S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47) 22 99 55 02 EPOST: KHIO@KHIO.NO BANKGIRO: 8276 0100265 ORGANISASJONSNR.: 977027233 WWW.KHIO.NO Besøksadresse adminisrasjon: FOSSVEIEN 24 Til: Fra: STYRET Direkøren FAKULTET FOR DESIGN Sudiesed: ULLEVÅLSVEIEN 5 Dao: 15.sepember Saksbehandler: Seksjonssjef sudier og eer udanning Arkivnr 375/2008 FAKULTET FOR SCENEKUNST Sudiesed: FOSSVEIEN 24 Saksframsilling Med målall menes her de sudenall og kandidaall som er gi av deparemene og som danner rammene for de økonomiske ildelinger il Kunshøgskolen i Oslo. Bevilgningene il KHiO gis som rammebevilgning, ikke eer de finansieringssyseme som gjelder for den sørse delen av universiesog høgskolesekoren, der deler av bevilgningene er direke knye il sudenog kandidaall. Målallene for KHiO gir en ramme for hvor mange sudener insiusjonen skal ha il enhver id, men allene oppfaes ikke som absolue. De er mulig for insiusjonen å ha flere sudener, hvis de regnes som forsvarlig innenfor de faglige og økonomiske rammene. FAKULTET FOR VISUELL KUNST Sudiesed: ULLEVÅLSVEIEN 5 ST. OLAVSGT. 32 KHiOs målall er Kunshøgskolen i Oslo Målall sudener Målall kandidaer Fakule for design 137 40 Fakule for visuell kuns 233 103 Fakule for scenekuns 96 34 Sum 466 177 Målallene har vær uendre siden KHiO ble eabler, med e lie unnak som gjelder fakule for scenekuns, der målallene ble juser fra 2007 il 2008 (+9) fordi sudenallene for scenografi og ppu skuespiller ble lag il. BA scenografi (4 sudener) og ppu skuespiller (5 sudener) er delvis finansier med økning av budsjerammen. De reelle sudenallene ved KHiO har de sise årene ligge over målallene. Overgangen il ny gradssrukur fra 2003 føre il vesenlige endringer i sudiesrukuren ved skolen. De sørse endringene var på scenekunsfakulee.
På dans ble o reårige sudier viderefør, men med endre innhold, og re nye sudier ble eabler: - MA koreografi (3 sudener), - eårig prakisk-pedagogisk sudium i dans (8 sudener) - BA klassisk balle (8 sudener). Opera ble del med 1 + 2 år. På skuespillersudie (30 sudener) har de il nå ikke vær vesenlige endringer, regisudie, med 3 sudener, er uvide il e 3 + 2 løp. I 2005 ble scenografisudie sa i gang. De planlage påbyggingssudie i skuespillerfag er planlag med 8 sudener (sar 2009?), som skal dekkes inn delvis ved reduksjonen som har bli gjor i oppake il bachelorsudie fra 10 il 8. De vil øke sudenalle på sudie il 32, mo målall 30. Konsekvensen er a anall sudener på bachelornivå reduseres fra 30 il 24. Ved design og kunsfag ble sudiene endre fra 3 + 1.5 år il 3 + 2 år. Ved billedkuns ble de endre fra 4 il 3 + 2 år. Uviklingen i anall sudener vises i følgende abell fra Daabase for saisikk om høyere udanning: Kunshøgskolen i Oslo Avdeling/Fakule 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Avdeling saens håndverk- og kunsindusriskole (SHKS) 320 302 - - - - - Ballehøgskolen 45 55 66 - - - - Design - - 155 132 133 141 140 Kunsakademie 104 77 91 - - - - Kunsfag - - 147 - - - - Operahøgskolen 12 12 12 - - - - Scenekuns - - - 83 128 128 119 Teaerhøgskolen 27 35 34 - - - - Visuell kuns - - - 281 232 242 237 Sum 508 481 505 496 493 511 496 De har ligge i foruseningene som ble gi fra saens side a overgangen il ny gradssrukur skulle skje innenfor de økonomiske rammer som høgskolen hadde, men de er også klar a de føre il a rammene ble srukke i KHiO. I 2007 lå sudenalle rund 40 over målallene. Oppreing av masergradssudier har særlig syrke den kvaliaive fordypning, men anall sudener på bachelornivå er ikke reduser så mye a de full u kompenserer for økningen på MA-nivå. De er særlig scenekunsfakulee som i anall sudener overskrider målalle (+ 28 i 2007), og overskridelsen ligger i hovedsak på danseudanningene. Hovedårsaken ligger i eableringen av sudie i klassisk balle i 2004, med en ramme på 24 sudener oal, uen a dee ble lag inn i målalle, og med forusening a dee skulle dekkes innenfor eksiserende økonomisk ramme. Dee er e bachelorsudium på videregående nivå, og de har vær søk refusjon fra de fylker som har sudener på sudie, men il nå er de bare Oslo som har gi økonomisk refusjon, de øvrige akuelle fylker har il nå avslå våre søknader. Syremøe 07- sepember 2008 Side 2
