TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: /2603 St. Eystein skole ved styrets leder TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø St. Eystein skole Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

2 Side 2 av 26 Sammendrag Vi gjennomfører tilsyn med St. Eystein skole. Temaet for tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt. Alle som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevene har rett til å bli hørt, og til å uttale seg om sin egen situasjon. Vi besøkte skolen 28. og 29. mars og snakket med elever, foreldre, ansatte og daglig leder (rektor). I tillegg har skolen gjennomført en egenvurdering og sendt inn dokumentasjon til oss. Skolen mottok en foreløpig tilsynsrapport, og har uttalt seg innen fristen 6. juni. På bakgrunn av skolens uttalelse har vi gjort noen endringer i rapporten og fatter nå vedtak med pålegg om retting. Skolen har rettefrist til I egenvurderinger og intervjuer ga alle som jobber på skolen på ulike måter uttrykk for at elevenes skolemiljø er et prioritert tema, både for den enkelte ansatte og for skolen. For å heve kompetansen til de som jobber på skolen, deltar skolen i pulje 3 av satsingen "Inkluderende barnehage- og skolemiljø" (IBSM). De som jobber på skolen er kjent med at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø, og de kjenner til ulike faktorer som kan gjøre en elev ekstra sårbar. Rektor har et overordnet ansvar for å sikre at skolen oppfyller aktivitetsplikten. De som jobber på skolen må vite hva de skal gjøre. Rektor må sikre at de som jobber på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. Rektor må også sikre at de som jobber på skolen varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og at de varsler henne så raskt som saken tilsier. Rektor skal også sikre at skolen undersøker saken når hun mottar varsel om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og at skolen undersøker saken snarest. Skolen har svært få skriftlige føringer for hvordan de som jobber på skolen skal følge med, gripe inn, varsle og undersøke hvis de har kjennskap til eller mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt. Vi så for eksempel at alle som jobbet på skolen varslet hvis de hadde kjennskap til eller mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt, men at varslene ble gitt til mange forskjellige personer. Dette fører til at informasjonen stopper opp, og at ingen sitter med en samlet oversikt. Samlet vurderer vi at rektor ikke sikrer at alle som jobber på skolen kjenner til aktivitetsplikten og hva de skal gjøre for å oppfylle pliktene sine. For de elevene som ikke har et trygt og godt skolemiljø skal skolen lage en aktivitetsplan. Gjennom intervjuer og egenvurderinger ser vi at skolen som hovedregel setter inn tiltak når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere er opptatt av å høre eleven, og gjennomfører elevsamtaler. I samtalene skal elevene få uttale seg om hvilke tiltak eleven ønsker, men dette blir ikke alltid gjort. Vi ser at det er situasjoner der dere setter inn tiltak uten at de dokumenteres, og at det er tilfeller der dere ikke setter inn tiltak. Samlet mener vi at dette innebærer at rektor ikke sikrer at skolen setter inn egnede tiltak, og at eleven får uttale seg om hva innholdet i aktivitetsplanen skal være når en elev sin rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt.

3 Side 3 av 26 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om St. Eystein skole Om gjennomføring av tilsynet med St. Eystein skole Om tilsynsrapporten Plikten til å følge med og gripe inn, varsle og undersøke ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Plikten til å sette inn, gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...25

4 Side 4 av 26 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan blant annet pålegge retting og holde tilbake statstilskudd, jf. friskoleloven 7-2 a. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til styret som har ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om St. Eystein skole St. Eystein skoler ligger i Bodø kommune i Nordland fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på grunnlaget "livssyn". Skolen er godkjent for til sammen 100 elever. Ved elevtellingen høsten 2018 gikk det 80 elever ved skolen, fordelt på 1. til 10. trinn. Våren 2019 mottok skolen rundt 5,9 millioner kroner i elevtilskudd. Foruten årlig kontroll av skolens årsregnskap har vi gjennomført et skriftlig tilsyn med skolen høsten Om gjennomføring av tilsynet med St. Eystein skole Vi åpnet tilsyn med St. Eystein skole i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjonen for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er «skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø». Vi har kontrollert følgende undertemaer: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle og undersøke ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever Plikten til å sette inn, gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Formålet med dette tilsynet er å kontrollere om styret oppfyller kravene i regelverket når det gjelder skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten

5 Side 5 av 26 innen fristen Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle kapitlene. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre informasjonen på skolens nettsted intervjuene med elever, foreldre, ansatte og rektor uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Rapporten er foreløpig. Dere kan uttale dere om følgende forhold: beskrivelsen av forholdene ved skolen tolkningen av regelverket vurderingene av om dere oppfyller regelverket våre reaksjoner Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 26 2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle og undersøke ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 2.1 Rettslige krav Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven 9 A-4, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9 A-3, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø Alle som jobber på skolen, skal være oppmerksomme på forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere skal følge spesielt godt med på ekstra sårbare elever. Dere må skaffe dere informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. Det er elevenes egne subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. Dere skal dokumentere hvordan dere følger med. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal følge med, og følge opp at det blir gjort. Plikten til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Plikten til å gripe inn handler om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse en utfrysningssituasjon. Alle som jobber på skolen, skal ha nulltoleranse mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dere skal dokumentere hvordan dere griper inn. Daglig leder skal sørge for at alle som jobber på skolen griper inn mot krenkelser. Plikten til å varsle daglig leder Plikten til å varsle daglig leder gjelder all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Tilsvarende gjelder tilfeller der en elev sier ifra om at han eller hun ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. De som jobber på skolen, skal gi eleven beskjed om at de kommer til å varsle daglig leder om saken, med mindre dette hindrer at de kan varsle daglig leder raskt nok. Saken bestemmer hvor raskt daglig leder må få varsel. Daglig leder skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller. Dette kan gjelde saker der krenkelsene er særlig voldelige eller integritetskrenkende, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, og følge opp at det blir gjort. Dere skal dokumentere det dere gjør for å varsle. Plikten til å undersøke alle saker Dere skal undersøke saken nærmere så snart som mulig etter at daglig leder har fått varsel.

