Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter
|
|
- Vegar Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal
2 Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2
3 Motivasjon og tro på egne ferdigheter Motivasjon Ytre Indre Tro på egne ferdigheter unngå det som er vanskelig tidligere erfaringer er viktige Elever som strever må øve mer samtidig er det disse elevene som har dårligst tro på egen mestring i lesing 3
4 Innhold Leseutviklingen Observasjon av leseatferd hva skal vi se etter når eleven leser høyt? Hvordan kan en legge til rette for en eksplisitt og tilpasset opplæring i klasserommet? Hvilke hjelpemidler kan være nyttige i dette arbeidet? 4
5 Leseutviklingen Knivsberg & Heber,
6 Leseutviklingen Leseutviklingen forløper uproblematisk for de fleste Enkelte elever opplever utfordringer i sin ordlesing Leseutviklingen er en læringsprosess 6
7 7
8 8
9 Kartlegging Standardiserte kartleggingsprøver/tester Dynamisk bruk av kartleggingsprøver Observasjon av leseadferd 9
10 Observasjon av leseadferd Hva skal vi se etter når eleven leser høyt? 1. Unaturlig tempo (svært hurtig eller svært langsomt) 2. Mangelfull lesing (hakkete, nølende og preget av repetisjoner) 3. Utydelig uttale 4. Lydrett uttale (Eli tegnet en hund) 5. Gjetter Ut fra ordets form (som-små, ni-nå) Ut fra første bokstav i ordet (dit-da) Ut fra bokstaver i ordet (fikk-gikk) Ut fra et eller flere ord i setningen Tekst: Revemora lukket øynene, Lest: Revemora likte ungene (Knivsberg og Heber, 2009) 10
11 Observasjon av leseadferd Hva skal vi se etter når eleven leser høyt? 6. Bytter om eller forveksler bokstaver: d-b, d-p, t-f, m-n eller hele ord: sol los mor rom 7. Utelater eller føyer til endelser 8. Utelater eller føyer til småord Tekst : De så en rev. Lest: Da så de en rev 9. Vansker med enkel og dobbel konsonant 10. Mister linjen (Knivsberg og Heber, 2009) 11
12 11. Vansker med å konsentrere seg om lesingen, selv om lærer og elev jobber sammen om oppgaven 12. Glemmer ord kort tid etter å ha lært å lese dem 13. Ber ofte læreren lese ordet 14. Vansker med å forstå innholdet i det som leses 15. Skårer lavt på leseprøver for klassetrinnet (Knivsberg og Heber, 2009) 12
13 Bryne skule 4. trinn RLE 13
14 Eksplisitt og direkte undervisning Eksplisitt betyr uttrykkelig. Når noe er eksplisitt er det uttrykt direkte. Det motsatte av eksplisitt er implisitt Store Norske leksikon Tydelig og direkte undervisning rettet mot det elevene trenger å lære For de fleste vil fremgangsmåten på filmen være eksplisitt nok Andre vil trenge enda mer eksplisitt undervisning 14
15 Hvilke ord kan være vanskelige å avkode? 1. Lange ord telefon katalog te le fon ka ta log 2. Ord med komplekse grafem skj, kj, sj, hv, ng, nd, ng, hj, og gj skjære, hvordan, ring lese skjære Åse Kathrine Gjestsen 15
16 Hvilke ord kan være vanskelige å avkode? 3. Ord som har diftonger au, ei, ai, øy maur, sau, gøy maur 4. Ord som har flere konsonanter etter hverandre vrangstrupen sprelsk Åse Kathrine Gjestsen 16
17 Hvilke ord kan være vanskelige å avkode? 5. Ord som er lavfrekvente Getsemane, major, beslutte 6. Ord med stumme lyder d, t, h, g godt, det, hvem, gjøre 7. Ord med enkel eller dobbel konsonant Biler - biller 8. Uregelrette ord jeg, vel, de, og Åse Kathrine Gjestsen 17
18 Å lese høyt Elever som ikke har automatisert ordlesingen har størst utbytte av å lese høyt Lesingen bør veiledes av lærer 18
19 Å lese høyt Elever som ikke har automatisert ordlesingen har størst utbytte av å lese høyt uttale Lesingen bør veiledes av lærer Å lese høyt gir auditiv støtte (lyd) skrevet ord betydning 19
20 Repetert lesing Automatisere ordlesingsferdighetene Bedre leseflyt Møte de samme ordene flere ganger 20
21 Repetert lesing Automatisere ordlesingsferdighetene Bedre leseflyt Møte de samme ordene flere ganger Lese samme tekst, eller forskjellige tekster? 21
22 Hjelpemidler Nettbrett Ark, blyant og fargeblyanter SmartBoard Ulike spill som memory, bingo og domino (Huskesnu) Rikt utvalg av varierte tekster 22
23 23 Hjelpemidler
24 Avsluttende ord Ingen oppskrift på hvordan en bør organisere det Hyppigheten har betydning for effekten Elevene og målet i fokus hvordan organisere for å nå alle? Ikke glem avkodingen! 24
