Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Transkript

1 Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet: Meldt behov fra lærerne: Kunnskap om elevenes leseutvikling Kartlegging og tiltak Anbefalt kartleggingsverktøy Kan digitale verktøy erstatte noe av dette? Kan noen av prøvene erstattes av nasjonalt gitte kartleggingsprøver? Nasjonale prøver og sentralt gitte kartleggingsprøver Anbefalt litteratur mht leseopplæring: Prosedyrene er utarbeidet av Lillian Eriksen Flatgård Rådgiver, pedagogisk fagstab Marieke Scherjon Logoped, PPT 2 av 13

3 1 Bakgrunn for arbeidet: 1.1 Meldt behov fra lærerne: Gjennom arbeidet med retningslinjer for det spesialpedagogiske arbeidet og læringsstrategier har det kommet fram at det er behov for felles kommunale prosedyrer mht kartlegging og tiltak for å imøtekomme kravet om tilpassa opplæring Skolene har sendt oss oversikt over hvilke kartleggingsverktøy som brukes og flere savner oversikt over egnede tiltak 1.2 Kunnskap om elevenes leseutvikling Elever som er forsinket i sin leseutvikling, bør få hjelp så fort som mulig. Forskning viser at tiltak som blir satt i verk i 1. og 2.klasse, kan bringe 80% av de lesesvake elevene fram til normal leseferdighet, mens tiltak i 3.klasse bare gir tilsvarende positiv virkning for ca. 50% av de lesesvake elevene. Dersom tiltak blir satt i verk på 5.trinn eller senere, vil bare 10-15% av de lesesvake elevene oppnå aldersadekvat leseferdighet (sitat fra Håndboka til LOGOS) Elever som sliter trenger mye og regelmessig trening. Skoler som har et system på å tilby disse elevene tidlig og systematisk hjelp, opplever en betydelig reduksjon i antall og omfang av lesevansker. Det er viktig at lærerne har kunnskap om og er bevisst utvikling av språklig bevissthet (fig 1) 3 av 13

4 og trinnene i lesetrappa (fig 2): Pilene symboliserer lesing som ein prosess, og at det finst overgangslesarar på alle steg i trappa. Forklaring av lesetrappa bygger på Gerd B. Salen si bok. Ein viser til denne for ei meir utførleg forklaring og utdjuping. 4 av 13

5 NORMER FOR FUNKSJONELL LESEHASTIGHET VED STILLELESING Tallmateriale hentet fra Carlstenprøvene, utgitt i tidsrommet Det er tenkt at prøven kan tas noen få uker etter skolestart hvert år med retesting en til to ganger til i løpet av skoleåret. 3. klasse (2. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 25 % feil 4. klasse (3. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 50 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 20 % feil 5. klasse (4. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 70 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil 6. klasse (5. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 80 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil 7. klasse (6. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 100 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil 8., 9. og 10. klasse (7., 8. og 9. klasse da normering fant sted) Lesehastighet: minimum 100 ord per minutt Leseforståelse: bekymring dersom mer enn 15 % feil Fra og med 6. klasse og oppover bør alle ha en lesehastighet på minimum 80 ord per minutt for å kunne oppnå god leseforståelse. GJENNOMSNITTLIG LESEHASTIGHET VED HØYTLESING Tallmateriale hentet fra den databaserte lesetesten LOGOS 3. klasse: 76 ord per minutt 4. klasse: 103 ord per minutt 5. klasse: 123 ord per minutt 6. klasse: 80 ord per minutt 8. klasse: 103 ord per minutt 10. klasse: 117 ord per minutt Det at gjennomsnittlig lesehastighet for 6. klasse er lavere enn for 4. og 5. klasse i LOGOS, skyldes at tekstens vanskegrad blir mye vanskeligere fra 6. trinn av. LOGOS-tallene ligger mye høyere enn Carlsten for kl Det kan skyldes flere forhold: 1) Muligens har snittet i lesehastighet gått opp de senere årene. 2) På LOGOS sin leseprøve skal eleven ikke streke under ord, dermed brukes ikke tid på det. 3) Tallene i LOGOS angir gj.snittet, ikke et minimumsnivå eleven bør ha. Minimumsnivået i LOGOS er nemlig angitt som standardavvik og ikke som antall ord per minutt. 5 av 13

