Tingvoll kommune ved rådmann Kommunehuset 6630 TINGVOLL TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Tingvoll kommune ved rådmann Kommunehuset 6630 TINGVOLL TILSYNSRAPPORT Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø Tingvoll kommune Straumsnes barne- og ungdomsskole

2 Sammendrag Temaet for dette tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Tilsynet er en del av felles nasjonalt tilsyn Hovedpunkter i tilsynet er: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Plikten til å varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak. Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å kontrollere om kommunen eller fylkeskommunen oppfyller kravene i regelverket når det gjelder skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø ved Straumsnes barne- og ungdomsskole i Tingvoll kommune. Høsten 2015 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med Straumsnes barne- og ungdomsskole etter da gjeldende kapittel 9a i opplæringsloven (skolemiljø). Det ble avdekt en rekke regelverksbrudd innenfor temaet. Som en følge av dette fikk kommunen tilbud om å delta i Læringsmiljøprosjektet. Kommunen har vært med i prosjektet fra 2016 til Dette tilsynet er således et oppfølgingstilsyn. Formålet er å undersøke om skolens praksis har endret seg som følge av tilsynet i 2015 og deltakelsen i Læringsmiljøprosjektet fra 2016 til Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer på skolenivå. Det ble avdekt få regelverksbrudd under tilsynet. Fylkesmannen finner en klar forbedring ved Straumsnes barne- og ungdomsskole når det gjelder arbeidet med skolemiljøet. Dette er en endelig tilsynsrapport. Rettefristen er satt til Før fristen må kommunen sende en erklæring om at forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet.

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om Straumsnes barne- og ungdomsskole Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Rettslige krav Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever Rettslige krav Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Rettslige krav Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Frist for retting av regelverksbrudd Vedlegg: Liste over dokumentasjon... 17

4 1 Innledning Vi fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller opplæringsloven med forskrifter. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi pålegge retting etter at kommunen har fått en frist for å rette. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegge i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket. Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Om Straumsnes barne- og ungdomsskole Straumsnes barne- og ungdomsskole er en skole i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Skolen har omkring 126 elever (skoleåret 2018/2019) fordelt på 1. til 10. trinn. Høsten 2015 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn etter da gjeldende kapittel 9a i opplæringsloven (skolemiljø). Det ble avdekt en rekke lovbrudd innenfor temaet. Som en følge av dette fikk kommunen tilbud om å delta i Læringsmiljøprosjektet. Kommunen har vært med i prosjektet fra 2016 til Dette tilsynet er således et oppfølgingstilsyn. Formålet er å undersøke om skolens praksis har endret seg som følge av tilsynet i 2015 og deltakelsen i Læringsmiljøprosjektet fra 2016 til Om gjennomføringen av tilsynet Vi åpnet tilsyn med Straumsnes barne- og ungdomsskole i Tingvoll kommune i brev av Dere ble bedt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjonen for å gjennomføre tilsynet. Skolemiljø er temaet for tilsynet. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven 9A-2, 9A-3 og 9A-4 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever, jf. opplæringsloven 9A-3, 9A-4 og 9A-5 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak, jf. opplæringsloven 9A-3, 9A-4 og 9A- 9 og forvaltningsloven 11. Formålet med tilsynet er å kontrollere om kommunen oppfyller kravene i regelverket når det gjelder skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

5 Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til kommunen I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre informasjonen på kommunens/skolens nettsted intervjuene med ledelse, lærere og assistenter samtalene med utvalgte elever og foreldre kommunens uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten inneholder informasjon om hvilke pålegg som er aktuelle å vedta etter at rettefristen etter kommuneloven 60 d er utløpt. Tilsynsrapporten er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på vår hjemmeside. 2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 2.1 Rettslige krav Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø Alle som jobber på skolen, skal være oppmerksomme på forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere skal følge spesielt godt med på ekstra sårbare elever. Dere må skaffe dere informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. Det er elevenes egne subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. Dere skal dokumentere hvordan dere følger med. Plikten til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Plikten til å gripe inn handler om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse en utfrysningssituasjon. Alle som jobber på skolen, skal ha nulltoleranse mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dere skal dokumentere hvordan dere griper inn. Plikten til å varsle rektor

