sikre en langsiktig økonomisk bærekraft, vil det med en utvikling for kommunen som skissert ovenfor være nødvendig å legge en strategi for å sikre en utvikling av kommunens økonomi i ønsket retning. Dette kan gjøres ved å øke kommunens inntekter, redusere utgiftsnivået pr innbygger eller ved en kombinasjon av disse. Hvilken strategi som velges vil på sikt kunne få stor effekt på den videre utvikling av kommunen, både som bostedskommune og næringskommune. Side 2 av 6
Kommunens inntektsside Skatteinntekter/rammetilskudd Som beskrevet ovenfor, har kommunens skatteinntekt pr innbygger vist en sterkt synkende tendens i mange år. Med en videreføring av befolkningsutviklingen slik den er i dag, er det svært sannsynlig at den synkende tendensen vil fortsette. Skal denne utviklingen stoppes, kreves det tiltak for å endre utviklingen av befolkningssammensetningen. Slike tiltak kan være: Tilrettelegging av boligområder med tanke på å tiltrekke seg innbyggere med høy inntekt/skatteevne og dertil store krav til bokvalitet. Dette innebærer at kommunen i egnede områder i større grad enn i dag må tilrettelegge for både eneboligtomter og leiligheter av viss størrelse/kvalitet. Videreføre arbeidet for bedring av kollektivtilbudet. Det antas at en raskere og enklere transport til spesielt Oslo, vil være en viktig faktor med tanke på å tiltrekke innbyggere med høy inntekt/skatteevne. Intensivering av innsatsen for etablering av kompetansebedrifter. Det antas at etablering av virksomheter som i stor grad sysselsetter personell med høy utdannelse og dermed også høy lønn, på sikt vil bidra til økt innflytting til kommunen av personer som gir høyere skatteinntekter til kommunen. Det antas at det på kort sikt vil være tilretteleggelse av nye boligområder som vil gi raskest effekt. Kombinert med et bedret kollektivtilbud vil dette kunne få effekt allerede om få år. På lengre sikt vil en kunne få en ytterligere effekt om en får etablert flere høytlønnede arbeidsplasser innenfor kommunen, slik at flest mulig innbyggere både kan bo og arbeide i kommunen. I tillegg til ovenstående må det arbeides kontinuerlig mot sentrale myndigheter for å oppnå større veksttilskudd til kommunen i forhold til det som oppnås i dagens inntektsmodell. Salgsinntekter/salg av eiendom Kommunen eier store arealer som kan benyttes både til utvikling av boligområder og nærings-/industriområder. Det har i lengre tid vært arbeidet med å tilrettelegge for salg av deler av disse arealene gjennom nødvendige planavklaring for å oppnå en best mulig pris. Salg av disse arealene vil kunne gi store engangsinntekter. Disse midlene er tenkt benyttet til å finansiere deler av kommunens investeringer og nedbetaling av eksisterende gjeld. Dette vil gi lavere finansutgifter, og dermed større frihet på driftssiden og bedre mulighet for oppbygging av reserver. Det vil imidlertid være betydelig forskjell i virkning på lang sikt av slike salg, avhengig av hvilken type arealer som selges. Boligarealer vil gi størst inntekter kortsiktig. Ny etablering på disse områdene vil imidlertid kreve kommunal infrastruktur, som skoler, barnehager, veier osv, hvilket betyr oppbygging av ny gjeld for kommunen. På den annen side vil veksten i boliger komme i andre områder om ikke kommunen realiserer sine arealer. Salg av næringseiendom antas ikke på sikt å ville gi tilsvarende krav til infrastruktur, men sannsynligvis heller ikke tilsvarende salgsinntekt som ved salg av boligarealer. Disse problemstillingene bør vurderes ved valg av fremtidig salgsstrategi. Side 3 av 6
Eiendomsskatt En mulig inntektskilde for kommunen er innføring av eiendomsskatt. En slik skatt kan til en stor grad styres av kommunen selv, ved at en står fritt til å velge hvorvidt all eiendom, alternativt om kun næringseiendom skal beskattes. Det er også opp til kommunen selv hvorvidt det skal innføres bunnfradrag i beskatningen, hvilket nivå skatten skal legges på osv. Eiendomsskatt kan benyttes som en styrt inntekt til finansiering av kommunens investeringer. Innføring av hel eller delvis eiendomsskatt vil bidra til en økning av kommunens inntekter etter kort tid, anslagsvis 2 år etter vedtak. Et meget grovt anslag viser at lav sats skatt (2 o/oo) på næringseiendom vil kunne gi 70-75 mill kr årlig, jfr vedlegg 3. Kommunens utgiftsside Effektivisering Ullensaker kommune driver allerede i dag sin virksomhet meget effektivt, sett opp mot sammenlignbare kommuner. Enhetens oppfølging av kravet om å være 10 % mer effektive enn kgr. 13 gir kommunen et betydelig økonomisk handlingsrom. Det er viktig å gjennomføre et kontinuerlig effektiviseringsarbeid, men på en slik måte at dette ikke svekker tjenesteytingen, verken mht kvalitet eller kvantitet. Effektiviserende tiltak som det bør arbeides ytterligere med kan være: Bedre utnyttelse av eksisterende IKT-systemer og implementering av nye moderne systemer. Ved rett bruk antas en intensivert satsing på dette å kunne gi mindre tidsbruk til administrasjon og tilsvarende mer