Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring?
|
|
- Kristin Margit Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring? Kjersti Lundetræ 26. mars 2012 Lesesenteret
2 I denne økten Hva forventer vi at elevene skal mestre Lesing som grunnleggende ferdighet Avkodingsferdigheter Forståelse Tiltak Avkoding/ordgjenkjenning Leseforståelse Lesesenteret
3
4 Lesing i Kunnskapsløftet: - en grunnleggende ferdighet Å kunne lese i norsk Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Lesesenteret
5 Lesing i Kunnskapsløftet: - en grunnleggende ferdighet Å kunne lese i samfunnsfag setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Lesesenteret
6 Teknisk komponent Hovedkomponenter i lesing Avkoding gjenkjenning alfabetisk kode ortografiske regler /j/ kan skrives jul, hjul, gjemme, gikk /kj/ kan skrives kjeks, kirke, kylling hard, love, låve, det, seg, alltid, aldri osv. Meningskomponent Leseforståelse forstå tekster målet med leseopplæringen avhengig av språkforståelse og avkoding/gjenkjenning
7 Stadiemodell av den typiske utviklingen i ordlesing (Høien & Lundberg, 2000; 2012)
8 Kontekstavhengige strategier Semantiske holdepunkter Bussen var forsinka, så Linn kom for s på skolen. Syntaktiske holdepunkter Ivar hopper langt, men Oskar hopper l _. Pragmatiske holdepunkter Benytte ledetråder i bilder eller forhåndskunnskaper Foran henne stod en diger e.
9 Kompetansemål 2. klasse Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Trekke bokstavlyder sammen til ord Lese store og små trykte bokstaver Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Bruke enkle strategier for leseforståelse Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing
10 Kompetansemål 4. klasse Lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse Trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster Bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære Gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder Vurdere og sammenligne egne og andres tekster Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon
11 Kompetansemål 7. klasse Lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk ( ) Formulere tolkninger av leste tekster Uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst Forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner
12 Nasjonale prøver Hovedmål: Å kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet Skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Måler lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag Årlig, alle elever på 5., 8. og 9. trinn Lesesenteret
13 Finne Mestringsnivå, nasjonale prøver 1. lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon 2. lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon 3. skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Tolke 1. trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten 2. oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten 3. forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Reflektere 1. bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold 2. identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold 3. bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold
14 Mulige årsaker til lave prestasjoner på nasjonale prøver ordavkoding lesehastighet leseforståelse konsentrasjon motivasjon språkproblemer andre faktorer (Utdanningsdirektoratet (2011). Veiledning Nasjonale prøver for 5. trinn) Lesesenteret
15 Elever som ikke: Hvem skal vi bekymre oss for? viser forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekker bokstavlyder sammen til ord leser store og små trykte bokstaver leser skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse bruker enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster trekker slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruker lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære finner opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon
16 Elever som ikke: Hvem skal vi bekymre oss for? viser forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekker bokstavlyder sammen til ord leser store og små trykte bokstaver leser skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse bruker enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster trekker slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruker lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære finner opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon
17 Leseflyt Leseflyt innebærer lesenøyaktighet, prosodi og lesehastighet Leseflyt innebærer at leseren Automatisk gjenkjenner de fleste ordene (leser ortografisk). Har kunnskap om de ulike skrifttegn (punktum, komma, spørretegn, utropstegn etc). Bruker trykk og intonasjon som viser at han/hun forstår hva som leses.
18 Tiltak for å fremme leseflyt Kartlegge elevenes ordlesingsferdigheter bokstav-lyd-kunnskap. komplekse grafemer (skj-, gj- osv.). etablert ortografiske identiteter. kunnskap og bevissthet om hensiktsmessige ordlesingsstrategier. bruk av ordlesingsstrategier. gjetteleser?, særlig endelsene (logografisk avkoding) Nøyaktighet viktigere enn hurtighet! Tilstrekkelig lesetrening Mål: Rask gjenkjenning av bokstavmønsteret i ord, automatisk ordgjenkjenning
19 Tiltak for å fremme leseflyt: Kurs i ordlesingsteknikk Tidsavgrenset, for eksempel 5 økter á 20 minutt. Liten gruppe Dialog: Hva gjør du når du skal lese ord? Søke mening Hvordan lese vanskelige ord Bevisstgjøring på ulike ordlesingsstrategier. Fonologisk (bokstavlyd, ikke navn, bokstavgrupper skj-, kj-, hjosv.) Bruke stavelser finne melodien i ordet Finne morfemer Hele ord Kombinasjoner Øve seg på å lese ved hjelp av tilpassa lesestoff.
