Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.
I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Innhold 1. Sammendrag...4 1.1. Elever og undervisningspersonale...5 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...5 1.1.2. Lærertetthet...5 1.2. Læringsmiljø...6 1.3. Resultater...7 1.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn...8 1.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn...8 1.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn...9 1.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 10 1.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 11 1.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 11 1.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 12 1.3.8. Grunnskolepoeng... 13 1.4. Gjennomføring... 15 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 15 1.5. Eget kapittel... 16 2. System for oppfølging (internkontroll)...17 3. Konklusjon...18 NB! De spesifikke resultatene for nasjonale prøver (s.8-11) er unntatt offentlighet og vil bli lagt fram for kommunestyret under behandlingen av saken. Side 3 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
1. Sammendrag Grunnskolen i Åmli består av Åmli skule, som er en 1-10 skole, og Dølemo skule, som har 1.- 4. trinn. 2013 har vært et begivenhetsrikt år for skolen, med mange ulike aktiviteter som har krevd stor innsats av både elever og ansatte. H.M. Kong Harald var på Åmlibesøk 29.januar og hadde selv bedt om at fokuset for besøket skulle være barn og unge. Det var da naturlig at programmet inneholdt et besøk på skolen og møte med elevene der. Hele skolesamfunnet hadde lagt stor innsats i å ta imot Kongen på en god måte, og det ble en flott gjennomføring av programmet på skolen. Skolen har i 2013 både fått veiledning og har hatt ekstern skolevurdering gjennom Utdanningsdirektoratet. Mer om dette i kapittel 2.5., Eget kapittel. Dette er ledd i en lengre utviklingsprosess skolen er inne i, og som en vil kunne se resultater av etter hvert. Når det gjelder læringsresultater vil det for små kommuner som Åmli, være svingninger i resultatene fra år til år. Man ser allikevel en tendens til at resultatene på ungdomstrinnet nærmer seg fylkessnittet og er i noen tilfeller over. 5. trinn har større variasjoner fra år til år. Generelt viser resultatene på nasjonale prøver at skolen har en utfordring i å løfte elevene fra de laveste nivåene. Dette må det fortsatt jobbes systematisk med. Årets avgangskarakterer i engelsk, matematikk og norsk, viser at i engelsk er elevene på landsgjennomsnittet og over fylket, i norsk noe under, og i matematikk langt under. Skolen har nå regning i alle fag som et viktig satsingsområde, og skal ved hjelp av Vitensenteret i Arendal kurse både lærere og foreldre våren 2014. Dette er et av flere tiltak for å heve nivået i matematikk. Grunnskolepoengene i Åmli svinger, da tallene er basert på få elever og det vil av den grunn gi store utslag fra år til år. Det er allikevel verdt å merke seg at det er en mye større forskjell på jenters og gutters prestasjoner i Åmli enn ellers i landet. Siste år var forskjellen på hele 13 poeng! Jentenes resultater lå godt over snittet både for fylket og landet. Det er grunn til å se spesielt på guttenes læring i Åmliskolen. Den nye ungdomsskolesatsinga (GNIST), som skal gjøre undervisningen på ungdomstrinnet mer praktisk, variert, relevant og utfordrende, vil forhåpentligvis øke elevenes motivasjon og læring, og dermed også resultatene. Side 4 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Talet på elevar 254 268 259 245 233» Årsverk for undervisningspersonale 30,5 29,5 31,2 27,6 26,2 Åmli kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Som tabellen viser er det en liten nedgang i elevtallet og dermed også i antall årsverk til undervisning. Inneværende år (2013-14) er elevtallet 221 år antall årsverk i underkant av 23. 1.1.2. Lærertetthet Side 5 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Vurdering Vi ligger litt over kommunegruppe 05, men under fylket og nasjonalt. Da spesialundervisning og lærertimer på grunnlag av individuelle rettigheter også er iberegnet her, kan det forklare tallet. Skolen driver mer kostnadseffektivt enn andre kommuner i kommunegruppe 5. 1.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Side 6 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring NB! Elevundersøkelsen blir fra skoleåret 2013-14 gjennomført på høsten. Åmli gjennomførte den også i vår, men dette var ikke obligatorisk og blir ikke publisert i skoleporten. Det blir derfor et skoleår som man vil mangle historikk på. Det blir heller ikke lett å sammenligne årets undersøkelse med de forrige, da endel spørsmål er endret. Skolen har gjennomført høstens undersøkelse for 7. og 10.trinn, men resultatene er ikke publisert, og man finner det mest riktig å vente med å kommentere disse til de foreligger, så dette er altså noe en vil komme tilbake til. 1.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5.og 8. trinn Side 7 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
1.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Mestringsnivå 1: 15-20% Mestringsnivå 2: 60% Mestringsnivå 3: 20-25% Vurdering Fordelinga på landet er tilnærmet 25:50:25 på de ulike nivåene. Ut i fra de lokale måla er det alt for mange elever på nivå 1 og for få elever på nivå 2 og 3. Dette gjelder for alle de 5 siste skoleåra. 1.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 8 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Lokale mål: Mestringsnivå 1: 0% Mestringsnivå 2: 10% Mestringsnivå 3: 50% Mestringsnivå 4: 30% Mestringsnivå 5: 10% Vurdering Fordelinga for landet er tilnærmet 10:20:40.20:10 på de ulike nivåene, og siste år viser et resultat i riktig retning også i folhold til lokale mål. 1.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Mestringsnivå 1: 15-20% Mestringsnivå 2: 50% Mestringsnivå 3: 30-35% Side 9 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Vurdering Fordelinga for landet er tilnærmet 25:50:25 på de ulike nivåene. Ut fra lokale mål er alt for mange elever på nivå 1. Fjoråret ser ut til å være et unntak i så måte. Det må fortsettes å arbeide jevnt og systematisk for å heve flere opp på et høyere nivå. 1.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Mestringsnivå 1: 0% Mestringsnivå 2: 10% Mestringsnivå 3: 48% Mestringsnivå 4: 30% Mestringsnivå 5: 12% Vurdering Fordelinga for landet er tilnærmet 10:20:40.20:10 på de ulike nivåene. Skolens egne mål om å få flere elever opp på nivå 4 og 5 jobbes det målrettet med og dette må det stadig holdes fokus på. Side 10 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
