Talespråk og skriftspråk

Transkript

1 1 Talespråk og skriftspråk Forebyggende språk- og leseopplæring i barnehage og skole Nord-Gubrandsdalen, september 2015 Vigdis Refsahl Statped sørøst, avd. språk/tale

2 2 Program 1) Om lesing, leseutvikling, talespråk og skriftsspråk 2) Fire språklige lærings- og utviklingsområder i barnehage og skole felles innsats: 1. ord- og begreper 2. metaspråklig bevissthet 3. situasjonsuavhengig språk 4. tidlig skriving/barnestaving 3) Balansert leseundervisning

3 3 Lesing Avkode Forstå Indre Ytre Språk og Bevisste holdepunkter holdepunkter struktur leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Tema og sammenheng Setningen Bilder eller situasjonen Ord gend og begreper Endelser og bøyningsformer Setninger og tekstbindinger Planlegge Sjekke tekst og leseformål Forkunnskaper Utdype, berike og visualisere innhold * Stille spørsmål * Forutsi Ortografisk Orddeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser Endelser Lese om igjen, lese videre, lære ord * Oppklare Sjanger og tekststruktur Litterære virkemidler Strukturelle virkemidler Pedagogiske virkemidler * Oppklare * Oppsummere Trekke slutninger om implisitte forhold. Organisere Nøkkelord og sammendrag Vurdere, tenke videre selv og bruke Vigdis Refsahl,13, etter Skaathun, Ehri, Palinscar og Brown, Frost

4 4 AVKODINGSUTVIKLING LOGOGRAFISK AVKODING Leser ord ved hjelp av ordets utseende form, lengde eller bokstavrekker. si/is? Johan DELVIS FONOLOGISK OG KOMPENSATORISK AVKODING Leser ord ved hjelp av noen bokstavlyder, kombinert med ordets omriss, bilder og sammenheng. `i` + `s` = is! `f` `a` `k` `e`???? FULLSTENDIG OG KONTROLLERT FONOLOGISK AVKODING Kontrollert avkoding ved hjelp av syntesedanning av fonemer eller stavelser. Langsom lesing og utvikling av gode staveferdigheter. `f` `l` `a` `s` `k` `e`! `f l` ` a` `sk` `e`! `flas` `ke` ORTOGRAFISK AVKODING Umiddelbar og rask gjenkjenning av ord, basert på nøyaktig kjennskap til ordstrukturer. Leseflyt/tempo øker. f l a s k e - r f l a s k e - ne f l a s k e p o s t t o m f l a s k e

5 5 Språklig mestring i en sammenheng Forståelse av ord, setninger og hele fortellinger Fortellerkompetanse, med språklig sammenheng Lydoppfattelse og lydproduksjon Oppfattelse og artikulasjon/uttale av ord Språkrelaterte funksjoner Språklig hukommelse og ordhenting Fonologisk bevissthet Rim Første lyd Ordanalyse og syntese Rytme og stavelse Bokstavforståelse Bokstavkunnskap Morfemer Grammatikk

6 6 SPRÅK I TALE OG SKRIFT Muntlig kommunikasjon Situasjonsuavhengig Situasjonsavhengig Skriftlig kommunikasjon Av Hagtvet og Palsdottir 1992 i Hagtvet 2004, side 69 Drøft og plasser ulike språklige situasjoner muntlig og skriftlig Spontan samtale ved siden av sandkassa Samtale ved middagsbordet Beskjed til klassen Telefonsamtale Tale eller monolog Lesing av fagtekst Fra Bente Eriksen Hagtvet, Språkstimulering, Tale og skrift i førskolealder, 2004, Cappelen Akademiske forlag

7 7 «Nøkkelområder» for tidlig stimulering av skriftspråk Fra Bente Hagtvet, ) Strukturert leseundervisning 2) Språkleker 4) Tidlig skriving 1) Ord- og begreper 3) Fortelling og høytlesing Erfaringer med skriftspråk Generelle språkferdigheter Talespråk Situasjonsuavhengig språk Språklig bevissthet Skriftspråk

8 8 Læring hos barn Sosial-konstruktivistisk læringsteori Lett!!!! Lært 4 Hint og lett støtte 3. Veiledning med redusert bruk av støtte 2. Felles arbeid med tilpasset bruk av støtte 1 Modellering og forklaring Innsikt, strategier og ferdigheter utvikles og konstrueres aktivt av den som lærer, gjennom lek og sosialt samvær. Gradvis selvstendiggjøring er målet med all språklig stimulering og direkte opplæring av barn og unge.