7 Side 7 av 26 En elev som er involvert i saken, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Undersøkelsene skal få frem fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse og hva i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Dere må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd, og om én eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal undersøke, og følge opp at det blir gjort. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger Våre observasjoner Organisering St. Eystein skole har organisert seg med fire team. Tre av teamene er knyttet til henholdsvis småskolen (1.-2. og trinn), mellomtrinnet (5. og trinn) og ungdomstrinnet (8.-9. og 10. trinn). De tre teamene har hver sin etasje i skolebygget, med de yngste elevene nederst og de eldste øverst. Hvert team består av miljøarbeiderne, faglærerne og kontaktlærerne som jobber på trinnene. I tillegg har skolen et eget team for kun miljøarbeiderne. Miljøarbeiderne arbeider i de ulike elevgruppene og på SFO. Hvert team har en teamleder, og har faste ukentlige møter. Skolens ledergruppe I dokumentasjonen dere har sendt inn opplyser dere at skolens ledergruppe består av rektor, miljøterapeut og teamleder på ungdomstrinnet. Under intervjuene med de som jobber på skolen, kom det frem at det er ulike oppfatninger om hvem som er del av ledergruppen. Det var blant annet flere som ikke kjente til at teamleder på ungdomstrinnet var del av ledergruppen. De fleste, men ikke alle, kjente til at miljøterapeuten var del av ledergruppen. Arbeidsfordelingen i ledergruppen var ikke kjent blant de som jobber på skolen. Den ble gjennomgående beskrevet som uklar og diffus. Faste møter De tre teamene for småskolen, mellomtrinnet og ungdomstrinnet har to faste møter i uken, og på ett av møtene deltar alle som arbeider på teamet, inkludert miljøarbeiderne. På dette møtet er gjennomgang av elevgruppen stort sett en fast post på agendaen. Teammedlemmene diskuterer hva de har observert, og om det er tegn på at elevene ikke har det trygt og godt. Flere opplyser at de kjenner til ulike tegn de kan se etter for å følge med på om elevene har det trygt og godt, og at de er opptatte av at de verken skal "synse" eller bortforklare for eksempel situasjoner de har observert. I intervjuene er det flere som trekker frem dette møtet som en viktig arena for å samkjøre seg og skape en felles tilnærming til ulike situasjoner. Miljøarbeiderne har faste teammøter hver mandag. På dette teammøtet er elevenes skolemiljø et fast tema. I intervjuene beskriver de som jobber på skolen at de blant annet diskuterer elevsaker, inkludert hva som rører seg på SFO, reflekterer rundt ulike utfordringer, holdninger og hvordan de arbeider med barn. Miljøterapeuten er teamleder for miljøarbeiderne, og fungerer som en bro mellom miljøarbeiderne og undervisningspersonalet. Hun videreformidler blant annet informasjon fra plangruppen, i den grad den er relevant for miljøarbeiderne. Rektor opplyser at de arbeider med å finne en fastere struktur på teammøtene.

8 Side 8 av 26 I tillegg til møtene i teamene, har de ulike trinnene egne møter der de snakker om saker relatert til trinnet. I intervjuene opplyser de som jobber på skolen at trinnmøtene kan være noe mindre regelmessig, og at ikke alle alltid har mulighet til å delta. Rektor, miljøterapeut og rådgivende spesialpedagog har faste ukentlige møter i sos.ped.teamet. I tillegg kan helsesykepleier, PPT og andre delta etter behov. Hovedtemaet i møtene er elevsaker, spesielt knyttet til elever som kan ha behov for spesialundervisning eller har vedtak om spesialundervisning. Enkelte av elevene har også utfordringer med skolemiljøet, så skolemiljøet kan være et tema på dette møtet, men de har ingen fast gjennomgang av elever med aktivitetsplan eller elever de mistenker ikke har et trygt og godt skolemiljø. Plangruppen, som består av ledelsen og de to andre teamlederne, har faste, jevnlige møter. Ledergruppen forsøker å ha faste møter, men har delvis valgt å nedprioritere det, blant annet fordi de bruker møtene i plangruppen til å ta opp saker. I disse møtene er ikke elevenes skolemiljø et fast tema, men det har vært oppe jevnlig, både som et generelt tema og noen ganger knyttet til enkelthendelser. De som jobber på skolen I redegjørelsen om skolens arbeid med å oppfylle aktivitetsplikten, beskriver dere at skolen er liten og oversiktlig. Dere har også redegjort for at dere har prioritert å ha ulik faglig bakgrunn blant de som jobber på skolen. Dere har prioritert å ha miljøarbeidere til stede i hver elevgruppe. Miljøarbeiderne har et annet faglig utgangspunkt og en annen kompetanse enn undervisningspersonalet, og dere viser til at det å ha dedikerte miljøarbeidere er en viktig del av skolens arbeid for å skape et trygt og godt skolemiljø for elevene. Noen miljøarbeidere har oppgaver knyttet til enkeltelever, men de skal likevel være til stede for alle elevene. Flere beskriver at miljøarbeiderne er til stede i overganger, på SFO og ellers på skolen. Det at de ikke har et pedagogisk ansvar for elevene gjør at de kan være til stede på en annen måte enn undervisningspersonalet, og at de ser situasjoner og nyanser som ellers kunne vært vanskelige å fange opp. I tillegg er det en skoleprest tilknyttet skolen. Skolepresten er ikke ansatt på skolen, men er involvert i skolen gjennom sin virksomhet. Han bistår i planleggingen av skolemessene, og i følge "roller og oppgavebeskrivelse" innebærer dette blant at han besøker elevgruppen som er ansvarlig for messen og tar opp temaet for lesingen. Rektor opplyser at renholdspersonalet ikke er til stede på skolen på dagtid, og at de dermed ikke har kontakt med elevene. Skolen er i tillegg praksisplass for studenter. Arbeid med aktivitetsplikten Skolen deltar i pulje 3 av satsingen "Inkluderende barnehage- og skolemiljø" (IBSM). De gjennomfører nettkurset fra Høgskolen i Innlandet, og alle i ledergruppen og undervisningspersonalet deltar. Skolens miljøterapeut videreformidler innholdet fra kurset til miljøarbeiderne. Flere av de som jobber på skolen beskriver at IBSM har bidratt til å heve deres kompetanse. I intervjuene ga alle som jobber på skolen på ulike måter uttrykk for at elevenes skolemiljø er et prioritert tema, både for den enkelte og for skolen. Flere viste til at elevenes skolemiljø hadde vært tema på personalmøtene, senest på møtet som var i mars Det er videre et fast tema på de ulike teammøtene. For de teamene som har flere ukentlige møter, er skolemiljø tema på møtet som miljøarbeiderne deltar på. Flere nevnte at dette møtet er viktig for å få oversikt. Miljøarbeiderne og undervisningspersonalet fanger av og til opp ulike ting. Det blir ført referat fra teammøtene.

