Kommunereforma Kommunestyremøte Solund 04.12.2014 Kåre Træen og Anne Kristin Eitungjerde Fylkesmannen
Tal kommunar
Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Folketal etter alder 100% 80% 60% 40% 20% 0% -20% 0-5 år 06-15 år 16-18 år 19-34 år 35-66 år 67-74 år 75 år og eldre -40% -60% HAFS Askvoll Fjaler Gulen Hyllestad Solund
Solund Bur og arbeider i kommunen 338 Innpendling (fylke) 19 Utpendling (fylke) 51 Netto pendling innan fylke -32 Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane
Solund pendling Bustadkommune (innpendling) Arbeidskommune (utpendling) Solund Gulen Askvoll Hyllestad Førde Bergen Solund 338 4 2 1 5 5 Fjaler 10 Gulen 9 Vågsøy 13 Flora 4 Bergen 13 Kjelde: Fylkesspegelen 2013
Måla med reforma Melding i kommuneprp. 2015: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati
Kommunereforma fire delar 1. Strukturreform 2. Oppgåvereform 3. Styringsreform 4. Finansieringsreform
Prosessen nasjonal framdriftsplan
Ekspertutvalet delrapport Kriteria for kommunane: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Sentrale prinsipp i mandatet: 1. Generalistkommune 2. Kommunane skal sjølve ta i vare dei lovpålagde oppgåvene Kriteria for staten: 11. Brei oppgåveportefølje 12. Statleg rammestyring
Ekspertutvalet sluttrapport Døme på overføre oppgåver til kommunane: - Psykisk helsevern - Tverrfagleg spesialisert rusbehandling - Rehabilitering - Hjelpemidlar - Barnevern - Arbeidsmarknadstiltak - Vidaregåande opplæring - Kollektivtransport - Fylkesvegar - Virkemidlar for lokal næringsog samfunnsutvikling Skissert tre ulike kommunemodellar: 1. Vidareføre generalistkommuneprinsippet, 15 000 20 000 innb. og alle kommunar inngår i eit fylke/region. 2. Kommunar har ulike oppgåver etter folketal og overføring av fleire oppgåver til storkommunar alle inngår i eit fylke/region 3. Ulike oppgåver mellom kommunane og Oslo-status til fleire storkommunar
Regionalt folkevald nivå Rapport frå Møreforsking:
Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Oppmoda om å samarbeide med KS Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla vurdering for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur
Organisering på fylkesnivå Internt: Prosjektleiar: Kåre Træen. Prosjektansvarleg: Anne K. Hamre. Prosjektgruppe: Gunnar Hæreid, Christian Rekkedal, Anne Kristin Eitungjerde, Jan Ryste KS. FM-KS: Felles samarbeidsavtale og prosjektplan Referansegruppe: Regionrådsleiarane, KS, FM, fylkeskommunen og Distriktssenteret
Kva kan kommunane forvente av Fylkesmannen? Råd og rettleiing undervegs i prosessen Bidrag til juridiske avklaringar Informasjon om reforma inviterer oss ut i kommunestyra Samtalepartnar for øvste leiinga i kommunane Bindeledd til Kommunal- og moderniseringsdep. Formidle prinsipielle problemstillingar inn til dep. Skjønsmidlar til å utgreie alternativ (1.3.15)
Våre forventningar til kommunane Lokalt eigarskap og aktivt leiarskap Deltek i lokale prosessar ser framover.. i eit regionsperspektiv Organisering - og at kvar kommune oppnemner ein eigen kontaktperson/prosjektleiar At prosessen kjem ut av rådhuset; god dialog med innbyggjarane, organisasjonar, næringsliv, medarbeidarar og tillitsvalde At de avgrensar dykk til å utgreie dei mest realistiske alternativa At de held lokale og nasjonale fristar
Melding om oppgåver våren 2015 Alle tre forvaltningsnivå: Kommunar Regionalt folkevald nivå Staten
4-2014 1-2015 2-2015 3-2015 4-2015 1-2016 2-2016 3-2016 4-2016 1-2017 2-2017 3-2017 4-2017 2018 2019 2020 Lokal framdriftsplan 2014-2020 Kvartal og årstal Hovudløp eller. Vente og sjå?????? = Utgreiing og lokal prosess i kommunane = Vedtak i kommunane Våren 2016 = Stortingsmelding om nytt inntektssystem for kommunane = Oppsummering og vurdering av lokal prosess ved FM = Vedtak om ny kommunestruktur i Stortinget Hausten 2019 = Kommuneval med ny kommunestruktur = Ny kommune
Fylkesmannen og KS Verktøy og rettleiing i prosess og utgreiing Prosjektplan- /organisasjon for Sogn og Fjordane