9 9 1) Systematisk begrepstimulering OM Å GÅ «UTENFOR» SELVE SAMTALEN OG REFLEKTERE OVER SPRÅKLIGE FENOMENER DER ORDENES MENING, BRUK OG FORM SPILLER SAMMEN OG HAR BETYDNING FOR HVERANDRE Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 Innhold Form Bruk

10 10

11 11 Begreper Begrepsdanning skjer gjennom mange og varierte erfaringer med ord, som gradvis forståes og forklares på mer generelle og situasjonsuavhengige måter Begreper danner hierarkiske systemer som rydder og organiserer vår oppfattelse og forståelse av verden omkring oss Begreper danner grunnlag for læring og forståelse i skolen, der felles forståelse av ordenes betydning er en forutsetning, dialog samhandling og fag- /leseforståelse

12 12 Strukturert begrepsundervisning A) SPRÅKLIGE ERFARINGER Introduser ordet med tydelig uttale og aktiver barnas erfaringer og mulige tanker knyttet til ordet Lag mange eksempler på hva man kan tenke på når man hører ordet, tegn eller lag et tankekart, som verktøy for oversikt og forståelse B) SPRÅKLIG ANALYSE - FORM OG MENING Del opp sammensatte ord, klapp rytme og lek med lyder Lag et «Begrepshus» med to etasjer, snakk om eksempler, egenskaper, forklaring og tilhørighet C) SPRÅK I BRUK La barna øve seg i å bruke ordet i både konkrete og situasjonsuavhengige sammenhenger Snakk om andre og noen ganger «rare» måter å bruke ordet på, der det kan bety noe annet enn seg selv, bety to ting samtidig osv

13 13 2) Utvikling av språklig bevissthet OM Å GÅ «UTENFOR» SELVE SAMTALEN, LEKE OG REFLEKTERE OVER SPRÅKLIGE FENOMENER DER ORDENES FORM ER I FOKUS Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 1) Å FORANDRE PÅ, ELLER LEKE MED, EGEN TALE Retter spontant på egen tale Repeterer og eksperimenter med språklige uttrykk Tilpasser egen språkbruk til tilhører og situasjon Lager vitser, leker med lydlike ord osv 2) Å VURDERE OM ET UTSAGN ER OK ELLER TILSTREKKELIG Legger merke til når en setning «rar» Legger merke til når kommunikasjonen svikter Vet litt om hvordan ting bør sies i ulike Sammenhenger uten at man helt vet hvorfor 3) Å OPPDAGE OG PRØVE UT SPRÅKREGLER Prøver ut regler for bøyningsformer «Gikk ---- nei -- gådde») Først på substantiv og verb, senere på adjektiv og adverb

14 14 4) Å REFLEKTERE OVER DELER I TALESPRÅKET Forstår at setninger består av mindre deler Reflekterer over hva ordene består av og at de har en form som er «utenfor» selve meningen er lange og korte (tog) har rytmedeler som kan telles kan ligne på slutten (rime) startet på samme lyd kan deles inn i lyder 5) Å UTVIKLE SPRÅKLIG HUMOR «En fireåring underholdes av rim, mens en seksåring ler av homonymer» Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004, side 247