9 Side 9 av 26 Flere av de som jobber på skolen opplyste videre at de har en tett løpende dialog seg i mellom. Hvis noen fanget opp at en elev for eksempel var trøtt eller ikke hadde matlyst, var dette noen de snakket om, slik at de kunne holde et ekstra øye med eleven. I et av teamene var de opptatt av å ta opp den uformelle dialogen på neste teammøte, slik at dialogen ble formalisert. Relasjonen mellom de som jobber på skolen og elevene ble i intervjuene også beskrevet som et viktig moment i hvordan de følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. I tillegg til de mer organiserte og formelle samtalene med elevene, var det flere som snakket om relasjonene de hadde til elevene. Det å gjøre aktiviteter sammen med elevene, snakke med dem om temaer som de er opptatt av og vise egne tanker og sårbarhet for elevene, gjør at elevene blir kjent med dem og de blir kjent med elevene som individer. Dere viser til at dette gjør det lettere å fange opp hvordan elevene har det. Dere mener at ved å sørge for at elevene har voksne som de har tillit til rundt seg, øker sannsynligheten for at elevene har noen som de kan og tør gi beskjed til hvis de ikke har et trygt og godt skolemiljø. Gode relasjoner til elevenes hjem, og et godt samarbeid med foreldrene, ble også nevnt flere ganger. Flere nevnte videre den katolske sosiallæren som et grunnlag for arbeidet de gjør. Sosiallæren inneholder blant annet en del grunnleggende prinsipper om for eksempel menneskeverd og solidaritet som er relevante i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø. I intervju med elevene var det flere som ga uttrykk for at de som jobber på skolen passer godt på elevene. Elevens subjektive opplevelse I egenvurderingene og under intervjuene med de som jobber på skolen, kom det klart frem at alle var opptatt av elevens opplevelse av eget skolemiljø. Alle er kjent med at det er elevens opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Særskilt sårbare elver Under intervjuene kom det tydelig frem at de som jobber på skolen er oppmerksomme på forhold som kan gjøre en elev ekstra sårbar. Det ble blant annet nevnt eksempler på sårbarhetsfaktorer knyttet til det individuelle (for eksempel hudfarge), familie (for eksempel tidligere omsorgssvikt) og jevnaldrende (for eksempel elevgruppe der flere elever har utfordringer eller strever sosialt). Dette er noe som de er kjent med og har snakket om i personalet. Gripe inn De som jobber på skolen beskriver i intervjuene at de er kjent med at de skal gripe inn hvis de observerer krenkelser. Alle gir uttrykk for at de er tilstede, både mentalt og fysisk, når de oppholder seg sammen med elevene, og at de alltid ville ha grepet inn hvis de så en situasjon der en elev ble utsatt for en krenkelse. Noen ga uttrykk for at terskelen for å gripe inn nok kunne være litt ulik. Et eksempel som ble nevnt, var at enkelte aksepterer en annen språkbruk fra de eldste elevene enn de yngste. I enkelte situasjoner er det helt åpenbart at det skjer en krenkelse, mens andre ganger er det mer uklart hva situasjonen egentlig er, og om eleven opplever situasjonen som krenkende. Flere ga uttrykk for at det er bedre å gripe inn i situasjoner der de er usikre enn å ikke gjøre det. Dere har snakket om hvordan dere skal gripe inn hvis dere ser krenkelser. Rektor viste til at det hadde vært tema på et møte i mars. Der formidlet hun blant annet at alle har et ansvar for at det ikke skjer ting. Rektor opplever at de som jobber på skolen griper inn når de er vitne til en hendelse, men at det sikkert er rom for forbedringer. Hun viser til at

