Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for elevene? Hva virker og hvordan kan elevenes læring følges opp på skolen og hjemme?
Kunnskapsløftet; hva er det? Læreplanen Kunnskapsløftet fokuserer på å utvikle elevenes kompetanse, og kompetansemål i fag beskriver hvilke kompetanser eleven skal inneha etter hvert årstrinn.
Undervisning handler for en stor del om å lytte, mens læring handler om å tale Maher 1998
Hvordan omsette lokale planer til undervisning som fører til økt læring?
Avklare, forstå og dele intensjoner og læringsmål - Hvordan sikre oss at elevene er på rett vei mot de oppsatte målene
Konstruere effektive klasseromdiskusjoner, oppgaver og aktiviteter som skaffer bevis på læring - Hvordan skape interaksjon, refleksjon, synlig og elevaktiv læring
Gi tilbakemelding som bringer de lærende fremover Hvordan gi feedback som virker læringsfremmende.
Aktivere elever som læringsressurser for hverandre Læring gjennom kommunikasjon og samhandling Eksempler på grunnleggende prinsipper (Jensen, 2014)
Aktivere elever som eiere av deres egen læring Selvregulering, metakognisjon, motivasjon, interesse, påkobling, egenvurdering
Språket hjelper til med å styre, strukturere og støtte tenkningen i læreprosessen. Språket har en sentral funksjon i elevers utvikling av begreper og forståelse av kunnskap (Vygotsky). Språkets hovedfunksjon er kommunikasjon, og vi sorterer våre tanker når vi kommuniserer.
Eksempler på spørsmål elevene vil møte på skolen. Disse spørsmålene kan også tas med inn i oppfølgingen hjemme
Leseforståelse: Hva heter hovedpersonene? Kan du fortelle om hvor og når fortellingen fant sted? Hva gjorde de forskjellige personene i fortellingen? Kan du gjenfortelle hva teksten handlet om? - hvordan startet den, hva skjedde underveis og hvordan sluttet den? Hva tror du at hovedpersonen følte/ hva tror du hovedpersonen tenkte? Hvordan ville du forandret slutten på fortellingen? Hvordan vil du beskrive de ulike personene i teksten? Har personene i fortellingen forandret seg underveis? Hvordan og hvorfor? Har historien et budskap utover det du har lest om i tilfelle hva? Har du lest andre fortellinger som handler om noe av det samme? Hva synes du om fortellingen hva likte du og hva likte du ikke? Tror du at andre tenker annerledes om det du har lest hva og hvorfor?
Leseavkoding, rettskriving og grammatikk? Når man jobber med rettskriving og grammatikk er det viktig å gi elevene tid og strategier som hjelper dem til å lese og skrive lange eller ukjente ord: Før man forteller eleven hvordan et ord uttales kan man stille disse spørsmålene: Kan du finne ut hva ordet betyr ved å se på resten av setningen det står i? Se nøye på ordet. Ligner det på et annet ord du kjenner til fra før? Kan du dele opp ordet i mindre deler før du prøver å sette delene sammen til ett ord? Kan ordene før eller etter i setningen hjelpe oss med å forstå hva det betyr? Før man forteller eleven hvordan et ord skrives kan man stille disse spørsmålene: Ser det riktig ut? Høres det riktig ut når du leser det?
Kan du fortelle meg hva som er viktig informasjon i denne oppgaven? Kan du forklare hva du har tenkt når du har løst denne oppgaven? Kunne du løst oppgaven på en annen måte? Kan du vise meg? Se på oppgaven en gang til. Er svaret du har fått rimelig, kan det stemme? Hvorfor er du sikker på at svaret ditt stemmer? Hvorfor er måten du har gjort det på den beste måten å løse problemet på? Er dette en oppgave du kan løse ved å tegne den?