Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Transkript

1 Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder Ord og begreper Forkunnskaper Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Tema og sammenheng Endelser og bøyningsform Setninger og tekstbånd Utdype, berike og visualisere * Stille spørsmål * Forutsi Lese om igjen, lese videre, lære ord, sjekke * Oppklare Ortografisk : Setningen Sjanger og tekststruktur Ordeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser og endelser Bilder eller Situasjon Litterære virkemidler Strukturelle Virkemidler Pedagogiske virkemidler * Oppklare * Oppsummere både eksplisitt og implisitt innhold Organisere Nøkkelord Sammendrag Vurdere, bruke og tenke videre Fig 1 Vigdis Refsahl 08, etter Skaathun, Palinscar og Brown, 84 1

2 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker jeg nå? - Forstår jeg dette? - Dette forstår jeg ikke: Lese om igjen har jeg lest riktig? Lese videre hva skjedde? Hva betyr dette ordet? Setningen? Spørre noen? - Hva handler det om? - Hva har forfatteren ment? - Hva mener jeg? Fig. 2 Vigdis Refsahl, etter USA National Reading Panel,

3 Hva kan være vanskelig? Å lese ordene riktig Mestre norske språklyder og lyderingsteknikk på nye ord Bruke stavelseslesing på lange ord Gjenkjenne sammensatte ord Gjenkjenne forstavelser og endelser i ord Å forstå språket Forstå ordene og begrepene i teksten Forstå grammatikken Forstå setninger og tekstbånd Forstå metaforer og språklige virkemidler Sikker lesing Å ha god flyt (tempo og tonefall) Gjenkjenne ordene raskt og sikkert Forstå setninger og legge merke til komma og punktum Forstå tekstinnhold (å tenke mens man leser) Bruke egne erfaringer og forkunnskaper Ha overblikk over tekstens strukturer Visualisere og forestille seg tekstinnhold Stille spørsmål og tenke framover i teksten Trekke slutninger om implisitt innhold Overvåke egen lesing (å kunne stoppe opp?) Følge med på egen forståelse Lese noe om igjen korrigere feil Lese videre stille nye spørsmål Lære nye ord når det trengs Smart lesing Lære seg skolefag Tenke igjennom hva man skal lære Organisere forkunnskaper og ny informasjon før under og etter lesing Mestre ulike skjemaer og strukturer for å ordne kunnskap Bruke nøkkelord og skrive sammendrag Fig 3,Vigdis Refsahl,

4 Avbalansert og integrert leseopplæring trinn Avkoding Reparere ( Lære avkodingsstrategier etter behov) Videreutvikle (morfologiske og ortografiske strategier) Automatisere(fonologiske og ortografiske strategier) Etablere (fonologisk avkoding) Forebygge og læringsstrategier Forebygge Etablere og innøve forståelsesstrategier Forståelse 4

5 Lesing langs 2 dimensjoner og 4 muligheter God avkoding Svak forståelse eee Teknisk riktig, men monoton lesing på grunn av svak forståelse av innholdet ( Språkvansker og/ eller minoritetsspråklig) Svake leseferdigheter med både avkodings- og forståelsesvansker (Spåkvansker og dysleksi) Gode leseferdigheter Avkodingsvansker med god lytteforståelse, men muligens en svak leseforståelse på grunn av svak avkoding (Dysleksi) God forståelse Svak avkoding Vigdis Refsahl, etter Snowling og Lervåg,08 5