10 Side 10 av 26 de nok har noe ulik terskel for å gripe inn, da de som jobber på skolen naturlig nok ser ting på ulike måter. Det å gripe inn har også vært et tema på morgensamlingen med elevene. Elevene skal være kjent med at de kan hente en voksen hvis det skjer en krenkelse. Dere har også snakket med elevene om at det kan skje at den voksne ikke forstår, og at de da kan gå til en av de andre voksne. I egenvurderingene kommer det frem at dere dokumenterer de sakene der dere følger opp hendelsen videre, vanligvis i aktivitetsplanen. Varsel ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø I intervjuene kommer det klart frem at alle kjenner til at de skal varsle hvis de har kjennskap til eller mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det er derimot ikke klart hvem som skal varsles. Rektor, miljøterapeuten, plangruppen, teamleder og kontaktlærer ble alle nevnt som mottaker for varselet. I "Tiltak mot mobbing", som er publisert på skolens nettside, står det at alle voksne ved skolen skal "melde fra til klassestyrer/baseleder og evt. skoleledelsen". Rektor opplyser at det ikke er en mal for varsel. De som jobber på skolen har reflektert rundt hvor raskt det skal varsles, og tilpasser hvor fort de bringer informasjonen videre til den konkrete saken. Det ble nevnt eksempler på saker hvor de varslet med en gang, og andre saker hvor de ventet til neste samlingspunkt med å videreformidle informasjon. Rektor opplyser at hun har fast og jevnlig kontakt med styreleder. I tillegg til styremøtene har de en fast prat cirka en gang i måneden. Under denne samtalen orienterer rektor styreleder generelt om hvordan det går på skolen. Skolemiljø, eventuelle elevsaker og personalsaker er faste temaer i samtalen. Rektor og styreleder har løpende dialog om enkeltsaker utenom de faste samtalene når det er behov for det. Rektor beskrev noen eksempler på saker hun hadde snakket med styreleder om. Undersøke I intervjuene kom det klart frem at de som jobber på skolen er opptatt av å kartlegge hva som har skjedd i situasjoner der de mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Flere beskriver hvordan de, på ulike måter, snakker med elevene om hvordan de opplever ulike situasjoner og hvilke andre undersøkelser de gjør. De er blant annet opptatt av en tett dialog mellom de som jobber på skolen, slik at de får samlet opplysningene. En arena for dette er teammøtene. Ett av teamene har uformelle møter hver morgen. De viser videre til at de gode relasjonene de har til elevene, er viktig for at de skal få informasjon om hvordan elevene har det. Det fremkommer videre at den som først får kjennskap eller mistanke gjerne utfører noen innledende undersøkelser, men at den eller de personene som følger opp den enkelte eleven som regel gjennomfører ytterligere undersøkelser. De første undersøkelsene er som regel en samtale med den berørte eleven, og eventuelt andre elever som har vært involvert. Hvilke andre undersøkelser som er aktuelle vil variere ut fra saken, men kan omfatte flere samtaler med eleven, andre elever, foreldre, eller bruk av ulike verktøy og kartlegginger der det kan gi informasjon, som for eksempel KATkassen, Klassetrivsel og Innblikk.

11 Side 11 av 26 Føringer og oppfølging fra rektor Skolen har svært få skriftlige føringer for hvordan de som jobber på skolen skal følge med, gripe inn, varsle og undersøke hvis de har kjennskap til eller mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt. På skolens nettside har dere en kort plan "Tiltak mot mobbing". Under intervjuene kom det frem at planen var gammel, og delvis ikke i bruk. Rektor viste til at deler av planen var foreldet og ikke i samsvar med skolens holdninger og praksis. Den delen av planen som ikke er foreldet inneholder en punktliste "Hvordan oppdager vi mobbing?" som inneholder punkter som "observasjoner fra voksne" og "barnet endrer atferd". Under punktet "Hvordan forebygge mobbing" står det at "alle voksne på skolen skal gripe inn dersom en får mistanke om, eller er vitne til at noen blir plaget, for så å melde fra til klassestyrer/baseleder og evt. skoleledelsen". Under intervjuene med de som jobber på skolen var det ingen som henviste til denne planen. I skolens "Roller og oppgavebeskrivelse" er det noen få punkter knyttet til elevenes skolemiljø. Teamlederne skal blant annet ha "oversikt over de enkeltes hverdag og holde seg oppdatert på de ulike elevgruppene og deres utfordringer". Miljøarbeiderne skal blant annet ta "initiativ og ansvar for trivsel i elevgrupper", "være tilstede for eleven, se eleven og være tilgjengelig for dem" og "være elevens stemme der de ikke selv tør si ifra". Aktivitetsplikten er ikke nevnt direkte. De som jobber på skolen beskriver at det er føringer fra rektor i den forstand at rektor er opptatt av at de skal følge med på elevene og være til stede med elevene, at det er oppmerksomhet rundt skolemiljø generelt. Flere sier at det er føringer som ligger der av seg selv eller at det er naturlige føringer. Noen beskriver at de opplever at det er en tillit fra rektor til at de gjør det de skal, men ingen direkte oppfølgning. Flere av de som jobber på skolen beskriver enkelttilfeller der rektor har fulgt dem opp, men de opplever det ikke som en systematisk oppfølgning. Rektor har ingen fast oppfølgning av hvordan de som jobber på skolen følger med. Hun har for eksempel ikke oversikt over om skolemiljøet faktisk er et tema på de ukentlige teammøtene, ut over at hun har tilgang til referatene. I intervjuet opplyser rektor at hun av og til leser referatene, men ikke systematisk og ikke for å følge opp at elevenes skolemiljø er behandlet. I egenvurdering og intervju beskriver rektor at de har arbeidet mye med skolens verdisyn og pedagogiske grunnsyn. Dette er blant annet faste temaer ved oppstarten av nytt skoleår. Arbeidet med å gi elevene et trygt og godt skolemiljø er noe de jobber jevnt og trutt med. Hun beskriver videre arbeidet de gjør med kompetanseheving, voksentetthet, relasjoner og samsnakking blant de som jobber på skolen. Hun viser videre til at blandingen av miljøarbeidere og undervisningspersonell er en viktig del av skolens arbeid med å skape et trygt og godt skolemiljø. Hun mener hun har en tydelig formidlet forventning om at alle som jobber på skolen skal være opptatt av at elevene har et trygt og skolemiljø, og hun opplever at de som jobber på skolen innfrir denne forventningen. I intervju opplyser rektor at hun ikke har informert skolepresten om aktivitetsplikten. Tilbakemelding på foreløpig rapport Skolen har sendt inn en tilbakemelding på foreløpig rapport innen fristen. I tilbakemeldingen har dere utdypet enkelte av observasjonene over.

