SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger

Transkript

1 SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016 v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger

2 Kursdagens innhold Hvordan forebygge lesevansker i størst mulig grad? Hvordan jobbe med de elevene som likevel strever? SOLing på U-trinn 2

3 Hjelper tidlig innsats? Leseforsker Torleif Høien: Tidlig innsats kan bidra til at så mange som 80% av elever med disposisjon for å utvikle lesevansker, kan komme inn i en god utvikling. Men da må innsatsen gjøres på 1. og 2. trinn. Venter man til 3. trinn, synker andelen til 50 %. Ved tiltak satt i verk på 5. trinn eller senere, er det kun % som vil oppnå normal lesehastighet. 3

4 Faktorer som påvirker leseferdighet Generelle evner Konsentrasjon Oppmerksomhet Leseferdighet Selvbilde Trygghet Egeninnsats Motivasjon Holdning Syn Hørsel Motorikk Miljø: Oppfølging Oppmuntring Undervisning 4

5 Hva gjør vi med elevene som strever med lesing? 1. Finn elevene som strever 2. Sett opplæringa i system 3. Elevene som strever trenger: TID: langsommere progresjon OVERLÆRING: mye repetisjon BEVISSTGJØRING: Språkets FORM: ords oppbygning av lyder og stavelser Språkets INNHOLD: hva ord og begreper betyr 5

6 Finn elevene som strever 1. Finn elevens lesenivå i SOL-pyramiden På hvilket nivå forventer vi at eleven skal være? Hvilke ferdigheter må eleven mestre for å komme seg videre til neste nivå i lesetrappa og hvilke tiltak må til? 2. Test elevene med normert leseprøve: Alle: IL-basis (1-2. kl), Carlsten, Ordkjedetest, Nasjonal prøve Bekymring: STAS, Språk 6-16, LOGOS. Testene sammenligner eleven med sin egen aldersgruppe. STAS, LOGOS og Språk 6-16 kan vise årsak til vansker. 3. Dann deg en hypotese om årsak til forsinket/avvikende leseutvikling. Mange ulike forhold kan påvirke leseutvikling. Blant de 20% svakeste leserne, er det kun 3-5 % som har dysleksi. 6

7 Sett opplæringa i system! 1. Daglig trening av lydbevissthet i hele 1.klasse. Noen trenger å fortsette med det også i hele 2.klasse. 2. Daglig fokus på ords oppbygning av lyder, stavelser, endelser, forstavelser, konsonantgrupper, komplekse grafem. 3. Daglig fokus på tekstforståelse gjennom innlæring av nye begreper og systematisk bruk av læringsstrategier. 4. Daglig trening i høytlesing ved repetert lesing. 5. Multisensorisk bokstavinnlæring 6. Skrive seg til lesing 7. Helhetslesing og veiledet lesing 8. Intensive lesekurs 7

8 Hva vil det si å lese? Lesing = avkoding x forståelse For å lære avkoding, trenger eleven språklig bevissthet. For å forstå, trenger eleven språklige ferdigheter. 8

9 Lesetrappa 9

10 Lesetrappas grunnmur består av to deler Grunnmuren består av: 1. Språklig bevissthet omfatter språkets FORM-side 2. Språklige ferdigheter omfatter språkets INNHOLD-side 10

11 Hva gjør vi når grunnmuren har hull? Hvis grunnmuren i lesetrappa ikke er på plass, er det viktig at barnet fortsatt får hjelp til å bygge sin grunnmur samtidig som barnet får leseopplæring. Hvis store hull og mangler, bør leseopplæringa skje med langsommere progresjon, mye repetisjon og jobbe mye med bevisstgjøring. 11

12 5 områder for leseutvikling 1. Fonologisk bevissthet 2. Ordavkoding 3. Leseflyt Eleven trenger SPRÅKLIG BEVISSTHET for å utvikle disse områdene. 4. Leseforståelse 5. Leseinteresse Eleven trenger SPRÅKLIGE FERDIGHETER for å utvikle disse områdene 12

13 Hva er språklig bevissthet? Evne til å være oppmerksom mot språkets lydstruktur og ords oppbygning. Fokusere på ordenes form i stedet for ordenes innhold. Et lydbevisst barn kan: 1. Rime 2. Vet hva ord og setning er 3. Klappe stavelser 4. Finne første lyd i ord 5. Finne alle lydene i ord 13

14 Grunnmuren for språklig bevissthet 14

15 Hvorfor er språklig bevissthet viktig? Bevissthet om språklydene og språkets lydstrukturer er svært viktig for selve kodeknekkingsprosessen. Bevissthet om ords oppbygning spiller en svært viktig rolle når man skal klatre opp lesetrappa, fra fonologisk lesing (lydering) til ortografisk lesing (lese stavelser og helord). 15

16 Ordenes FORM E-p-l-e-k-a-k-e-n-e Ep-le-ka-ke-ne Eple-kakene Eplekak-ene Eplekakene Ordet har 10 lyder Ordet har 5 stavelser Ordet er sammensatt Ordet har endelsen ene Ordet er en helhet med en bestemt betydning 16

