INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015



Like dokumenter
INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

1 Om forvaltningsrevisjon

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Masteravtale i fag og yrkesdidaktikk

Belbinrapport Samspill i par

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Brukerundersøkelse om språkkafe

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

ENGASJERE GENERASJON Y

Veileder til arbeid med årsplanen

Evaluering av Musikk 1

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Ny arbeidstaker-organisasjon

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

k o n f i d e n s i e l t (sett kryss) Sted: Dato: Praksislærers underskrift: Rektors underskrift:

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

Årsrapport BOLYST

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Sportslig satsning 2015:

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015

- Under Detaljer kan du finne eller redigere diverse informasjoner. Blant annet:

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon:

ADM2020 Intern høring Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjon ved UiT

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

1 Oppsummering og konklusjoner

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

Rapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum

Strategisk plan for Eidsvåg skole

VEILEDNINGSSDOKUMENT FOR

Arbeid med læringsutbyttebeskrivelser i tilsynet med eksisterende studier

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Fremgangsmåte. o Ekspertevaluering o Dybdeintervju med brukertesting o Elever på VG2

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

Beredskapsplan ved kriser

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Studieplan. Vår Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Transkript:

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier (PUDI) Kandidatstudiet i dirigering Mastergradsstudiet i dirigering Videreutdanningen ensembleledelse I Videreutdanningen ensembleledelse II Tne Jrdhus, Kvalitetskrdinatr Rapprt: 04/2015

Innhld Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015... 1 Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier (PUDI)... 1 1. Innledning g sammendrag... 3 Sammendrag kandidatstudiet i dirigering... 3 Sammendrag mastergradsstudiet i dirigering... 4 Sammendrag av ensembleledelse I... 4 Sammendrag av ensembleledelse II... 5 2. Søkertall... 6 Kjønnsfrdeling... 8 3. Studiegjennmføring... 9 4. Studentevaluering av studieprgram... 11 4.1. Innledning... 11 4.1. Svarprsent... 11 4.2. Spørreskjemaet... 11 4.1. Resultatfremstillingen... 12 5. Evaluering av kandidatstudiet i dirigering... 13 6. Evaluering av mastergradsstudiet i dirigering... 26 7. Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse I... 28 8. Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse II... 35 Vedlegg... 37 Søkere g pptak... 37 Kjønnsfrdeling... 38 Avvik fra nrmal studieprgresjn... 38 2

1. Innledning g sammendrag I henhld til ved Nrges musikkhøgskle (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprgram fregå sm en rullerende rdning blant NMHs ulike studieprgram. Alle NMHs studieprgram skal evalueres minst hvert 3. år, g følgende studieprgram mfattes av denne rapprten: Kandidatstudiet i dirigering (KADI) Mastergradsstudiet i dirigering (MADI) Videreutdanningen ensembleledelse I (VUENSLED I) Videreutdanningen ensembleledelse II (VUENSLED II) Denne samlerapprten innehlder nøkkeldata m søkertall g studiegjennmføring samt resultater fra studentevaluering av studieprgram 2015. Samlerapprten utgjør bakgrunnsmateriale fr prgramutvalgets interne evaluering av studieprgrammene. Prgramutvalgene, fagseksjnsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapprtene, g de blir bedt m å freslå tiltak i henhld til resultatene. Studiekntaktene g studentene på de respektive studieprgram får gså tilsendt samlerapprten til rientering. Prgramutvalgene har ansvaret fr helheten i studieprgrammene, mens fagseksjnene har ansvar fr undervisning g enkeltemner/ fagmråder sm hører til i seksjnen. Tallmaterialet sm fremstilles i kapittel t g tre er hentet fra rapprtens vedlegg. Dersm man ønsker mer utdypende infrmasjn til tallmaterialet i kapittel t g tre finnes dette i vedlegget samt i rapprtene søkertall 2014 g rapprt m studiegjennmføring 2015. En del tall er gså hentet fra database fr statistikk m høgre utdanning (DBH). Sammendrag kandidatstudiet i dirigering Søkertall Kandidatstudiet i dirigering har gdt søkertilfang. Antall førstepriritetssøkere har steget det siste året. Andel kvinner sm tas pp på studiet varierer, men gjennmsnittet fr de siste fire årene viser at 32 % av de sm tas pp er kvinner. Dette er lavere enn på kandidatstudiene samlet sett hvr kvinneandelen ligger på 47 % i gjennmsnitt fr de fire siste årene 1. Studiegjennmføring Første kull på kandidatstudiet i dirigering startet i 2011 g skal etter nrmert tid være ferdig våren 2015. Studiegjennmføringstall er derfr ikke tilgjengelig fr dette studieprgrammet. Studentevaluering av studieprgram Studentene på kandidatstudiet i dirigering er strt sett gdt frnøyd med det faglige innhldet i emnene g undervisningen de mttar ved NMH. Av emnene sm skårer lavest finner vi fr hvedemner frum g interpretasjn sm skårer 3,7 g fr støtteemner finner vi instrument- g stemmekunnskap, undervisning sm skårer 3,2. Det er verdt å merke seg at studentene på KADI vurderer emnet musikkfrståelse med høyest karakter av alle kandidatstudiene sm er evaluert i år (diagram 5.10.d.). Studentene er frnøyd med valgemnetilbudet ved NMH. Studenter pplever i str grad sammenheng mellm emnene, de pplever studiet sm relevant i frhld til studiets mål g de jbbene de ønsker seg etter endt studium. De er gdt frnøyd med studieprgrammet i sin helhet g pplyser m at studiet i str grad svarer til frventningene. 1 Tall fra studiegjennmføringsrapprten 2014 3