12 Side 12 av 26 Dere beskriver at begrepet ledergruppen ikke var et begrep dere brukte så mye internt. Når rektor var fraværende blir det gitt beskjed om hvem som er stedfortreder til alle som jobber på skolen på e-post, sms og i morgenmøtet mandag. Dere uttaler videre at dere har en oversikt over arbeidsfordelingen i ledergruppen, men at dette ikke kom klart nok frem i tilsynet, og at rektor ikke klarte å sette sine svar i sammenheng med denne oversikten. Dere beskriver videre at dere ikke forventer at personalet kjenner til den interne fordelingen dere har i plangruppen og ledergruppen. Dere har en oversikt over arbeidsfordeling i plangruppen, som for eksempel angir hvem av teamlederne som er ansvarlig for fag- og timefordeling, IOP og tiltaksplan, oversikt oppfølgning sosialt og overgang videregående. I tilbakemeldingen på foreløpig rapport skriver dere at i møtene i sos.ped.teamet er elevenes sosiale og faglige utvikling i fokus. Dere mener at dette gir en jevnlig og god gjennomgang av elever som har aktivitetsplan, eller hvor dere vurderer å opprette en aktivitetsplan. Dere skriver "Vi har gjennomgang av aktivitetsplaner jevnlig, dette kan bety ofte og på hvert møte". På møtene i plangruppen har dere en fast gjennomgang av status på hvert team, inkludert skolemiljøsaker. I tilbakemeldingen på foreløpig rapport beskriver dere at varselet om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal gis i henhold til skolens kommunikasjonslinjer. Ved behov og når saken tilsier det, så går varselet direkte til rektor. Dere beskriver videre at miljøarbeider skal varsle kontaktlærer, som tar det med til teamet. Teamet vurderer så saken, og vurderer om den skal løftes til rektor. Dere viser til at dere har klare kommunikasjonslinjer og at informasjonen blir ivaretatt. Dere beskriver at det "er hver enkelt sin plikt å løfte saken et hakk videre om responsen ikke er som forventet, da skal varselet til rektor". Dere har faste møter i teamene hvor diskusjon av observasjoner og samtaler med elever/foreldre/andre er fast tema. I teammøtene vurderer teamet om de opplever at alle elevene har et trygt og godt miljø, og om dere må innhente mer informasjon eller involvere de det gjelder. Informasjonen fra teamene blir videreformidlet i sos.ped.teamet og plangruppe, som begge er ledet av rektor. Dette mener dere sikrer at varsel og informasjon går til rektor, at informasjonen ikke stopper opp og at rektor har en samlet oversikt. I tilbakemeldingen på foreløpig rapport sier dere at rektor har misforstått spørsmålet om skolepresten og aktivitetsplikten. Rektor har ikke gjennomført et individuelt møte med skolepresten, men han er orientert om aktivitetsplikten. Han deltok på personalsamlingen med to fagdager i begynnelsen av skoleåret, hvor skolemiljø og regelverket ble gjennomgått, og på personalmøtet i mars hvor aktivitetsplikten var temaet. Dere sier videre at rapporten viser at deres kommunikasjonsrutiner, spesielt mot de sist ansatte, ikke er gode nok, og at dere vil gjennomgå rutinene deres med hensyn til kommunikasjon med skolens ansatte, elever og foreldre. Samlet mener dere at dere har gode løsninger som sikrer at de som jobber på skolen følger med, varsler og at informasjonen systematiseres og deles. Helhet og felles forståelse i arbeidet ivaretas ved at dere har alt samlet på et område på Sharepoint. Dere er av den oppfatning av dere følger de retningslinjene som gjelder med hensyn til elevenes læringsmiljø.