25 Litteratur Bandura, A. (1986). Social foundations of thought and action: a social cognitive theory. Englewood Cliffs, N.J: Prentice-Hall. Bru, E. (2008). Å leve med lese- og skrivavsnker i barne- og ungdomsalderen. In F. E. Tønnessen, E. Bru, E. Heiervang, & S. Psykiatrisk opplysning (Eds.), Lesevansker og livsvansker: om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig akademisk Stiftelsen psykiatrisk opplysning. Gough, P. B., & Tunmer, W. E. (1986). Decoding, Reading, and Reading Disability. Remedial and Special Education (RASE), 7(1), Guthrie, J. T., & Humenick, N. M. (2004). Motivating students to read: Evidence for classroom practices that increase reading motivation and achievement. The voice of evidence in reading research, 329, 354. Knivsberg, A.-M., Heber, E., & Sømme, B. (2009). Lese- og skrivevansker: fra teori til IKT-baserte tiltak (2. utg. ed.). Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Lyster, S.-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker: Hva vet vi? Hva gjør vi? Oslo: Cappelen Damm akademisk. Tønnessen, F. E., & Lundetræ, K. (2014). Å lykkes med lesing : tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal akademisk. Wormnes, B., & Manger, T. (2005). Motivasjon og mestring: veier til effektiv bruk av egne ressurser. Bergen: Fagbokforl. 25
28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerGod begynneropplæring i lesing
God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv
DetaljerJeg kan jo lese! 0410 side 15
Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
DetaljerForskjellen mellom staving og avkoding
Aski Raski-kurs I Teori: Avkodings- og stavestrategier Logografisk Fonologisk Ortografisk Hurtig og unøyaktig Seint og rett Hurtig og rett Kjennetegn Feil på småord Feil på endelser Mye gjetting ut fra
DetaljerNy GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerElever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.
Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerPLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse
PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,
DetaljerFra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018
Fra vedtak til IOP Dysleksivennlig skole - samling, 2018 Alle elever som mottar spesialundervisning skal ha en IOP Enkeltvedtaket danner de absolutte rammene for elevens IOP Innholdet i elevens IOP bør
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017
ÅSPLN I NOSK FO 1. TINN, 2016/2017 untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse
DetaljerTidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet
Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad Opplæringslova 1-3.
DetaljerTempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:
S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert
DetaljerInformasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål
ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 20182019 Faglærer: Kaia øen Jæger og Ingerlice reistein ål untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur
DetaljerLeseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS
1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerGjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 2. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere «Formålet med kartleggingsprøver er å finne elever som trenger ekstra oppfølging». Bokmål 2017 Innhold 1 OM PRØVEN... 3 Bekymringsgrense... 3 Hva
DetaljerNår lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole
1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerHva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn
Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og
DetaljerLydenes uttalemønster 1
Lydenes uttalemønster 1 Versjon 1.0 Forskningsfunn Det følgende er en beskrivelse av uttalemønstrene til lydene (fonemene) som elevene skal lære under lydinnlæringen i leseopplæringen. Beskrivelsene er
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 3. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold
DetaljerUtvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex
Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerElever som strever med leseflyt
Elever som strever med leseflyt Edle Bentsen 20.04.18 Edle Bentsen lesesenteret.no Dokumentere leseferdighet? 2 Hvordan kan vi vurdere og styrke elevers leseferdighet uten bruk av kartleggingsmateriell?