17 Hvordan utvikle språklig bevissthet? For å bygge en god grunnmur, er det helt nødvendig å sette av tid HVER ENESTE DAG til å trene opp språklig bevissthet. I 1. klasse bør alle barna leke med språkrytme, ord og lyder i minst 20 min. daglig. Noen barn må fortsette med dette daglig også i 2.klasse. 17

18 Ideer til arbeid med språklig bevissthet Jørgen Frost: Språkleker Heidi Tingleff: Språkverkstedet Liv Engen: Lærerens ABC Vebjørn Skjelfjord: Lærerveiledning til Min ABC Denne lista er ikke komplett. Det fins mye annet godt materiell på markedet. 18

19 Hva er språklige ferdigheter? Vår forståelse for innholdet i ord og ytringer. Barnets ordforråd spiller en svært avgjørende rolle for utvikling av god leseforståelse og faglig utvikling. Det er barnets forståelse av talespråkets innhold som vil være avgjørende for om barnet får mening ut av det som skal leses. 19

20 Ordforrådets betydning Ordforrådet påvirker leseforståelsen. Når vi forstår innholdet i ord og setninger, får vi en leseopplevelse og utbytte av å lese. Ordforrådet påvirker ordavkodingen. Når vi forstår ordene vi leser, er det mye lettere å huske hvordan ordene skrives og ser ut. Ordforrådet er viktig for å få automatisert lesinga, det vil si å kunne lese med fart og flyt. 20

21 Ordforrådets betydning forts. Ordforrådet påvirker vår tenking. Språk og tenking er to sider av samme sak som påvirker hverandre gjensidig. Språket er et redskap for tenkingen. Jo flere ord vi kan, jo flere tanker kan vi tenke og jo lettere er det å forstå ulike sammenhenger. Jo flere ord vi kan, jo lettere er det å knytte ny kunnskap og nye ferdigheter til ting vi kan og vet fra før. Ny kunnskap fester seg lettere. 21

22 Ordforrådets betydning forts. Ordforrådet i 1.klasse predikerer mer enn 30% av forskjellene i elevenes leseforståelse 10 år senere (Cunningham og Stanovich, 1997). Ordforrådet påvirker ordavkodingen (Frost mfl., 2005) Ordforrådet er en kritisk faktor for den skolefaglige utviklingen (Lervåg & Aukrust, 2010). Tidlig vokabularutvikling legger et viktig grunnlag for utvikling av fonologisk bevissthet. Utvikling av fonologisk bevissthet og ordforråd påvirker hverandre gjensidig i førskolealder. Sammen danner de et viktig grunnlag for leseutviklingen (Metsala og Walley, 1998). 22

23 Ordforrådets betydning forts. Forskjeller i barns ordforråd viser seg tidlig. Individuelle forskjeller i ordforrådsveksten ser ut til å være mer avhengig av miljø enn av gener (Plomin & Dale, 2000) Man kan derfor gå ut fra at svært mange barn har et uutnyttet potensiale når det gjelder språkutvikling. Det er derfor mye å hente ved at skolen driver med systematisk begrepsopplæring. Mange barns vansker med språkforståelse kan forebygges og reduseres. 23

24 Intensive lesekurs Arbeidsmåtene helhetslesing og veiledet lesing egner seg svært godt til lesekurs. Følgende hefter vil gi deg som lærer et svært godt utgangspunkt for å starte opp lesekurs: 1. God leseutvikling - Cappelen 2. Spesialpedagogisk leseopplæring Statped.no 3. En veileder om begrepslæring Statped.no 4. Ny start Lesesenteret 5. Lesetrening for svake lesere InfoVest forlag 6. Å bedre barns leseflyt, repetert lesing Aschehoug 7. Læringsstrategier, SOL sin eksempelsamling 24

25 Hefte: Ny start Liv Engen og Anne Brit Andreassen Beskriver systematisk undervisningsopplegg for elever som ganske tidlig faller fra den ordinære lese- og skriveopplæringa. Mange elever vil i en periode dra nytte av intensive og strukturerte opplegg i undervisninga. Uansett når tiltakene settes i verk, vil prinsippene som vektlegges i heftet være aktuelle. Det konkrete innholdet må imidlertid variere, avhengig av elevenes alder og ferdighetsnivå. 25

26 Hefte: Ny start - forts. Grunnprinsipp: iverksette tiltak raskt og prøve å få eleven inn på eller tilbake til rett spor. Bekymringsfull utvikling viser seg bl.a. ved bruk av kartleggingsverktøyet SOL. Opplegget i Ny start er veldig likt arbeidsmetoden Helhetslesing som beskrives i blåheftet Spesialpedagogisk leseopplæring. 26

27 Hefte: Ny start forts. Hver treningsøkt består av 4 faste poster: 1. Lesing av ny bok / tekst: INNHOLD 2. Fonologisk og ortografisk arbeid: FORM 3. Skriving: BRUK 4. Repetert lesing Heftet inneholder mange konkrete forslag til hva man jobbe med innenfor de ulike postene. 27

28 Hefte: Ny start forts. Rammefaktorer: Et individuelt tilpasset treningsopplegg bør ha en viss varighet, 3-4 måneder er vanlig. Bør gjennomføres 3-5 ganger i uka minutters konsentrert arbeid er det ideelle. Det betyr at hver post bare varer 5-10 min. Kan gjennomføres en til en og i liten gruppe. 28