1.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Mestringsnivå 1: 15% Mestringsnivå 2: 60% Mestringsnivå 3: 25% Vurdering Fordelinga for landet er tilnærmet 25:50:25 på de ulike nivåene, i 2012-13 var dette resultatet.dette ser ut til å være et unntak. Det er for mange på nivå 1. De lokale måla her kan synes vel ambisiøse, men det bør være mulig å heve flere fra nivå 1 til 2. 1.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 11 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Lokale mål: Mestringsnivå 1: 0% Mestringsnivå 2: 15% Mestringsnivå 3: 50% Mestringsnivå 4: 25% Mestringsnivå 5: 10% Vurdering Fordelinga for landet er tilnærmet 10:20:40.20:10 på de ulike nivåene. Ut fra lokale mål er alt for få elever på nivå 4 og 5. Det er viktig med god fagkompetanse hos lærere på små- og mellomtrinnet. Denne har blitt styrka de siste åra, og man håper på å se resultater av det etter hvert. 1.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 12 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Åmli kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder eksamen er dette uttrekte partier, og variasjonene vil være svært avhengige av hvilke elever som blir trukket ut i de ulike fag. Igjen vil små tall gi store utslag og er vanskelige å konkludere ut fra. Resultatene matematikk har over flere år I engelsk scores det bedre enn fylket. 1.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 13 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Lokale mål: Innen 2016 komme opp på 39,0 poeng Åmli kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Enhet: Åmli kommune Grunnskole, Læringsresultater, Alle eierformer, Alle trinn, Jenter Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 37 38,4 35,8 42,3 43,1 Enhet: Åmli kommune Grunnskole, Læringsresultater, Alle eierformer, Alle trinn, Gutter Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 32,6 35,5. 35,7 30,8 Side 14 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
Vurdering Man ser på landsbasis at jentene har høyere grunnskolepoeng enn guttene. For Åmli er dette skillet forholdsvis stort. Spesielt stort var spriket forrige skoleår, men dette vil nødvendigvis variere fra år til år, da et lite elevgrunnlag vil gi store utslag. Det er allikevel grunn til å ha et særlig forkus på gutters læring i Åmliskolen. Den nye strategien for ungdomstrinnet har man store foprrventninger til skal kunne gi alle, og kanskje særlig guttene, økt motivasjon og læring. 1.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Åmli kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Åmli kommune skoleeier Kommunegruppe 05 Aust- Agder fylke 96,4 97,1 97,7 Nasjonalt Åmli kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 Side 15 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
1.5. Eget kapittel I hele 2013 har skolen fått veiledning gjennom Veilederkorpset som er opprettet av Utdanningsdirektoratet. Korpset som består av erfarne personer som både har skoleleder- og skoleeierkompetanse. Målet med veiledningen er å bistå skolene med lokalt utviklingsarbeid. Veiledningen strekker seg over 1 ½ år, men skolen har bestemt seg for å søke om veiledning ut over dette. Både skoleledelse og lærere har opplevd veiledningen som nyttig og noe som har bidratt til refleksjon og utvikling i skolen. Satsingsområdet er regning i alle fag, og det har blitt utarbeidet mange undervisningsopplegg som skal utprøves våren 2014. I uke 39 hadde skolen ekstern vurdering, også dette fra Utdanningsdirektoratet. Her var temaet vurdering for læring, som har vært skolens utviklingsområde i to skoleår. Skolen ønsket en vurdering på i hvilken grad dette har endret deres praksis. Vurdererne gikk igjennom ståsteds- og organisasjonsanalyse for skolen, samt at de observerte i klassene og hadde samtaler med elever, lærere og ledelse. Rapporten ble forelagt skolen og kommunestyret 26.09.13. Rapporten peker på hva som er god praksis på skolen, og hva skolen bør ta tak i og jobbe videre med. Det er laget en egen plan med utgangspunkt i rapporten, og vårens felles planleggingsøkter i kollegiet tar utgangspunkt i utfordringene rundt muntlig underveisvurdering. Side 16 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
2. System for oppfølging (internkontroll) Opplæringsloven 13-10 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i lover og forskrifter overholdes. Skolen har årshjul med ansvar og tidsfrister. Enhetsleder rapporterer i årsmelding og gjennom månedlige økonomirapporter. Det gjennomføres kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelser ut fra gjeldende retningslinjer. Det er laget en skolemelding i kommunens kvalitetssystem QM+. Det er fra 01.02.13. tilsatt skolefaglig rådgiver som på vegne av rådmannen skal sørge for at skolen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordna instrukser, og det er tett kontakt mellom rådmannsnivå og skolens ledelse. Side 17 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014
3. Konklusjon Skolen er inne i gode prosesser rundt skoleutvikling, og har gjennom veiledning og ekstern vurdering i 2013 fått god drahjelp i dette arbeidet. Skolen har satt fokus på hva som er skolens utfordringer og hva som er god praksis. Opplæringsplan for all pedagogisk virksomhet fra barnehage til voksenopplæring er under utarbeidelse. Til sammen vil dette er et godt utgangspunkt for å løfte Åmliskolen i åra som ligger foran oss. Side 18 av 18 - Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 6.januar 2014