13 Side 13 av 26 Vurdering og konklusjon Elevens subjektive opplevelse avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø De som jobber på skolen er kjent med at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Dette er i samsvar med regelverket. Griper de som jobber på skolen inn mot krenkelser De som jobber på skolen griper inn mot det de oppfatter som krenkelser. Selv det kan være noen mindre ulikheter i hva den enkelte ser på som en krenkelse, griper de som jobber på skolen inn i situasjoner der en elev blir utsatt for en krenkelse. Dette er i samsvar med regelverket. Rektors sikring av aktivitetsplikten Rektor har et overordnet ansvar for å sikre at skolen oppfyller aktivitetsplikten. De som jobber på skolen må vite hva de skal gjøre. Rektor må sikre oppfølging av at de som jobber på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. Rektor må også sikre at de som jobber på skolen varsler henne dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og at de varsler henne så raskt som saken tilsier. Rektor skal også sikre at skolen undersøker saken når hun mottar varsel om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø og at skolen undersøker saken snarest. Dere er opptatt av at alle elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen har en organisering og voksentetthet som legger til rette for at de som jobber på skolen har kapasitet til å følge opp at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Dere har blant annet prioritert å ha ansatte med ulik bakgrunn og kompetanse. Gjennom IBSM har dere iverksatt et arbeid for å øke kompetansen til de som jobber på skolen. I intervjuene kom det tydelig frem at de som jobber på skolen er opptatt av elevene, og at dere prioriterer arbeidet for å gi elevene et trygt og godt skolemiljø. For at rektor skal kunne sikre at krav i regelverket blir ivaretatt, må det være en fast fremgangsmåte for hvordan de som jobber på skolen skal gå frem. Dere har valgt å ha få skriftlige føringer for hvordan de som jobber på skolen skal forholde seg til elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Planen på nettsiden er ikke i bruk, er lite kjent og inneholder utdatert informasjon, selv om den per fremdeles er publisert på skolens nettside. Det er ikke et krav i regelverket at skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte, men fremgangsmåten skal være kjent for alle som jobber på skolen. I forarbeidene til kapittel 9 A står det at «departementet forutsetter at ledelsen og de ansatte på den enkelte skole vil finne fram til gode løsninger for hvordan varsling skal skje og hvordan informasjonen i varslingene skal ivaretas. Dette handler for eksempel om å ha klare interne retningslinjer for hvilke saker som skal varsles straks, og hvilke andre intervaller eller tidspunkter skolen skal operere med.» (Prop. 57 L ( ) punkt ). Rektor må i tillegg følge opp at de som jobber på skolen følger fremgangsmåten i praksis. Et eksempel på en mangelfull fremgangsmåte, er skolens praksis rundt varsel til rektor ved kjennskap til eller mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Utgangspunktet i regelverket er at slike varsel skal til rektor. Rektor kan delegere oppgaven med å ta i mot varslene til en annen som jobber på skolen, men da må det være klart hvem som skal være mottaker av varslene. I intervjuene kom det klart frem at alle var kjent med plikten til å varsle, at de faktisk varslet og at de varslet så raskt som saken tilsa. Dette er positivt. Rektor må imidlertid

14 Side 14 av 26 sikre at varslene går til henne, eller til en annen som hun har delegert oppgaven til. Det er ingen felles praksis blant de som jobber på skolen om at de skal varsle til samme person, og de som jobbet på skolen varslet til ulike personer. Dette fører til at informasjonen stopper opp, og at ingen sitter med en samlet oversikt. Informasjonen som ligger på skolens nettside skaper ytterligere usikkerhet, da den sier at varslene skal gå til klassestyrer/baseleder og evt. skoleledelsen. I tilbakemeldingen på foreløpig rapport beskriver dere hvordan varsel om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal følge skolens kommunikasjonslinjer. Det er først hvis responsen ikke er som forventet, at varselet skal gis direkte til rektor. Denne beskrivelsen er ikke i samsvar med den praksisen som kom frem i intervjuene, som omtalt i observasjonene over. Den er heller ikke i samsvar med regelverket. Varselet skal gis direkte til rektor, eller til en annen person som rektor har delegert ansvaret til. Dette skal sikre at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Pliktene til å følge med og varsle gjelder for alle som jobber ved skolen, og som har kontakt med eller observerer elevene. Det er ikke krav om at personen skal være ansatt ved skolen, det er nok at den gjør tjeneste der og jevnlig oppholder seg på skolen. Omfanget av plikten vil variere etter hvilken rolle, posisjon og oppgaver personen har, slik at det kreves mer av en lærer enn av en renholder. Rektor opplyser i intervju at hun ikke har informert skolepresten om aktivitetsplikten. Skolepresten har faste oppgaver på skolen, i hovedsak knyttet til forberedelse og gjennomføring av skolegudstjenestene. Han er i kontakt med elevene, og som skoleprest på en katolsk skole har han en type rolle som tilsier at elevene kan komme til å ta kontakt med ham. Han må derfor være kjent med pliktene han har. I tilbakemeldingen på foreløpig rapport sier dere at skolepresten har fått informasjon om aktivitetsplikten på personalsamling og personalmøte, og at han derfor er kjent med pliktene. Alle som jobber på skolen i kortere eller lengre perioder og har kontakt med elevene, som for eksempel studentene som har praksis ved skolen og nyansatte, skal ha informasjon om aktivitetsplikten. Rektor må sikre at alle får denne informasjonen. I intervjuet opplyste rektor at informasjonen nyansatte fikk varierte etter når personen startet. De som begynner til skolestart får med seg alt på planleggingsdagene før oppstart, men dette er ikke sikret på samme måte for personer som begynner midt i året. I tilbakemeldingen beskriver dere at informasjonen går til rektor via møter i teamene, og fra teamlederne inn i plangruppen. Dere sier også at dere bruker møtene i sos.ped.teamet til å snakke om elevene med aktivitetsplan, eller de tilfellene hvor dere vurdere å opprette en aktivitetsplan. I intervjuet med rektor opplyste hun at dere hadde snakket om å lage en rutine for å følge opp aktivitetsplanene i møtene i sos.ped.teamet, men at dere foreløpig ikke hadde en slik rutine. Selv om bevisstheten rundt aktivitetsplikten er høy, og de som jobber på skolen gjennomgående følger med, varsler og undersøker, må ledelsen og de som jobber på skolen ha gode løsninger som sikrer at de voksne følger med, hvordan de som jobber på skolen skal varsle, at varslingen alltid skjer, og hvordan informasjonen fra varslene skal systematiseres og ivaretas. Alle som jobber på skolen må kjenne til dette, og rektor må følge opp at det skjer. I intervjuene beskriver de som jobber på skolen at det ikke er konkrete føringer på hvordan de skal følge med, gripe inn, varsle og undersøke. Noen beskriver videre at de opplever at det er en tillit fra rektor til at de gjør det de skal, men ingen direkte oppfølgning. Flere av de som jobber på skolen beskriver enkelttilfeller der rektor har fulgt dem opp, men de opplever det ikke som en systematisk oppfølgning. Skolen dokumenterer heller ikke hva som blir gjort for å oppfylle plikten til å følge med, varsle og undersøke. Rektor sikrer ikke at de som jobber på skolen følger med og griper inn, varsler og undersøker for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø. Dette er ikke i samsvar