Relativt få studenter har benyttet de mange mulighetene fr fritekstkmmentarer g utdypende tekst sm ble gitt i spørreskjemaet. De kmmentarene sm står blir derfr stående sm enkeltkmmentarer g det er i de fleste tilfeller ingen tydelige trender i disse svarene. Det eneste vil kanskje være ønske m at hvedinstrument valgemne i 4. år skal ha plass til alle sm ønsker det. 10 av 13 studenter sier at de fleste lærerne har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av tiden på NMH. Dette er svært gde tall sammenliknet med de andre studieprgrammene sm er evaluert i år. Sammendrag mastergradsstudiet i dirigering Søkertall Mastergradsstudiet i dirigering pplever en relativt str ppgang i søkertallene fr 2014. Gjennmsnitt antall søkere fra 2010 til 2013 var 22, mens søkertallet fr 2014 var på hele 36 søkere. Studiet har så få studenter at statistikk ver kvinneandel blir svært varierende. Studiegjennmføring Studenter på mastergradsstudiet i dirigering fullfører strt sett studiene sine, men ikke på nrmert tid (2 år). De siste fem årene er det ingen på MADI sm har fullført på nrmert tid. Studentevaluering av studieprgram 2 av 2 studenter på studiet svarte på undersøkelsen, ne sm gir en svarprsent på 100 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respndentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 6 g det gir derfr ingen ytterligere sammendrag her. Det bør allikevel bemerkes at studentene på dette studieprgrammet i all hvedsak er svært frnøyd, både med ppfølging, undervisning g veiledning. Sammendrag av ensembleledelse I Søkertall Videreutdanningen ensembleledelse I har hatt en årlig ppgang i søkertall de siste fem årene, med unntak av 2013. Kvinneandelen på både søkere g tatt pp ligger relativt jevnt på rundt 50 %. Studiegjennmføring I studiegjennmføringsrapprten hentes det ut samlede tall fr studiegj ennmføring i ensembleledelse I g II. Tallene i denne rapprten er hentet derfra, g studieprgrammene framstilles derfr samlet. Ensembleledelse I g II har en årlig nedgang i andel studenter sm fullfører studiet. I 2010 viser denne 100 %, mens den i 2013 har sunket til 65 %. Studentevaluering av studieprgram De ulike kmpnentene får gde tilbakemeldinger med unntak av instrumentkunnskap. Denne kmpnenten får i tillegg fritekstkmmentarer sm indikerer at det bør settes inn tiltak. Studentene pplever i str grad (4,9) at studiet er relevant i frhld til studiets mål. Studentene pplever at det er fr lite (x4) eller passe (x4) mengde arbeid på studiet. Tallmaterialet tyder på at studentene kunne ønske seg mer vekt på partuturstudier g dirigering/ prøvemetdikk. 4

Studentene har i varierende grad fått tilbakemeldinger på skriftlige g muntlig/ praktiske ppgaver. I frhld til hvr nyttige disse tilbakemeldingen har vært er det en str frskjell på de skriftlige ppgavene der tilbakemeldingen i middels grad ppleves nyttig g de muntlige/ praktiske ppgavene der tilbakemeldingen i str grad ppleves nyttig. Studentene pplever kun at nen få lærere gir studentene mulighet til å evaluere undervisningen. Studentene på ensembleledelse I er strt sett gdt frnøyd g vil anbefale studiet til andre. Sammendrag av ensembleledelse II Søkertall Ensembleledelse II har et greit antall søkere til studiet. Både pptakstallene g tall fr kvinneandel varierer så mye at statistikken ikke viser nen trender den en e eller den andre veien. Studiegjennmføring I studiegjennmføringsrapprten hentes det ut samlede tall fr studiegjennmføring i ensembleledelse I g II. Tallene i denne rapprten er hentet derfra, g studieprgrammene framstilles derfr samlet. Ensembleledelse I g II har en årlig nedgang i andel studenter sm fullfører studiet. I 2010 viser denne 100 %, mens den i 2013 har sunket til 65 %. Studentevaluering av undervisning 1 av 5 studenter på studiet svarte på undersøkelsen, ne sm gir en svarprsent på 20 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respndentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 8 g det gis derfr ingen ytterligere sammendrag. 5

2. Søkertall Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 De følgende diagrammene viser ttalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprgrammet sm første priritet (blå) samt antall studenter sm ble tatt pp (gul). Søkertall - tatt pp, KADI 80 70 60 50 40 30 20 10 0 61 70 60 44 45 35 30 27 5 6 6 4 2011 2012 2013 2014 Søkere ttalt 1. priritetssøkere Tatt pp Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Søkere - tatt pp, MADI 40 35 36 32 30 25 20 15 17 15 26 22 20 20 21 16 10 5 0 2 3 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 2 Søkere ttalt 1. priritetssøkere Tatt pp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg 6

Søkere - tatt pp, ENSLED I 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 30 44 40 36 36 30 24 23 23 16 12 14 14 6 2010 2011 2012 2013 2014 17 Søkere ttalt 1. priritetssøkere Tatt pp Diagram 2.1.c. Tall fra vedlegg Søkere - tatt pp, ENSLED II 25 23 20 15 10 5 17 12 4 19 13 1 17 14 7 16 10 19 17 6 0 2010 2011 2012 2013 2014 Søkere ttalt 1. priritetssøkere Tatt pp Diagram 2.1.d. Tall fra vedlegg Alle de aktuelle studieprgrammene har gdt med søkere til sine prgram. Kandidatstudiet i dirigering pplever en str økning i antall søknader i 2014, g ved neste evaluering vil man se m dette er en trend eller et enkeltstående søkerkull. 7

Kjønnsfrdeling Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprgrammene (grønn), samt kvinneandelen av de sm ble tatt pp (blå). Kvinneandel - KADI 60% 50% 40% 38% 36% 33% 50% 41% 42% 30% 20% 20% 25% 10% 0% 2011 2012 2013 2014 Søkere Tatt pp Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg Kvinneandel - MADI 60% 50% 47% 46% 50% 48% 40% 30% 33% 36% 31% 20% 10% 0% 0% 0% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 Søkere Tatt pp Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg 8