29 Hefte: Ny start forts. Barn med konsentrasjonsvansker får ofte mer utbytte av undervisningsopplegg med faste rutiner og raske skift. Slik holdes elevene lettere i ånde. Små drypp kan være mer effektivt enn å «drukne» elevene med langvarig terping. Svært viktig at foreldrene og kontaktlærer er involvert i opplegget! 29

30 Hefte: Ny start forts. Mange elever strever med den motoriske delen av skriveprosessen. For elever som må bruke mye tid og energi på å forme bokstavene, kan det være hensiktsmessig å bruke PC til skrivetreningen. Likevel bør elevene i tillegg trene på skriftforming. Det motoriske arbeidet med å forme bokstavene er med på å støtte bokstavinnlæringen. Viktig å snakke om hvordan bokstavene ser ut, å beskrive dem med egne ord. Eks: J er en fiskekrok, B er en halv snømann, Q er en katt bakfra. 30

31 Hefte: Ny start forts. Sett fokus på mening: Den voksne skal ikke si: forstod du? Spør: Hva tenker du på når du hører ordet? Kan du forklare ordet? Kan du gjenfortelle det du har lest? Veiledet lesing er en grunnleggende arbeidsmåte som gjør læreren til et støttende stillas for eleven og det legges til rette for å samtale om tekstens innhold. 31

32 Hefte: Ny start forts. Hva er leseforståelse? FINNE informasjon TOLKE informasjon RESONNERE: analysere, finne sammenhenger, trekke slutninger Det må undervises i leseforståelse! Eleven må få oppgaver der de blir utfordret på å sjekke og bruke sin egen forståelse. 32

33 Hefte: Ny start forts. Tips til arbeid med leseforståelse: Bruk bilder aktivt til å skape forventning og førforståelse til en tekst. Hva tror du dette handler om? Har du noen gang? Lær elevene å orientere seg i en tekst. Se på bokas oppbygning, inndeling i kapitler, overskrifter, margnotater og lignende. Å lage spørsmål til en tekst er en bra lesestrategi for å sjekke egen forståelse. 33

34 SPRÅKVERKSTEDET EN VEILEDER OM BEGREPSLÆRING SPRÅKVERKSTEDET en virkningsfull metodikk for strukturert begrepslæring: Språkverkstedet dreier seg om: 1. En pedagogisk arbeidsmåte der en gjennom en systematisk tretrinnsmodell fokuserer på begrepenes innhold, form og bruk. 2. En enkel og lett gjennomførbar forskningsmetode som gjør det mulig å måle effekten av begrepsopplæringa som eleven har fått. 34

35 Språkverkstedet forts. Språkverkstedet beskrives i heftet: En veileder om begrepslæring en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Denne kan bestilles på: ISBN:

36 Språkverkstedet forts. Innholdet i Språkverkstedet: Drives som et intensivt kurs. Hver økt er på 30 min., omfanget er 3-5 økter per uke i 8 uker. Fokus på kun ett ord per økt. Gruppestørrelse: 3-5 deltagere. Tretrinnsmodell: Fase 1: Fokus på innhold - hva betyr ordet Fase 2: Fokus på form - oppbygning og lydstruktur Fase 3: Fokus på bruk - bruke ordet i en sammenheng 36

37 Språkverkstedet forts. BRUK INNHOLD FORM 37

38 Språkverkstedet forts. Kurspedagogen velger ut ord i samarbeid med klasselærer som det skal undervises i. Før man bestemmer hvilke ord man skal jobbe med, må man ha kartlagt elevene med ei lengre ordliste for å sjekke ut hvilke ord elevene kan og ikke. Av de ordene det skal øves på, er det gunstig at barnet kan ca. 40% av ordene fra før. Da er det lettere å bli vant med arbeidsmåten og eleven kjenner mestring. Man har også en kontrollordliste. På denne lista er det bare ord som elevene ikke kan. 38

39 Språkverkstedet forts. Forskning på arbeidsmetoden som Språkverkstedet representerer, har bevist at dette er en virkningsfull arbeidsmåte. Når elevene etter et kurs skal forklare ordene på øveordlisten, så kan de forklare ca. 80% av ordene, mens utgangspunktet før kurset var ca. 40%. Det interessante er at elevene etter et kurs også kan forklare 20% flere av ordene på kontrollordlisten, selv om de ikke har fått formell undervisning i disse ordene. Det betyr at elevene har lært seg å tenke og reflektere over ord, og at dette har en generaliseringseffekt. 39

40 Skrive seg til lesing Arne Trageton er en kjent talsmann for metoden å skrive seg til lesing. Mange barn i 6-årsalderen strever med finmotorikken. Ved å bruke PC allerede i begynneropplæringen, kan elevene lettere skrive seg til lesing. Det er lettere å lese det man har skrevet på PC enn det man har skrevet for hånd. Ved hjelp av talesyntese kan barna høre på det de selv har skrevet. De vil da fortere oppdage egne skrivefeil og bli nysgjerrig på rett skrivemåte. Skriv på PC lær å lese Arne Trageton ( 40

41 Lesing og skriving Lesing og skriving er to prosesser som utfyller hverandre, de går hånd i hånd. Lesing krever gjenkjenning av alle bokstavene og at man husker hvilken lyd som hører til hver bokstav. Skriving krever fremhenting av de bokstavene barnet trenger og de korresponderende lydene. 41