15 Side 15 av 26 med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9 A-2, 9 A-3 og 9 A-4. Varsel til styret Rektor har faste samtaler med styreleder. Skolemiljø og elevsaker er faste temaer i møtene. Rektor varsler styreleder om alvorlige tilfeller, inkludert tilfeller der skolen ikke har klart å løse en sak. Dette er i samsvar med regelverket. 3 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever 3.1 Rettslige krav Reglene om den skjerpede aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven 9 A-4 og 9 A-5, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9 A-3, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Plikten til å straks varsle daglig leder eller styreleder Alle som jobber på skolen, skal varsle daglig leder straks, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Daglig leder skal varsle skoleeieren straks. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker elever, skal skoleeieren få varsel istedenfor daglig leder. Dere skal dokumentere hvordan dere varsler. Hva som er å krenke, skal dere tolke vidt. Det kan være direkte krenkelser, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Hvordan elevene opplevde krenkelsen, er uten betydning for plikten til å varsle. Det er tilstrekkelig med mistanke for at plikten til å varsle inntrer. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Dere skal gi elevene som har blitt krenket, beskjed om at dere kommer til å varsle daglig leder eller skoleeieren om saken, med mindre dette hindrer at dere kan varsle raskt nok. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal gjøre dette, og følge opp at det blir gjort. Plikten til å undersøke saken straks Dere må undersøke hva som har skjedd. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Hvis undersøkelsene viser at en som jobber på skolen, har krenket elever, må dere undersøke hvordan elevene opplevde dette. Hvis det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø som følge av krenkelsene, må dere vurdere hvilke tiltak dere skal sette inn. En elev som krenkelsen direkte retter seg mot, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som

16 Side 16 av 26 støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Dersom krenkelsen rettet seg mot en større gruppe elever, for eksempel en klasse, kan det være tilstrekkelig å snakke med klassen samlet eller med en del av elevene. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal gjøre dette, og følge opp at det blir gjort. 3.2 Våre observasjoner og vurderinger Plikten til å straks varsle daglig leder eller styreleder Våre observasjoner Skolen har ingen skriftlige føringer for hvem som skal ha varsel om mistanke eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en elev. I intervjuene fremkom det at skolen nylig har hatt dette oppe i personalet gjennom IBSM, og at alle er kjent med at slike varsel skal til rektor, eller styreleder dersom varselet gjelder en person i ledelsen. Styreleder var kjent for flere av dem som jobber på skolen. Enkelte hadde ikke kontaktinformasjonen hans, men de mente de ville kunne finne den hvis de hadde behov for den. En av de som jobber på skolen beskrev likevel at denne typen situasjoner kan skyldes en misforståelse, for eksempel hvis en som jobber på skolen har vært skarpere i tonen enn han eller hun mente å være. Personen ville ha snakket med kollegaen sin først, og hvis ikke kollegaen hadde tatt det på alvor og ryddet opp, for eksempel ved å kontakte eleven og foreldrene for å oppklare misforståelsen, så hadde personen meldt videre til plangruppen og rektor. En annen person nevnte at den hadde snakket direkte med rektor først, hvis den hadde hatt kjennskap om eller mistanke til at rektor hadde krenket en elev. Etter at dette var oppe som tema på personalmøtet, har miljøarbeiderteamet snakket generelt om hvordan elevene opplever ting voksne sier eller gjør. I den forbindelse gjennomførte de rollespill, og miljøterapeuten løftet dette til plangruppen som et aktuelt tema og tiltak for de andre teamene på skolen. Når det gjelder hvor raskt de som jobber på skolen ville ha varslet, er det ingen som direkte nevnte at de ville varslet om saker der en ansatt var involvert raskere enn andre saker. I intervjuene ga de uttrykk for at de ville tatt saker der en ansatt var involvert svært alvorlig, spesielt av hensynet til elevene og at elevene kan føle krenkelser fra voksne som mer inngripende enn krenkelser fra andre elever. Uten at de direkte sa at de ville varslet raskere i en slik sak enn andre saker, ga de som ville ha varslet henholdsvis rektor eller styreleder uttrykk for at de ville ha oppfattet en slik sak som alvorlig, og de dermed ville ha varslet raskt. Rektor beskriver i egenvurderingen at hun ikke har bestemt hvordan de som jobber på skolen skal varsle til henne. De kan velge det som er naturlig, enten en e-post, en uformell prat eller ved å be om et møte. Rektor beskriver videre at hun har en løpende dialog med styreleder, og at hun hadde orientert ham om denne typen saker hvis hun hadde mottatt et varsel. Hun viser til én sak, fra noe tilbake i tid, der en som jobbet på skolen ble fulgt særskilt opp. Denne saken ble dokumentert som en del av personalsaken, og styreleder var løpende orientert om den. Rektor viser til at saker som involverer noen som jobber på skolen vil være dokumentert som en del av personalansvaret og det helhetlige arbeidet rundt de som jobber på skolen. Som nevnt over har rektor ikke informert skolepresten om aktivitetsplikten.