Kvinneandel - ENSLED I 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 83% 53% 58% 50% 44% 50% 53% 52% 53% 36% 2010 2011 2012 2013 2014 Søkere Tatt pp Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kvinneandel - ENSLED II 100% 47% 47% 50% 43% 39% 32% 24% 17% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 Søkere Tatt pp Diagram 2.2.d. Tall fra vedlegg Fr studieprgram med så få studenter sm mastergradsstudiet i dirigering, kan enkeltpersner gjøre stre utslag når det gjelder kvinneandel. Kandidatstudiet i dirigering har med unntak av 2013 generelt lav kvinneandel fr studenter sm er tatt pp på prgrammet. 3. Studiegjennmføring Diagrammet nedenfr viser en versikt ver andel studenter sm fullfører på nrmert tid 2 (grønn) samt andel studenter sm har fullført studiet ttalt (blå). Første kull på kandidatstudiet i dirigering startet i 2011 g skal etter nrmert tid være ferdig våren 2015. Studiegjennmføringstall er derfr ikke tilgjengelig fr dette studieprgrammet. 2 4 år fr kandidatstudier, 2 år fr mastergradsstudier g 1 år fr videreutdanning. 9

100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennmføring - MADI 100% 100% 100% 67% 67% 50% 50% 33% 0% 0% 2008 2009 2010 2011 2012 Fullført nrmert tid Fullført ttalt Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennmføring ENSLED I g II Andel fullført 100% 69% 89% 77% 65% 2009 2010 2011 2012 2013 Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg Studenter på mastergradsstudiet i dirigering fullfører strt sett studiene sine, men ikke på nrmert tid. De siste fem årene er det ingen på MADI sm har fullført på nrmert tid. Ensembleledelse I g II har en årlig nedgang i andel studenter sm fullfører studiet. I 2010 viser denne 100 %, mens den i 2013 har sunket til 65 %. 10

4. Studentevaluering av studieprgram 4.1. Innledning Sm tidligere nevnt skal alle NMHs studieprgram evalueres minst hvert 3. år, g studieprgrammene sm mfattes av denne rapprten ble sist evaluert i 2012. I henhld til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater sm kan identifisere enkeltlærere g studenter ffentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfr gjennmgått g eventuelt redigert fr å skjerme enkeltlærere g studenter. 4.1. Svarprsent Nedenfr vises en versikt ver alle 13 studieprgrammene sm ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart g svarprsent. KA MA VU Studieprgram Antall inviterte Antall svar Svarprsent Kandidatstudiet i dirigering 17 13 76 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 21 13 62 % Kandidatstudiet i kmpsisjn 15 10 67 % Kandidatstudiet i utøving - imprvisert musikk/jazz 30 19 63 % Mastergradsstudiet i dirigering 2 1 50 % Mastergradsstudiet i kmpsisjn 2 2 100 % Administrasjn g ledelse 19 12 63 % Anvendt musikkteri 2 1 50 % Ensembleledelse I 15 11 73 % Ensembleledelse II 5 1 20 % Årsstudium i kirkemusikk I 1 1 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 10 4 40 % Kultur, kritikk g kmmunikasjn 12 6 50 % Ttalt 151 94 62 % Studieprgrammene sm mfattes av denne rapprten er uthevet med grått. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-pstadresse den 9. mars med t autmatiske purringer g svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennmført en kampanje på nettsidene g i ssiale medier fr å få pp svarprsenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennmført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennmføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respndentene. 4.2. Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med prgramutvalget fr kmpsisjns - g musikkteristudier, g innehldt spørsmål inndelt i følgende kategrier. A. Bakgrunnspplysninger B. Emneevaluering C. Relevans g sammenheng D. Arbeidsmengde g studiepeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning 11

F. Avsluttende kmmentarer Skjemaet fr kandidatstudiet i dirigering samt ensembleledelse I best både av spørsmål med graderte svaralternativer g spørsmål med mulighet fr fritekstkmmenta rer. Skjemaene fr mastergradsstudiet i dirigering samt ensembleledelse II best kun av spørsmål der respndentene måtte svare med fritekstkmmentarer. 4.1. Resultatfremstillingen I rapprten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøke lsen er nummerert g gjengitt i fet skrift. Der det anses sm hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen sm ble gjrt i 2012, samt resultater fra de andre undersøkelsene. Fr undersøkelsen til kandidatstudiet i dirigering samt ensembleledelse I er det er gjrt både frekvensrapprter g gjennmsnittsrapprter av resultatene. Frekvensrapprtene måles i % mens gjennmsnittsrapprtene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst g 5 er best. Gjennmsnittsrapprtene er laget ved spørsmål der infrmantene skal krysse av på en 5 - punktsskala. Fr emneevalueringene er det satt sm mål at hvedemnene får en gjennmsnitt på minst 4 g støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre rd først vurderinger ver 3 sm indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvr vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktrer sm kan være årsak g hva sm kan gjøres fr å frbedre emnet. Det bør gså tas hensyn til antall respndenter g m det er strt sprik i svarene. Fr hved- g støtteemner ppgis derfr både gjennmsnittskår samt frekvensrapprter sm viser hvrdan svarene frdeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet fr å skrive utdypende fritekstkmmentarer. Nen steder er fritekstkmmentarene gjengitt sm sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en ppsummering av kmmentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respndenter gir uttrykk fr det samme er det satt x g et tall etter kmmentaren sm angir hvr mange ganger kmmentaren frekmmer. Fritekstkmmentarene er satt inn i den sammenhengen hvr de ble skrevet inn i. Der hvr persnene skriver på en annen målfrm/ språk enn bkmål eller engelsk er fritekstkmmentarene skrevet m til bkmål. Rektratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, g fritekstkmmentarene er fr øvrig presentert fr prgramutvalget g fagseksjnsledere sm et vedlegg til rapprten. Det er viktig å huske på at en fritekstkmmentar kun tilsvarer en enkeltpersns mening. Fr undersøkelsen til mastergradsstudiet i dirigering samt videreutdanningen ensembleledelse II er det laget et sammendrag av svarene. 12

