Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011

Transkript

1 Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost

2 To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost

3 Viktige spørsmål Er læreren i sin utdanning forberedt på å møte mangfoldet i leseundervisningen? Er læreren fortrolig med de store skrittene elevene må ta? Er læreren fortrolig med de små skrittene som elevene tar for å nå målene? Hvilken type kompleksitet møter læreren når det gjelder leseopplæringen?

4 Vokabular og sosioøkonomiske forhold (Hart & Risley, 1995)

5 The Language Gap (Juel, 2005) Språksterke barn (1. trinn) kan omkring ord, språksvake barn kan (Moats, 2001) Forskjellen øker proporsjonalt Tidlig innsats! Forskjeller i ordforråd avgjør fremtidige utdanningsmuligheter Frafall Jørgen Frost Universitetet i Oslo ISP,

6 Språkprosjekt Oslo (N = 154)

7 Fordeling av vokabularskårer ved vanskelig multiple choice test Figuren viser at de barna som kan flest ord på forhånd, også er de som lærer flest ord fra pre til post test. 21 elever på 4. trinn

8 Prosesser i lesing I ( Atle oppskriften) The simple view of reading (Gough & Tunmer Lesing = Avkoding x Forståelse integrert - Avkoding med forståelse Jørgen Frost

9 Interaktiv lesemodell II (Bjarke oppskriften) (Rummelhart, Ehri, Frost & Duna) Jørgen Frost

10 Om mål i forbindelse med tilpasset opplæring DE STORE SKRITTS VEI: Undervisningsmål læringsmål DE SMÅ SKRITTS VEI: Mestringsmål teoretisk forankret de små skritt som en kan se ut ifra kunnskap om utvikling. Kan derfor defineres i forkant og velges i forhold til elevens utviklingstrinn.

11 Eksempler mestringsmål (Frost, 2005) Å utforske tale- og skriftspråk (1.-2. trinn) Talespråklig bevissthet -å kunne huske 2-3 regler utenat -å kunne rime på egen hånd -å kunne klappe ord i stavelser -å kunne vite, hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. -å kunne uttale ord langsomt med en kontrollert artikulasjon -å kunne finne frem til første lyd i ord -å kunne finne frem til siste lyd i ord -å kunne si lydene i to og tre lyds ord -å kunne sette lyder sammen til to og tre lyds ord -å kunne forstå at ord i talespråket skal passe lydmessig med bokstaver i ord i skriftspråket

12 Eksempler mestringsmål (Frost, 2005) Skriftspråklig bevissthet -å kunne etterligne skrift -å kunne skrive noen bokstaver som skal representere et innhold -å kunne skrive sitt eget navn -å kunne skrive andres navn -å kunne skrive ord som lydskrift (ufullstendig lydanalyse) Fortelle -å kunne fortelle gåter og små vitser -å kunne fortelle om en opplevelse til andre slik de forstår uten at de selv har vært med -å kunne omsette en opplevd eller diktet historie til en tegneserie -å kunne diktere små setninger som passer til noe barnet har tegnet -å kunne delta aktivt med andre om å lage en historie som læreren skriver ned -å kunne være bevisst om fortellestruktur (begynnelse, handling, avslutning)

13 Modell for leseutvikling (etter Spear-Swerling og Sternberg, 1994) Metakognisjon Jørgen Frost

14 Atles vei Semantikken Syntaksen Fonologien Morfologien Ortografisk Fonologisk Logografisk

15 Bjarkes vei Ortografisk prosessering Fonologisk prosessering Bokstavkunnskap Språklig bevissthet Talespråket (epi-språklig kontroll)

16 Effekt av språkleker på ordlesing (Lundberg, Frost & Petersen, 1988) Ordlesing trinn Jørgen Frost

17

18

19 Nyanser i bokstavkunnskap? Det viktige kunnskapen som må være til stede hos læreren er Barn lærer bokstaver som kan brukes til lesing når de har etablert det språklige grunnlaget Grunnlaget består i det at barnet kan samordne fonologi og semantikk på en fleksibel måte Barns skriveaktiviteter er med på å utvikle grunnlaget for en slik fleksibel samordning Dette kaller på en ped. tilnærming hvor bokstaven inngår i helhetlige språklige sammenhenger

20 Å etablere fonologiske strategier (etter Spear-Sternberg, 1994) Fonem - bevissthet Lesing med visuelle strategier Etablering av fonologiske strategier Foundation Level Funksjonell bokstavkompetanse Fortsatt bruk av visuell strategi

21 Elkonin og Tufte u r Jørgen Frost

22 Bokstavkunnskap 2. kl febr. (Frost, 2001) LPA HPA 10 0 Letter naming Word construct

23 Funksjonell bokstavkunnskap (Frost, 2001) Mestringstidspunkt for LFB og HFB barn. Testanledning Gruppe >6 N HFB LFB klasse 2. klasse

24 Foundation Level (Frost, 2001; Seymour 1997) Foundation Periodens lengde. Mestringstidspunkt. Testanledning Gruppe >6 N HFB LFB Klasse 2. klasse