DetaljerTidlig identifisering - er det nok?
Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker Masteroppgave i utdanningsvitenskap - Spesialpedagogikk Vårsemesteret
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen
ål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2017/2018 Faglærer: adeleine Tolleshaug og alin Knudsen untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur
DetaljerPlan lesekartlegging og tiltak
. Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER
DetaljerVeiledning til oppstartsprøve
Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartsprøve Bokmål Introduksjon Elevene har nå gått ett år på skolen. Noen har knekt lesekoden, og er på god vei over til et ortografisk lesenivå, mens andre strever
DetaljerRandirose AS Copyright RandiHjertaas2009 N Ø K K E L E N - til norsk
N Ø K K E L E N - til norsk 1 LÆRERVEILEDNING; STEIN/KOBBER: Stein og kobber er nivå 1. Her blir det introdusert nye begrep under hvert kapittel. Det er 10 kapitler i hvert arbeidshefte, som er følgende.;
Detaljerwww.minskole.no/jaatten
Foreldremøte Det er tredje året.. For to år siden.. Praktisk informasjon om: hjemmesiden, skolemelk, leksehjelp, trafikkforhold, gjenglemte klær, skolefotografering, Zero, elevpermisjoner, mobbeforebyggende
DetaljerLær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo
Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! www.tempolex.no 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 2. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014
DetaljerLydinnlæring i begynneropplæring
1 Lydinnlæring i begynneropplæring Veilederversjon 1.5 Forskningsfunn Forskningen viser at en lydmetode kombinert med øving av fonembevissthet er den beste begynneropplæringen i lesing og skriving. Mye
DetaljerLese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL
Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerEksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn
Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Her finner du tre oppgavesider med instrukser som har samme format som oppgavesidene i kartleggingsprøven. Ved å gjøre disse sidene i klasserommet
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 3. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere «Formålet med kartleggingsprøver er å finne elever som trenger ekstra oppfølging». Bokmål 2017 Innhold 1 OM PRØVEN... 3 Bekymringsgrense... 3 Hva
DetaljerHvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole
Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE MUNTLIG NORSK FØR DE LÆRER Å LESE? HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE
DetaljerVeileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»
Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter
DetaljerLevanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune
Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerTema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter
Veileder med utgangspunkt i innholdet i Katalogene i «Tempolex bedre lesing» Veilederen tar for seg hvordan den enkelte katalog er TENKT brukt for å lære eleven til å lese og til å bedre leseflyten. Innholdsfortegnelse
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerLese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring?
Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring? Kjersti Lundetræ 26. mars 2012 Lesesenteret www.lesesenteret.no I denne økten Hva forventer vi at elevene skal mestre Lesing som grunnleggende
DetaljerRasjonale for valg av ordlister i
1 Rasjonale for valg av ordlister i Veilederversjon 2.0 Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerHva er læringsstrategier?
