TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: /12995 Deres dato: Deres referanse: Grunnskolen Oslo Kristne Senter ved styrets leder TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Tidlig innsats Grunnskolen Oslo Kristne Senter Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

2 Side 2 av 17 Sammendrag Vi har våren 2018 gjennomført tilsyn med Grunnskolen Oslo Kristne senter. Temaet for tilsynet er tidlig innsats i fagene norsk og matematikk på 1. til 4. årstrinn. Våre observasjoner og vurderinger av skolens arbeid med tidlig innsats Lærerne ved skolen bruker kartleggingsprøver og løpende observasjoner og vurderinger av elevene for å identifisere de elevene som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Dere vurderer svake ferdigheter som noe annet enn å ikke ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og anser elever med svake ferdigheter som elever som trenger litt ekstra hjelp med lesing eller regning, slik at de ikke blir hengende etter. Dere setter inn tiltak for de elevene som dere vurderer at har svake ferdigheter i lesing eller regning. Tiltakene dere har innenfor lesing er lesekurs, veiledet lesing med leselærer etter elevens nivå, stasjonsundervisning, tilpassede oppgaver og lekser, og bruk av digitale verktøy etter den enkeltes behov. Innenfor regning har dere tilpasninger og tiltak i form av tilpassede oppgaver og lekser, stasjonsundervisning, bruk av konkreter, et eget matematikkrom, "minikurs" innenfor konkrete temaer og bruk av digitale verktøy tilpasset elevens behov. Dere sørger for å gi tilpasninger for alle, utfra det nivået den enkelte elev er på. Dere har en lav terskel for å vurdere og sette inn tiltak, slik at elever med svake ferdigheter får hjelp tidlig. Dere følger opp om tiltakene eller tilpasningene har effekt for den eleven de gjelder. Dere sørger for å gjøre endringer for elevene dersom progresjonen ikke er tilfredsstillende. Dere flytter eksempelvis elever til et annet lesegruppenivå hvis det er behov for det, eller setter inn en intensivering på det området eleven fortsatt er svak på. På overordnet nivå på skolen har dere ikke hatt noen evaluering eller gjennomgang av skolens tiltak for å sørge for tidlig innsats. Mange av tiltakene er valgt som følge av at forskning og andres erfaringer tilsier at dette er gode tiltak. Dere har ikke selv drøftet om tiltakene har hatt den ønskede effekten for den samlede elevgruppen, slik at dere har kunnet sørge for en tidlig nok innsats overfor alle elever med svake ferdigheter. På dette området er skolens praksis ikke i samsvar med regelverket. Ett av tiltakene skolen må ha for å oppfylle kravet til tidlig innsats, er særlig høy lærertetthet. Dere har selv vurdert at dere har særlig høy lærertetthet i norsk på alle de fire trinnene. Vi er enig i skolens vurdering av lærertettheten når det gjelder norskfaget, og konkluderer med det at dere oppfyller kravet i faget norsk. I matematikkfaget har dere selv vurdert at dere ikke oppfyller kravet til særlig høy lærertetthet på alle trinnene. Vi er enig i skolens vurdering om at dere har særlig høy lærertetthet i matematikk på 2. og 4. trinn, på grunn av elevtallet på de to trinnene. For 1. og 3. trinn har vi vurdert at dere ikke har tilstrekkelig høy lærertetthet i matematikk, grunnet elevtallene på de to trinnene og at dere ikke har avhjelpende tiltak i form av intensivkurs eller ekstra lærerressurser for disse to trinnene. Vi har derfor vurdert at dere ikke oppfyller kravet til særlig høy lærertetthet i faget matematikk, slik regelverket er i dag. Stortinget har i mai 2018 vedtatt å erstatte dagens bestemmelse om tidlig innsats med en plikt til å raskt gi intensiv opplæring til elever på 1. til 4. trinn som er i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Lovforslaget blir gjeldende fra høsten For offentlige skoler er det i tillegg foreslått å innføre en regel om lærertetthet på skolenivå fra høsten Det er ikke foreslått å innføre en tilsvarende lærernorm for frittstående skoler. Det vil likevel være et krav om at elevene skal organiseres i klasser eller basisgrupper som ikke er større enn det som er pedagogisk eller sikkerhetsmessig