5. Evaluering av kandidatstudiet i dirigering 13 av 17 inviterte studenter svarte på undersøkelsen. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsinfrmasjn Respndentene frdeler seg mtrent likt mellm ny g gammel studieplan (2012 eller tidligere g 2013 eller senere) g mtrent likt mellm rkester/krps g kr. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite frnøyd g 5 er svært frnøyd, ber vi deg vurdere de utøvende emnene g aktivitetene: 1. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.1.a. Diagram 5.1.b. Dette emnet innehlder bl.a: Dirigeringsundervisning, individuelt/ i gruppe Partiturstudier Øvingsensembler Seminarer/ wrkshps 2. Dersm du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så knkret sm mulig i dine tilbakemeldinger. Tre studenter valgte å kmmentere dette spørsmålet, t av svarene gjengis nedenfr: ( ) Jeg synes både undervisningen g det faglige innhldet er svært bra, men av g til føler jeg at jeg mangler viktig kunnskap. Jeg skulle gjerne sett at den histriske g stilistiske kunnskapen kmmer enda bedre frem i det vi jbber med. Og gjerne sm en verlapping mellm de ulike fagene. Eneste klage er at kr- g rkesterdirigering er fullstendig adskilt, g det er svært få anledninger hvr kr g rkester spilles g dirigeres sammen av studentene. Det vil gagne alle å få litt kmpetanse i begge. 13

3. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.2.a. Diagram 5.2.b. 4. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.3.a. Diagram 5.3.b. 14

På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite frnøyd g 5 er svært frnøyd, ber vi deg vurdere støtteemnene/ aktivitetene 5. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.4.a. Diagram 5.4.b. 15

Nedenfr fremstilles resultatene fra t av emnene sammenliknet med de andre kandidatstudiene sm har samme emner. Diagram 5.4.c. Diagram 5.4.d. 16

FOR STUDENTER MED STUDIERETNING ORKESTER/KORPS: 6. Hvr frnøyd er du med: Diagram 5.6.a. Diagram 5.6.b. 7. Hvr frnøyd er du med: Diagram 5.7.a. Diagram 5.7.b. FOR STUDENTER MED STUDIERETNING KOR: 8. Hvr frnøyd er du med: 17

Diagram 5.8.a. Diagram 5.8.b. ALLE 9. Hvr frnøyd er du med: Diagram 5.9.a. 18

Diagram 5.9.b. FOR STUDENTER MED STUDIESTART 2013 ELLER 2014: 10. Hvr frnøyd er du med Diagram 5.10.a. Diagram 5.10.b. 19

Nedenfr fremstilles resultatene fra t av emnene sammenliknet med de andre kandidatstudiene sm har samme emner. Diagram 5.10.c. Diagram 5.10.d. 20

11. Dersm du har andre kmmentarer i frhld til faglig innhld eller undervisning i nen av emnene du nå har evaluert, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig. Seks studenter svarte på dette spørsmålet g svarene frdeler seg slikt: Ønske m at partiturspill g dirigering henger mer sammen. Om partiturspill: Det burde inkluderes mer i sammenheng med dirigeringsfaget. Skulle gjerne fått intrdusert ulike måter å tilnærme meg et partitur på tidlig i studiet. Ønske m mer undervisning i hvedinstrument Vanskelig å balansere instrument g dirigering Om musikkfrståelse: Kvaliteten på lærerene varierer ne, spesielt i musikkfrståelse hvr det er mange ulike frelesere. Det er vanskelig å vite hva sm frventes til eksamen i Exmus: Hva sm skal til fr at man får tppkarakter På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite frnøyd g 5 er svært frnøyd, ber vi deg vurdere valgemnetilbudet ved NMH 12. Hvr gdt frnøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Diagram 5.12.a. Diagram 5.12.b. 13. Har du frslag til ytterligere temaer sm burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? Fem studenter svarte på spørsmålet Ønske m mulighet fr hvedinstrumentundervisning gså i 4. år, flere plasser må være tilgjengelig slik at alle kan få. (x3) Vkalmetdikk Orkesterdirigering fr krdirigenter Øknmi/ å håndtere et enkeltmannsfretak Ekstra sangundervisning/peng fr direksjnsstudenter i 3. g 4. år, slik at det er mulig å få nk utøvende sangpeng til å kunne bygge på med et praktisk-pedaggisk år i etterkant g bli sertifisert sanglærer. 21

Relevans g sammenheng Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 OG 2014 Ved fullført kandidatstudium i dirigering er det frventet at kandidaten: kan realisere g frmidle sine kunstneriske intensjner på et prfesjnelt nivå kan jbbe målrettet g selvstendig ver tid med kunstneriske prsjekter tar ansvar fr egen kunstnerisk g kreativ utvikling viser bred frståelse fr musikk sm kunstart i et histrisk, kulturelt, kunstfaglig g samfunnsmessig perspektiv kan dkumentere g anvende relevant teretisk g praktisk musikkunnskap kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid g frskning innenfr fagmrådet g kan relatere dette til sitt arbeid kan sm prfesjnell dirigent frhlde seg til musikklivets g bransjens krav g frventninger kan kmmunisere muntlig g skriftlig mkring musikkfaglige prblemstillinger kjenner til g kan frhlde seg reflektert til fag- g yrkesetiske retningslinjer g prblemstillinger FOR STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE Ved fullført kandidatstudium i dirigering er det frventet at kandidaten: kan realisere g frmidle sine kunstneriske intensjner på et prfesjnelt nivå kan jbbe målrettet g selvstendig ver tid med kunstneriske prsjekter, alene g sammen med andre dkumenterer kunnskap m musikkens histrie, tradisjner, stil g estetikk tar ansvar fr sin kunstneriske utvikling, ved kntinuerlig ppdatering av egen kunnskap, refleksjn rundt egen praksis g faglige prblemstillinger kan rientere seg i relevant kunstnerisk utviklingsarbeid g frskning, g bruke dette i sitt kunstneriske arbeid har grunnleggende kunnskap m musikkens funksjner i et samfunnsmessig, kunstfaglig g kulturelt perspektiv, g kan frhlde seg til musikklivets g -bransjens krav g frventninger til en prfesjnell musiker kan kmmunisere muntlig g skriftlig mkring musikkfaglige prblemstillinger kjenner til g frhlder seg reflektert til fag- g yrkesetiske retningslinjer g prblemstillinger På en skala fra 1-5 der 1 er i svært liten grad g 5 er i svært str grad, ber vi deg vurdere følgende: 14. I hvilken grad Diagram 5.14.a. 22