6 Plikten til å varsle rektor gjelder all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Tilsvarende gjelder tilfeller der en elev sier ifra om at han eller hun ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. De som jobber på skolen, skal gi eleven beskjed om at de kommer til å varsle rektor om saken, med mindre dette hindrer at de kan varsle rektor raskt nok. Saken bestemmer hvor raskt rektor må få varsel. Rektor skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller. Dette kan gjelde saker der krenkelsene er særlig voldelige eller integritetskrenkende, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak. Dere skal dokumentere det dere gjør for å varsle. Plikten til å undersøke alle saker Dere skal undersøke saken nærmere så snart som mulig etter at rektor har fått varsel. En elev som er involvert i saken, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Undersøkelsene skal få frem fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse og hva i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Dere må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd, og om én eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Plikten til å sette inn tiltak Plikten til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt. Dere skal velge tiltak ut fra faglige vurderinger av hva som er egnede tiltak. Vurderingene skal basere seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. Dere må tilpasse tiltakene til saken og elevens helhetlige behov. Dere må ta stilling til hva som er elevens beste i saken. Da må dere vurdere elevens syn på hva som bør være innholdet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhet eller sårbare situasjoner, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke hensyn til for at dere kan sette elevens beste til side. Dere må ta stilling til hvor stor vekt elevens beste skal ha. Samlet sett skal dere gjennomføre de tiltakene som med rimelighet kan forventes av dere i den enkelte saken. På finner dere mer informasjon om plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

7 2.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø Fylkesmannen har innhentet opplysninger gjennom svar på egenvurderinger i RefLex, skriftlig dokumentasjon og intervju med skoleledelsen, utvalgte lærere, assistenter, elever og foresatte. Retten til et trygt og godt skolemiljø er ikke knyttet opp mot det totale miljøet, en tenkt gjennomsnittselev eller lærerens egen oppfatning, men mot den virkningen skolemiljøet faktisk har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Skolen kan ikke avvise en elevs påstand om at skolemiljøet ikke er trygt og godt, ved å vise til at de andre elevene mener at miljøet er godt, at Elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing på skolen, eller at skolens undersøkelser ikke har avdekket krenkelser. Skolen kan aldri bagatellisere elevens egen opplevelse av skolemiljøet. Gjennom intervju kom det frem at de ansatte ved Straumsnes barne- og ungdomsskole tar utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse av situasjonen når de vurderer om en elev har et trygt og godt skolemiljø. Konklusjon: Alle som jobber på skolen har kunnskap om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Rektor må sørge for at alle voksne som jobber eller yter tjenester på skolen kjenner til hvordan de skal være oppmerksomme på forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har deltatt i Læringsmiljøprosjektet i Tema som avdekking, klasseledelse, god start og rehabilitering har vært tatt opp. Alle ansatte har deltatt på foredragene ved oppstart av hvert tema. Dette har vært en kompetanseheving på å gjenkjenne tegn på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette var spesielt vektlagt i temaet om avdekking. Ved skoleårets start repeteres innholdet i 9 A-4 og aktivitetsplikten i forbindelse med gjennomgang av Plan for trygt og godt skolemiljø i Tingvollskolene. I tillegg har rektor årlig møte med bussjåførene i FRAM med fokus på varsling. Rektor oppfordrer bussjåførene til å varsle og ha jevnlig dialog med skolen. Ca. 95 % av elevene ved skolen tar buss. Dette er derfor en sentral arena for å avdekke mobbing. Rektor har også hatt møte med renholdere og vaktmestere om aktivitetsplikten. Etter intervju har Fylkesmannen et klart inntrykk av at de ansatte har fått opplæring i hvordan de kan gjenkjenne tegn på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor må sørge for at alle som jobber på skolen alltid følger med på om den enkelte eleven har et trygt og godt skolemiljø. De ansatte må basere seg på observasjoner av elevene, tilbakemeldinger i undersøkelser eller kartlegginger, beskjeder fra foreldre eller medelever, aktivitet i sosiale medier eller lignende. De må videre følge med på om det sosiale samspillet mellom elevene eller i klassemiljøet endrer seg. Skolen praktiserer forsterket inspeksjon som et forebyggende tiltak. Skolen har et miljøteam med spisskompetanse på observasjon og registrering. Elevene fortalte at det pleier å være fire voksne ute i friminuttene, og at de alltid finner en voksen dersom de har behov for hjelp. Gjennom intervju med ansatte og samtaler med elever, er det sannsynliggjort at alle som jobber på skolen alltid følger med på om den enkelte eleven har et trygt og godt skolemiljø. Videre må rektor sørge for at alle som jobber på skolen er kjent med hvilke forhold rundt en elev som kan gjøre eleven særskilt sårbar. De voksne må følge spesielt med på hvordan elever med særskilt sårbarhet har det på skolen. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion,