3 Side 3 av 17 forsvarlig. På bakgrunn av dette, har vi ikke vedtatt at dere skal rette forholdet som handler om lærertetthet. Rapporten er et vedtak Denne rapporten er et vedtak. Styret ved skolen får en frist på tre måneder til erklære og redegjøre for retting av pålegget.

4 Side 4 av 17 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Grunnskolen Oslo Kristne Senter Om gjennomføring av tilsynet med Grunnskolen Oslo Kristne Senter Om tilsynsrapporten Tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...16

5 Side 5 av 17 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Grunnskolen Oslo Kristne Senter Grunnskolen Oslo Kristne Senter ligger på Kjeller i Skedsmo kommune, i Akershus fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på grunnlaget livssyn. Skolen er godkjent for til sammen 528 elever. Ved elevtellingen 1. oktober 2017 gikk det 236 elever ved skolen, fordelt på 1. til 10. trinn. Våren 2018 mottar skolen rundt 11 millioner kroner i elevtilskudd. Vi har tidligere ført tilsyn med skolen med temaene "Elevenes rettssikkerhet - styrets ansvar" og "Styrets ansvar", i henholdsvis 2010 og I tillegg kontrollerer vi skolens årsregnskap hvert år. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Grunnskolen Oslo Kristne Senter Vi åpnet tilsyn med Grunnskolen Oslo Kristne Senter i brev av 4.januar Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er tidlig innsats. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 og friskoleloven 3-4a Formålet med tilsynet er å kontrollere at skolen oppfyller kravene til tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

6 Side 6 av 17 Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 25. mai I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har gitt en tilbakemelding på den foreløpige rapporten innen fristen 11. juni Styret hadde ingen kommentarer til selve rapporten. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer med elever, assistenter, lærere og rektor den 7. og 8. februar styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

7 Side 7 av 17 2 Tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn 2.1 Rettslige krav En del av lærernes underveisvurdering er å vurdere om det er elever med svake ferdigheter i lesing og regning på 1. til 4. årstrinn, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 og friskoleloven 3-4a. Lærerne skal systematisk og løpende vurdere om det er elever med svake ferdigheter i lesing eller regning. Dere skal sette inn tiltak for elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning, jf. friskoleloven 3-4a. Tiltakene må omfatte alle elever med svake ferdigheter i lesing eller regning. Dette kan omfatte flere elever enn de som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller som har behov for spesialundervisning. Dere må evaluere tiltakene for å se om de har virket, jf. friskoleloven 3-4a. Hvis elevgruppen har fått forbedret ferdigheter i lesing eller regning, kan det tilsi at tiltakene har virket selv om det er enkelte elever som ikke har utviklet sine ferdigheter som følge av tiltakene. Hvis tiltakene ikke gir elevgruppen bedre ferdigheter i lesing eller regning, må dere endre tiltakene. Når dere velger tiltak, har dere stor fleksibilitet. Dere skal likevel sørge for at særlig høy lærertetthet er ett av tiltakene. I fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. trinn skal dere alltid ha høyere lærertetthet enn det som ellers regnes som pedagogisk forsvarlig. Særlig høy lærertetthet kan dere for eksempel ha i form av mindre grupper, flere lærere i den ordinære opplæringen til å hjelpe de som trenger det, individuell oppfølging, eller grupper med spesielle opplegg. Når dere skal vurdere nærmere hva som er særlig høy lærertetthet, må dere se lærertettheten i sammenheng med behovet i klassen, det vil si hvor mange elever det er med svake ferdigheter. I tillegg må dere se lærertettheten i sammenheng med hvor mange andre tiltak dere har satt i verk for å styrke opplæringen i lesing eller regning. Eksempler på andre tiltak kan være å ansette en person med særlig kompetanse på leseopplæring, eller gi opplæring i mindre grupper i perioder. For at dere skal oppfylle kravet om særlig høy lærertetthet, må de som gir opplæringen være kvalifiserte lærere. Vi informerer om at Stortinget har vedtatt å erstatte dagens bestemmelse om tidlig innsats med en plikt til å raskt gi intensiv opplæring til elever på 1. til 4. trinn som er i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Lovforslaget blir gjeldende fra høsten For offentlige skoler er det i tillegg foreslått å innføre en regel om lærertetthet på skolenivå fra høsten Det er ikke foreslått å innføre en tilsvarende lærernorm for frittstående skoler. Det vil likevel være et krav om at elevene skal organiseres i klasser eller basisgrupper som ikke er større enn det som er pedagogisk eller sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. friskoleloven 3-4.