6 KRITISK UTVIKLING AV AVKODINGSFERDIGHETER LOGOGRAFISK AVKODING Leser ord ved hjelp av ordets utseende form, lengde eller bokstavrekker. KRITISKE SPRÅKPROSESSER: Interesse for sammenheng mellom tale og skrift, og lek med ordenes lengde, rytme og lyder. Oppdager rim og enkeltlyder, foran og inne ord. Tidlig skriving av enkle lydrette ord og oppdagelse av det alfabetiske prinsipp og enkel fonologisk analyse av ord. DELVIS FONOLOGISK OG KOMPENSATORISK AVKODING Leser ord ved hjelp av bokstavenes lyder på et enkelt nivå, kombinert med logografiske og andre kompensatoriske strategier som bilder og innholdet i det temaet man leser om. Ordforråd og forkunnskaper kan støtte opp under avkodingen, når teksten gir god mening eleven leser langsomt og er enda usikker på både avkodingen og staving av ord. Skriving og lesing av stadig nye og gradvis litt vanskeligere ord utvikler elevenes ferdigheter i å analysere ord og koble bokstaver og lyder sammen sekvensiell artikulatorisk og fonologisk analyse av ord styrker lydsammentrekningene/synteser. De enkelte språklydene leses mer og mer i sammenheng med hverandre og kobles raskere og raskere til ordets helhet og mening. Gjetting eller bruk av kompensatoriske strategier avtar gradvis. FULLSTENDIG OG KONTROLLERT FONOLOGISK AVKODING Kontrollert avkoding ved hjelp av analyse syntesedanning av fonemer eller stavelser. Automatisering av innlærte ferdigheter kombinert med stadig nye oppdagelser og utvidelse av ordkunnskap eleven leser langsomt, med følger med på egen lesing og utvikler samtidig gode staveferdigheter. ORTOGRAFISK AVKODING Umiddelbar og rask gjenkjenning av ord, basert på nøyaktig kjennskap til vanlige og spesielle ordstrukturer. Lesetempoet øker raskt, men nye eller vanskelige ord leses fortsatt fonologisk - eleven er en rask og sikker leser med gode staveferdigheter. Fonografemiske strategier Oppdagelse av komplekse (skr-), sammensatte (skj-) og irregulære bokstavkombinasjoner (gi) og stadig automatisering av avkodingsferdighetene. Analoge strategier Sammenligning og gruppering av lydrette og ikke-lydrette ord og utvikler stadig mer statistisk kunnskap om ordstrukturer. Stadig ny utforskning av ikke-lydrette ord kombineres med kunnskap om sammensatte ord og meningsbærende elementer i ord. Morfologiske strategier: gjenkjennelse av oppdelte ord, forstavelse og endelser. Syntaktiske strategier består i å lese ordene i sammenheng med hverandre innenfor en setning eller et avsnitt. Fig. 8, Vigdis Refsahl 2009; etter Linnea Erhi, Frost, og Susan M. Glaser m. fl. 6

7 KRITISK LESEUTVIKLING AVSPORINGER LOGOGRAFISK AVKODING Leser ord ved hjelp av ordets utseende som form, lengde eller bokstavrekker. DELVIS FONOLOGISK OG KOMPENSATORISK AVKODING Leser ord ved hjelp av bokstavenes lyder på et enkelt nivå, kombinert med logografiske og andre kompensatoriske strategier som bilder og innholdet i det temaet man leser om. Ordforråd og forkunnskaper kan støtte opp under avkodingen, når teksten gir god mening eleven leser langsomt og er enda usikker på både avkodingen og staving av ord. Logografisk leser som er avhengig av å gjenkjenne og pugge ord visuelt, skrive av eller slå opp i ordbok etter bokstavrekkefølgen. Kompensatorisk leser som kan bruke noen bokstavlyder, men som gjetter på resten av ordene ut fra visuelle eller innholdsmessige holdepunkter. Elevene er samtidig usikker på staving. Kan lese ganske raskt, men har gjerne en del feil på lesetester, både lesefeil og forståelse. FULLSTENDIG OG KONTROLLERT FONOLOGISK AVKODING Kontrollert avkoding ved hjelp av analyse og syntesedanning av fonemer eller stavelser. Automatisering av innlærte ferdigheter kombinert med stadig nye oppdagelser av uvanlige ortografiske forhold og meningsbærende deler i ord(utvidet ordkunnskap eleven leser enda langsomt, med følger med på egen lesing og utvikler samtidig gode staveferdigheter tempoet øker gradvis Langsom og sikker leser med gode staveferdigheter. Bruker lang tid på lesetester, men har gjerne alt riktig. ORTOGRAFISK OG AUTOMATISERT AVKODING Umiddelbar og rask gjenkjenning av ord, basert på nøyaktig kjennskap til vanlige og spesielle ordstrukturer. Morfologiske og syntaktiske strategier overtar og Lesetempoet øker raskt, nye eller vanskelige ord leses fortsatt fonologisk - eleven er en rask og sikker leser med gode staveferdigheter. Forsinket leser som avkoder bra, men som ikke takler tekster på grunn av lite hensiktsmessige lesestrategier på tekstnivå. Fig 9, Vigdis Refsahl, Spear -Swerling og Sternberg, Frost,03 og Sternberg, 94 og Jørgen Frost 7