8 seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker, eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. Elever som tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan være særskilt sårbare. At en elev får spesialundervisning eller andre tilpasninger, kan også gjøre eleven sårbar. Rektor viser også her til skolens deltakelse i Læringsmiljøprosjektet. De ansatte fortalte at elever kunne være særskilt sårbare på grunn av mange ulike forhold. Eksempler som ble nevnt var hjemmesituasjon, sårbare faser i hjemmet som sykdom, død eller skilsmisse, ulike vansker/diagnoser, mobbing, plaging, utestenging m.m. Gjennom intervju med lærere og assistenter ved skolen, kom det frem at de har god oversikt over hvilke forhold rundt en elev som kan gjøre eleven særskilt sårbar. De ansatte ved skolen følger spesielt godt med på særskilt sårbare elever. Det gjøres eksempelvis ved å følge ekstra godt med på disse i friminutt og overgangssituasjoner, samt gjennomføre hyppige samtaler med de aktuelle elevene. Rektor må bestemme hvordan skolen systematisk skal få informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. Skolen velger selv hvordan de skal følge med på elevenes trivsel, men de ansatte skal gjøre det som med rimelighet kan forventes av skolen. Fremgangsmåten må gi skolen god nok informasjon om elevenes trivsel. Rektor må følge opp at de som jobber på skolen, gjør det som er bestemt i praksis. Elevundersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn, men blir gjennomført for trinn på Straumsnes barne- og ungdomsskole. Skolen gjennomfører også Spekter to ganger i året. Resultatene i Spekter blir analysert og gjennomgått med personalet i miljøteam og teammøter. Informasjonen danner utgangspunkt for videre arbeid med skolemiljø og relasjoner. I intervju med de ansatte, ble det også fremhevet at det er små forhold i Straumsnes. De ansatte vet mye om elevene og hva som skjer rundt dem både når det gjelder familiære forhold og annet. Dette er informasjon som tilflyter de ansatte også i private sammenhenger. Skolen må dokumentere det de gjør for å oppfylle kravene til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Dokumentasjonen kan være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, sårbare grupper eller hele skolen. Gjennom intervju kom det frem at flere av de ansatte dokumenterer det de gjør og det de observerer ved å føre logg. Noen ansatte dokumenterer først når det blir aktuelt å varsle rektor. Kravet til å dokumentere oppfyllelse av plikten til å følge med er ikke fullt ut oppfylt. I tilbakemeldingen fra skolen fremgår det at skolen har en plan for hvordan de skal oppfylle dokumentasjonsplikten. Konklusjon: Rektor sikrer at alle som jobber på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. Dokumentasjonsplikten er ikke oppfylt. Plikten til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Rektor viser også her til skolens deltakelse i Læringsmiljøprosjektet og skoleringen som de ansatte har fått. Gjennom intervju med de ansatte og samtaler med elever, kom det frem at det er en fast praksis for å gripe inn mot krenkelser. Elevene opplever at de ansatte tar tak i situasjoner når de oppstår, og de ansatte har en klar oppfatning av at det er den som er i situasjonen som skal gripe inn. De ansatte har fått beskjed av rektor om at de skal trekke seg unna dersom en elev blir voldelig mot dem. En ansatt har opplevd en slik situasjon. Den som har grepet inn, varsler elevens kontaktlærer i etterkant dersom de anser det som viktig. Kontaktlærerne fører logg. Den informasjonen som går