20 Tilpassa lesestoff!
21 Tilpassa lesestoff (lesetrening)! Er boka for vanskelig? Knytteneveprøven: Rett ut en fing for hvert ord du ikke forstår. Går dette raskt, er boka for vanskelig. (Ikke mer enn en neve på en vanlig side) Viktig med tilpassa lesestoff interesse og ferdighet motivasjon og mestring Småbøker (oversikt på 11 nivå Lesesenteret
22 Nivå 5: Lengre setninger og litt vanskeligere ord Kjennetegn: ord en del ikke lydrett staving, en del sammensatte ord litt mer variert setningsoppbygning, overskrifter ca 8 bilder, tekst som delvis fungerer uten bilder ca 16 sider, ca 10 linjer per oppslag
23 Nivå 7: Mer automatisert lesing Kjennetegn: ca ord, mer ukjent vokabular varierende setningsoppbygning, rubrikker ca 12 bilder, tekst som fungerer uten bilder mer enn ca 24 sider, ca 15 linjer per oppslag
24 Tiltak for å fremme leseflyt: Repetert lesing Gjentatt lesing av samme tekst Målet for lesingen kan varieres Identifisere selve handlingen Kjennetegn på hovedpersonen Lete etter spennende eller vanskelige ord. Et avsnitt som er morsomt, trist, overraskende, skremmende eller interessant Varier lesemåte Lese for lærer Medelev Alene Foreldre Ev. sammen med lydbok.
25 Tiltak for å fremme leseflyt forts. Velg tekster med riktig vanskenivå (bør mestre minst 90 prosent av ordene). Varier tekstene Småbøker Dikt Studer ord/bokstavmønster. Fint om samme ord går igjen i flere tekster. Nøyaktighet og flyt viktigere enn å lese et visst antall ganger Motivasjon og mestring Lesesenteret 25
26 Registrering av framgang: Antall riktig leste ord pr 100 ord i Planetboka gang 2. gang 3. gang 4. gang Uke 1 Uke2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Lesesenteret
27 Lese med lydstøtte skolelydbok skannerpenn syntetisk tale Kompensatoriske tiltak
28 Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdommer (Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011) Sammendrag Bakgrunn. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling av osteoporose. De benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokale defekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi gir her en oversikt over farmakokinetikk, virkningsmekanismer og kliniske effekter. Materiale og metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet til hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe som fører til hemming av osteoklastaktiviteten og apoptose av osteoklasten. Det er dokumentert redusert insidens av vertebrale frakturer og hoftebrudd etter behandling med alendronat, risedronat og zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd. Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd og ble behandlet med zoledronat, ble det også observert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) og er relativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner og beinsmerter ved brystkreft, myelomatose og prostatakreft. De er også effektive i behandling av Pagets sykdom og beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk av perorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig ved intravenøs behandling. Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose og andre beinsykdommer og som adjuvans i behandling av kreft.
29 Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdommer (Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011) Sammendrag Bakgrunn. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling av osteoporose. De benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokale defekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi gir her en oversikt over farmakokinetikk, virkningsmekanismer og kliniske effekter. Materiale og metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet til hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe som fører til hemming av osteoklastaktiviteten og apoptose av osteoklasten. Det er dokumentert redusert insidens av vertebrale frakturer og hoftebrudd etter behandling med alendronat, risedronat og zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd. Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd og ble behandlet med zoledronat, ble det også observert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) og er relativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner og beinsmerter ved brystkreft, myelomatose og prostatakreft. De er også effektive i behandling av Pagets sykdom og beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk av perorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig ved intravenøs behandling. Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose og andre beinsykdommer og som adjuvans i behandling av kreft.