8 Kartleggingsmateriell 1. IL- basis gruppeprøven (for trinn) 2. Ordleseprøver OL64/120 (for 2. og 3. trinn) 3. Ordkjedetesten (for trinn og voksne) 4. STAS vanlige ord og non-ord, diktat ( trinn) 5. Setningsleseprøver (S 40 for trinn, MiniSL1 og 2 for 2. og 3. trinn SL 60 og 40 for 4. og 5. trinn) 6. Carlsten tekstlesing - (En test for hvert trinn) 7. Utdanningsdirektoratets prøver - (1.,2.,3.,5.,7.,9 trinn) Les hele instruksen for hver test nøye når de skal brukes Drøft rutiner, tolkninger og samarbeid om resultatene 8

9 Resultater og elevoversikt Rask og sikker Langsom og sikker Usikker leser Etter veiledningen for OL64/120 fra innføringsark til en samlet elevoversikt. ISBN

10 Prinsipper for tekstvalg Formålet med bruk av aktuell tekst Læringsmål og undervisningsmetode Forkunnskaper, interesser og behov Lesenivå, ordforråd og språk Lesetempo Høyt Rask og sikker leser Lese alene Lese med hjelp Lese sammen Lytte og samtale Lavt 100 % 90 % 80 % 0 % Sikkerhet i avkoding % for høytlesing, dialog, opplevelse og språklig innhold 80 % for veiledning, språklig bevissthet og leseutvikling % for automatisering, leseopplevelse og selvstendig læring Vigdis Refsahl, dysleksiteamet, Bredtvet kompetansesenter,

11 Kvalitativ kartlegging av ordlesing Kartlegging gjennom høytlesing og samtale, med fokus på strategier og ting som forstyrrer leseflyten. Sjekk lesing av ord, setning og avsnitt. Prøv ut hvilket tekstnivå elevene mestrer med sikkerhet og god flyt. Forstyrrende lesemåter? - nøling ved enkeltord - rask ordlesing med feil - leser feil endelser på ord - små tenkepauser foran eller inni ord - strotring eller småstopp ved konsonantforbindelser - drar ut vokalene - holder pusten eller strammer skuldre - stopper ikke ved punktum - andre ting Kompenserende strategier? - Leser noen bokstaver nøye og gjetter på resten - Leser kun de to første eller første og siste bokstav - Gjetter på ordet etter utseende eller lengde - Sier bokstavnavnene inni seg og prøver å huske en bokstavrekkefølge - Gjetter på ord ut fra bilde, sammenheng eller setning - Kombinerer ulike strategier - Lese veldig sakte og nøye, bokstav for bokstav hørbart eller innadvendt - Hopper over ord som er vanskelige - Leser videre selv om det ikke gir mening leser ikke noe om igjen - Andre ting Vigdis Refsahl,

12 Knyttneveprøven 1. Velg en bok 2. Les på en av sidene i boka 3. Bøy en finger : A. når et ord er vanskelig å lese B. når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du bøyd hele hånda før siden er lest ferdig kan du: A. prøve en side til B. finne ei lettere bok C. si fra til lærer Etter Liv Engen og Lise Hestevold 2006 og Susan M. Glazer. 12