9 videre til kontaktlærer blir således dokumentert. Ettersom ikke alt blir meldt videre til kontaktlærer, blir heller ikke alt dokumentert. Dokumentasjonsplikten er derfor ikke fullt ut oppfylt. I tilbakemeldingen fra skolen fremgår det at skolen har en plan for hvordan de skal oppfylle dokumentasjonsplikten. Konklusjon: Rektor sørger for at alle som jobber på skolen, griper inn mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, diskriminering og trakassering, dersom det er mulig. Dokumentasjonsplikten er ikke oppfylt. Plikten til å varsle rektor Rektor har gitt klar beskjed om å varsle ved den minste mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skoleledelsen ser likevel at dette er utfordrende. Hver ansatt vurderer alvorlighetsgraden i en sak ulikt, og noen lærere er vant til å ordne opp selv. Varslingsplikten er derfor fast tema i fellestid, personalmøter og planleggingsdager. Det har også vært tema i SFOmøter. Skolen har et skjema som skal benyttes ved varsling. Rektor oppfordrer også bussjåførene til å varsle og ha jevnlig dialog med skolen. Skolen har blitt varslet (pr. telefon) av bussjåfører ved flere anledninger, selv om disse ikke er omfattet av aktivitetsplikten. Gjennom intervju med de ansatte, kom det frem at alle var godt kjent med skolens varslingsskjema. Flere eksemplarer av skjemaet ligger lett tilgjengelig på lærerrommet. Det er den som får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø som fyller ut varslingsskjemaet og leverer det til rektor eller fungerende rektor. Terskelen for varsling skal være lav. Fylkesmannen finner at skolen er i ferd med å få innarbeidet en fremgangsmåte som oppfyller lovens krav, men er ikke helt i mål enda. Rektor må sørge for å få alle ansatte med. De fleste svarer i intervju at de gir beskjed til eleven om at rektor blir varslet. Noen svarer at de ikke alltid gjør det, og er usikre på om de skulle gjort det. Fylkesmannen får inntrykk av at det ikke har kommet klare føringer fra ledelsen om dette, og de virker usikre på om det er et krav. Dette må klargjøres for de ansatte. Det er viktig at elever får vite at de blir tatt på alvor og at det blir gjort noe med saken. Alle varsel blir dokumentert gjennom utfylt varslingsskjema. I tilbakemeldingen fra skolen fremgår det at skolen har en plan for hvordan de skal oppfylle varslingsplikten. Konklusjon: Rektor sikrer ikke fullt ut at alle som jobber på skolen, varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dokumentasjonsplikten er oppfylt. I noen tilfeller vil det være nødvendig å varsle rektor straks, mens i andre tilfeller kan det være forsvarlig å vente noe lenger, for eksempel til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer, eller lignende. Gjennom intervju med ledelsen og de ansatte ved skolen, kom det frem at praksisen er at det skal varsles umiddelbart. Hva dette innebærer ser ut til å være opp til den som skal varsle. Noen sier at de varsler ved første ledige tid, eksempelvis etter timen eller etter