42 Utforsk ord Lesetrening for svake lesere Forklar tidlig at det fins to måter å lese på: 1. Sette lyd på hver bokstav og så sette lydene sammen til et ord. 2. Når vi har sett det samme ordet mange ganger, så kan vi til slutt kjenne igjen ordet som et bilde. Det er lurt, for det går mye fortere. Men da må vi øve masse. 42

43 Utforsk ord forts. Utforsk skrevne ord både i.f.t. skrivemåte, uttale og mening. Snakk om bokstavene og lydene i ordet Finn ord i ord. Eks: skole = sko + le Endre bokstavsekvens og lag nye ord. Eks: Ta bort K fra skole = sole Snakk om hva ord betyr. Hvilke andre ord passer sammen med dette ordet? 43

44 Utforsk ord forts. Begynn tidlig med å trene opp helordsmetoden. Gjør barna oppmerksom på at mange ord har en del til felles, som gjør ordet lettere å kjenne igjen. Rimord er god til slik bevisstgjøring. Når du kan lese hatt, så er det også lett å lese katt, datt, satt, ratt. 44

45 Utforsk ord forts. Gjør barna tidlig oppmerksom på stavelser. Når de kan lese SE-LE, så er det også lettere å lese SE-L, SE-TE. Gjør barna tidlig oppmerksom på forstavelser og endinger. Når de kan lese BAD-ING, så er det også lettere å lese SOL-ING, STEK-ING, BAK-ING. 45

46 Utforsk ord forts. Gjør barna tidlig oppmerksom på at det fins mange ord som ikke skrives akkurat slik som vi sier dem. Men likevel er det ikke tilfeldig hvordan ord skrives. Ordet LAGT skrives med G selv om vi uttaler det med K. Dette er fordi LAGT har sin opprinnelse i ordet LEGGE. Slik bevisstgjøring er nødvendig for at elevene skal forstå de ortografiske reglene. 46

47 SPESIALPEDAGOGISK LESEOPPLÆRING Gjennomgang av heftet Spesialpedagogisk leseopplæring en veileder Oddhild Godøy og May Britt Monsrud 47

48 Avsporing fra normalutvikling Elever som stagnerer eller sporer av i leseutviklinga trenger: Mange repetisjoner og mye trening Lære gode strategier for avkoding Lære gode strategier for leseforståelse 48

49 Stadiene i avsporing 49

50 HELHETSLESING Helhetslesing er en ramme for leseundervisning, utviklet av Jørgen Frost. Arbeidsmåten er egnet når eleven har sporet av eller stagnert og må settes på rett spor igjen. Lærer må finne ut akkurat hvor eleven har sporet av, og tiltak settes inn der hvor eleven er. Arbeidsprosessen i helhetslesing har 3 faser. 50

51 FASE 1 arbeid med helhet Etablere språklig støtte ved å styrke ord- og begrepskunnskap i.f.t. ny tekst: 1. Hva handler teksten om? 2. Hva kan elevene fra før om emnet? 3. Lærer forklarer nye ord. Lærer leser ny tekst høyt for elevene. Elevene prøver å lese teksten selv, mens lærer kan gi støtte ved behov. 51

52 FASE 2 arbeid med delene Mål: etablere gode avkodingsferdigheter. Detaljarbeidet tilpasses det nivå i leseutviklingen hvor eleven er, d.v.s. der lesingen har stoppet opp og sporet av. Detaljarbeidet skal bidra til at lesingen blir kvalitativt bedre i fase 3, at den blir sikrere og mer flytende. 52

53 5 nivåer for avsporing - hvilket nivå avgjør arbeidet i fase 2 1. Ikke-alfabetiske lesere Tiltak beskrives på side Kompensatoriske lesere Tiltak beskrives på side Ikke-automatiske lesere Tiltak beskrives på side Forsinkete lesere Tiltak beskrives på side Suboptimale lesere Tiltak beskrives på side

54 FASE 3 arbeid med helhet igjen Teksten leses om igjen. Mens det i fase 1 ble fokusert på forståelse og medlesing av teksten, fokuseres det i denne fasen på selvstendig, sikker og flytende lesing. Det vil nå vise seg om eleven mestrer det som ble lært i detaljfasen, fase 2. 54

55 FASE 3 forts. Når elev leser for lærer i fase 3, så er det viktig å reflektere over hvordan det gikk. Ble lesinga bedre, mer sikker og flytende? Hvorfor gikk det bedre? Er det noe som fremdeles er vanskelig? I fase 3 anbefales repetert lesing av teksten for å automatisere ferdighetene. 55

56 Veiledet lesing Metoden veiledet lesing (guided reading) går ut på å øve opp elevene til å bli selvstendige og kritiske lesere. Metoden ble utviklet i New Zealand. Metoden legger vekt på tilpasset opplæring og differensiering. Det arbeides med småbøker eller tekster i ulike sjangere. Elevene skal kunne mestre minst 80% av ordene ved første gangs lesing. Elevene deles i grupper ut fra nivå. Lærer sitter sammen med en liten gruppe på 5-6 elever slik at alle ser hverandre. Alle på gruppa har samme tekst foran seg, og lærer veileder barna gjennom teksten. 56