Diagram 5.14.b. 15. Dersm du har ytterligere kmmentarer til relevans g sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig. Tre studenter svarte på dette spørsmålet g svarene gjengis nedenfr: Jeg trr mer sammenheng mellm emnene gir bedre resultat på alle mråder. Jeg har nevnt ne i de tidligere blkkene. Arbeidslivet blir ikke akkurat slik vi pplever det på NMH i studietiden. Vi må jb be med langt flere amatørsangere enn vi gjør her. Det krever andre kunnskaper g erfaringer. Studieplanen sier ikke så mye m dette, men lærer har vært flink til å tilrettelegge dette fr ss. Mens dirigeringsteknikk g musikalsk interpretasjn er gdt representert, er prøveteknikk ne manglende. Man får kun prøvd seg rdentlig på å hlde en prøve i eksterne prsjekter, ne sm fte blir en hard start første gangen. 20 min på DIPRO er ikke nk til å øve på prøveteknikk. Det er en frutsetning at jeg jbber med å anskaffe meg erfaring g kunnskap gså på egenhånd (derfr 4, ikke 5). Det er jeg selv, ikke kandidatstudiet, sm gjør meg rustet til å gjøre ulike jbber. Jeg ser ikke på dette sm et prblem. Arbeidsmengde g studiepeng i studiet Et emne har et visst antall studiepeng. 1 studiepeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid fr deg sm student. Dette inkluderer både undervisning g selvstudier/øving i emnet. Studentene fikk se en versikt ver alle emnenes studiepeng i frbindelse med dette spørsmålet. 16. Med utgangspunkt i tabellen nedenfr, er det emner der du føler at arbeidsmengde g studiepeng ikke samsvarer? Fem studenter svarte på spørsmålet: Klaver/ partiturspill er mer arbeid enn studiepengene tilsier (x3) Dirigeringsteknikk er et veldig strt fag, sm gjerne kunne hatt flere delemner/bestemt innhld. Det føles ut sm m 50-50 splitten mellm dirigering g instrument frtsetter gså etter 1. klasse, selv m det i praksis likevel blir slik pengene er frdelt i planen. 23

Savn av tema 17. Er det ytterligere tema du mener bør inn sm en bligatrisk del av kandidatstudiet i dirigering? Diagram 5.17. 18. Hvilke tema mener du bør inn sm en bligatrisk del av kandidatstudiet i dirigering? Tre studenter svarte på spørsmålet, g det kan tyde på at dette er en repetisjn av ting studentene har kmmentert tidligere i undersøkelsen gså. Svarene gjengis nedenfr: Jeg kunne gjerne tenkt meg å hatt mer felles rkester/kr i første avdeling, g at man deretter spesialiserte seg innenfr én retning. Det er nyttig fr ss krdirigenter å ha mer erfaring med rkester, siden vi ganske sikkert kmmer brti verker fr både kr g rk. Øknmi. Enkeltmannsfretak etc. Sang Kntinuerlig evaluering 19. Hvr mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram 5.19. 20. Hvrdan ble evalueringen gjennmført? Diagram 5.20. 24

Annet: skriftlig dialg Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 21. Dersm du har ytterligere kmmentarer ang kntinuerlig evaluering kan du skrive dem her: En student kmmenterte dette: Alle fag bør evalueres- gså satslære g musikkfrståelse Avsluttende kmmentarer 22. Hvr gdt frnøyd er du med ditt studieprgram i sin helhet? Diagram 5.22.a Diagram 5.22.b. 23. I hvilken grad svarer studiet til frventningene dine? Diagram 5.23.a. Diagram 5.23.b. 24. Dette er evalueringens siste punkt. Dersm du har synspunkter på studieprgrammet sm du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig i dine tilbakemeldinger. Svarene dine vil bli behandlet knfidensielt. Tre studenter svarte på dette spørsmålet g svarene gjengis nedenfr: Mindre teretiske fag, mer dirigentpraksis! 25

Det er veldig fte litt fr mye å gjøre i fagene samtidig. Det går aldri an å gjøre alt så bra sm man vil, så enten må man nedpriritere enkelte fag i frhld til andre fag, ellers så gjør man litt i alle fag g blir ikke så flink i nen av dem sm man selv g lærerne ønsker. NMH er en fltt ansamling kmpetent persnell, et gdt fagmiljø. 6. Evaluering av mastergradsstudiet i dirigering T av t studenter svarte på undersøkelsen. Spørreskjemaet best av kun spørsmål med mulighet fr fritekstkmmentarer g videre følger en ppsummering av svarene. Bakgrunnsinfrmasjn Mtivasjnen disse studentene hadde fr å ta en mastergrad i dirigering ved MNH var fr å frbedre egne ferdigheter, få ny erfaring, frdi NMH anses fr å være en gd skle g studiet gir mye pdietid. I tillegg nevnes gde lærere sm en faktr. Emneevaluering Studentene ble bedt m å evaluerer emnene, eller deler av emner de har hatt, i frhld til undervisningen de har mttatt samt det faglige innhldet i emnet. Emner/ deler av emner sm ble evaluert var: Prfesjnskunnskap Praktisk gehørtrening Praksis Alle disse får gde eller svært gde tilbakemeldinger. Det nevnes at praktisk gehørtrening er gdt tilpasset utdanningen, g at det er fint å ha med akkmpagnementsstudentene. I frhld til praksis nevnes det at det er gd ppfølging med de prffe ensemblene. Studentene ble bedt m å evaluere emnet «masterarbeid» i frhld til følgende punkter: Individuell veiledning Dirigentklasser Dirigering av øvingsensemble/ rkester Begge studentene sier at de får all hjelp, veiledning g ppfølging de har behv fr. Dirigentklassene g dirigering av øvingsensemblet fungerer gdt. Det er ønskelig med mer tid, men gså et realistisk syn på at det ikke alltid er mulig. En student kmmenterer at rganiseringen av dette kunne vært bedre. Fellesemnet «musikken i perspektiv» får middels tilbakemelding. Deler er bra, men det er en del tema sm ikke er så relevant uten at dette spesifiseres nærmere i respndentenes svar. Det har gså vært en del praktiske utfrdringer med endringer i dater etc. Disse studentene har enda ikke hatt valgemner g har derfr ikke uttalt seg m valgemnetilbudet. Relevans g sammenheng Studentene ble presentert fr målene ved studiet g spurt m de pplever at studiet gir de kvalifikasjnene sm nevnes i læringsmålene. Begge studentene svarer at de pplever det. De 26