10 friminuttet. Alle svarer at de i alle fall varsler i løpet av dagen. Rektor er også skolefaglig ansvarlig i kommunen. Når hun ikke er til stede på skolen som rektor, er det inspektør som fungerer som rektor. De ansatte varsler inspektør når rektor ikke er til stede. Dersom den ansatte mener en sak er veldig alvorlig, blir rektor oppringt. Fylkesmannen legger etter dette til grunn at de sakene det blir varslet om, blir varslet straks. Skolen kan med fordel drøfte og komme frem til hvilke sakstyper som skal varsles straks og hvilke sakstyper som kan vente til neste dag for eksempel. Fremgangsmåten ved varsling utfylling av varslingsskjema blir fulgt i praksis. Dette kom klart frem gjennom intervjuer. Noen ansatte hadde erfart at de ble bedt om å fylle ut varslingsskjema når de varslet rektor muntlig eller med en lapp. Konklusjon: Rektor sikrer at alle som jobber på skolen, varsler rektor så raskt som saken tilsier. Rektor skal varsle skoleeier om alvorlige tilfeller, inkludert tilfeller der skolen ikke har klart å løse en sak. Rektor er, som nevnt, også skolefaglig ansvarlig i kommunen. Rektor svarer at hun varsler rådmannen i slike tilfeller. Rektor varsler også rådmannen i saker som går på tvers av skoler og ved alvorlige hendelser i fritiden. Etter dette finner vi det sannsynliggjort at lovkravet er oppfylt. Konklusjon: Rektor varsler skoleeier om alvorlige tilfeller, inkludert tilfeller der skolen ikke har klart å løse en sak. Plikten til å undersøke alle saker Rektor går gjennom alle varsel fortløpende, og snakker med involverte elever. I undersøkelsesfasen brukes ulike kilder for å forsøke å få frem elevens opplevelse, og bakgrunnen for at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Etter hvert som det jobbes med en sak, kan det avdekkes at det må undersøkes mer for å få frem underliggende årsaker. Skolen benytter verktøy som relasjonssirkel og analysemodellen til LP for å finne opprettholdende faktorer. Skolen dokumenterer undersøkelsene i en aktivitetsplan. Fylkesmannen har sett to aktivitetsplaner. Det fremgår av disse at sakene ble undersøkt raskt. Gjennom samtaler med foreldre ved skolen, kom det også frem at de opplevde å bli tatt på alvor når de tok kontakt med rektor. Konklusjon: Rektor sikrer at skolen undersøker saken når rektor mottar varsel fra en som jobber ved skolen, eller en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Plikten til å sette inn tiltak Skolen må ha en fremgangsmåte som sikrer at det blir lagt til rette for at eleven som tiltakene skal rette seg mot, får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. Rektor svarer at elevene det gjelder får uttale seg om dette. Av de to aktivitetsplanene vi har sett, fremgår det at eleven har deltatt i møter og uttalt seg om planen. Konklusjon: Rektor sikrer at eleven får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. Rektor svarer at det alltid blir satt inn tiltak der en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Tiltak blir satt inn i samråd med eleven, foresatte, kontaktlærer, andre ansatte rundt eleven, rektor og/eller inspektør. Tiltakene kan være av kort eller lang varighet, og blir dokumentert i aktivitetsplanen. Skolen bruker andre instanser når det er nyttig, men benytter også selv forskningsbaserte tiltak. Nettsidene til Utdanningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret blir fremhevet. Ressurspersonene i

11 Læringsmiljøprosjektet er fortsatt inne på skolene i kommunen, i tillegg til at mobbeombudet blir invitert inn. Konklusjon: Rektor sikrer at skolen setter inn egnede tiltak dersom en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt. 3 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever 3.1 Rettslige krav Plikten til å straks varsle rektor Alle som jobber på skolen, skal varsle rektor straks, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Rektor skal varsle skoleeieren straks. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker elever, skal skoleeieren få varsel istedenfor rektor. Dere skal dokumentere hvordan dere varsler. Hva som er å krenke, skal dere tolke vidt. Det kan være direkte krenkelser, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Hvordan elevene opplevde krenkelsen, er uten betydning for plikten til å varsle. Det er tilstrekkelig med mistanke for at plikten til å varsle inntrer. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Dere skal gi elevene som har blitt krenket, beskjed om at dere kommer til å varsle rektor eller skoleeieren om saken, med mindre dette hindrer at dere kan varsle raskt nok. Plikten til å undersøke saken straks Dere må undersøke hva som har skjedd. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Hvis undersøkelsene viser at en som jobber på skolen, har krenket elever, må dere undersøke hvordan elevene opplevde dette. Hvis det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø som følge av krenkelsene, må dere vurdere hvilke tiltak dere skal sette inn. En elev som krenkelsen direkte retter seg mot, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Dersom krenkelsen rettet seg mot en større gruppe elever, for eksempel en klasse, kan det være tilstrekkelig å snakke med klassen samlet eller med en del av elevene. Plikten til å straks sette inn tiltak Opplæringsloven regulerer ikke hvilke tiltak og reaksjoner som kan være aktuelle mot ansatte. Dette er derfor ikke en del av tilsynet.