57 Veiledet lesing forts. Arbeidet er inndelt i faser: 1. Lærer og elevene leser ei bok sammen. Boka er nøye utvalgt etter elevenes nivå. Så snakker de om bokas innhold, barnas forkunnskap aktiveres, ukjente begrep forklares og de ser på bokas oppbygning. 2. Så arbeides det med mindre deler av teksten, eks. finne alle ordene som starter med stavelsen så (så-pe, så-le, så-re). Læringsmålet er klart definert for elevene på forhånd. 3. Elevene skal til slutt prøve å lese boka mest mulig på egen hånd. Lærer og elev vurderer om arbeidet i fase 2 ga ønsket resultat, om målene ble nådd. Boka kan nå gis som lekse til repetert lesing hjemme. 57

58 Veiledet lesing forts. Veiledet lesing egner seg godt til stasjonsarbeid. På øvrige stasjoner kan elevene for eksempel: skrive faktasetninger fra teksten lage spørsmål til teksten spille spill med ord fra teksten brikkestave ord fra teksten forklare ord fra teksten for hverandre tegne historien de har lest øve på å lese teksten stille for seg selv øve på hurtiglesing av ord fra teksten øve på rettskriving øve på PC 58

59 Repetert lesing Bok: Å bedre barns leseflyt 27 varianter av repetert lesing av Jan Erik Klinkenberg Forlag: Aschehoug ISBN: Boka beskriver: Klassevarianter av repetert lesing Parundervisningsvarianter av repetert lesing Individuelle varianter av repetert lesing 59

60 Repetert lesing forts. Repetert lesing vil si å lese samme tekst mange ganger etter hverandre. Formålet er at barnet skal bli sikker på ALLE ordene i teksten og greie å lese dem uten å gå veien om lydering først. Alle barn bør lese minst 15 min. hver dag etter at lesekoden er knekt. 60

61 Repetert lesing forts. Man kan jobbe med repetert lesing av: Bokstaver Bokstavgrupper (STR-ØMPE, SKL-IE, SKJ-ØRT) Stavelser (EP-LE-KA-KE) Høyfrekvente ord (de 500 mest høyfrekvente ordene utgjør 60% av all tekst i en avis) Ordstammer (SMIL, STOL, HEST) Ortografiske enheter, slik som forstavelser, bøyninger og endelser (SMIL- ET, STOL-ENE, U-FARLIG, TIL-PASSE) Tekst 61

62 Repetert lesing forts. Repetert lesing fremmer god leseflyt. God leseflyt er en sentral forutsetning for å utvikle funksjonell leseferdighet. Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt. Leseflyt måles med antall ord per minutt. Det er høyt samsvar mellom leseflyt og leseforståelse. God leseflyt er både avhengig av god ortografisk ordavkoding (kjenne igjen hele ordet raskt som et ordbilde) og god ordforståelse. 62

63 Repetert lesing forts. Et grunnleggende problem for barn med lesevansker etter at lesekoden er knekt, er at antallet parate ordbilder er for lite. Dette gjelder både dyslektikere og barn med sen leseutvikling. Når lesekoden er knekt er det viktig å: 1. Øke tempoet i lesinga ved at man trener på å kjenne igjen ord raskt som et ordbilde. 2. Å øve på mange ord, slik at man kjenner igjen mange ordbilder. 63

64 Repetert lesing forts. Tekst til repetert lesing: eleven skal mestre å lese % av ordene med flyt og sikkerhet første gang. Når eleven snubler i ord: den voksne noterer seg hvilke ord dette er mens barnet leser. Etter at teksten er lest ferdig, peker den voksne på de feilleste ordene og ber barnet lese bare disse ordene en gang til. Snakk om hva barnet gjorde da det leste feil: kastet om på bokstaver, kuttet endelsen, gjettet ut fra de første bokstavene og lignende. Etterpå leser barnet teksten en gang til. Den voksne noterer lesefeil i hver runde og eleven øver på disse ordene før neste runde med tekstlesing. Øv til alle ordene i teksten leses med flyt og sikkerhet. 64

65 Repetert lesing forts. Repetert lesing kan foregå på flere måter: Lese etter modell, den voksne først, så barnet. Bruk pekefinger under linja, og oppfordre barnet til å gjøre det samme. Korlesing Lese annenhver setning - veksellesing Konkurranselesing, ta tida for hver runde 65

66 Repetert lesing forts. Vær oppmerksom på at noen barn med lesevansker kan være utrolig flinke til å lære seg hele tekster utenat og dermed later som at de leser flytende. Dette er lett å sjekke ut ved å be eleven lese teksten baklengs, eller å plukke ut enkeltord som eleven skal lese høyt. 66

67 Intensiv trening Når elever strever med lesing og stagnerer i sin utvikling, finnes det massiv støtte både i teori, forskning og erfaring, som tilsier at intensive treningsperioder er det mest effektive med tanke på framgang. Et lesekurs bør vare i 8-12 uker. For elever i småskolen anbefales 3-5 økter i uka på min. En del elever vil trenge flere lesekurs i løpet av skoletida. Helhetslesing er en arbeidsmåte som egner seg svært godt til lesekurs. Heftet Ny start (Liv Engen beskriver helhetslesing innenfor rammen av lesekurs. 67