15 15 Fra språklig kontroll til språklig bevissthet gjennom fire «nivåer» OM Å BRUKE SPRÅKET FØR MAN BLIR BEVISST HVORDAN DET GJØRES Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 «Det heter ikke stølver men stølver»! 1) Mestrer å bruke språk i ulike samtalesituasjoner på en situasjonsuavhengig og kontrollert måte (SPRÅKLIG KONTROLL) 2) Intuitiv (ikke-reflektert) forståelse av språkregler og segmenter i ord og setning (EPI-LINGVISTISK INNSIKT) 3) Bevisst kunnskap om språkregler og segmenter i ord og setning (META-LINGVISTISK INNSIKT) 4) Automatiserte prosesser der språklig analyse ikke krever betydelig oppmerksomhet, men som likevel er tilgjengelig for bevisstheten, ved ettertanke eller i samtale med andre (AUTOMATISERTE FERDIGHETER) Gomberd i Hagtvet,2004 og i Frost 1999

16 16 Å styrke barns språklige bevissthet OM Å OPPLEVE SPRÅK FØR MAN KAN OPPNÅ SPRÅKLIG BEVISSTHET Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 1) Ta utgangspunkt i språk som barna kan godt og kan bruke i samtale og lek 2) Spontan lek med ord, rim, rytme og lyder for å styrke epi-lingvistisk innsikt, i naturlig sammenhenger, med bruk av flere sanser og med fokus på helhetlige og kroppslige opplevelser god lek! 3) Meta-lingvistiske språkleker mer styrt av voksne med økt vekt på bevisst læring av kritiske språklige elementer. Lekpreget aktiviteter der man samtidig setter ord på, og snakker om det man kan finne inni ord, som eks. rimdeler, stavelser og enkeltlyder, ord inni ord osv. Unngå for mye «spørsmål-svar» sekvenser!! Lek gir bedre mestring fordi «fallhøyden» blir lavere og prosessen blir viktigere enn «riktig løsning»

17 17 Å styrke barns språklige bevissthet OM Å OPPLEVE SPRÅK FØR MAN KAN OPPNÅ SPRÅKLIG BEVISSTHET Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 PROGRESJON I LÆRINGSMÅTER 1) Oppleve språklige fenomener ved å få være med i språklig aktivitet «vil du bli med.» 2) Gjenkjenne lyder og segmenter i ord og setninger - «kan du høre» 3) Produsere bestemte ord og orddeler på oppfordring «kan du finne»

18 18 Å styrke barns språklige bevissthet OM Å STYRKE SPRÅKLIG ANALYSE OG FONOLOGISKE BEVISSTHET Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 PROGRESJON I SPRÅKLEKENES INNHOLD 1) Lytteleker 2) Rimleker 3) Lek med stavelser 4) Lek med fonemer Første lyd Telle lyder Ta bort lyder Bytte ut lyder 5) Lek med morfemer Sammensatte ord (bilbrann og brannbil) Endelser og bøyninger (en gakk, flere gakker)

19 19 Rimleker eks. Oppleve: - Lytte til eller si rim og regler som rimer Gjenkjenne: - Hvilke ord er som rimer blant hus, katt, mus? Produsere: - Skal vi finne et ord som rimer på Pus?

20 20 Oppleve: - Masjere i takt - Klappe ord Stavelsesleker eks. Gjenkjenne: - Finne en ting på bordet med 3 stavelser mens den voksne klapper tre ganger Produsere: - Klappe stavelsene i navnet på en gjenstand - Telle stavelsene i et ord

21 21 Fonemleker - eks. Oppleve: - Lytte til vers der en bestemt lyd er overdrevet (rulle rare rusk..) Gjenkjenne: - Finne bilder av ting som begynner på Produsere: - Si første lyden i navn - «Mitt skip er lastet med» - Koble lyd og skrift med ord som ligner hverandre

22 22 Organisering 1) Spontant under samvær med barna 2) Samlingsstunder og dialogisk lekpreget fellesundervisning 3) Tilrettelagte lekesituasjoner 4) Språkstasjoner og smågrupper 5) Tidsplaner månedlig, uker og dager