sier gså at emnene er relevante g at det er sammenheng mellm dem. Det nevnes at det hadde vært bra m det var plass i timeplanen til å gå på frumtimer. Arbeidsmengde g studiepeng Studentene ble spurt m de pplever at studiepeng g arbeidsmengde samsvarer. En student kmmenterer at det er rart at dirigering har færre studiepeng andre år da han ikke frventer å jbbe ne mindre med dette. Fr øvrig sier de at det er vanskelig å beregne studiepeng g arbeidsmengde før de er ferdig med emnene (f.eks. masterarbeid). Når det gjelder vektleggingen av de ulike emnene har studentene ikke ne spesielt å kmmentere på dette. Egen innsats g prgresjn beskrives sm gd. En student uttrykker at han gjerne skulle ønske at han hadde kmmet enda lenger. Begge vurderer det sm svært sannsynlig at de fullfører studiet til planlagt tid. Tilbakemelding/ veiledning (herunder kntinuerlig evaluering) Studentene sa en del m veiledning i emneevalueringen (se venfr). De ble i tillegg spurt m hvr mange av lærerne sm har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen. Her svarer studentene ingen eller få. De pplever allikevel ppfølgingen av seg selv sm studenter sm gd eller veldig gd. Avsluttende kmmentarer En student svarte på m studiet kan anbefales til andre. Svaret var ja g begrunnes med lærer, pdietid g nivået på musikerne på huset. Studentene fikk spørsmål m det er andre tema sm burde være en del av studiet. Her nevnes pian g frumene. En student sier han bruker mye tid på å sitte på prøver i rkestrene, g at dette fte pririteres framfr andre ting. I frhld til tema sm ppleves sm verflødig nevnes (deler av) musikken i perspektiv av begge respndentene. Studentene fikk gså mulighet til å kmme med ytterlige kmmentarer dersm de hadde ne å si sm ikke km fram av spørreskjemaet. Ingen benyttet denne muligheten. 27

7. Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse I 11 av 15 inviterte studenter svarte på denne undersøkelsen. Videre følger resultatene fra undersøkelsen. Bakgrunnsinfrmasjn 27 % av respndentene pplyser at studier er deres hvedbeskjeftigelse, mens 64 % pplyser jbb sm hvedbeskjeftigelse. En respndent svarer at dette er delt 50/50. Av d e 7 sm pplyser at jbb er deres hvedbeskjeftigelse svarer 6 at de primært hlder på med undervisning mens en svarer at det primært er utøvende virksmhet. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite frnøyd g 5 er svært frnøyd, ber vi deg vurdere de ulike kmpnentene av emnet ensembleledelse I 1. Hvr frnøyd er du med Diagram 7.1.a. Diagram 7.1.b. 28

2. Hvr frnøyd er du med Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 Diagram 7.2.a. Diagram 7.2.b. 3. Dersm du ønsker å kmmentere faglig innhld eller undervisning kan du gjøre det her. Vi ber deg være så knkret sm mulig. Fire studenter svarte på dette spørsmålet g svarene gjengis nedenfr: Jeg skulle ønske vi hadde et fast ensemble istedenfr klasse-ensemble å dirigere. Man frbereder seg til dirigering gså finnes halvparten av instrumentene der, flk bladleser g transpnerer. Dette gjør at det fte blir en nedtur å kmme å dirigere, både pga den veldig annerledes besetningen, lydbilde g fkus fra medmusikere. Ellers var jeg superfrnøyd med krdelen i delen før jul, g fltt med masterclass med den engelske krdirigenten. Men jeg var svært verrasket da vi begynte i høst at flere av lærerne ikke var klar ver hva slags besetning det var i klassen g ble nødt til å endre repertaret i all hast. Det viste seg at det ikke fantes nen sangere g de fleste i klassen har sunget/synger lite i kr. Det burde ikke være ne prblem da man sm søker g sm gdkjent på studiet, skrev pp hvedinstrumentet sitt. Mer m kmmunikasjn, frmidling, gruppedynamikk, gruppeledelse ift å lede et ensemble/rk. Savner tilbakemeldinger på ppgaver sm har blitt levert på it s learning. Instrumentkunnskap var vanligvis helt greit, men til tider helt hårreisende. Freleser frtalte blant annet at baritn i Bb var den vanligste tubaen i rkesteret. Det er ikke en tuba, g ikke et rkesterinstrument. Timene er ppramsing av instrumenter i rkesteret g hvrdan de fungerer, men nesten ingen kbling til dirigering g hvrfr vi må vite dette. Veldig mangelfull undervisning m messinginstrumenter. 29