68 Multisensorisk bokstavinnlæring Bokstavinnlæringa bør foregå på en slik måte at flest mulig sanser blir tatt i bruk. Lytte hvor i ordet er lyden? Kjenne hvor i munnen lages lyden og på hvilken måte? Sett den nye lyden inn i et bokstavhus. 68

69 Multisensorisk bokstavinnlæring - sette bokstaver sammen til ord Hva gjør man når eleven har en sakte progresjon i sin bokstavinnlæring og strever med å sette sammen bokstaver til ord? La eleven få jobbe lenge med å automatisere kun noen få av bokstavene. Velg bokstaver som er lette å lytte ut, slik som S, L, O, M. La eleven få lese og skrive korte lydrette ord som kun inneholder de bokstavene han kan. 69

70 Multisensorisk bokstavinnlæring - sette bokstaver sammen til ord Gi eleven ordpensum med øveord: 10 ord i uka eller 2 ord daglig. Ordene kan skrives på separate ordkort eller på ei ordliste. Ordene skal leses så mange ganger at eleven leser de raskt og sikkert. Det er lov å lydere i starten, men fortell eleven at målet med treninga er at ordene skal kjennes igjen uten å måtte lydere først. Så skal eleven skrive ordene. Til slutt kan eleven selv lage en setning med ordene muntlig, eller den voksne skriver er setning og leser den, og eleven skal finne ordet i setningen. 70

71 Multisensorisk bokstavinnlæring - sette bokstaver sammen til ord Automatisering av ordlesing kan varieres med å lage spill: Memory matche to like ord eller ord og bilde Ordbingo skrive øveordene på et bingobrett, lærer roper opp et ord og eleven skal krysse av Ordlotto Ordhus hvilke ord får bo i huset? Hus med rimord, ord med lik første bokstav, ord med lik endelse, ord med lik konsonantgruppe, ord med lik forstavelse og lignende. 71

72 BOKSTAVHUSET 72

73 BOKSTAVHUSET 73

74 Bokstavinnlæring forts. Bokstaven kobles sammen med et bilde som både kan gi auditiv assosiasjon (bildet begynner på lyden) og visuell assosiasjon (bokstaven og bildet har formlikhet). Se - sett ord på hvordan den nye bokstaven ser ut, fokuser på karakteristiske trekk. Føle sporingsoppgaver, bruke sand, leire, skrive i blinde, skrive etter modell. Lukte og smake Eks: P for pølse, pølsa kan man smake og lukte på. 74

75 Bokstavinnlæring forts. Let etter bokstaven i tekster øver opp gjenkjenning. Automatiser bokstaven ved at eleven skal skrive den mange ganger og i ulike ord og tekster. Husk: det passer ikke for alle å lære med en progresjon på en bokstav i uka. Noen trenger mye mer trening enn det og mange flere repetisjoner. 75

76 Eksempel på staving med artikulasjonskort fra Infovest forlag 76

77 Hva er viktig etter at lesekoden er knekt? Utvikle sikker avkoding ved å lese ofte. Ved å lese ofte, oppnår man å utvikle: 1. Lesetempoet: man trener på å kjenne igjen ord raskt som et ordbilde. 2. Leseflyt: man øver på gjenkjenning av mange ord. Jo flere ord man kjenner igjen raskt og sikkert som et ordbilde, jo mindre lesefeil har man. Det er høyt samsvar mellom lesetempo/leseflyt og leseforståelse. 77

78 Hva er viktig etter at lesekoden er knekt? Utvikle god leseforståelse ved å jobbe med innholdet teksten. Barnet må få forklaring på hva nye ord betyr. Barnet skal tilegne seg ulike lese- og læringsstrategier. Det er en hovedoppgave for skolen å tilføre barna ferdigheter som gjør dem i stand til å kunne lese for å lære. Ny kunnskap knyttes opp mot ting eleven kan og vet fra før. Heimen kan også bidra ved å samtale med barnet sitt om hva det har lest. 78

79 Ulike strategier i ulike lesefaser Førlesingsstrategi: BISON-overblikk(Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrift, NB-ord) Hva vet jeg om temaet fra før? Hva tror jeg dette handler om? Finn formålet med lesinga: nærlese eller skumlese? Arbeid med tekst underveis: Tankekart, Prosessnotat, Kolonnenotat, Rammenotat, VØL-skjema, Begrepskart (finne over- og underbegrep), Styrkenotat, Vennediagram, Nøkkelord, Finn ord jeg ikke forstår, Finn alle adjektivene, Finn alle ordene som binder teksten sammen Etterlesingsstrategi: Sammendrag eller notater fra teksten, Spørsmål og svar (FOSS Forholdet Spørsmål- Svar), Avsnittoverskrifter, Faktasetninger, Bruk nye ord fra teksten, Forklar nye ord, Hva har jeg lært? Gikk det slik jeg trodde?, Læresamtalen (fortelle medelev om hva du har lest) Omforme tekst: foredrag, dramatisering, diskusjon, spørrekonkurranse, power-point, utstilling, film PPT Levanger 79