8 Side 8 av Våre observasjoner og vurderinger Organisering av skoleledelsen og småtrinnet Dere har en skoleledelse bestående av rektor, to inspektører og en økonomi- og administrasjonsleder. Småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet har hver sin teamleder. Dere har et utvidet lederteam som består av ledelsen og teamlederne fra de ulike trinnene. Småtrinnet er organisert med én klasse per trinn, med hver sin kontaktlærer. Trinnet har teammøte hver uke, der lærerne på 1. til 4. trinn deltar. Teamlederen deltar alltid på teammøtene og er ansvarlig for gjennomføringen. Rektor deltar ikke fast, men møter av og til. Én gang per semester avholdes det også klasselærerråd, der alle lærerne som har en klasse samles i et felles møte om klassen. Inspektøren for barnetrinnet er til stede på disse møtene, og på minst ett av møtene i løpet av et skoleår er spesialpedagogisk koordinator med i tillegg. Skolens praksis for å vurdere om det er elever med svake ferdigheter Våre observasjoner Skolen har et kartleggingshjul som viser hvilke tester og prøver som lærerne skal gjennomføre med elevene sine på de ulike trinnene. I tillegg til kartleggingshjulet, har skolen stillingsinstrukser som gjør lærerne kjent med at de skal gjennomføre kartleggingene. Kartleggingshjulet viser hvilken type kartlegging det er, hvilket fag det gjelder og hvilket tidspunkt kartleggingene skal gjennomføres. For 1. til 4. trinn er det oppgitt at dere blant annet benytter Carlsten og Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing, og Multi halvårsprøve og Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i regning. Dere fremhever gjennom egenvurderingene og intervjuene at dere har kontinuerlig underveisvurdering av elevene, gjennom både observasjoner, kartlegginger og prøver. Ledelsen har for eksempel tilrettelagt for dette ved at det er en ekstra ansatt som går i turnus i klassene slik at kontaktlærerne kan ha hyppige elevsamtaler. Dere har tilrettelagt teammøtene på småtrinnet slik at det er en syklus i hvilke temaer som blir diskutert. Én gang i måneden er drøfting av kartleggingsresultater ett av temaene i dette møtet. Da går teamet gjennom kartleggingene, og snakker om resultatene. Videre fremkommer det gjennom dokumentasjon og intervjuer at lærerne diskuterer vurderingspraksis på teammøtene, og for eksempel drøfter hvordan de tilpasser undervisningen, lager differensierte arbeidsplaner og diskuterer nye innfallsvinkler for de elevene som har svake ferdigheter. Dere har oppgitt at dere har hatt en gjennomgang av regelverket om vurdering med lærerne. Etter at dere hadde gjennomført ståstedsanalysen for noen år tilbake, så dere at resultatene for lesing på 5. trinn var for dårlige. Dere valgte derfor lesing som et satsingsområde umiddelbart, og satte inn tiltak for å bedre lesingen hos elevene. Dere har hatt et særlig arbeid med å analysere resultatene fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn. Ledelsen deltar ikke systematisk på teammøtene, men det fremkommer av intervjuer at ledelsen følger opp eksempelvis kartleggingene gjennom å etterspørre resultater. Når dere skal vurdere hvilke elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning, benytter dere begrepet "elever i gråsonen". Dere fremhever gjennom egenvurderingene og intervjuene at dette omfatter flere elever enn de som ligger under den kritiske grensen som kartleggingsprøvene benytter. Det omfatter også flere enn de elevene som kan ha behov for utredning med tanke på spesialundervisning. Dere omtaler elever med