6 2 Kartlegging og tiltak Testing vil vise hvilket lesenivå eleven er på, altså hvor i lesetrappa han/hun befinner seg. Skolen må sette inn tiltak i forhold til hvor eleven har stagnert i utviklinga Hvis skolene tar de anbefalte kartleggingene, vil man få et godt og nyansert bilde av elevens lesing og språk. I flere tilfeller vil skolens kartlegging kunne være nok til at PPT kan stille en eventuell dysleksidiagnose for elever fra 5.trinn og oppover. I noen tilfeller må eleven testes videre hos PPT med den databaserte lesetesten LOGOS Skolen bør henvise til PPT når tiltak ikke gir ønsket utvikling. Ved henvisning til PPT må det legges ved hele kartleggingsprøver, ferdig rettet og med resultatoversikt + kopi av en diktat og friskrivingstekst. I tillegg må skolen beskrive eleven i en pedagogisk rapport. Henvisningsskjema og mal for rapporten finnes på kommunens hjemmeside. Generelle tiltak: Dersom eleven har stagnert allerede i bokstavinnlæringa, må man oppøve og automatisere bokstavkunnskapen samtidig som det jobbes med lydrette småord. Eleven trenger også ofte å jobbe med lydbevissthet. Kartlegging vil vise om eleven har fonologiske vansker og om dette er årsak til forsinket bokstavinnlæring. Dersom eleven har stagnert i lyderingslesing, må eleven få hjelp til å fokusere på større deler av ord, slik som stavelser, bøyningsendelser, forstavelser, ordstammer og ordfamilier. Elever på småtrinnet bør trene daglig på repetert lesing uansett lesenivå. Repetert lesing vil si at eleven leser samme tekst høyt for lærer eller forelder 3-5 ganger. Den voksne kan ta tida for hver runde. Ofte vil eleven da se nytten av øvinga, fordi lesetida gjerne reduseres for hver runde. Bruk forholdsvis korte tekster eller avsnitt til denne treninga. Bruk tekster hvor eleven mestrer minimum 90 % av ordene ved 1. gangs lesing, slik at teksten er på et nivå som eleven kan strekke seg mot samtidig som den ikke blir for vanskelig. Forslag til organisering av systematisk hjelp: o 1-3. klasse: lesetrening min. daglig over et lengre tidsrom, ½ - 1 år o Fra 4.klasse og oppover: Intensive lesekurs på timer, f.eks. 1-2 timer daglig i 4-8 uker, 1 2 ganger i året o Be PPT om veiledning o Ved mistanke om dysleksi hos elever fra 5.kl og eldre, må eleven henvises til PPT for å finne ut om eleven fyller kriteriene for dysleksidiagnose (testing og tiltak som er beskrevet nedenfor MÅ være gjennomført først) 6 av 13

7 2.1 Anbefalt kartleggingsverktøy Anbefalt kartleggingsverktøy og tiltak i barnehage og skole i levanger kommune: Alder/ trinn Kartlegge ALLE med: Tiltak og hva testen viser Test v/ bekymring: Tiltak og hva testen viser Helsestasjon Helsestasjon Barnehage Utredes i arbeidet med Oppvekstplanen Viser: Tiltak: Viser: Tiltak: Viser: Tiltak: 1.kl IL-basis, delprøve 1-6 for 1.klasse Viser: Fonologisk bevissthet, lytteforståelse Språk 6-16 Viser: Fonologisk minnekapasitet, ordkunnskap, grammatikkferdighet, fonologisk bevissthet april-juni Bestilles: pptmateriell. no Tiltak ved vansker: - Jørgen Frost: språkleker - Langsom bokstavprogresjon, jobbe lenge med bokstaver som er lette å lytte ut og automatisere de først - Teste videre ved bekymring Tiltak: Be alltid om sjekk av syn og hørsel ved dårlig resultat. Jobb med både begreper og fonologisk bevissthetstrening parallellt med daglig repetert lesing av korte, lydrette ord i små tekster samt bokstavtrening. Elever som strever bør få daglige treningsøkter på min. Mange gode tips til intensiv trening i heftet: Ny start fra Lesesenteret. Evnt. drøfte med PPT. 7 av 13

