Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm.

Transkript

1 Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord er et bokstavprogram bygd opp omkring domenene og de muntlige målene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, nivå A1. Alle bokstavene blir presentert og øvd systematisk i en muntlig kontekst. Rekkefølgen på bokstavene er delvis valgt ut fra frekvens i verdens språk, og delvis ut fra muligheten til å danne meningsfulle ord på norsk så raskt som mulig. Du kan lese mer om bokstavprogrammet i Del 1. Lesemetoder Når det gjelder lesemetoder i Ord, legges det opp til å bruke både en syntetisk og en analytisk tilnærming. I en syntetisk tilnærming tar man utgangspunkt i språkets minste enheter, lyder og bokstaver, og arbeider systematisk med å sette bokstavene/lydene sammen til ord. I en analytisk tilnærming går man motsatt vei, man tar utgangspunkt i ord og ytringer som analyseres ned til de mindre enhetene, bokstaver og lyder. I en analytisk tilnærming er man også opptatt av at lesestoffet i ABC-tekster skal være meningsfullt fordi leseforståelse er lesingens egentlige mål og må stå sentralt fra starten av. I Ord tar vi utgangspunkt i enkeltbokstaver og stavelser og bygger dette systematisk ut til ord og setninger som i syntetisk tilnærming. Men ord og ytringer som brukes, er alltid meningsfulle og relevante for deltakerne. I tillegg blir noen ord presentert som ordbilder, det vil si at deltakerne skal lære dem utenat som ord. Dette er frekvente ord som for eksempel: 1

2 han, hun og de, og en del ordbilder (for eksempel skilt) i samtalebildene som også inngår i leseopplæringen. Ord Tekstbok er ikke ment som en heldekkende bok, det vil si at lærere kan og bør ha tilleggsord og tekster som utgår fra deltakernes situasjon, interesser og behov. Innholdet vil avhenge av deltakernes bosted, familiesituasjon, morsmål, yrke og fritidsinteresser. Vi minner om Paolo Freire som i sin tid var engasjert i alfabetiseringskampanjer i Latin Amerika. Han anbefalte lærerne å besøke hjemmene til elevene sine slik at de kunne oppleve hvordan hverdagen og omgivelsene deres var. Senere ble dette brukt i lese- og skriveopplæringen. En lærer fra New Zealand som har drevet alfabetisering blant maorier, opplevde at leseopplæringen lyktes mye bedre når hun tilrettela opplæringen på basis av elevenes egne ord og opplevelser. Hun kalte disse ordene organic words. Det betydde at ordene stammet fra opplevelser elevene hadde erfart og følt på egen kropp (Språkveilederen 2007:90). Deltakere som får lese- og skriveopplæring på norsk, er en heterogen gruppe, og det er viktig å ta i bruk ulike tilnærminger og aktiviteter for å nå målet. For mange deltakere kan det være fint å skape lesetekster selv, både felles og individuell tekstskaping ut fra egne opplevelser og erfaringer ved siden av bokstavprogrammet i tekstboka og arbeidsboka. Se eksempler på tekstskaping under i Del 5 under overskriftene Forslag til arbeid med A a og Forslag til arbeid med F f. Instruksjoner og utforming Instruksjonene i liten skrift i spalten til venstre er i første omgang ment for læreren, senere kanskje også for deltakerne. Det kan også hende deltakerne har personer hjemme som kan øve sammen med dem, og da kan også instruksjonene være til hjelp. Vi har valgt å presentere alle bokstavene på samme måte, med unntak av de minst frekvente i norsk: c, x, z, q og w. Sidene i bokstavdelen av boka har en enkel og ensformig layout. Deltakerne skal bli trygge på arbeidsgangen og aktivitetene, slik at de bruker minst mulig oppmerksomhet på å tolke instruksjoner og utforminger ved siden av å tilegne seg lese- og skriveferdighetene. Hver bokstavpresentasjon har fire elementer: samtalebilde, ord som inneholder bokstaven, lyttebilder og leseøvinger. Samtalebilder Alle bokstavpresentasjonene starter med et samtalebilde. Samtalebildet fins også som bilde i lærerressursen under fanen Samtalebilder og ordbilder. Det er nødvendig å sikre at ordene som brukes i bokstavinnlæringen, er godt kjent (automatiserte). Dette vil lette avkodingsarbeidet. Bakerst i tekstboka er det en liste over ord deltakerne skal kunne i forbindelse med hver lyd. 2