9 Side 9 av 17 svake ferdigheter som elever som har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, men som trenger litt ekstra hjelp til lesing eller regning. Det er den løpende vurderingen som legger grunnlaget for å identifisere hvilke elever som har svake ferdigheter, og som trenger noe ekstra hjelp eller ekstra tilpasninger. I tillegg til den løpende vurderingen har dere en praksis for å diskutere elevene i teammøter eller klasseteammøter, og for å gjøre vurderinger i fellesskap rundt hva som er svake ferdigheter. Våre vurderinger Kartleggingshjulet er innført av daglig leder og er gjort kjent for alle lærerne. Vi vurderer at kartleggingshjulet gir uttrykk for praksis ved skolen, gjennom at lærerne bruker det og gjennomfører de testene og prøvene som fremgår av kartleggingshjulet. Ledelsen har videre lagt til rette for at lærerne kan ha teammøter hver uke der kartlegginger inngår i en tematisk syklus, og klasseteammøter hvert halvår der dere har en gjennomgang av ferdighetene til hver enkelt elev. På denne måten får lærerne tid og anledning til å kunne diskutere med hverandre både kartlegginger, vurderingspraksis og hvordan de kan tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Vi vurderer at lærerne har en praksis for å gjennomføre underveisvurdering av elevene, og at dette er en vurdering som de gjør både løpende og systematisk. Vi finner det sannsynlig at lærerne gjennom denne praksisen vil fange opp de elevene som kan stå i fare for å bli hengende etter fordi de har svake ferdigheter i enten lesing eller regning. Konklusjon Daglig leder sørger for at lærerne systematisk og løpende vurderer om det er elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Dette er i samsvar med regelverket. Tiltak for elever som har svake ferdigheter Våre observasjoner Dere har hatt lesing som et særlig satsingsområde på skolen over flere år. Som et tiltak for elever som har svake ferdigheter i lesing, har dere ansatt en leselærer. Leselæreren arbeider med veiledet lesing og styrking av lesing på hvert av de fire trinnene på småskolen. Leselæreren bruker mest tid på 1. og 2. trinn, med henholdsvis sju timer per uke på 1. trinn, og fem timer per uke på 2. trinn. For 3. og 4. trinn er det to timer per uke der leselæreren er til stede i norsktimene. Tiltaket fungerer på den måten at dere setter sammen grupper av elever som er på samme lesenivå, og som tas med ut av timen for å ha veiledet lesing med leselærer. I utgangspunktet har leselærer-ressursen vært rettet mot alle elever på småtrinnet uavhengig av ferdighetsnivå, med unntak av på 4. trinn der leselæreren i større grad har blitt rettet mot elever med svake ferdigheter. Dere har nylig gjort en dreining i ressursbruken slik at leselærer i større grad skal prioritere elever med svake ferdigheter også på de øvrige trinnene. Dette innebærer at leselærer nå er øremerket for elever med svake ferdigheter i to timer per uke på 1. trinn og én time per uke på 2. trinn. I tillegg til leselærer har dere satt i gang lesekurs som et særlig tiltak. Kurset gjennomføres to ganger i året og har en varighet på åtte uker, med fem timer per uke. Kurset tilbys elever på 2., 3. og 4. trinn som har svake leseferdigheter og som derfor trenger hjelp til avkoding, leseforståelse og leseflyt. Dere oppgir eksplisitt i egenvurderingen at lesekurset er et tilbud til svake lesere som ikke har en individuell opplæringsplan. Det er faglærerne som har ansvaret for å fange opp de elevene som kan ha behov for lesekurs. Videre fremhever dere, gjennom dokumentasjon og intervjuer, at dere har tiltak og tilpasninger i form av et lesekvarter hver dag, at dere av og til deler klassene inn i