30 Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdommer (Syversen, U. & Halse J.I., i Tidsskrift for den Norske Legeforening, 3-4, 2011) Sammendrag Bakgrunn. Bisfosfonater er antiresorptive medikamenter som er i utstrakt bruk i behandling av osteoporose. De benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer med systemiske eller lokale defekter samt som ledd i behandlingen av kreft. Vi gir her en oversikt over farmakokinetikk, virkningsmekanismer og kliniske effekter. Materiale og metode. Artikkelen er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Resultater. Bisfosfonater er derivater av pyrofosfat som binder seg med en sterk affinitet til hydroksyapatitt. Aminobisfosfonatene hemmer et enzym i mevalonatsynteseveien, noe som fører til hemming av osteoklastaktiviteten og apoptose av osteoklasten. Det er dokumentert redusert insidens av vertebrale frakturer og hoftebrudd etter behandling med alendronat, risedronat og zoledronat, mens det for ibandronat bare er vist reduksjon av vertebrale brudd. Hos pasienter som nylig hadde hatt hoftebrudd og ble behandlet med zoledronat, ble det også observert lavere mortalitet. Intravenøse bisfosfonater sikrer etterlevelsen (compliance) og er relativt enkle å bruke. Bisfosfonatbehandling reduserer risikoen for skjelettkomplikasjoner og beinsmerter ved brystkreft, myelomatose og prostatakreft. De er også effektive i behandling av Pagets sykdom og beinmargsødem. Gastrointestinale bivirkninger er relativt hyppig ved bruk av perorale bisfosfonater, mens akuttfasereaksjoner med et influensaliknende bilde er vanlig ved intravenøs behandling. Fortolkning. Aminobisfosfonatene er effektive i behandling av osteoporose og andre beinsykdommer og som adjuvans i behandling av kreft. 20 %
31 Leseforståelse og ordforråd Språkforståelse en forutsetning for leseforståelse Dersom mer enn 20% av ordene i et avsnitt er ukjente, kommer forståelsen til kort (Høien & Lundberg, 2012) Vanlig å vurdere ordforrådet ut fra antall ordrøtter eleven kan Barn som lever i godt stimulerende miljøer har ved treårsalderen et ordforråd som er tre ganger så stort som barn som elever i mindre ressurssterke omgivelser (eks. Rowe, 2008) Ordkunnskap er mer enn det å assosiere ordet med en mening : forstå ordet i ulike kontekster ha kunnskap om ordets antonymer og synonymer ordets morfem ordets form osv.
32 Tiltak som fremmer leseforståelse Bedre avkodingsferdigheter Arbeid med ord Undervisning i lesestrategier: Før lesing: Aktivere bakgrunnskunnskaper Utnytte bilder og overskrifter Skape forventninger til teksten Tilpasse lesestrategi etter formålet med lesingen Under lesing: Stille spørsmål og reflektere underveis Overvåke egen forståelse Etter lesing: Snakke om det man har lest Kunne finne fram til det som er sentralt i teksten Stille spørsmål til teksten
33 Tiltak som fremmer leseforståelse forts. Lære ulike noteringsteknikker Tankekart Nøkkelord Kunnskap om tekstorganisering/sjangerkunnskap Lese mye positiv innstilling Snakke om det som blir lest Øke motivasjon Læreren viktig! Bruk foreldrene! Lesesenteret
34 Fag: Emne/ kapittel/ side: Før lesing Etter lesing Jeg vet Jeg ønsker å vite mer om Jeg har lært
35 Oppsummering På mellomtrinnet ønsker vi at alle kan lese med flyt og forståelse Kartlegg ferdigheter, forståelse og holdninger Gi direkte instruksjon i ordlesingsstrategier og leseforståelsesstrategier Registrer framgang Nøyaktighet viktigere enn hurtighet Motivasjon og mestring! Ikke vent og se!
36 Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak (Finnes i Lesing er-kassetten) (Finnes i Lesing er-kassetten) Følg Lesesenteret på Facebook
SOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerLokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:
Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerÅrsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )
Årsplan i norsk for 5. klasse 2018-2019. Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Hele året Lesing av ulike tekster med samtaler (begreper) Håndskrift
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.
ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerVårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!
Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/leseforståelse, Hydén, Schubert m.fl. Lesing i fagene, Mer lesing i fagene, tekster fra nasjonale prøver
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerFagplan i norsk 6. trinn
Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan Norsk 3.trinn, Salto.