17 Side 17 av 26 Tilbakemelding på foreløpig rapport I tilbakemeldingen beskriver dere at IBSM går i alle kanaler og alle deltar i satsningen. Fremgangsmåten er kjent og godt innarbeidet i hele organisasjonen i henhold til skolens helhetlige arbeid. Dere skriver videre at det skal varsles direkte til rektor når saken tilsier det. Hvilke saker som tilsier det, må den enkelte tolke ut fra egne observasjoner. Dere skal veilede og gi direkte tilbakemelding til hverandre. Dere mener at dere har sikret at alle ville varslet henholdsvis rektor eller styreleder. Vår vurdering og konklusjon Gjennom IBSM og behandlingen i personalet er de fleste som jobber på skolen kjent med at de skal melde til henholdsvis rektor eller styreleder dersom en som jobber på skolen eller en i skoleledelsen krenker en elev. De beskriver at eventuelle krenkelser fra noen som jobber på skolen er alvorlige, og at de dermed hadde varslet raskt. Det er positivt at svært mange av de som jobber på skolen kjenner til at de skal varsle, hvem de skal varsle og at de hadde varslet raskt. For å oppfylle kravene i regelverket må rektor sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, hvem de skal varsle til og at de skal varsle straks. At varselet i denne typen saker skal skje straks, innebærer et særskilt skjerpet krav til varsling og tempo i saksgangen. På samme måte som vi har redegjort for i kapittel 2 innebærer dette at nyansatte, studenter og eventuelt andre som jobber på skolen i kortere perioder må være kjent med disse pliktene. Skolen har ikke skriftlige føringer eller annet som gjør at de som jobber på skolen får kjennskap til den skjerpede aktivitetsplikten gjennom andre kanaler enn den pågående satsningen IBSM. IBSM er satsning som varer i en begrenset periode. Å delta i IBSM sikrer ikke i seg selv at skolens praksis er i samsvar med regelverket. IBSM og andre generelle kompetansehevende tiltak forutsetter at den enkelte skolen tilpasser den generelle informasjonen til egen skole. Varselet i slike saker som dette skal gå direkte til rektor eller styreleder. Å snakke direkte med kollegaen som har krenket en elev kan være et supplement til et varsel til rektor eller styreleder, men det kan ikke være en erstatning for et varsel. En slik samtale skal heller ikke gå på bekostning av at varselet blir gitt straks. Så lenge en som jobber på skolen har mistanke eller kjennskap til at en som jobber på skolen eller rektor har krenket en elev, skal henholdsvis rektor eller styret varsles straks. Det er ikke en nedre terskel for denne varslingen. All mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen krenker en elev skal varsles. Rektor har dermed ikke sikret at alle som jobber på skolen, varsler rektor eller styreleder dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, har krenket en eller flere elever. Rektor har heller ikke sikret at varsel til henne eller styret skjer straks. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-5. Rektor er kjent med at hun straks skal varsle styreleder om denne typen saker. Skolen har ikke hatt noen saker der ledelsen har blitt varslet om at en som jobber på skolen har krenket en elev siden kapittel 9 A i opplæringsloven trådte i kraft Vi har dermed ikke sett på om plikten til å varsle styret er oppfylt. Plikten til å undersøke saken straks Skolen har ikke hatt noen saker der ledelsen eller styret har blitt varslet om at en som jobber på skolen har krenket en elev siden kapittel 9 A i opplæringsloven trådte i kraft Vi har dermed ikke sett på om rektor sikrer at disse sakene blir undersøkt straks.

18 Side 18 av 26 4 Plikten til å sette inn, gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak 4.1 Rettslige krav Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven 9 A-4, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å sette inn, gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9 A-3, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd. Plikten til å sette inn tiltak Plikten til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Dere skal velge tiltak ut fra faglige vurderinger av hva som er egnede tiltak. Vurderingene skal basere seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. Dere må tilpasse tiltakene til saken og elevens helhetlige behov. Dere må ta stilling til hva som er elevens beste i saken. Da må dere vurdere elevens syn på hva som bør være innholdet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhet eller sårbare situasjoner, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke hensyn til for at dere kan sette elevens beste til side. Dere må ta stilling til hvor stor vekt elevens beste skal ha. Samlet sett skal dere gjennomføre de tiltakene som med rimelighet kan forventes av dere i den enkelte saken. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort. Plikten til å utarbeide en skriftlig plan Dere skal lage en skriftlig plan som skal beskrive hvilken eller hvilke elever planen gjelder, hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når dere skal evaluere tiltakene. Planen behøver ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever. Eleven og foreldrene til eleven som saken gjelder, skal få de delene av planen som omhandler eleven. Hvis eleven er over 18 år, har ikke foreldrene rett til å få planen. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltakene Dere må gjennomføre alle tiltakene som følger av planen. Videre må dere dokumentere at dere gjennomfører tiltak i tråd med planen. For å kunne evaluere tiltakene, må dere skaffe dere tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket. Eleven som tiltakene gjelder, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort. Dere må vurdere hvordan tiltakene har virket. Dere må endre tiltakene eller sette inn nye tiltak, dersom eleven fortsatt opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Evalueringen kan også føre til at dere forlenger tiltak som virker. Dere skal fortsette med