80 Hvordan SOLe på U-trinn? Hvordan jobbe med resultatet? 80

81 Hvordan SOLe på U-trinn? Mulig prosedyre for organisering av SOLing på U-trinn 1. September 8.klassetrinn: SOLe de svake leserne i leseteknikk. Tekster man velger ut er i samsvar med det nivået man antar at eleven er på. Svake lesere får tilbud om tiltak (eks. kurs) i.f.t. hvilke ferdighetshull eleven har. Etter tiltak SOLes elevene på nytt for å måle fremskritt. 2. Før jul 8.klassetrinn: SOLe alle elever med en gruppeprøve. Ferdige prøver for nivå 8 og 9 finnes på nettsiden til SOL. Prøven gjennomføres som en stillelesingsprøve og elevene svarer skriftlig på spørsmålene som hører til tekstene. Da får man kartlagt både leseforståelsen og læringsstrategiene. 81

82 Hvordan SOLe på U-trinn? 3. Skolen kan velge å sette av en egen SOL-dag til å gjennomføre gruppeprøven og høre elevene i høytlesing for å få kartlagt ferdighet 8.3: Overvåker forståelsen av egen lesing. Tekster som brukes til å kartlegge ferdighet 8.3 kan være utdrag fra tekst i SOL sin gruppeprøve eller tekster fra fagbøker på trinnet. Tekstmengden i høytlesinga trenger ikke å være veldig lang ord er ofte nok for å få kartlagt elevens leseteknikk. 82

83 Hvordan SOLe på U-trinn? 4. Lærere har trinnmøte i etterkant av SOL-ing og drøfter resultatene. Se resultatene i sammenheng med hva elevene mestret på Nasjonal prøve i september. De blir enige om hvilke lesestrategier det bør fokuseres på og trenes videre på i alle fag hos alle elever. 5. Svake lesere som stagnerer eller har skjevutvikling og som ikke har blitt kartlagt på barneskolen, testes med Språk 6-16 og LOGOS. Vurdere viderehenvisning til PPT dersom mistanke om språkvansker og/eller alvorlige lesevansker og mulig dysleksi. 83

84 SOLe på U-trinn ved hjelp av gruppeprøve Følgende delferdigheter kan SOLes gjennom gruppeprøve på U-trinn: 8.1: Kan bruke ulike begrep til å samtale om type tekst og finne sjanger-kjennetegn. 8.2: Kan aktivere og bruke bakgrunnskunnskap i møte med tekst. 8.4: Kan bearbeide tekster gjennom ulike typer spørsmål og svar. 8.5: Kan oppsummere innholdet i fagtekster på ulike måter. 8.6: Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker. 8.7: Kan benytte ulike notatteknikker under lesing: utguling, post-it-lapper, nøkkelord. 8.8: Kan bruke tankekart for å strukturere bakgrunnskunnskap og selve tekstinnholdet. 8.9: Kan finne fram i ordbøker og leksikon. 8.10: Kan lese ulike tabeller, diagrammer, grafer og kart. 9.1: Bruker og velger rett strategi etter formålet med lesingen. 9.2: Tar ansvar for og kan reflektere rundt egen læreprosess. Bruker læringsstrategier. 9.3: Kan vurdere og reflektere kritisk rundt tekster. 9.4: Er bevisst på at bak en tekst står en forfatter som preger teksten. 9.5: Kjenner igjen språklige virkemidler som humor, ironi, gjentaking og kontraster. 84

85 SOLe på U-trinn ved hjelp av gruppeprøve På hjemmesida til SOL finnes det ferdige gruppeprøver til trinn 8 og 9 i lesepyramiden. Disse finner man ved å gå til: Nedlastinger Sol-tips Praktiske tips SOL-undersøkelse 1. Nivå 8 (2 ulike prøver) 2. Nivå 9 (1 prøve) Prøvene har både bokmål og nynorsk-utgave

86 Delferdigheter man ikke får kartlagt ved hjelp av gruppeprøve: 8.3: Overvåker forståelsen av egen lesing. Denne ferdigheten måles best gjennom å høre eleven i høytlesing. Da vil lærer finne ut om eleven leser: Fort og gærli uten å bry seg om lesefeil og tekstinnhold. Nøyaktig, oppdager egne lesefeil og leser på nytt, spør hva ukjente ord betyr, leser om igjen setninger han ikke forstår meningsinnholdet i. Med innlevelse ved å variere stemmestyrke og toneleie. Monotont, ord for ord.

87 Delferdigheter man ikke får kartlagt ved hjelp av gruppeprøve: 8.11: Kan målrette søkene sine på Internett. 8.12: Finner fram til relevant informasjon og kan navigere på internettsider. Disse ferdighetene måles best gjennom å observere eleven i timer der søk på Internett inngår som del av arbeidsoppgavene.