23 23 Kommunal plan for systematisk bruk av språkleker tidsplan august/september 2 oktober 3 november 4 desember 5 januar 6 febr LYTTELEKER RIMELEKER SETNINGER OG ORD STAVELSER FRAMLYDER FONEMER Lekes hver dag Lekes nesten hver dag Lekes med jevne mellomrom Eksempel fra Vestre Toten Ref: Heidi Tingleff - språkleker

24 24 4) Å fortelle noe til andre LYTTING, MODELLERING OG SAMHANDLING 1) Kommenterende språk Bente Hagtvet, 2004 Språk brukes i konkrete situasjoner der gjenstander og hendelser foregår samtidig kan jeg få den, kan du gi meg smøret?, se på den der!!, Nei, vil ikke osv forståelsen ligger i det som foregår samtidig. 2) Fortellende språk Språk brukes om gjenstander som ikke er tilstede i samme øyeblikk eller om noe som har skjedd tidligere eller noe som skal skje i framtiden. Forståelsen ligger i delvis i at forteller og tilhører har noen felles bakgrunnskunnskaper eller et visst felles erfaringsgrunnlag, perspektivskifte og fyldig språkbruk hos forteller ordforråd og syntaks blir viktig for at tilhører skal forstå 3) Forklarende språk Språk blir brukt til å forklare noe til andre, der alle forutsetninger for å forstå ligger i måten vedkommende formulerer seg på det er lite å bygge på fordi vedkommende man forteller til ikke deler noen direkte erfaringer med den som forteller man blir forklart.

25 25 Å bruke fortellinger og samtaler for å styrke situasjonsuavhengige språkbruk LYTTING, MODELLERING OG SAMHANDLING Bente Hagtvet, ) Identifikasjoner og synsvinkler - Jeg. - Du. - Vi. - De 2) Lekbetonte innvitasjoner til å kommentere og fortelle noe 3) Fantaserende og planleggende språkbruk Den som lytter kan ikke vite hva fantasifortellingen, eller det barnet planlegger å gjøre etterpå, kommer til å bli, slik at ting må fortelles mer detaljert enn ved kommenterende språk

26 26 Spontane narrativer og monologer fortellinger med en tidslinje, der den som snakker har hovedansvaret sjølv om det gis støtte og hjelp LYTTING, MODELLERING OG SAMHANDLING Bente Hagtvet, ) Samproduksjon Den som hører på bidrar og hjelper til i monologen, men på en annen måte enn ved vanlig samtale - Hjelpe forteller til å forstå lytterens premisser - Styrke språklig kompetanse - Bruke støttende spørsmål 5) Ensomme monologer, indre tale, skrevne tekster - Kunnskap om verden - Følelser og forventninger - Språklige ferdigheter 6) Å bruke representasjoner - Bilder, tegninger og skisser som viser rekkefølge - Lekeskriving, fri skriving/tekstproduksjon 7) Gjenfortelling = gjenskaping - Gjenskaping ved å fortelle, tegne eller skrive - Gjenskaping ved hjelp av støttende spørsmål - Gjenskaping innenfor en støttende ramme

27 27 Å lese høyt for barna MODELLERING OG SAMHANDLING Bente Hagtvet, La barna se på teksten som leses for dem, alt som finnes der 2. Modeller og skap nysgjerrighet og forventninger til tekstens innhold ved hjelp av tittel eller overskrift 3. Bruk bilder og illustrasjoner aktivt 4. Følg opp barnas innspill fra barna om tekstens innhold, la de uttrykke seg om noe de tenker på 5. Utbroder innholdet og dikt videre sammen med barna 6. Bruk barnas livserfaringer og stimuler deres fantasi 7. Modeller oppklaringer når noe uventet skjedde 8. Stopp opp og snakk om språkets form og mening, uten at det forstyrrer selve lytteopplevelsen og et hyggelig samværet omkring en morsom eller spennende fortelling - litt av og til holder NB- det er ikke undervisning, men et utviklende samvær, som styrker språk, tekstkunnskaper, lytteforståelse og fremtidig leseforståelse