Relevans g sammenheng Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 Ved fullført studium "Ensembleledelse I" er det frventet at studenten: viser en gd g hensiktsmessig dirigeringsteknikk behersker metder fr egenstudering av partiturer g praktisk prøvegjennmføring viser evne til kmmunikasjn g samarbeid viser relevante kunnskaper g ferdigheter i gehør g instrumentering 4. I hvilken grad Diagram 7.4.a. Diagram 7.4.b. 5. Dersm du har ytterligere kmmentarer til relevans g sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig. En student svarte på dette spørsmålet: Faget mangler innstudering av musikk. Vi blir rustet til å dirigere amatører, m en ikke å lede en øvelse. Arbeidsmengde g studiepeng i studiet Et emne har et visst antall studiepeng. 1 studiepeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid fr deg sm student. Dette inkluderer både undervisning g selvstudier/øving i emnet. Ensembleledelse I har 156 timer undervisning i løpet av et studieår, ne sm betyr en frventet selvstendig arbeidsmengde på ca 650-700 timer. 30

6. Hvrdan pplever du arbeidsmengden i frhld til studiets 30 studiepeng (halvtids arbeid)? Diagram 7.6. 7. Med tanke på studiets helhet, hvrdan pplever du vektleggingen av disse kmpnentene sett i frhld til hverandre? Diagram 7.7. 8. Med tanke på studiets helhet, hvrdan pplever du vektleggingen av disse kmpnentene? Diagram 7.8. Savn av tema 9. Er det ytterligere tema du mener bør inn sm en bligatrisk del av videreutdanningen Ensembleledelse? Diagram 7.9. 31

10. Hvilke tema mener du bør inn sm en bligatrisk del av videreutdanningen ensembleledelse? Tre studenter svarte på spørsmålet, svarene gjengis nedenfr. Jeg savner nk enda mer knkret prøvemetdikk g ledelse av et ensemble, jmf navnet på studiet. Trening på hvrdan lede en øvelse, instruere amatørmusikere. Musikkhistrie, jgga, mer krdidaktikk Evaluering g tilbakemelding 11. Har du fått tilbakemelding fra lærer dette studieåret? Diagram 7.11. 12. I hvilken grad var disse verdifulle fr ditt videre arbeid? Diagram 7.12.a. Diagram 7.12.b. 32

13. Hvr mange lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram 7.13. 14. Hvrdan ble evalueringen gjennmført? (mulig å krysse av på flere) Diagram 7.14. Annet: Det kmmer sikkert flere evalueringer fra andre lærere siden vi ikke er ferdig med studie t. 15. Dersm du har ytterligere kmmentarer ang evaluering g tilbakemelding kan du skrive dem her: En student svarte på dette spørsmålet: Nen ganger har jeg tenkt på at vi fte var fr mange studenter i klassen, slik at det ble litt liten tid til dirigeringsarbeidet på timene fr hver enkelt. Ellers synes jeg tildels det har vært k rganisering g hvrdan frløpet av vært lagt pp, men grunnet nen misfrståelser g mailen sm ikke km ut, ble det en litt uryddig start i høst. Det føltes unødvendig fra sklens sin side. ITL har fungert bra sm verktøy, der partitur, artikler g ppsumering av timene ligger, samt en timeplan vi fr det meste fulgte. Avsluttende kmmentar 16. Hvr gdt frnøyd er du med ensembleledelse I i sin helhet? Diagram 7.16.a. 33

Diagram 7.16.b. 17. I hvilken grad svarer studiet til frventningene dine? Diagram 7.17.a. Diagram 7.17.b. 18. Kan du anbefale studiet videre til andre? Diagram 7.18. 19. Dette er evalueringens siste punkt. Dersm du har synspunkter sm du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så knkret sm mulig i dine tilbakemeldinger. Praktisk hørelære var gull! Bra variert repertar, g superfint kr-del! Høy kmpetanse g høy kvalitet på lærerne. Kan være lurt å infrmere hvr mye man må jbbe selv i starten av studiet. Mange falt av pga de følte det var dårlig prgresjn, men det var mye frdi INGEN stilte frberedt g frventet å lære alt på time. Veldig bra! 34

8. Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse II En av fem studenter (20 %) svarte på denne undersøkelsen, g svarene må ses i lys av dette. Svarene var ikke spesielt utfyllende men det gis en krt ppsummering av de viktigste funnene i materialet. Emneevaluering Dirigeringsteknikk får gde tilbakemeldinger, prøvemetdikk g repertarkunnskap får middels tilbakemeldinger. Respndenten mener at partiturstudier kunne vært grundigere. Partiturspill får k tilbakemeldinger mens praktisk gehørtrening var veldig bra g grundig ifølge respndenten. Instrumentkunnskap II får følgende tilbakemeldinger: stryk g vkal veldig bra, slagverk bra, treblås litt tynt, messing dårlig frberedt. Studenten skriver at han/hun føler at han/hun har fått den veiledningen sm det har vært behv fr. Relevans g sammenheng Studenten pplever at studiet gir de kvalifikasjnene sm beskrives i læringsmålene. Respndenten pplever alle temaene/kmpnentene sm relevante med unntak av partiturspill. Det er i varierende grad en sammenheng mellm temaene/ kmpnentene. Arbeidsmengde g studiepeng Studentene fikk følgende infrmasjn: Et emne har et visst antall studiepeng. 1 studiepeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid fr deg sm student. Dette inkluderer både undervisning g selvstudier/øving i emnet. Ensembleledelse II har 30 studiepeng sm tilsvarer halv tids studie ver ett år. Ensembleledelse II har ca 90-110 timer undervisning i løpet av et studieår, ne sm betyr en frventet selvstendig arbeidsmengde på ca 750-800 timer. På spørsmål m de pplever samsvar mellm studiepeng g arbeidsmengde svarer respndenten at det er k samsvar g legger til: Hvis jeg skulle vippe i en retning, så var det mer frventet/klarere definert selvstudier. Men dette er selvsagt veldig individue lt i frhld til frutsetninger. Respndenten er tilfreds med egen innsats g prgresjn. Tilbakemelding/ veiledning (herunder kntinuerlig veiledning) Graden av tilfredshet med veiledning g ppfølging følger studentens evaluering av temaene/kmpnentene g vurderes fra varierende i instrumentkunnskap til veldig tilfreds i praktisk gehørtrening g dirigeringsteknikk/ prøvemetdikk/ repertarkunnskap/ partiturstudier. Studenten pplyser at t lærere har gitt mulighet til å evaluere undervisningen. Begge evalueringene fregikk på e-pst. 35

