Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling.
Observasjon i daglig samspill
Barns livsverden. I TRAS forventer vi ikke EN bestemt respons; ETT bestemt svar; i EN bestemt sammenheng læring i praksis Ma
TRAS brukes i hele Norden? Oversatt/tilpasset til Dansk Svensk Nord-samisk/nord-samisk Grønlandsk (under arbeid) Færøysk Islandsk (under arbeid) Nordisk nettverk 5 nordiske nettverkssamlinger 3 nordiske konferanser, København, Stockholm, Oslo
Hva? Hvordan? Erfaringer Hvorfor?
VIKTIG Å LESE I TRAS - BOKEN HVA SOM ER BESKREVET OM HVERT ENKELT PUNKT I TRAS- SKJEMA!!!!! for eksempel.. marit.mjos@statped.no
Kommunikasjon Alder 2 3 år 1. Viser barnet behov for å meddele seg på eget initiativ? (Eks: mimikk, gester, ord) 2. Henvender barnet seg verbalt på eget initiativ? 3. Kan barnet være i dialog om noe over kortere tid? Alder 3-4 år 1. Bruker barnet språket relevant i forhold til situasjonen? 2. Kan barnet være i dialog over lengere tid? 3. Kan barnet formulere sine ønsker, følelser og behov verbalt? Alder 4 5 år 1. Kan barnet fortelle en historie med en viss sammenheng? 2. Kan barnet gjøre seg forstått og ta mottakerens perspektiv? 3. Kan barnet fortelle gåter og vitser? marit.mjos@statped.no
Spm.2. Kommunikasjon sp. 3-4 år: Kan barnet være i dialog over lengre tid? Det er oppmerksomhetskrevende å være i dialog i tidlig alder. Vi kan ikke sette eksakt tidsgrense for dialogen. Lengden vil endre seg i forhold til tema og engasjement, men også i forhold til den voksnes evne til å holde barnet i dialogen. Hensikten er først og fremst at vi skal få informasjon OM barnet deltar i dialog med NOEN TURTAKINGER. Barn i ung alder er stort sett i dialog med voksne og barn som er eldre enn det selv, fordi kommunikasjonen fort går i stykker sammen med jevnaldrende. Det er nyttig å legge merke til HVEM barnet utvikler sin dialog sammen med, og dermed anvende det dialogiske samspillet i det videre språkarbeidet med barnet. Med økende alder forventer vi at barnet skal kunne være i dialog over lengre tid. Igjen er det viktig å legge merke til at tema kan avgjøre hvorvidt barnet vil være med i dialogen. Tema bør være kjent og engasjerende for barnet, det øker muligheten for at dialogen kan bli lengre. Gode samtalepartnere bidrar til at barns dialogkompetanse utvides over tid. Den voksne må legge merke til om barnet kan være i dialog med andre, og på hvilken måte. Det kan gi nyttig informasjon som kan anvendes i videre stimulering av barns samtaleferdigheter.
Språklig bevissthet Hva er språklig bevissthet? Hvorfor er språklig bevissthet viktig? Forskning har vist sammenheng mellom (begynnende) språklig bevissthet og senere lese- og skriveutvikling Margaret Klepstad Færevaag
SPRÅKLIG BEVISSTHET Språklig perspektivskift fra innhold til form Å bli seg de språklige operasjoner bevisst, er det mest sentrale i barns språklige utvikling. ( Vygotsky) Margaret Klepstad Færevaag
Rim Språklig oppmerksomhet MÅL:fremme utvikling av * lyttebevissthet * bevissthet om språkets form Oppdeling av setninger til ord Lange/korte ord Bytte ut deler i sammensatte ord Leke med stavelser Gjette hvilket ord dette blir: m-u-s, ba-an Margaret Klepstad Færevaag, cand.ed/logoped
NÅR DU FOR FØRSTE GANG SKAL OBSERVERE: BEGYNN ALLTID I DEN INNERSTE SIRKELEN UANSETT BARNETS ALDER!
Fargekoder illustrerer utviklingsdimensjon Anne 2-3 år Anne 3-4 år Anne 4-5 år
Hvordan arbeide med TRAS?
Case: HVOR STARTER VI TILTAK? Utfylte felt: mestres Skraverte felt : På vei til å mestre! Blanke felt: Har ikke sett at ferdigheten mestres, er tatt i bruk
SKRAVERTE FELT Skraverte felt: Hva skal til for at ferdigheter mestres? I hvilke situasjoner og med hvilke form for støtte mestres ferdighetene?