Fasar i prosessane i Sogn og Fjordane: Fasar/milepælar i Innhald kommunestrukturprosessen 1. OPPSTART Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til Fylkesmannen og brev til kommunane frå Statsråden. Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Organisering av prosjektgruppe Samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen og KS Prosjektplan for fylket Avklare roller etter oppdragsbrev frå KMD Avsetjing av ressursar 2. DIALOG, INFORMASJON Møte i regionane med formannskapa OG AVKLARINGAR fram Temamøte med kommunestyra til 01.02. 2015 Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan 15.10.2014 Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar - vedtak i kommunestyra innan 31.01.2015 Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 eller juli 2016 - vedtak i kommunestyra innan 31.01.2015. 3. UTGREIING OG UTVIKLING Søknadsfrist for skjønnsmidlar til utgreiing: 01.03.2015 Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre ei innbyggarundersøking eller folkerøysting 4. VEDTAK haust 2015 eller vår 2016 Saker til kommunestyret/-a om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni 2016.
Verktøy og fagleg grunnlag Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar vegen mot ein ny kommune Verktøy for utgreiing NY KOMMUNE o Befolkningsutvikling o Sysselsetting - behov for arbeidskraft o Pendling o Nøkkeltal økonomi (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Rettleiar om lokaldemokratitiltak Inntektssystemet (reknemodell KS) Kapasitet og kompetanse på ulike område Samfunnsutvikling og arealbruk Oversyn interkommunale samarbeid
Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar Vegen mot ein ny kommune: Sentrale mål og føringar for reforma Kva er status i Stryn kommune som o Tenesteytar o Myndigheitsutøvar o Samfunnsutviklar o Demokratisk arena Involvering og dialog i heile prosessen Kven er realistiske kommunar for felles utgreiing Moglegheitsbilde kvifor er det ønskjeleg med ein større kommune og kva vil ein oppnå? Organisering, prosess og framdriftsplan
Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar.. Eit felles framtidig moglegheitsbilde for ny kommune Tilråding, informasjon og høyring Saker i kommunestyra om samanslåing
Lokaldemokratiet ordningar Nærdemokratiske ordningar:
Innbyggjarane og tilhøyrsle Startfasen få oversikt over: Tilhøyrsle til ulike geografiske område kommunen, regionen, fylket Integrasjon på arbeidsmarknaden - pendling Serviceåtferd handel (større innkjøp), uteliv, kulturtilbod som ikkje finst i eigen kommune Avislesing - kva lokal- eller regionalavis blir lest Naturleg geografisk orientering Haldningar til kommunesamanslåing og-/eller grenseregulering
Medverknad kven? Politikarar Lag og foreiningar Innbyggjarar Tillitsvalde Kommunen Næringslivet Tilsette Andre kommunar Media
Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing Suksessfaktorar Vi må ha kunnskap om kva vi har og kva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eigarskap til prosessane Prosessane må være opne og inkluderande Kjelde: Distriktssenteret
Intensjonsplan grunnlag for høyring Kva vil ein oppnå med samanslåinga Hovudmål Delmål Lokalisering av kommunesenteret Kommunenamn og kommunevåpen Kva funksjonar skal kommunesenteret (rådhuset) innehalde Prinsipp for organisering av den nye kommunen med lokalisering av ulike funksjonar/tenester Ordningar for tilsette Høyring av innbyggjarane korleis?
Dekking av eingongskostnader Standardisert modell utan søknad Differensiert på kommunar og innbyggjarar: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 33 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Reformstøtte Tidlegare: Støtte til infrastrukturtiltak No: Reformstøtte, fri inntekt for kommunen Standardisert modell, ingen søknad Utbetalt når kommunane er slegne saman Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 5 mill. 10-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill. 34 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Inndelingstilskotet Vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018) Utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016 Kompensasjon for bortfall av: Basistilskot (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Får behalde tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og innretning skal vurderast 35 Kommunal- og moderniseringsdepartementet