Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Transkript

1 Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad

2

3 Opplæringslova 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

4 Forslag til endring i Opplæringsloven. Forslag om ny 1-4 om tidlig innsats Plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring På 1. til 4. trinn skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller regning raskt får eigna intensiv opplæring slik ar forventa progresjon blir nådd

5 Kunnskapsdepartementet presiserer: Tidlig innsats innebærer å sette i verk tiltak med en gang det er behov Kortvarige og intense tiltak Mestring innenfor fellesskapet i ordinær undervisning

6 Forebyggende versus avhjelpende tiltak Forebyggende tiltak før elevene utvikler lese- og skrivevansker Avhjelpende tiltak etter at vansker med lesing og skriving har oppstått

7 Framgang i lesing det første året på skolen Avkode ord riktig uten tidsbegrensning Skolestart Slutten av 1. trinn N = 5700

8 Prosent Bokstavkunnskap ved skolestart N = 5700

9 Hva virker? Tiltak må bygge på en forståelse av hvilke ferdigheter elevene trenger for å bli gode lesere Tiltakene må så rettes mot å forbedre disse ferdighetene Sikker bokstavkunnskap Avkode ord Gjenkjenne ord Leseforståelse Ehri et al., 2001; Galuschka et al., 2014; Suggate, 2010 Tiltakene som har aller best effekt kombinerer trening i avkoding og leseforståelse Scammacca et al., 2007; Suggate, 2010

10 I tillegg Time on task Eksplisitt instruksjon Intensitet Hvor ofte tiltaket gis Lengden på hver økt Hvor lenge tiltaket pågår Gruppestørrelse Vaughn, Denton & Fletcher, 2010

11 De fleste norske lærere mener at de har kompetanse til å oppdage elever som strever med lesing på et tidlig tidspunkt I svært stor grad I stor grad I varierende grad I liten grad Ikke i det hele tatt N = 300 lærere (fra 150 skoler) i Sør-Norge

12 Forebygging eller «wait to fail»?

13 Hva mener lærere at er de største utfordringene i implementering av tidlige tiltak for elever som strever med lesing? Heidi Anita Husveg (2014). Kva er det som må til for å lukkast med tidleg innsats retta mot elevar som står i fare for å utvikle lese- og skrivevanskar? Masteroppgave, Universitetet i Stavanger. N = 112 lærere i Stavanger, Sandnes og Klepp kommune

14 Et forslag til hvordan tidlig innsats kan se ut i norsk skole Rammer som sikrer tid til gjennomføring Konkretisering av organisering og innhold

15 Tiltakene ABC LES SKRIV FORSTÅ

16 ABC

17 LES

18 SKRIV

19 FORSTÅ

20 Manual som gir innhold til 100 økter

21 Hvordan kan vi vite om et tiltak virker?

22 Lesesenterets bidrag: Kursing av alle lærere på 1. og 2. trinn på alle skolene som deltok i prosjektet: Hva kjennetegner god begynneropplæring? Begynneropplæring i praksis Kursing av lærerne som skulle ha ansvar for treningsopplegget 2 dagers opplæring i undervisningsmetoder og materiell Undervisningsopplegg og materiell Lesesenteret leverte undervisningsopplegg og materiell for de 25 ukene treningen strakk seg over Nettbrett til lærer og elever i intervensjonsgruppen Programvare Hodetelefoner Trådløs printer Bøker til veiledet lesing og høytlesing

23 Deltakerskolenes bidrag: Organisatoriske/pedagogiske: Alle bokstavene måtte være introdusert før påske i første klasse. Klassene måtte ha 4 timer stasjonsundervisning fordelt over 4 dager pr uke knyttet til lesing og skriving. Lærerfaktor: En egen lærer hadde ansvaret for intervensjonen (min. to lærere pr skole fikk opplæring). Maks 7 elever pr. lærer i intervensjonsgruppa Intervensjonen skulle prioriteres også ved sykdom hos personalet.

24 Kartleggingsverktøy Identifisering av «risikoelever» Bokstavkunnskap Fonologiske ferdigheter Hurtig benevning Lesevansker i familien

25 Gjennomføring Elevene ble undervist i grupper mens resten av klassen hadde stasjonsundervisning Opplegget strakk seg over 25 uker (100 økter) På tiltaksskolene brukte de På sporet-opplegget På kontrollskolene bestemte lærerne selv innholdet

26 Erfaringer

27 Virket tiltakene? Hadde opplegget effekt?

28 Etter avsluttet intervensjon Tiltaket hadde god effekt for risikoelevene Elevene i tiltaksgruppa gjorde det signifikant bedre enn elevene i kontrollgruppa på ordlesing, setningslesing og staving Middels til store effektstørrelser

29 Høy intensitet Stor variasjon Økt støtte fra lærer Stor grad av bevisstgjøring Italesetting Hvorfor effekt?

30 Effektivt for alle?

31 Hva så med lærernes erfaringer?

32 Opplegget gir rom for at jeg kan ta i bruk min faglige kompetanse Uenig Verken enig eller uenig Enig N = 19

33 Jeg vil anbefale På sporet-opplegget til andre lærere Uenig Verken enig eller uenig Enig N = 19

34 Hva så etterpå?

35 Materiellet fra På sporet prosjektet På- sporet appen og GraphoGame er tilgjengelige i App-store og Google Play Eksempler på veiledet lesing finner dere i Språkløyper Appen til kartlegging ved skolestart vil være tilgjengelig i App-store og Google Play fra høsten Manualen med beskrivelse av alle øktene vil bli tilgjengelig fra skoleåret 2019/2020

36 Skolen hadde prioritert å gjennomføre opplegget i samme omfang også dersom vi ikke var del av et forskningsprosjekt Uenig Verken enig eller uenig Enig

37 Opplegget hadde god effekt for mange av elevene som deltok Intensive tiltak kan være en effektiv måte å utnytte økt lærertetthet på Å følge et fast opplegg som På sporet kan være nyttig for uerfarne lærere Opplegget kan også gi tips og inspirasjon for mer erfarne lærere Skjerm tida!

38