10 Side 10 av 17 grupper etter nivå, at dere tilpasser og differensierer både oppgaver og lekser etter kontinuerlige observasjoner og vurderinger, og at dere bruker stasjonsundervisning der dere i utstrakt grad kan tilpasse oppgavene utfra de behovene som elevene har. Dere er en ipad-skole, og bruker derfor digitale verktøy mye i undervisningen, noe dere også anser som godt egnet til å kunne gi målrettet hjelp til elevene. Når det gjelder regning har dere tiltak og tilpasninger i form av differensierte og tilpassede oppgaver og lekser, basert på kontinuerlig observasjon og vurdering av elevenes nivå. Dere har også etablert et eget matematikkrom for bruk av hjelpemidler, særlig i form av konkreter. I matematikktimene benytter dere stasjonsundervisning jevnlig, slik at dere kan øve på særlige temaer på de ulike stasjonene, og dere avholder "minikurs" dersom dere ser at det er noen elever som trenger noe mer intensiv øving på ett spesifikt tema. Dere fremhever at dere er en ipad-skole også når det gjelder matematikkundervisningen, og som følge av det benytter digitale verktøy i undervisningen. Et særskilt tiltak som dere har satt i gang for matematikkundervisningen, spesielt for å kunne ta med en gruppe til matematikkrommet, er at dere har en ekstra assistent-ressurs i to timer per uke på hvert trinn. Våre vurderinger Gjennom dokumentasjon og intervjuer har vi sett at dere bruker kunnskapen fra kartleggingene, observasjonene og de felles drøftingene til å identifisere de elevene som har svake ferdigheter, og til å gjøre tilpasninger og sette i gang tiltak for elevene. De pedagogiske eller praktiske tilpasninger i timene og i undervisningen, som dere gjør gjennom tilpassede oppgaver eller lekser, gjelder alle elevene, uavhengig av om de har svake eller sterke ferdigheter. Dere bruker observasjoner, prøver og tester til å gi tilpasninger ut fra det nivået eleven er på, velge ut elever som kan ha nytte av å delta på lesekurs, og til å identifisere områder der dere setter opp "småkurs" i matematikk. Tiltaket dere har gjennom leselærer tilpasses etterhvert som elevene utvikler seg, gjennom at elevene blir flyttet fra en gruppe til en annen når lesenivået endres. Vi vurderer at terskelen dere har for å sette inn tilpasninger eller tiltak er på et riktig nivå, og at tiltakene dere har dermed dekker alle elever med svake ferdigheter. Konklusjon Dere setter inn tiltak og gjør tilpasninger for elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Dette er i samsvar med regelverket.