88 SOLe teknisk leseferdighet på U-trinn Råd: Hør elevene i høytlesing om høsten i 8.klasse. Da får man kartlagt ferdighet 8.3. De elevene man er bekymret for, SOLer man i høytlesing minst hvert halvår, for å måle fremskritt etter tiltak. De elevene man ikke blir bekymret for og som mestret trinn 7 i lesepyramiden da de startet i 8.klasse, trenger man ikke å SOLe mer på høytlesing mens de går på U-trinn (men alle elever bør likevel jevnlig få høytlesing som en aktivitet i timene gjennom hele U-trinn!) 88

89 Bruk informasjon lærer allerede har! Ofte har lærer allerede mye kunnskap om elevene fra før og kan bruke dette til å krysse av på ferdighetspunktene i Vokal. 1. Bruk resultat fra tester: Nasjonale prøver Kartleggeren i norsk (databasert prøve som noen skoler bruker) Carlsten lese- og skriveprøve 2. Bruk observasjoner fra det daglige livet i klasserommet. Man kan observere mange ferdigheter i det daglige arbeid i timene: elevenes bruk av læringsstrategier, bruk av ordbok, finne frem på Internett, forstå og følge en instruksjon, overvåking av egen leseforståelse og lignende. Bruk gjerne ei notatbok som lærer kan notere i mens elevene arbeider i timene. 3. Bruk innleveringer Eks: prøvebesvarelser og stiler 89

90 Tolke resultat og finne tiltak SOLing er et redskap til å finne de riktige tiltakene. Dersom mange elever har samme ferdighetshull, må læreren jobbe klassevis med denne ferdigheten. Bruk klasseoversikt fra Vokal, da finner man prosentvis fordeling av elevene på de ulike ferdighetene. Så må lærerne spørre seg selv: Hvilke ferdigheter må vi arbeide mer med i vår klasse for at elevene skal fortsette en god leseutvikling? Hvem trenger individuell oppfølging og særtrening på ferdigheter? 90

91 Alle lærere skal trene elevene på læringsstrategier! ALLE lærere må vite på hvilket lesetrinn elevene sine er. Dette er grunnleggende for å drive tilpasset opplæring. Lesing med forståelse er avgjørende i alle fag og leseforståelse er noe ALLE lærere skal jobbe aktivt med. Undervisning og trening i lærings- og lesestrategier bør legges inn i fagplaner i alle lesefag. 91

92 Begrepsforståelse Fokuser på nye ord i før-, under- og etterlesingsfasen. Gjør det til en vane at elevene skal jakte på ord de ikke forstår når de leser en ny tekst og at de skal spørre/undersøke hva ordene betyr. Tommelfingerregel: elevene skal lære seg minst 10 nye begreper for hvert tema de gjennomgår

93 Begrepsforståelse Utvid ordforråd ved å jobbe aktivt med: Synonymer Antonymer Sammensatte ord (eks: nærings-kjede) Deler av ord (eks: diskusjon-revolusjon-misjon) Bøying av ord Kategorisering av ord Etymologi lære om ords opprinnelse

94 Leseforståelse Leseforståelse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper: 1. Strategier for å forstå Hjelper eleven å planlegge og klargjøre seg for lesing, å bearbeide, strukturere og omforme teksten og å kontrollere og reflektere over egen forståelse. 2. Metakognitive strategier Ferdigheter som gjør oss i stand til å vurdere egen lesing, bevisste tanker om egen tenking og læring.

95 Leseforståelse Det å jobbe med læringsstrategier vil i seg selv fremme elevens evne til å bli metakognitiv. Mål for U-trinn: lære elevene hvordan de kan bruke lesing til læring. Elevene må rette oppmerksomheten over ordnivået og selv bidra aktivt for å konstruere mening.

96 Leseforståelse Læringsstrategier er verktøy som gjør elevene i stand til å: finne relevant informasjon tolke og forstå teksten, både direkte og mellom linjene reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver måler elevene på nettopp dette. Disse ferdighetene finner man igjen i læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene og de er integrert i kompetansemålene for hvert enkelt fag. 96

97 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Lesing er ikke en ferdighet som er ferdig utviklet etter 7.trinn. Det å lese er en kontinuerlig læringsprosess. Prøven kan og bør fungere som et utgangspunkt for at man i lærerkollegiet snakker om lesing og leseopplæring i alle fag. Prøveresultatet gir en pekepinn til lærerne om hvilke lesestrategier de bør jobbe mer med i sin klasse ut fra hvilke oppgavetyper elevene mestret og ikke mestret. 97

98 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Bruk av analyseverktøyet: Lærerne studerer grupperapporten i PAS. Denne inneholder informasjon om: hvilket fag de ulike tekstene representerer hvilken teksttype de ulike tekstene representerer Hvilket leseaspekt som er det mest fremtredende ved hver oppgave (finne, tolke eller reflektere) 98

99 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Bruk av analyseverktøyet: Etter at lærerne sammen har reflektert over resultatet i sin elevgruppe, kan faglærere ta med hver sin tekst tilbake til klasserommet og bruke denne i et pedagogisk opplegg med klassen. Eksempel: Naturfaglærer spør seg: Hvorfor har mine elever gjort det svakt på oppgave 29? Feilene elevene har gjort kan gi lærer en pekepinn om hvordan elevene har tenkt og hvilken læringsstrategi de ikke mestrer. 99

100 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Eksempel: For å trene elevene i å tenke kritisk kan læreren be elevene lese teksten på nytt, og deretter dele elevene inn i to grupper. Den ene gruppen leter etter setninger som inneholder fakta. Den andre gruppen leter etter setninger som inneholder usikker informasjon, altså påstander og hypoteser. Å få elevene til selv å kunne skille mellom fakta og hypoteser er viktig når man skal øve opp kritisk sans, jamfør ferdighet 9.3: Kan vurdere og reflektere kritisk rundt tekster. 100