13 Helhetlesing som lesemetodisk ramme A Helhet tekstvalg, forståelse og språklig kontroll Leseundervisningen tar utgangspunkt i en helhetlig tekst, som elevene selv ønsker å lese, og hvor ca 80 % av ordene er tilpasset elevenes lesenivå. Teksten skal være kort og lett nok til at elevene kan lese den med god flyt mot slutten av undervisningsøkten (jmf. nærmeste utviklingssone). I denne første fasen av ei arbeidsøkt bør det brukes tid til å snakke om innholdet, avklare nye ord osv. Målet er å styrke elevenes forståelse av og kontroll over det språket de møter i deb valgte teksten. Deretter kan gjerne teksten leses av lærer, slik at elevene kan lytte og tenke igjennom ting som er uklart med innholdet. Det kan også være en fin anledning til å la elevene lese teksten igjennom selv, uten å korrigere eller hjelpe med eventuelle lesefeil, men heller markere der det viser seg å være problemer. Dette kan brukes som utgangspunkt for arbeid i fase B, og som hjelp til å evaluere framskritt i fase C. B Detaljarbeid språklige detaljer, avkoding, staving I denne fasen velges vanskelige ord fra teksten, som så bearbeides på ulike måter, avhengig av om eleven får opplæring på nivå 1 eller 2, eventuelt i en kombinasjon av disse to nivåene. Målet med arbeidet er å lære om språkets ulike formmessige deler (språklig bevissthet) og å utvikle gode og funksjonelle strategier for avkoding og staving. Oppgavene på nivå 1 vil handle om språklyder og stavelser, mens oppgaver på nivå 2 vil handle om ikke-lydrett ortografi og de meningsbærende enhetene i språket. Oppgavene kan med fordel settes opp i et faste arbeidsprogram, som så utvikles etter hvert som elevene trenger nye utfordringer, og som derfor også vil fungere som hjelp til å evaluere utbytte og progresjon gjennom lesekurset. C Helhet Flytende og kontrollert lesing av tekst I denne fasen leses igjen den sammen teksten som ble gjennomgått i fase A., med særlig fokus på de ordene som ble bearbeidet i fase B. Elevene skal nå anvende det de har lært på en slik måte at strategiene integreres og automatiseres i en helhetlig leseprosess, hvor meningen også er i fokus. Teksten skal leses innlevelse og flyt. Nå er det derfor også viktig at lærer aktivt går inn å støtter opp om elevenes lesing, til det blir et bra resultat. Når lesingen er bra, vil repetert lesing sikre ytterligere automatisering av nyinnlærte lesestrategier øvelse gjør mester. LOGG: Både underveis og til slutt er det viktig å sette ord på det arbeidet som gjøres, begrunne og understreke sammenhenger mellom strategibruk og resultater innsats nytter. Fig. 21, Vigdis Refsahl etter Jørgen Frost: leseopplæring på teoretisk grunnlag

14 Fase Innhold og oppgaver Fokus A Samtale Lese med hjelp B 1. Oppgaver C Repetert lesing Logg Fig. 22, Vigdis Refsahl, etter ide fra Jørgen Frost 14

15 Mediert læring? 1. Lærer instruerer og viser eleven hvordan det kan gjøres (Modellerer)? Dialog 2. Lærer og elev gjennomføres oppgaven sammen (Samarbeider)? Dialog 3. Eleven prøver selv, men får nødvendig hjelp og støtte av lærer (Gradert støtte)? Dialog 4. Eleven mestrer strategi eller ferdighet alene øver seg på å bruke den i nye sammenhenger (Automatiserer og integrerer den i lesingen) Dynamisk kartlegging Fig. 14, Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2006, etter 15

16 Stave- og avkodingsoppgave i et utviklingsperspektiv Uttale, språklyder og bokstaver - Lære om språklyder og stavelser (fonologisk analyse) - Si ordet tydelig og bruke gjerne visuell støtte for artikulasjon - Bruke visuell støtte for fonemer og stavelser - LYDRETT STAVING (diktater) - SILHUETTOPPGAVER - Peke langs ordet mens man leser (fonologisk syntese) - GITTER med korte lydrette ord Rytme, ordlengde og stavelser - Klappe rytme telle stavelser - Lære vokaler og diftonger - Lære regler for stavelsesdeling - Stavelsesdeling ved lesing (fonologisk strategi) - Stavelsesstrategi ved skriving(orddiktat) - SILHUETTDIKTAT - GITTER med flerstavelsesord - BRIKKESTAVING (analyse og syntese) - PUSLEHISTORIER Ortografi, ordgjenkjenning og leseflyt - Lydere hele skrivemåten ( fonografemisk strategi) - Sammenligne skrivemåte og ordets uttale (analog strategi) - Sammenligne ord som har noen likheter (analog strategi) - Ordsortering og fokus på ikke-lydrette deler i ord - GITTER med korte ikke-lydrette ord - ARBEIDSARK FOR LYDRETTE OG IKKE-LYDRETTE ORD - Oppdagelse av staveregler (egne og de formelle) - Meningsdeler i ord og det morfologiske prinsipp(morfologi) - Forstavelser, endelser og bøyningsformer(grammatikk) - SETNINGSPUSLESPILL - HENTEDIKTAT Fig. 23, Vigdis Refsahl, etter Jørgen Frost,03 16

17 17