8 2.kl Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune IL-basis, Viser: fonologisk Språk Viser: Se 1. kl delprøve bevissthet, for lytteforståelse, Tiltak: Se 1. kl 2.klasse bokstavkunnskap, Evnt. drøfte med PPT skriveferdighet. Prøve 7-10 Tiltak: se 1.kl okt-des Prøve11-14 april-juni Carlsten m diktat og bokstav- Kunnskap Noen få uker etter oppstart og en retest i mars-mai Viser: Bokstavkunnskap, lydbevissthet, ordskriving Tiltak: teste videre ved bekymring Høytlesing av tekst og lytteforståelse. Kan bruke oppg. 1, 12, 13 i Arbeidsprøven Viser: regn ut antall ord pr min. Lag notat om elevens lesestil: nølende, hakkende, mye gjetting, mange gjentakelser, gjenprøving, type lesefeil, retter eleven seg selv ol. Greier eleven å gjenfortelle det han har lest og hørt? Tiltak: Finne ut hvor i lesetrappa eleven er og jobbe med det eleven må mestre for å komme videre til neste trinn. Målet er ortografisk leseferdighet, funksjonell lesehastighet og god leseforståelse. Daglig repetert lesing av korte tekster med lydrette ord. Elever som strever bør få daglige treningsøkter på min. Mange gode tips til intensiv trening i heftet: Ny start fra Lesesenteret kl Carlsten for klassetrin net m Viser lesehastighet, innholdsoppfatning, rettskriving og om eleven kan alfabetet Høytlesing av tekst og lytteforståelse. Viser: regn ut antall ord pr min. Lag notat om elevens lesestil: nølende, hakkende, mye gjetning, mange 8 av 13

9 Kl. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune diktat og bokstavku nnskap Noen få uker etter oppstart og en retest i mars-mai Ordkjede Testen Normert for mai/juni Carlsten for klassetrin net m diktat og bokstavku nnskap Tiltak: videre testing ved bekymring Viser: om ordlesing er godt nok automatisert og om eleven dermed har oppnådd ortografisk ordgjenkjenning Tiltak: Teste videre ved bekymring Viser lesehastighet, innholdsoppfatning, rettskriving og om eleven kan alfabetet Tiltak: Teste videre ved bekymring Kan bruke oppg. 1, 12, 13 i Arbeidsprøven STAS Normert for okt/nov Språk 6-16 Høytlesing av tekst og lytteforståelse. Bruk gjerne oppg 1, 12, gjentakelser, gjenprøving, type lesefeil, retter eleven seg selv ol. Greier eleven å gjenfortelle det han har lest og hørt? Tiltak: Intensive lese- og skrivekurs. Finn ut hva eleven strever med og legg opp til trening av manglende ferdigheter og automatisering. Viktig med daglig repetert lesing. Mange gode tips i heftet: Spesialpedagogisk leseopplæring fra Bredtvet. Viser: hvorvidt bokstavkunnskap er automatisert, mestring av ortografisk og fonologisk lesestrategi samt rettskrivingsferdigheter. Aldersnormert. Tiltak: Be alltid om sjekk av syn og hørsel ved dårlig resultat. Kontakt PPT ved mistanke om dysleksi. Dyslektikere kan ha behov for kompensatoriske hjelpemidler. Viser: Fonologisk minnekapasitet, ordkunnskap, grammatikkferdighet, fonologisk bevissthet, lesehastighet Tiltak: drøfte dårlig resultat med PPT Viser: regn ut antall ord pr min. Lag notat om elevens lesestil: nølende, hakkende, mye gjetning, mange gjentakelser, gjenprøving, type lesefeil, retter eleven seg selv ol. 9 av 13

10 Noen få uker etter oppstart og en retest i mars-mai 13 i Arbeidsprøven Greier eleven å gjenfortelle det han har lest og hørt? Tiltak: Intensive lese- og skrivekurs. Finne ut hva eleven strever med og legge opp til trening av manglende ferdigheter og automatisering. Viktig med daglig, repetert lesing. Mange gode tips i heftet: Spesialpedagogisk leseopplæring Ordkjede testen Normert for mai/juni Viser: om ordlesing er godt nok automatisert, om eleven dermed har oppnådd ortografisk ordgjenkjenning Tiltak: Teste videre ved bekymring STAS Normert for okt/nov Viser: hvorvidt bokstavkunnskap er automatisert, mestring av ortografisk og fonologisk lesestrategi samt rettskrivingsferdigheter. Aldersnormert. Tiltak: Be alltid om sjekk av syn og hørsel ved dårlig resultat. Kontakt PPT ved mistanke om dysleksi. Dyslektikere kan ha behov for kompensatoriske hjelpemidler. Språk 6-16 Viser: Fonologisk minnekapasitet, ordkunnskap, lesehastighet Tiltak: drøfte dårlig resultat med PPT Oversikten er satt opp med bakgrunn i kartleggingsmateriellet som er i bruk i skolene i dag. Logopedene ved PPT har satt inn hva testene viser og forslag til tiltak ved bekymring. 10 av 13