Hva er læringsstrategier? 1 Av Margunn Mossige, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Ny GIV, 2012 Når vi skal arbeide mye med læringsstratgier, kan det være nyttig å kjenne til den kunnskap som ligger
DetaljerEksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker
Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Elin Moen Tlf.: 91947 / 481 52 437 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:
DetaljerEksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker
Institutt for pedagogikk og livslang læring Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Anne Lise Sæteren Tlf.: 95903201 Eksamensdato: 24.05.17 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerBLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING. Bruk av digitale verktøy. Tradisjonell undervisning
BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING V/ Tine Foss Pedersen 19. oktober 2018 Bruk av digitale verktøy Tradisjonell undervisning Diskuter kort med sidemannen hvordan du
DetaljerVeiledning til Kartlegging 2
Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 2 Bokmål Introduksjon Kartlegging 2 er en del av vurderingen i det mellomlange løp, og gjennomføres halvveis i vårhalvåret på 2. trinn. Kartleggingen
DetaljerElever som strever med lesing
Elever som strever med lesing Kjersti Lundetræ & Egil Gabrielsen 08.12.17 lesesenteret.no Elever som strever med lesing Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur. Lese- og
DetaljerInkluderende opplæringen - tilrettelegging og bruk av lese- og skrivestøtte for elever med avkodings- og forståelsesvansker
Inkluderende opplæringen - tilrettelegging og bruk av lese- og skrivestøtte for elever med avkodings- og forståelsesvansker Statped Gitte N. Gjersdal @Gjers gitte.gjersdal@statped.no Dette har eg lovet
DetaljerDet aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster
Det aller viktigste i leseopplæringen Sortering i alt det viktige K-06 Vårt øverste styringsorgan som gir oss fagmålene som elevene skal nå i alle fag Kartleggingsprøve som sjekker ut om elevene har fått
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerRefleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing
Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 1. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014
DetaljerLesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler
Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1120_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerLESING OG SKRIVING I YF
LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar
DetaljerKARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:
KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN Elevens navn: 1 ETTER BOKSTAVGRUPPE ISVE Kan eleven lytte ut framlyd i 2 Koble stor og liten Kan eleven begge typer eller best de store? 3 Gjenkjenne
DetaljerSpråk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??
Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for
DetaljerLesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl
1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene
DetaljerBarn og ungdom med lese- og skrivevansker tiltak basert på hva forskningen sier
Oddny Judith Solheim, Oslo 1. juni 2018 Barn og ungdom med lese- og skrivevansker tiltak basert på hva forskningen sier Spesialpedagogisk tiltakskonferanse Vente og se? Screening ved skolestart Intensivt
DetaljerÅ arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.
Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerKartleggingsprøve i lesing Vg1
Kartleggingsprøve i lesing Vg1 2010 Veiledning del 2 Oppfølging av resultater Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Side 1 av 15 Bokmål Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Side 2 av 15 Viktig informasjon om kartleggingsprøven
DetaljerVeiledning til Kartlegging 1
Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon Vurdering i Salto foregår i tre ulike tidsløp (Se Lærerens bok side XV). Kartlegging 1 er en del av vurderingen i det mellomlange
DetaljerAnalyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN
Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN Elev: Kl.: Født: Skole: Prøvetaker: Dato: 1. Lytteforståelse Elevens lytteforståelse er tilfredsstillende:! trenger oppfølging:! Gjenfortelling Stikkord gjenfortelling:
Detaljer1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse
3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding
DetaljerLesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)
1 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department
DetaljerStrategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
DetaljerÅrsplan i norsk for 2. trinn 2016/17
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.
DetaljerIntroduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker
Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Emnekode: MUT206_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
DetaljerLese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring
Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)
DetaljerÅ rsplan i norsk 3.trinn
Å rsplan i norsk 3.trinn 2017 2018 33 34 35 36 Muntlig kommunikasjon (LK06) variere bruke et egnet ordforråd til å faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Skriftlig kommunikasjon
DetaljerLesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
DetaljerVåre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad
Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad Det er vanskelig å finne ut når en person med norsk som andrespråk har dysleksi. Utfordringen er å vite
DetaljerTidlig innsats i skriving
Tidlig innsats i skriving Hva er det? Og hvordan gjør vi det? Iris Hansson Myran Innhold Hva kjennetegner god skriveopplæring? Skriveutvikling Bokstavinnlæring. Hvilken progresjon velger vi? Hva er intensiv
DetaljerProsedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av
Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel
Detaljer