12 Hvis en eller flere elever opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø som følge av krenkelsen, gjelder skolens aktivitetsplikt. Dere skal så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. På finner dere mer informasjon om den skjerpede aktivitetsplikten. 3.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Plikten til å straks varsle rektor Rektor må gjøre alle som jobber på skolen, kjent med plikten til å varsle. Plikten til å varsle rektor omfatter alle voksne som jobber eller yter tjenester på skolen. Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø i Tingvollskolene har følgende formulering på side 9: «En ansatt som har mistanke om eller kjennskap til at en annen ansatt utsetter en elev for krenkelse, har en skjerpet aktivitetsplikt. Rektor skal varsles umiddelbart, og rektor varsler den som det varsles om.» Gjennom intervju med de ansatte, kom det frem at de var kjent med at de skulle varsle rektor dersom de hadde slik mistanke eller kjennskap. Konkusjon: Rektor sikrer at alle som jobber på skolen, varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en eller flere elever. Kommunens plan gjengir 9A-5, men gjennom intervju kom det frem at de ansatte ikke var kjent med hva de skulle gjøre dersom de hadde mistanke eller kjennskap om en i skoleledelsen. De svarte at de ville ha varslet rådmannen eller personalsjefen, etter å ha tatt det opp med den i skoleledelsen som mistanken ikke knytter seg til. Rektor må sikre at de ansatte er kjent med hvem i kommunen de skal varsle, at det skal varsles straks og på hvilken måte det skal varsles. I tilbakemeldingen fra skolen fremgår det at alle ansatte var til stede under sluttmøtet med Fylkesmannen Alle ansatte er dermed kjent med at rådmannen skal varsles ved mistanke eller kjennskap til at en i skoleledelsen har krenket en eller flere elever. Dette skal også gjennomgås på planleggingsdagen i august og legges fast inn i årshjulet i Plan for trygt og godt skolemiljø. Ved nyansettelser etter skolestart skal det være fast rutine at planen gjennomgås. Etter dette finner vi at regelverksbruddet er rettet. Konklusjon: Rektor sikrer at alle som jobber på skolen, varsler direkte til skoleeieren dersom mistanken gjelder en i skoleledelsen. Plikten til å undersøke saken straks Gjennom intervju kom det frem at ingen av de ansatte hadde vært i en situasjon der det hadde vært aktuelt å varsle rektor om en ansatt ved skolen. Fylkesmannen har således ikke grunnlag for å vurdere skolens praksis rundt undersøkelsene i slike tilfeller.

