Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16
«Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 4 Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer 5 Forvaltningsmål for arter 6 Generell aktsomhetsplikt 7 Prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8-12 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre-var-prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Ny veileder Bygger på erfaringer med praksis Mer praktisk rettet og setter prinsippene i en sammenheng Eksempler på hvordan vurderingene kan gjøres Det gjøres klart når prinsippene ikke trenger å bli vurdert
Forvaltningsmålene 4 og 5
Forvaltningsmålene overordnede mål Skal på lang sikt ta vare på: - Arter levedyktige bestander og de genetiske variasjonene - Naturtyper - i deres naturlige utbredelsesområder med artsmangfold og økologiske prosesser - Økosystemer funksjon, struktur og produktivitet - så langt det er rimelig
Forvaltningsmål for arter NML 5 Artene ivaretas og skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Dette målet gjelder også for villrein. Er det satt regionale bestandsmål gjelder disse, dog slik at målet må være i samsvar med naturmangfoldloven 5
Miljørettslige prinsipper ( 7-12)
Virkeområdet Retningslinjene gjelder ved all myndighetsutøvelse som berører naturmangfold. Tillatelser og avslag Utarbeiding av lover og forskrifter Tilskudd Offentlig eiendomsforvaltning
Hva kreves etter 7? Krav til begrunnelse Skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er vurdert. Tilsvarende krav i sektorregelverk ikke nødvendig å gjøre vurderingene på nytt (men vis til prinsippene også her) Omfanget tilpasses påvirkningen på naturmangfoldet. Konsekvenser av brudd på 7 Saksbehandlingsfeil som kan føre til ugyldighet.
Kunnskapsgrunnlaget 8
Offentlige beslutninger Så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om naturen Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade Som hovedregel kun krav om å bruke eksisterende kunnskap (kun unntaksvis krav om å fremskaffe ny)
Hva slags natur? Omfatter all natur, ikke bare truet natur Skal beskrives: Hvilket naturmangfold som kan bli påvirket? Hvilken tilstand naturmangfoldet har? Hvilke effekter beslutningen vil ha på naturmangfoldet?
Særlig oppmerksom Hvilket naturmangfold skal man være særlig oppmerksom på? Truede naturtyper og arter (rødlistene) Områder uten store arealinngrep/vesentlige påvirkninger Hele intakte økosystem - økosystemtjenester Men også naturverdier av lokal eller regional betydning kan være viktig
Erfaringsbasert kunnskap Gjelder bare kunnskap som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av natur Kunnskap knyttet til bruksmåter i primærnæringer Generasjoners erfaringer - ikke f. eks enkeltpersoners observasjoner rundt svingninger i bestander
Økosystemtilnærming og samlet belastning, 10
Samlet belastning Unngå at beslutninger vurderes isolert (bit-for-bit ødeleggelse) Tiltaket + tidligere påvirkning + fremtidig påvirkning = samlet belastning Presedens vise til 10
Føre-var-prinsippet, 9
Føre-var-prinsippet Beslutningsgrunnlaget kan være godt nok, jf. 8. Det kan likevel være tvil om hvilke konsekvenser tiltaket får for naturen. Retningslinje for hvordan forvaltningen skal håndtere usikkerhet. To forutsetninger for at prinsippet kommer til anvendelse: ikke tilstrekkelig kunnskap fare for vesentlig skade på naturmangfold.
Risiko for skade? Skal ikke brukes: «for sikkerhets skyld» eller ved generell eller hypotetisk usikkerhet. Det må foreligge indikasjoner. Manglende kartlegging i seg selv ikke tilstrekkelig for å bruke føre-var Graden av sannsynlighet avgjør hvor stor vekt en skal legge på skadepotensialet i avveiningen
Hva er vesentlig skade? Konkret vurdering Irreversibel skade på: - truet og nær truet natur - natur som har en vesentlig andel utbredelse i Norge «Hvis et inngrep kan skade flere arter eller flere naturtyper eller omfanget av skaden på én art eller én naturtype er veldig stort, vil skaden kunne anses som vesentlig selv om naturen som skades ikke i seg selv er truet, nær truet eller Norge har et spesielt ansvar for den.»
www.miljødirektoratet.no