Avsluttende kmmentar Samlerapprt til prgramutvalg fr dirigeringsstudier 2015 Studenten pplever kntakten mellm lærere g studenter sm gd, g sier at det er abslutt et studium sm kan anbefales til andre. Studiet ppleves sm faglig gdt g med gd kvalitet. Studenten etterlyser mer partiturstudier g gjentar en tidligere kmmentar m at partiturspill er veldig løst knyttet til studiet. Til slutt fikk studenten mulighet til å kmme med ytterligere kmmentarer, ne denne respndenten valgte å gjøre. Kmmentaren er gjengitt nedenfr: I år var det fire sammenhengende prsjektuker/pptaksuker. Dette er SVÆRT uheldig da man mister fremdrift g kntinuitet i studiet. SVÆRT irriterende! Ellers er rkestrene g ensemblene vi har fått dirigere veldig bra! Fltt at vi har slike muligheter! 36

Vedlegg Tabeller søkertall, tatt pp, kvinneandel g studiegjennmføring Søkere g pptak Antall søknader Antall søknader (både 1. g 2. priritetssøknader) til kandidatstudiet i dirigering, mastergradsstudiet i dirigering samt videreutdanningene ensembleledelse I g II. Også pptakstallene er gjengitt, samt prsentandel av dem sm søkte sm ble tatt pp. Antall Antall tatt pp KADI søknader (g begynt) 2010 0 0 0 2011 61 5 8 % 2012 70 6 9 % 2013 44 6 14 % 2014 60 4 7 % SNITT 47 4,2 9 % Tabell 0.1.a. Brutt søkertall, tall hentet fra DBH MADI Antall søknader Antall tatt pp (g begynt) 2010 17 2 12 % 2011 26 3 18 % 2012 22 2 8 % 2013 21 0 0 % 2014 36 2 10 % SNITT 24,4 1,8 7 % Tabell 0.1.b. Brutt søkertall, tall hentet fra DBH ENSLED I Antall søknader Antall tatt pp (g begynt) 2010 30 6 20 % 2011 36 16 44 % 2012 40 14 35 % 2013 36 14 39 % 2014 44 17 39 % SNITT 37,2 13,4 36 % Tabell 0.1.c. Brutt søkertall, tall hentet fra DBH ENSLED II Antall søknader Antall tatt pp (g begynt) 2010 17 4 24 % 2011 19 1 5 % 2012 17 7 41 % 2013 23 10 43 % 2014 19 6 32 % SNITT 19 5,6 29 % Tabell 0.1.d. Brutt søkertall, tall hentet fra DBH %-andel tatt pp (g begynt) %-andel tatt pp (g begynt) %-andel tatt pp (g begynt) %-andel tatt pp (g begynt) 37

1.priritetssøkere i periden 2010 til 2014. Studieprgram 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt KADI 35 30 27 45 27,4 MADI 15 20 20 16 32 20,6 ENSLED I 12 24 23 23 30 22,4 ENSLED II 12 13 14 16 17 14,4 Tabell 0.2. 1. priritetssøkere. Tall fra rapprt m søkertall 2014 Kjønnsfrdeling Kjønnsfrdeling blant søkerne g pptatte i periden 2010 til 2014. Tallene angir prsentandel av hhv søkere g pptatte sm er kvinner. 2010 2011 2012 2013 2014 Kvinneandeler søkere tatt søkere tatt søkere tatt søkere tatt søkere tatt pp pp pp pp pp KADI 38 % 20 % 36 % 33 % 41 % 50 % 42 % 25 % MADI 47 % 0 % 46 % 33 % 36 % 50 % 48 % 0 % 31 % 0 % ENSLED I 53 % 83 % 44 % 50 % 58 % 50 % 53 % 36 % 52 % 53 % ENSLED II 24 % 0 % 47 % 100 % 47 % 43 % 39 % 50 % 32 % 17 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH Avvik fra nrmal studieprgresjn Tabellen viser en versikt ver antall aktive studenter blant dem sm begynte sine studier ved NMH i periden 2006-2010. Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2014 i henhld til nrmal studieprgresjn. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersm studenten har mistet retten til å frtsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i fr mange emner eller bruk av fr lang tid på studiene, fr eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Nen av disse vil nrmalt ta pp igjen studiene på et senere tidspunkt. KA-studiet i dirigering 2006-2010 Første kull startet i 2011 g er etter nrmal studieprgresjn ferdig våren 2015 Tabell 0.5.a Tall fra rapprt m studiegjennmføring 2015. Studieprgram Masterstudiet i dirigering Årskull Antall startet Fullført på nrmert tid Fullført ttalt Sluttet inndratt utgått vergang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % 2008 3 2 67 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 2009 3 2 67 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 2010 2 1 50 % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 % 2011 3 1 33 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 2012 2 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 2 100 % SUM 13 6 46 % 10 77 % 1 8 % 0 0 % 2 15 % Tabell 0.5.b Tall fra rapprt m studiegjennmføring 2015. 38

Studieprgram Ensembleledelse I g II Årskull Antall startet Aktive februar Fullført Sluttet inndratt 2015 Ant % Ant % Ant % 2009 13 9 69 % 4 31 % 0 0 % 2010 11 11 100 % 0 0 % 0 0 % 2011 19 17 89 % 2 11 % 0 0 % 2012 22 17 77 % 5 23 % 0 0 % 2013 26 17 65 % 9 35 % 0 0 % SUM 91 71 78 % 20 22 % 0 0 % Tabell 0.5.c Tall fra rapprt m studiegjennmføring 2015. 39