13 4 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak 4.1 Rettslige krav Plikten til å utarbeide en skriftlig plan Dere skal lage en skriftlig plan som skal beskrive hvilken eller hvilke elever planen gjelder, hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når dere skal evaluere tiltakene. Planen behøver ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever. Eleven og foreldrene til eleven som saken gjelder, skal få de delene av planen som omhandler eleven. Hvis eleven er over 18 år, har ikke foreldrene rett til å få planen. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltakene Dere må gjennomføre alle tiltakene som følger av planen. Videre må dere dokumentere at dere gjennomfører tiltak i tråd med planen. For å kunne evaluere tiltakene, må dere skaffe dere tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket. Eleven som tiltakene gjelder, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Dere må vurdere hvordan tiltakene har virket. Dere må endre tiltakene eller sette inn nye tiltak, dersom eleven fortsatt opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Evalueringen kan også føre til at dere forlenger tiltak som virker. Dere skal fortsette med å sette inn tiltak, så lenge eleven ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som skolen kan sette inn. Dere skal informere elever og foreldre som mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten om at de kan melde saken sin til fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 11 og opplæringsloven 9 A-9 første ledd. På finner dere mer informasjon om plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak. 4.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Plikten til å utarbeide en skriftlig plan Skolen skal lage en skriftlig plan som skal beskrive: Hvilket problem tiltakene skal løse. Hvilke tiltak dere har planlagt. Når dere skal gjennomføre tiltakene. Hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene.

14 Når dere skal evaluere tiltakene. Planen er ikke et enkeltvedtak. Det er ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. En aktivitetsplan trenger ikke å knytte seg til en enkelt elev, men kan ta for seg en situasjon som omfatter flere. Skolen lager en aktivitetsplan som har rubrikker på beskrivelse av tiltak, hvem som er ansvarlig for gjennomføring, hvilken dato tiltaket starter, om elev og foresatte er hørt og en rubrikk for evaluering av tiltaket. I egenvurderingen og vedlagt dokumentasjon vises det til et eksempel på utarbeidd aktivitetsplan. I intervju med rektor, inspektør og SFO- leder blir det bekreftet at aktivitetsplan blir utarbeidet, orientert om til elev/foresatte og deretter oppdatert. I egenvurderingen til lærerne fremgår det at aktivitetsplanen blir utarbeidet, og i intervju kommer det frem at alle har sett planen og noen har vært med på å lage en aktivitetsplan. De som har vært med på å lage plan, har også vært med på gjennomføring og evaluering av tiltak. Eleven og foreldre som saken gjelder, får aktivitetsplan fra skolen. Skolen lager en skriftlig plan som er i tråd med kravene i 9A-4 sjette ledd. Skolen beskriver hvilke problemer tiltakene skal løse, hvilke tiltak som er planlagt, når de skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene og når tiltakene skal evalueres. Det kommer ikke frem i intervju eller egenvurdering om eleven og foresatte er med på å utarbeide aktivitetsplanen. De får vurdere aktivitetsplanen i etterkant, og deretter justerer rektor innholdet i planen dersom de har innspill. Konklusjon: Fylkesmannen mener skolen oppfyller plikten til å utarbeide en skriftlig plan. Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltakene Skolen må følge opp at dere gjennomfører alle tiltakene i planen slik de er beskrevet, både i innhold og tid. Det er likevel rom for at dere gjør små praktiske endringer i gjennomføringen av tiltakene, dersom dere gjør dette i forståelse med eleven og foreldrene. Dere må dokumentere at dere gjennomfører tiltak i tråd med aktivitetsplanen og dokumentere hva dere faktisk har gjort i hver enkelt sak. Det er ikke tilstrekkelig å vise til rutiner eller planer for hvordan dere skal oppfylle aktivitetsplikten. Dere må etablere en fremgangsmåte som sikrer at dere spør eleven om hvordan tiltakene har virket, og hvilke endringer eleven ønsker. Ledelsen må følge opp at dere alltid spør eleven om dette. Eleven skal ha mulighet til å uttale seg om dette, men har ingen plikt. Eleven skal få nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om han eller hun vil uttale seg, hva saken gjelder, og hvorfor og hvordan dere skal gjennomføre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldre eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Selv om eleven ikke har spesielle ønsker når det gjelder hvilke nye tiltak skolen skal sette inn, kan eleven likevel ha synspunkter på hvordan dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som skal ha ansvaret for tiltakene, og lignende. Det er ikke alltid eleven selv klarer eller ønsker å gi et fullstendig bilde av hvordan han eller hun faktisk har det på skolen, og hvordan tiltakene virker. Eksempler på dette kan være at foreldre eller ansatte opplever at eleven ikke har det bra, til tross for at eleven selv sier at han eller hun har det bra på skolen. Dere må også vurdere om det er andre personer enn eleven som kan gi informasjon om hvordan tiltakene har virket, og innhente