25 Mestringstidspunkt for fonembasert skriving (Frost, 2001) Testanledning Gruppe >6 N HFB LFB klasse 2. klasse

26 To veier til lesing (Frost, 2001) Formell bokstav kunnskap NS Redusert aktiv holdning Fonembevissthet Foundation level Lesing Funksjonell bokstav kunnskap Økt aktiv holdning

27 Lesing og skriving (Frith, 1985) Lesing Skriving Logografisk Logografisk Alfabetisk Alfabetisk Ortografisk Bjarke Atle Ortografisk

28 Den lesemetodiske sirkel (Frost, 2000) avkodning lydsyntese Talespråk fonemanalyse LESE- VEIEN fonem grafem fonem grafem SKRIVE- VEIEN ordanalyse Skriftspråk skrive bokstaver koding Jørgen Frost

29 Medieringen når barn skriver (Bråten, 1994) g gn gtn gutn guten gutten Jørgen Frost

30 Nytårsrakett (midt i 1. kl) (Frost, 2002) Global skrivning nde Fonemorienteret nydrut skrivning nydrak nydesrak nydrkt nytesrakt nytårrk nytrket nydrkæt nydrekt nydrrekt nyrdesknrkat nytesrakt nydrsreket nytrsrakete nykedrekæt nydesraket nydosraket nydårsaræket nydersraget nydersraket nytersraget Morfo-fonemisk skrivning nytårsreket nytårsråket nytårsrakæt nytårsrakett

31 Å etablere ortografiske strategier (etter Spear-Sternberg, 1994) Lesing av småord Fleksibel strategibruk Etablering av ortografiske strategier Kunnskap om ord Lesing med fonologiske strategier Langsom fonologisk Lesing. Forståelse?

32 Utviklingsmodell for ordgjenkjenning (etter Ehri, 1997) Jørgen Frost

33 Utvikling av ordkunnskap (Frost, 2003) De små skrittene

34 Ordstruktur 3 (Otto Sørensen - i Frost, 2003) åpen binder -d høres ikke

35 Et organisert begrepssystem -ind bind vind blind hind

36 Relevant tekst nivå (Frost, 2005; Nielsen et al, 1992) Ikke passende nivå 1. Langsom og upresis lesing. For vanskelig tekstnivå. 2. Langsom og upresis lesing. For vanskelig tekstnivå. Passende nivå 3. Nærmeste utviklingssone (80-90%) 4 Automatiseringsnivå (>90%)

37 Gjentatt lesing Ordlesing (Gjentatt bruk av meta-lingvistisk kunnskap) Helhet 3 Skrive sammenhengende tekst

38 Avbalansering av lesesyn Whole language Phonics Balansert undervisning Integrert metodikk (comprehensive)

39 Det komplementære blikket på leseopplæringen Fifi og Fofo + tekster forståelse skriving + afkoding struktur Litteratur-basert ferdigheter leseopplæring automatisering

40 Diskusjonen Marianne Aasen: Garanti ordning Språk- og leseveiledere (Frost, 2010) Logg fra i år Forebygging - tidlig innsats!

41 Leseveileder må tenke forebyggende: Styrke det forebyggende arbeid gjennom: kontakt med barnehagen for å sikre en samordning av det pedagogiske arbeid i barnehage og 1. trinn: Tidlig skriving Språklig bevissthet Ordforråd og begreper å sikre at skriftspråk introduseres på en måte som gjør det mulig for alle elever å være aktør i egen læreprosess.

42 Observasjon 2-5 år Jørgen Frost Universitetet i Oslo ISP,

43 l Observasjon i daglig samspill l Registrering i samarbeid med kolleger l Felles drøfting av tiltak deling av ansvar l Tiltak som integrert del av hverdagen i daglig samspill og i samarbeid med foreldrene l Evaluering gjennom observasjon i daglig samspill. osv. l Tilpasset opplæring i barnehagen som naturlig del av daglig tilrettelegging Jørgen Frost Universitetet i Oslo ISP,

44 Fra TRAS til OBS 2 5 år 5 8 år Jørgen Frost i

45 Fra barnehage til skole trinn 1. trinn Barnehage 5 år 6 år 7år 8år Jørgen Frost Universitetet i Oslo ISP,

46 OBS-sirkelen år 5-6 år 6-7 år 7-8 år Jørgen Frost Universitetet i Oslo ISP,

47 Fra TRAS til OBS TRAS (2-5 år) OBS (5-8år) Samspill, kommunikasjon Samarbeid, selvstendig og oppmerksomhet arbeidsmåte og metakognisjon Språkforståelse og Språk- og kommunika- språklig bevissthet sjonsforståelse Uttale, ord- og Formulering, tale- og setningsproduksjon skriftspråklig bevissthet Jørgen Frost

48 Forebygging krever Pedagoger og lærere med kunnskap om utvikling vdr. språk, lesing og skriving Evne til observasjon i det daglige En samordnet barnehage/skole Målrettet og tilpasset innsats over tid Evne til å se hele barnet Samarbeid med foresatte Jørgen Frost

49 Poengen er: Barn er forskjellige Metoder må tilpasses Læreren må kunne sin teori og vite hva man skal gjøre, når man møter elever på forskjellige utviklingstrinn. Nyanserte leseverk supplert av mengder av bøker på forskjellig nivå!!! Evne til observasjon og til mediering hos lærer

50 Lykke til og takk for meg!