LARS: Skraverte felt språkforståelse. 3-4 år pkt.2: Forstår barnet uttrykk som inneholder preposisjoner? I forhold til egen kropp; bak, under. Som eks i kryp under bordet, stå bak stolen Ikke i forhold til gjenstander Sett bilen bak hesten
Hva? Hvordan? TRAS app Litt mer om hvordan Erfaringer Hvorfor?
Samspillsorientert pedagogisk diagnostisering Barnets nærmeste utviklingsnivå Analyse av grad av hjelpebetingelser a) hvor mye hjelp b) hvilken type hjelp Faktisk Mulig utviklingsnivå utviklingsnivå Margaret Klestad Færevaag
REFLEKSJON UNDERVEIS- sammen med kollega Hva vet dere nå? Hvordan fikk dere tak i den informasjonen? Hva vil dere vite mer om? Hvordan kan dere få svar på det? Hva gjorde de voksne? Hva gjorde de andre barna? BARNET I KONTEKST OBSERVASJON OVER TID I DYNAMISK SAMSPILL!! Margaret Klestad Færevaag
NB! Observasjon av egen praksis Observasjon av egen praksis er mer enn iakttakelse; man føler også. Hele kroppen blir innvolvert. Målet er ikke bare å gjenfortelle det som skjer, målet er også å forstå og lære av det som skjer. Margaret Klestad Færevaag
De voksne jobber med språkstimulering gjennom alle situasjoner i løpet av dagen og er mye flinkere til å ta barna med på ulike gjøremål og å bruke mulighetene som ligger der til observasjon og stimulering av språk. Det er også blitt slik at vi jobber mer med det fysiske miljøet for å tilrettelegge for godt aktivt språklig arbeid. Den enkelte ansatte ser i mye større grad mulighet for språkstimulering i alle situasjoner og bruker det aktivt. Ma
Implementerings prosjekt De voksne har blitt seg mer bevisst betydningen av rollen som god språkmodell og har endret sin atferd til å bli bedre språkmodeller. Det er også blitt større interesse for barns språk som følge av mer kunnskap. I barnehagen prioriteter vi nå mer tid til samtale med enkeltbarn og smågrupper. TRAS har gitt oss masse tips til pedagogisk arbeid i hverdagen. Vi ble for eksempel oppmerksom på at vi aldri hadde lekt med vitser og gåter! TRAS inspirerer til noe vi vil arbeide videre med.
Hva? Hvordan? TRAS app Litt mer om hvordan Erfaringer Hvorfor?
Språkvansker og psykisk helse 50-70% av barn med språkvansker har atferdsmessige eller emosjonelle vansker. 60-90% av barn som får behandling for psykiske vansker har språkvansker. (Gallagher, T.M.:Topics in LAnguage Disorders 1999)
Ordforråd en sentral språkferdighet (Biemiller, 2004; Dickinson og Tabor, 2001; Frost, m. fl. 2005; Hart & Risley, 1995; Ottem, 2005). Ordforråd hos førskolebarn korrelerer sign. med forståelse i 8. kl Ordforråd hos 3 åringer korrelerer sign. med leseferdighet ved 16 år Ordforråd påvirker hukommelsen Store forskjeller mellom førskolebarn opp til 5 x (1-5.000 ord pr. år)
The Language Gap (Juel, 2005) Språksterke barn (0.kl) kan omkring 20.000 ord, språksvake barn kan 5.000 (Moats, 2001) Forskjellen øker proporsjonalt Forskjeller i ordforråd avgjør fremtidige utdanningsmuligheter Frafall
Konklusjon Vil du løfte toppen, må du starte i bunnen
MÅL: OBSERVASJON VED BRUK AV TRAS SKJEMA. Bli kjent med TRAS-sirkelen Knytte kontinuerlig observasjon og tiltak sammen Erfare at vi har påvirkning på hva barnet mestrer Tilrettelegge for en dynamisk tilnærming Bergen kommune
Blir fokus på språk integrert i hverdagen? Jeg følger jeg har det under huden i forhold til hvordan jeg snakker med ungene i det daglige. Jeg lever meg inn i dette! Det ER IKKE EN TEST! Vi skal ha det i bakhodet hele dagen! Ma
Fokus på vekst og utvikling!! 36