15 informasjon fra disse personene. Her må dere være oppmerksom på reglene om taushetsplikt, for eksempel når det gjelder opplysninger fra helsepersonell. I intervjuet med ledelsen (rektor, inspektør og SFO-leder) kom det frem at de gjennomfører, evaluerer og tilpasser tiltakene. I tredjeklasseforum blir tiltakene evaluert og tilpasset om tiltakene som er satt inn ikke virker. Lærerne på 9. trinn snakker alltid med elevene om tiltak som blir satt inn og justerer ved behov for endring. Skolen gjennomfører planlagte tiltak og tilpasser tiltakene etter hvert som de blir utprøvd. Ledelsen mener de godt kan bli bedre på å evaluere om tiltakene virker på lang sikt, på systemnivå. De hadde forslag om hva som bør gjøres, blant annet å sammenligne Spekter-undersøkelsene som de gjennomfører to ganger i året, og utarbeide rutiner på å evaluere saker med jevne mellomrom sammen med elever og foreldre. Konklusjon: Fylkesmannen mener skolen gjennomfører, evaluerer og tilpasser tiltakene. Om skolen informerer elever og foreldre som mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten, om at de kan melde saken sin til fylkesmannen Dere må informere elever og foreldre som mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten, om at de kan melde saken sin til Fylkesmannen jfr. 9 A-9 første ledd. I egenvurderingen fra skolen er svaret entydig at det blir informert om til eleven og foreldre om at de kan melde til Fylkesmannen om skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten. I intervju med foreldre, skolens ledelse og ansatte ble det også bekreftet at slik informasjon gis. Det blir orientert om i foreldremøter og andre sammenhenger der foreldre og elever deltar. I dokumentasjonen som er sendt inn fra skolen finner vi i Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø i Tingvollskolene. I pkt. 3.2 står det informasjon om melding til Fylkesmannen. Planen skal være kjent for alle som jobber på skolene i Tingvoll kommune, alle elever og foreldre/foresatte. Konklusjon: Fylkesmannen mener skolen informerer elever og foreldre om at de kan melde saken sin til Fylkesmannen dersom skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten. 5 Frist for retting av regelverksbrudd I kapittel 2 ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi gir dere en frist til å rette regelverksbruddene, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Før fristen må dere sende oss en erklæring om at forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet. Hvis dere ikke har rettet regelverksbruddene før rettefristen, vil vi vedta pålegg om retting. Et pålegg om retting er et vedtak som dere kan klage på, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen:

16 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø 1. Kommunen må sørge for at skolen oppfyller plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven 9A-2, 9A- 3 og 9A-4. Kommunen må i den forbindelse se til at skolen: a) dokumenterer hvordan de følger med og griper inn, b) sikrer at alle som jobber på skolen varsler rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og at eleven får beskjed om at det blir varslet. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Molde, Silje Reinaas, tilsynsleder Berit Brudeseth, rådgiver

17 Vedlegg: Liste over dokumentasjon Tilstandsrapport for grunnskolen i Tingvoll 2017 Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø i Tingvollskolene Mal for varslingsskjema Høringsuttalelse fra FAU datert Saksfremlegg: Plan for trygt og godt skolemiljø lagt frem for ungdomsrådet ( ) Utfylt varslingsskjema datert Agenda for planmøte Utfylte aktivitetsplaner datert hhv og Referat fra møte med foresatte Informasjon om Miljøteam Referat fra kommunalt møte om læringsmiljø Presentasjon fra personalmøte Presentasjon fra Læringsmiljøsenteret Presentasjon fra møte med bussjåførene Presentasjon fra foreldremøte