11 2.2 Kan digitale verktøy erstatte noe av dette? Digitale verktøy, f.eks Kartleggeren anbefales å bruke som læringsfremmende verktøy 2.3 Kan noen av prøvene erstattes av nasjonalt gitte kartleggingsprøver? Det må vurderes etter hvert som man har erfaring med bruk og innhold i disse. Dersom den nasjonale prøven viser det samme som testene i oversikten, er det i grunn ingenting i veien for at nasjonal kartleggingsprøve erstatter en annen prøve. 2.4 Nasjonale prøver og sentralt gitte kartleggingsprøver Vi må se på kartleggingsprøvene i sammenheng med de som kommer fra nasjonalt hold. Vi har tatt med elementer fra Marte Amundsens (Utdanningsdirektoratet) foredrag under Nasjonal konferanse om lesing (KOZ ME TXT) januar av 13

12 Prøvetype og klassetrinn Nasjonale prøver 1 Obligatorisk Kartleggingsmateriell fra Utdir. 2 Frivillig kartleggingsmateriell fra Utdir 2 Lesing 1.trinn Første gang vår -09 Lesing 2.trinn Første gang vår -08 Regning 2.trinn Første gang vår -08 Lesing 3.trinn Første gang vår -10 Regning 3.trinn Første gang vår -09 Engelsk 3.trinn Første gang høst -09 Lesing, regning, Første gang vår -07 engelsk 5.trinn Lesing 6.trinn Første gang høst -10 Lesing, regning, Første gang vår -07 engelsk 8.trinn Lesing 9.trinn Første gang høst -10 Regning 9.trinn Første gang høst trinn Elektronisk kartleggingsopplegg i matematikk (KIM) Lesing VG1 Første gang høst -10 Regning VG1 Første gang høst -09 Engelsk VG1 Første gang høst -09 I tillegg utredes om eventuelt innføring av prøver i digitale ferdigheter utvalgsprøver i skriving rullerende utvalgsprøver i fag 1. Nasjonale prøver: flere formål, men skal først og fremst gi styringsinformasjon til skoleleder og skoleeier om man lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk nye prøver hvert år som inneholder oppgaver med varierende vanskegrad resultatene presenteres ved hjelp av gjennomsnitt og spredning på mestringsskala krav om rapportering og offentliggjøring, men personvern skal ivaretas 2. Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet: formålet er å avdekke manglende forståelse og ferdigheter på et tidlig tidspunkt slik at skolen 12 av 13

13 og læreren får et grunnlag for å vurdere behov for oppfølging og tilrettelegging inneholder oppgaver som er enkle å løse (takeffekt) og angir en bekymringsgrense/kritisk grense for ca 20% av elevene prøvene skal gi god informasjon om kompetansen til elever med svake resultater og kartlegge hvilke områder elevene må arbeide videre med lærerveiledning om tolking av resultater og konkret bruk av resultatene i klasserommet forankret i læreplanene o begynneropplæringen 1.-3.trinn o grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene på tvers av fag o tidlig tidspunkt i opplæringen (også VGO) elektroniske prøver eller papir? o Ingen krav fra sentralt hold om rapportering og offentliggjøring av resultater o 3. Anbefalt litteratur mht leseopplæring: Spesialpedagogisk leseopplæring en veileder, Oddhild Godøy og May Britt Monsrud, utgitt i 2008 av Bredtvet kompetansesenter. Heftet har forslag til konkrete tiltak og inneholder leseutviklingsmodell og forslag til tiltak når leseprosessen har sporet av. God leseutvikling, kartlegging og øvelser, Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin, utgitt i 2008 av Cappelen akademisk forlag. Ny start for skriftspråklig utvikling, Liv Engen og Anne Brit Andreassen, utgitt i 2007 av Lesesenteret ved universitetet i Stavanger. Lese- og skrivekurs, forslag til et 30 timers kurs for ungdom og voksne, Trine Aakermann, CD er innkjøpt av kommunen. 13 av 13