11 Side 11 av 17 Oppfølging av tiltakene Våre observasjoner På elevnivå bruker dere eksempelvis kartleggingsprøver og ukesluttsprøver for å se om det er en utvikling og progresjon i elevenes resultater. Leselærer bruker høring i lesing som en veiledning på om elevene har en forbedring i leseferdighetene. Utfra hvordan elevene utvikler seg i lesing, flyttes de til nye eller andre lesegrupper. I tillegg fremhever dere gjennom egenvurderinger og intervjuer at dere som oftest ser gjennom løpende observasjoner og vurdering hvorvidt elevene får bedre ferdigheter eller ikke. Etter eksempelvis en intensivering av opplæringen på det området eleven er svak på, enten i lesing eller regning, sjekker dere om intensivtreningen har ført til kompetanseheving. Dere opplever selv at dere på denne måten både vurderer tiltakene og tilpasser tiltakene ut fra hvordan elevenes ferdigheter endrer seg. Dere har for eksempel merket at leselærer har gitt elevene bedre leseferdigheter, noe elevene også bekrefter. Dere opplyser at dere ikke har evaluert eller vurdert tiltakene på noen systematisk måte på overordnet nivå. Dere fremhever gjennom dokumentasjon og intervjuer at dere har basert valgene av tiltak, eksempelvis lesekurs, på forskning, og at tiltakene har vært anbefalte tiltak som andre skoler har hatt god erfaring med. Dere har eksempelvis ikke evaluert lesekurset etter at dere startet opp med det som et tiltak på skolen. Det fremkom gjennom intervju at teammøtet på småtrinnet hadde drøftet kurset, men ikke at det medførte noen videre diskusjoner eller endringer. Derimot kommer det frem gjennom intervjuer at dere fremover ønsker dere å se nærmere på hvordan ledelsen i større grad kan ta et overordnet blikk på tiltakene sammen med lærerne. Våre vurderinger I kravet om å evaluere og følge opp tiltakene som skolen velger, ligger det et krav om å både følge opp enkeltelever og elevgruppen. For en enkeltelev må dere følge opp om tiltakene eller tilpasningene som gjøres, har effekt for denne eleven. Dere har en praksis for å følge opp enkeltelever og se om elever utvikler seg over tid, etter å ha prøvd ulike tilpasninger og tiltak. Dette gjelder alle elevene, og dermed også de elevene som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Vi vurderer derfor at dere følger opp og tilpasser tiltakene for enkeltelever. Den tidlige innsatsen overfor enkeltelever vil være avhengig av hvilke tiltak og tilpasninger skolen har gjort tilgjengelig for lærerne. Dere må derfor løfte blikket for å se om skolens tiltak er egnet til å kunne øke ferdighetene til alle elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Etter vår vurdering oppfyller dere ikke kravet om å følge opp tiltakene eller tilpasningene for elevgruppen, for å se om det er endringer dere kan gjøre på overordnet nivå når det gjelder hvilke tiltak dere benytter. Konklusjon Dere følger opp om tiltakene gir effekt for enkeltelever, og endrer tiltak hvis det er behov for det. Dere har ikke hatt noen gjennomgang av tiltakene på et mer overordnet nivå og vurdert om tiltakene dere har er tilstrekkelige for å sørge for en tidlig innsats overfor elever med svake ferdigheter. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