28 28 4) Å skrive seg til lesing FRA RABLING TIL «LESBARE» TEKSTER FUNKSJONELL SKRIVING Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 Tidlig staveutvikling 1) Rabling, tegnet tale og lekeskriving 2) Forme og tegne bokstaver 3) Legge eller skrive bokstaver i rekke 4) Enkel lydrett skriving LESING 5) Utprøving av ikke-lydrette stavemåter 6) Dannelse av «egne regler» 7) Gradvis mer konvensjonell staving

29 29 Bokstavforståelse FRA RABLING TIL «LESBARE» TEKSTER FUNKSJONELL SKRIVING Fra Bente Hagtvet, Språkstimulering,2004 Formell bokstavforståelse - Å kunne navn, form og lyd Funksjonell bokstavforståelse - Å bruke den til å skrive med Artikulatorisk bevissthet - Bokstavens plassering og bevegelse i munnen - Å skrive samtidig som man uttaler ordet Funksjonell læring - Å lære bokstavene mens man holder på å skrive noe man vil at andre skal forstå

30 30 Generelle språkstimulering, arbeid med ordforståelse og begrepsdanning Barnehage Skole Styrking av intuitiv og metaspråklig bevissthet gjennom spontan og planlagt lek med språk Tidlig skriving, barnestaving og tidlige erfaringer med bokstaver og skrevne ord Styrking av situasjonsuavhengig språk, gjennom fortelling, lytting, høytlesing og i samtaler

31 31 5) Forebyggende leseopplæring DEN LESEMETODISKE SIRKEL - Fra Jørgen Frost, leseopplæring på teoretisk grunnlag,2003 Den lesemetodiske sirkel Avkode Tale L E S E Syntese Fonemer Grafemer Analyse Fonemer Grafemer S K R I V E Analyse Kode inn Skrift Jørgen Frost,99

32 32 Ordanalyse Arbeid med ordenes lydstruktur samtidig som ordnes meningsinnhold fungerer som kontroll Bilde Lydanalyse Bokstaver K A N I N Jørgen Frost 1999 etter Elkonin

33 33 Lage ord Bokstavkort 1. Legg kortene i en bunke 2. Trekk et kort 3. Finn et ord som begynner på den lyden 4. Se på bilder hvis det er vanskelig Lytte, si og skrive 5. Lytt til et ord læreren sier 6. Si ordet tydelig 7. Finn og legg bokstavene til ordet 8. Skriv ordet

34 34 Strukturert leseundervisning A Helhet (Språklig kontroll og intuisjon) En enkel tekst med bilde, overskrift, enkle ord og setninger presenteres for elevene Lærer leser teksten høyt Lærer og elever snakker sammen om innholdet Nye ord læres B Detaljarbeid (Metaspråklig analyse) Ordanalyse på stavelses og lydnivå Klosser, lapper eller ruter brukes som støtte Ordene staves med brikker eller skriving Ordene leses med støtte i peking C Helhet (samordning, automatisering) Veiledet lesing av ordrekker og hele teksten Repetert lesing av hele teksten Oppsummering av innholdet Samtale om innsats og strategier Etter Frost 2003

35 35 Å mediere læring FRA Å MESTRE SAMMEN TIL Å MESTRE ALENE «Å HJELPE I FARTA» Jørgen Frost, Bruk utviklingsfremmende hint, peking og spørsmål som leder barnet i en gitt retning 2. Minimaliser støtte gi så lite men samtidig akkurat så mye hjelp som barnet trenger for å komme videre eller sluttføre aktiviteten alene 3. Hjelp til å avgrense en kompleks oppgave 4. Bruke støttende verktøy visuelt og/eller taktilt 5. Gi vekslende støtte i forhold til språkets innhold, språkets form og aktuelle prosesser og strategier 6. Sett ord på egenskaper ved språket, bokstaver og aktuell tekst og de framgangsmåter og strategier som skal styrkes (språklig mediering) 7. Hjelp til å kontrollere følelser (emosjonell mediering) 8. Modeller og veiled direkte ved behov

36 36