KHiO har forholdsvis få sudener fordel på mange sudieprogrammer. Spesialisere krav il arealer, rom og usyr, og individuell undervisning og veiledning gjør sudiene kosbare. KHiOs bygningsmasse, slik den er planlag med byggerinn 2 ferdigsil, er dimensjoner u ifra nåværende sudenall. KHiOs økonomiske rammer oppleves som knappe, med konsekvens a de er lie frie midler il faglig uvikling, FOU-virksomhe. En måe å øke handlingsromme, kan være å redusere anall sudener. De føres en løpende diskusjon om eablering av nye sudier ved KHiO. Syre har veda å prioriere oppreelse av påbyggingsår skuespiller, sudium i dramaisk skrivekuns, forusa ilførsel av økonomiske midler. Andre sudier som er akuelle er MA enreprenørskap design og kuns, MA skuespillerfag og eablering av PhD sudier. Vurderinger Hvor mange sudener som skal udannes innenfor de områder KHiO ivarear, og på hvilke nivå, er emaer i insiusjonens sraegiske diskusjoner. Med målall som er gi for flere år siden, blir målallene en forvalningsmessig sørrelse som gir ramme for budsjeildeling, uen a dee er forankre i en vurdering i forhold il samfunnes behov og visjoner for uvikling. Siuasjonen når de gjelder kunsudanning i Norge er endre siden rammen for KhiO ble lag i 1996. Nye udanninger er komme il. Og fremdeles er de slik a de udannes flere norske sudener i ulande innenfor de områder som KHiO og andre kunsudanninger dekker, enn de som udannes i Norge (all fra Lånekassen). Spørsmål om målall og uvikling av KHiOs sudier kan silles på flere måer. Hvor mange sudener ønsker KHiO å ha om 10 år og hva skal legges il grunn for sraegi for uvikling? Vurder i forhold il ana behov i samfunne, konkurrerende udanninger i inn- og uland, bygningsmessige ressurser, undervisningssabens hensiksmessige sørrelse vil de være rikig å fryse fas de nåværende all på 466, eller bør de velges e mer ekspansiv all? En økning i sudenall, med eller uen en økning i økonomiske ressurser, kan oppnås gjennom å øke anall sudieprogrammer og å øke anall sudener pr. sudieprogram. De vil være en kompleks vurdering å avgjøre når de kan være rom for å øke anall sudener uen a de har negaive konsekvenser for sudiekvalieen, og i hvilken grad en økning i sudenall må møes med en ilsvarende økning i lærerpersonale, og om de vil være rom for flere sudener og lærere i de nye bygningskomplekse. De som vil ale for en økning av sudenalle er a de er mer demokraisk roverdig (høykvaliesudanning ilgjengelig for flere) og derved samfunnsgagnlig, a de gir en dynamisk planleggingshorison, og a de seer oss i sand il å planlegge for nye sudieprogrammer. De som aler mo vil være a en økning av sudenall i sudieprogrammene reduserer kvalieen på dagens udanninger, a vi bør sase på fordypning og kvaliesøkning snarere enn yerligere bredde. Til en diskusjon om sudenall og framidig uvikling av sudier hører en analyse av de økonomiske konsekvenser. De er en kompliser uredning. Kosnadene pr suden ved KHiO er svær forskjellig fra sudium il sudium. Fakuleenes kosnader fordel pr suden varierer fra kr 80 000 il kr 370 000 pr år. Men i disse allene er ikke eknisk/adminisraive kosnader som husleie, verksed- og scenedrif, adminisrasjon, biblioek osv medregne. Fordelingen av slike felleskosnader vil også variere mellom sudiene, slik a de ikke kan deles eer anall Syremøe 07- sepember 2008 Side 2
sudener. På noen av sudiene på scenekuns vil også sammensening av sudengruppene ha økonomiske konsekvenser. På noen sudier vil en endring i sudengruppen på en eller o sudener kunne skje uen a de har vesenlig økonomisk beydning, på andre sudier vil konsekvensene være sore. En diskusjon av visjoner og sraegisk plan for de nese iåre bør føres u ifra synspunker på skolens samfunnsmessige ansvar, ikke kun med ugangspunk i dagens budsjeekniske forhold. Hva ville være konsekvensene av en 50 prosen økning av sudenalle over i år il 750 sudener for sudieplaner, verkseder, sudioer og scener, lærere, forskning, osv. Og mosa er de en aksepabel siuasjon å si a vi forsa skal være en elieskole, slik a ev. behov for ekspansjon ivareas av andre skoler i inn- og uland? Oppsummering problemsillinger De er vikig a syre legger premissene for de videre arbeide med priorieringer både korsikig og langsikig og her er målall vikig fakor. I syremøe i desember skal budsjee for 2009 vedas og oppaksall vil være en av premissene for budsjee. Syre bør derfor drøfe følgende: Al 1) Redusere sudenalle hel eller delvis i råd med målalle for å øke handlingsromme. Risikoen er a dersom vi reduserer på feil sed vil effeken ikke så i forhold il ulempene. De må avklares hvilke prinsipper som ev skal legges il grunn ved reduksjon av sudenall. Eksempelvis færre sudener på sudiene eller redusere anall sudier. Dersom de ikke er samsvar mellom målall og sudenall har vi dårlige argumener for å søke om midler il nye sudieplasser. Al 2) Oppreholde sudenalle og søke om en økning av målalle for å ilpasses sudenalle. Risikoen er a vi viser a vi kan ha flere sudener enn vi har få bevilgning il og a vi dermed kan få en ku i bevilgningen på sik. Hver suden ved KHiO blir billigere. Hvor er smeregrensen i balansen mellom anall sudener og kvalie på sudiene? Al 3) Drøfing av langsikig mål. Uarbeide langsikig mål knye il revisjon av sraegisk plan og en videre uvikling av sudiene og sudieporeføljen. Saken legges fram for drøfing og innspill il videre sraegisk og økonomisk planlegging uen forslag il vedak. Syremøe 07- sepember 2008 Side 2
Forslag il vedak: Syremøe 07- sepember 2008 Side 2