12 Side 12 av 17 Særlig høy lærertetthet Våre observasjoner Dere vurderer selv at dere har særlig høy lærertetthet i faget norsk på alle de fire trinnene. For to av trinnene begrunner dere lærertettheten med at elevtallet er lite, slik at dette i seg selv gir særlig høy lærertetthet. Forøvrig begrunner dere lærertettheten med de tiltakene dere har når det gjelder lesing, særlig fremhevet gjennom leselærer og lesekurs. For det største trinnet med 24 elever har dere i tillegg fremhevet at dere har delt to av uketimene i henholdsvis norsk og mat og helse, slik at antall timer med alle elevene og kun én pedagog er kuttet ned noe. Dere har i intervjuer redegjort for at dere ikke har gjort noen egen vurdering av klassesammensetningene når dere har vurdert lærerstyrken på trinnene, men at dere har hatt en helhetstenkning på småtrinnet totalt sett. Dere oppgir også i intervju at dere har høyere lærertetthet i norsk på 1. til 4. trinn enn på de høyere trinnene på skolen. Når det gjelder matematikkfaget har dere selv vurdert at dere har særlig høy lærertetthet på 2. og 4. trinn på grunn av elevtallet på de to trinnene. For de to andre trinnene, 1. og 3. trinn, har dere vurdert at dere ikke har særlig høy lærertetthet, og at dette er fordi dere til nå har prioritert ressursene mot bruk av assistenter. Som en følge av dette har dere planlagt endringer i matematikk fra høsten 2018, der dere vil øke antall lærertimer med gjennomsnittlig to timer per uke per trinn. Vi har sett nærmere på hvilken lærertetthet dere har i fagene norsk og matematikk på 1. til 4. trinn. 1. trinn 1. trinn på skolen består av 19 elever. 12 av de 19 elevene har et annet morsmål enn norsk. Det fremkommer av dokumentasjon og intervjuer at det ikke er noen av elevene som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring på det nåværende tidspunkt. Det er kontaktlærer for 1. trinn som er faglærer i både norsk og matematikk. Klassen har 8 timer norsk og 5 timer matematikk per uke. I dokumentasjonen som ble sendt inn i tilsynet fremkom det at leselærer er til stede i 6 norsktimer per uke. Gjennom intervjuer fikk vi informasjon om at leselærer er til stede 7 av de 8 norsktimene per uke på 1. trinn. I matematikk er det ingen annen pedagog enn faglærer til stede i timene. 2. trinn I følge dokumentasjonen vi mottok i tilsynet består 2. trinnet av 11 elever. Gjennom intervjuene fikk vi opplyst at det riktige tallet nå er 10 elever. 7 av de 10 elevene har annet morsmål enn norsk. Ingen av elevene i klassen har vedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Det er kontaktlærer for 2. trinn som er faglærer i både norsk og matematikk. Klassen har 8 timer norsk og 5 timer matematikk per uke. I dokumentasjonen som ble sendt inn i tilsynet fremkom det at leselærer er til stede i 6 norsktimer per uke. Gjennom intervjuer fikk vi derimot informasjon om at en av timene var flyttet fra 2. trinn til 1. trinn, slik at 2. trinn har leselærer til stede i 5 timer per uke på det nåværende tidspunkt. I matematikk er det ingen annen pedagog enn faglærer til stede i timene.

13

14

15 Side 15 av 17 3 Våre reaksjoner 3.1 Pålegg om retting I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger dere å rette opp følgende, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn 1. Styret må sørge for tidlig innsats i opplæringen i lesing og regning for 1. til 4. årstrinn, jf. friskoleloven 3-4a og forskrift til friskoleloven 3-11, jf. friskoleloven 2-3. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal følge opp at iverksatte tiltak gir elevene bedre ferdigheter i lesing eller regning. 3.2 Oppfølging av tilsynsresultatene Dere skal iverksette tiltak for å rette brudd på regelverket umiddelbart. Når påleggene er rettet, skal styret ved Grunnskolen Oslo Kristne Senter erklære at rettingen er gjennomført og redegjøre for hvordan dere har rettet. Bruk tavla.udir.no for å sende inn erklæringen. Frist for innsending er 15. september Vi vil ikke avslutte tilsynet før skolen gjennom erklæringen og redegjørelsen har vist at påleggene er rettet. Når vi avslutter tilsynet, vil vi utarbeide et informasjonsskriv for elever og foreldre som oppsummerer tilsynet og skolens tiltak. Hvis senere tilsyn avdekker at pålegg ikke er rettet, vil vi vurdere strengere reaksjoner.

16 Side 16 av 17 4 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket. Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken. I forvaltningsloven 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen. Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven 42. Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Rannveig Dahlen Wesnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Side 17 av 17 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Egenvurdering fra lærergruppen Egenvurdering fra skoleledelsen Kartleggingshjul Organisering av småtrinnets møter Stillingsinstrukser for kontaktlærere og faglærere Klasselister for 1. til 4. trinn Oversikt over personalet på småtrinnet Redegjørelse for antall elever med spesialundervisning og elever med annet morsmål enn norsk Timeplaner for 1. til 4. trinn