Årsplan Norsk 3.trinn, Salto. Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Læringsmål/Kriterier fra Sfj.kom. (eleven skal kunne...) 35 36 37 Ny Start Side 4 23 Stor forbokstav Setninger Jeg-fortelling Tonefall
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerForslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14
Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle
DetaljerFagplan i norsk 5. trinn
Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN KOMPETANSEMÅL: Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå,
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerNår lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole
1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder
DetaljerLokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter
Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,
Detaljer5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et
DetaljerLæreplan i norsk Sira skole
Læreplan i norsk Sira skole Læringsmål i norsk for 1. klasse lytte til høytlesning og kunne lytte til andre som forteller lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om disse leke og improvisere
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerÅrsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017
Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold
DetaljerUke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk
Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerÅRSPLAN Bibliotekbok Har bibliotektid tirsdag. Lager en oversikt på i-pad over bøkene de leser. Finner ord en trenger å øve på.
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Norsk Trinn: 7. Lærer: Kari Oftebro Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen Hele året
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerUnneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.
Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser
Detaljer7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 1
1 7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON uttrykke og grunngi egne standpunkter, og vise respekt for andres presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale
DetaljerFag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38
Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
DetaljerÅrsplan i Norsk 4.trinn
Årsplan i Norsk 4.trinn 2016-2017 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerÅrsplan i Norsk 4.trinn
Årsplan i Norsk 4.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav og punktum.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD
ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD LÆRERVERK: ZEPPELIN 6 FORFATTERE: DAGNY HOLM OG BJØRG GILLEBERG LØKKEN FORLAG: ASCHEHOUG MÅLENE ER FRA
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK VÅREN 2019 TRINN: 4.
UKE TEMA KUNNSKAPSLØFTET LÆRINGSMILJØ METODER VURDERING 34 Å forklare - fortelle, forklare, gi og ta i mot beskjede - fortelle hvordan man gjennom språk kan krenke andre 35 36 Å skrive replikker 37 38
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18
Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerHalvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk
Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,
DetaljerMestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing
Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en
DetaljerÅrsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke
Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 5 Zeppelin lesebok 5 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 5 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 5 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerFra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK
Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerSatsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring
5. Trinn 2017 Fag: Norsk Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN
ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET
DetaljerÅrsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Norsk 2016 2017 Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 3. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
Detaljer5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 2
1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon uttrykke og grunngi
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerLeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande
LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging
DetaljerÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen
DetaljerÅrsplan 2014-15 Norsk
Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerÅrsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR
Årsplan i Norsk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet Dobbeltkonsonant - Lese et bredt utvalg norske og oversatte
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerÅrsplan norsk 5. trinn
Årsplan norsk 5. trinn Lærar Helene Fjermestad Lærebok Salto Kompetansemål Kompetansemåla er kopiert direkte frå udir.no, og er derfor på bokmål. Månad Vekenr. Kompetansemål Emne 34 August presentere et
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2
DetaljerGrunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)
Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende
DetaljerÅrsplan 6. trinn i norsk skoleåret Fra Læreplan i norsk
Årsplan 6. trinn i norsk skoleåret 2016-2017 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn: Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
DetaljerNærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er.
Lesekurs sammensatte tekster Bli kjent i lærebøkene Uke gi eksempler på noen likheter Jeg kan finne fram i bøkene ved å Nærlese Vurdering av og forskjeller mellom muntlig og bruke innholdsoversikt og Lete-lese
DetaljerÅrsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug
Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015-2016 Trinn: 4. Fag: Norsk Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse 34 35 Ordkunnskap Rettskriving Grammatikk
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerÅrsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)
Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: 2018-2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer) Kompetansemål etter 4. klasse. Muntlig kommunikasjon Eleven skal kunne: lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
Detaljer7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 2
1 7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon
DetaljerÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole
ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal og Bjelland skole Fag: Norsk Klasse:. Lærer: Line Fjeldsgård Kompetansemål etter 7. trinn: Muntlig kommunikasjon Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom
DetaljerÅrsplan i norsk, 2. trinn
Årsplan i norsk, 2. trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Aktiviteter og konkretisering 35 Alfabetuke -repetere alle bokstavene Elev skal kunne lese store og små trykte bokstaver.
Detaljer34-36 Muntlig kommunikasjon -uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres -opptre i ulike roller gjennom
KAPITLER EMNER OG LÆRINGSMÅL PERIODE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSSTRATEGIER OG METODER Kap. 1 i leseboka På biblioteket Kap 2 i leseboka Lesekurs Forberedende lesing til nasjonale prøver. Gjennomføring av nasjonale
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014
Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
Detaljer