3 Dersom deltakerne kan en del norsk, kan man lage en historie omkring samtalebildet eller bygge temaet ut alt etter deltakernes norskferdigheter og interesser. Dersom man kan skape fortellinger og tematiske knagger rundt bildene, vil deltakerne huske innholdet bedre. For dem som kan lite norsk, kan bildene i starten fungere som en billedordbok. Bildet er uansett en viktig forberedelse til avkodingsarbeidet som kommer. På Ord lærer-cd er det spilt inn en muntlig historie til hvert bilde som kan brukes på ulike måter, for eksempel som lyttetekst, utgangspunkt for samtaler og som en tekst de kan lese og skrive. Du finner tekstene under fanen Ord Lærer-cd på nettsiden. Læreren kan også lage oppgaver til tekstene, for eksempel leseforståelsesoppgaver. Teksten kan også klippes opp i ord eller setninger slik at deltakerne kan øve på å lage setninger selv. De kan også bli bedt om å finne ord med den fokuserte bokstaven i teksten, og teksten kan brukes som hulltekst (clozetekst hvor noen ord er tatt ut) hvor deltakerne skal finne ord som mangler og skrive dem inn. Ord som inneholder bokstaven I bokstavprogrammet er det brukt et begrenset skriftlig ordforråd, og ordene blir gjentatt flere ganger slik at deltakerne skal få anledning til å lese dem om igjen. Ved hjelp av ordene under samtalebildet skal deltakerne finne (bruke øynene) den fokuserte bokstaven ved å skille den ut fra (visuell diskriminering) de andre bokstavene i ordet. Ordene kan også leses i sin helhet sammen med læreren (medlesing) mens læreren peker på lydene og viser. Videre kan lydene telles, noe som kan bidra til bevissthet om at ord består av flere lyder. Ordene kan deles opp i stavelser slik at deltakerne blir vant til å ta utgangspunkt i større deler enn bare lyden, de vil også oppdage at ord ofte består av faste bokstavmønstre som går igjen på norsk En annen fin øvelse er for eksempel å finne ord i ord: Hvilke ord finner du i ordet tomat? to - mat - at Lyttebilder Lyttebildene står gruppert i seks eller ni ruter. Dette er bilder av konkrete gjenstander, noen av dem inneholder lyden det blir fokusert på, andre bilder har ikke lyden. Deltakerne skal si hva gjenstanden kalles og lytte ut (bruke ørene) lyden blant andre lyder (auditiv diskriminering). Dette kan gjøres flere ganger, både i grupper og individuelt. Denne øvelsen er gjentatt i en litt annen form i arbeidsboka. Deltakere som lærer å lese på et andrespråk, trenger mye lytteøving for å kunne skille lydene i det nye språket. Morsmålslydene ligger som et usynlig filter når de skal tilegne seg og lytte ut nye lyder på et nytt språk. 3

4 Tekst til lyttebildene er spilt inn på Ord Lærer-cd. Ordbilder til lyttebildene finner du i lærerressursen under overskriften Samtalebilder og ordbilder. Leseøving Leseøvingen inneholder ord som er satt sammen av den nye bokstaven og bokstaver som er gjennomgått tidligere. Leseøvingene er spilt inn på Ord Elev-cd. Leseøvingen må tilpasses deltakernes nivå. Noen av deltakerne har øvd så mye på lydene, både i tekstboka og i arbeidsboka, at han/hun kan lese ordene i leseøvelsen selv, mens andre vil trenge hjelp til lesingen. Læreren kan lese teksten høyt og be deltakerne gjenta, eller de kan lese teksten sammen mens læreren peker på bokstavene. Det er fint om deltakerne får høre teksten korrekt lest flere ganger. Senere kan de skrive teksten (da studerer de bokstavene og bokstavsekvensene nøye). Den kan også forstørres, kopieres og klippes opp i ord eller bokstaver slik at deltakerne kan lage sin egen tekst av bokstaver eller ord. Alle leseøvingene inneholder ord med betydning. Dersom det er behov for stavelsesøving, kan dette lages i tillegg. Å trene lesing gjennom stavelser, kan være en god øvelse på veien til ord fordi deltakerne trener seg på å gripe større enheter når de avkoder. Å bruke nonsensord, ord som ikke betyr noe, kan være en måte å kontrollere at deltakerne kan avkode bokstavene. Dette forutsetter imidlertid at de har god muntlig bakgrunn. For deltakere som kan lite norsk, kan det være forvirrende å lese ord som ikke betyr noe, fordi de ikke kan vite om det er virkelige ord eller ikke. En bedre måte å sjekke avkodingen på er å bruke oppgavene i arbeidsboka til Ord som går ut på å finne ord de kjenner, i en rekke med bokstaver og sette strek mellom ordene: a v i s k a k e k a f f e t a x i til avis / kake / kaffe / taxi Vanskelige lyder Til slutt i bokstavdelen av Ord Tekstbok (side ) har vi fokusert på noen lyder (skjlyden, kj-lyden og j-lyden) som skrives på forskjellige måter på norsk. Det kan ta lang tid å lære bruken av disse lydene, men vi ønsker å gjøre deltakerne oppmerksomme på at de fins, på et tidlig tidspunkt. Tekster Fra side 106 til side 138 inneholder Ord Tekstbok enkle tekster. Noen av dem er valgt ut fordi de ligger nær talespråket (for eksempel jeg-forankrete tekster og enketer), og noen fordi de er skrevet i sjangrer som deltakerne møter i hverdagen (for eksempel annonser og e-post), og som de kan greie å lese på dette tidspunktet. Noen av deltakerne vil kunne lese disse tekstene på et tidlig tidspunkt, andre når de kommer til dem i boka. 4

5 Ord Tekstbok er tenkt brukt sammen med Ord Arbeidsbok og lydspor på Ord Elev-cd og Ord Lærer-cd med innleste tekster. I tillegg er det interaktive oppgaver på nettsiden til verket: Her er det flere øvingsoppgaver hvor deltakerne kan trene mer på både det muntlige ordforrådet, avkoding, skriving og leseforståelse. 5