til tjenesteyting. Bruk av såkalt velferdsteknologi vil kunne gi både kvalitativt bedre og mer kostnadseffektive tjeneste bl.a. i hjemmebasert omsorg. Investering i andre tiltak som effektiviserer den løpende driften, eksempelvis ved å gjøre de kommunale barnehagene større. Fokus på investeringsløsninger som gir lavere løpende utgifter til drift og vedlikehold, eksempelvis ENØK-tiltak. Bærekraftig investeringsbane Ut fra gjeldende handlingsregler, må det for hver økonomiplanperiode beregnes en bærekraftig investeringsbane. Investeringsnivået må over år ikke overstige den beregnede bane, dersom bærekraft skal kunne opprettholdes. Dersom investeringsbehovet overstiger beregnet bane, må «må-investeringer» prioriteres, og andre investeringer må avventes inntil det er økonomisk bærekraft til å gjennomføre disse. «Må-investeringer» er i denne sammenhengen bl.a. det å sikre nødvendig kapasitet innenfor lovpålagte tjenester. Investeringene skal planlegges/bygges til normal god standard med god kvalitet, uten ekstraordinære påkostninger. Investeringsutgifter pr innbygger skal holdes så lave som mulig, uten at dette skal gå utover normal levetid/kvalitet på kommunens driftsmidler. For større investeringer eksempelvis innenfor idrett, fritid og kultur, bør disse dersom mulig gjennomføres som interkommunale samarbeidsprosjekt. Det vises til vedlegg 2 for analyse av bærekraftig investeringsramme. Et grovt anslag på bærekraftig ramme for ikke-rentable investeringer kan i årene fremover være opptil 150-200 mill kr årlig. Rentable investeringer innenfor selvkostområdene kommer i tillegg til anslått ramme. Side 4 av 6
Finans Kommunens finansutgifter utgjør for tiden ca 7-8% av brutto driftsinntekter. I henhold til gjeldende finansreglement kan opptil 67% av gjeldsporteføljen rentesikres i en periode på opptil 10 år. For å skape ytterligere økonomisk forutsigbarhet kan det da være aktuelt å: Tillate en høyere grad av rentesikring Inngå sikringsavtaler på lengre bindingstid, eksempelvis 20 år. Det antas at dette ikke vil være aktuelt i en normalsituasjon i finansmarkedet. Det vil imidlertid på denne måten kunne være mulig å utnytte perioder med unormalt lave rentenivåer på en bedre måte enn det som er mulig med dagens finansreglement. OPPBYGGING AV FOND/RESERVER Ullensaker kommune er i dag en stor virksomhet, som til dels yter lovpålagte tjenester det ikke til enhver tid er mulig å styre omfanget av for kommunen selv. Det vil da være meget viktig for en bærekraftig kommuneøkonomi å ha reserver som er tilstrekkelige til å dekke uforutsette og av og til langvarige større hendelser. Ullensaker kommune har i dag ikke tilstrekkelige fond/reserver til å dekke denne typen hendelser. For å sikre fremtidig bærekraft bør det derfor: Budsjetteres med henblikk på årlig og jevn avsetning av midler til fremtidige reserver. HANDLINGSREGLER For å sikre at kommunen styrer mot en langsiktig bærekraftig økonomi, er det viktig at kommunestyret fastsetter nødvendige handlingsregler og er lojale mot disse. Det er viktig at settet med handlingsregler er få og fornuftige, og til sammen gjør styringen mot målet enklere. Følgende handlingsregler vil underbygge foreliggende strategi for å oppnå en langsiktig bærekraftig økonomi for Ullensaker kommune: Det skal gjennom kommunens planarbeid tas aktive grep for å legge forholdene til rette for ønsket utvikling av befolkningssammensetningen. Dette for å oppnå positiv utvikling i kommunens skatteinntekter. (Opposisjonen) Det forutsettes at effektivitetskravet kan gjennomføres uten å gå under ønsket måltall og kvalitetskrav på tjenester på det enkelte område. (Opposisjonen) Det skal gjennom kommunens planarbeid tas aktive grep for å styre befolkningsveksten i forhold til hvor rask vekst kommunens økonomi tåler. Nye investeringer gjennomføres over tid i henhold til bærekraftig investeringsbane. Bærekraftig investeringsbane beregnes i forbindelse med økonomiplanen og nødvendige kapasitetsinvesteringer skal ved behov prioriteres. Salg av eiendom gjennomføres når områderegulering foreligger for å redusere kommunens gjeld og finansutgifter. Det bør ikke budsjetteres med slike inntekter før de faktisk foreligger. Det skal gjennomføres en kontinuerlig effektivisering av driften med utgangspunkt i at alle enheter skal være minst 10 % mer effektive enn kgr. 13. Side 5 av 6
Det skal årlig avsettes minst 2% av brutto driftsinntekter til fond og fond og reserver bør utgjør minst 5% av brutto driftsinntekter. Det må vurderes hvorvidt en ønsker å ta ut uutnyttet inntektspotensiale ved å innføre hel eller delvis eiendomsskatt. Om dette gjøres øremerkes inntektene til finansiering av investeringer. Vedlegg: 1. Notat vedrørende forventninger til utvikling frem mot 2022 og kommunens inntektssituasjon. 2. Justerte anslag for befolkningsutvikling og skatteinntekter, investeringsrammer. 3. Eiendomsskatt 4. Et analytisk utgangspunkt. 5. Fremskrivning 2013-2022 basert på vedtatt budsjett 2013/øp 2013-2016 Side 6 av 6