INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

Transkript

1 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Kandidatstudiet i komposisjon Mastergradsstudiet i komposisjon Videreutdanningen anvendt musikkteori Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 06/2015

2 Innhold Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag av kandidatstudiet i komposisjon... 3 Sammendrag av mastergradsstudiet i komposisjon... 4 Sammendrag av videreutdanningen anvendt musikkteori Søkertall... 6 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av kandidatstudiet i komposisjon Evaluering av mastergradsstudiet i komposisjon Evaluering av videreutdanningen anvendt musikkteori Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

3 1. Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) Mastergradsstudiet i komposisjon (MAKP) Videreutdanningen anvendt musikkteori (VUANMUST) Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel to og tre er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel to og tre finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2014 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag av kandidatstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til kandidatstudiet i komposisjon ligger på et tilfredsstillende nivå selv om antall søkere har gått noe ned de siste to årene. Tallene sier ingenting om antall kvalifiserte søkere. Andel kvinnelige studenter på studiet gjenspeiler andelen kvinnelige søkere. Andel kvinnelige studenter som startet på kandidatstudiet i komposisjon varierer fra 0 %- 33 % fra Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet på musikkhøgskolen generelt, som ligger på 51 %. Det bør jobbes aktivt med å øke antall kvinnelige søkere til studiet Studiegjennomføring Kandidatstudiet i komposisjon har en svært høy gjennomføringsgrad, og samtlige studenter med startår fra har fullført studiet. Det ser ut til at det er noe å hente når det gjelder gjennomføring til normert tid. Studentevaluering av studieprogram 10 av 15 (67 %) inviterte studenter svarte på undersøkelsen. Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på mins 3,5. Samtlige hovedemner skårer for lavt i forhold til dette måltallet, med unntak av satsteknikker/ analyse og notasjon, faglig innhold som får et gjennomsnitt på 4. Når det gjelder støtteemner er resultatene her noe bedre. Gehørtrening og ensembleledelse samt satslære, undervisning, skårer 3,5 eller høyere. Satslære, faglig innhold samt musikkforståelse kommer mer uheldig ut. Sammenlignet med de andre kandidatstudiene er det studenter på komposisjon som har rangert undervisningen i musikkforståelse lavest og de har rangert det faglige innholdet nest lavest. Flere respondenter har benyttet mange av 3

4 mulighetene til fritekstkommentarer for å utdype vurderingen de har gitt i emneevalueringen. Kommentarene oppsummeres i kapittel 5. Generelt sett virker det som studentene syntes målene for studiet er gode og dekkende for hva en utdanning i komposisjon skal være, men at kvaliteten på- og organiseringen av emnene ikke er tilfredsstillende. Studentene er delt i spørsmålet om de har nok tid til egenarbeid. Flest sier at de har nok tid til egenarbeid, noen sier at de til tider har nok tid, andre sier de ikke har nok ti d til egenarbeid og én sier at det er for mye tid til egenarbeid. Kandidatstudiet i komposisjon, som de andre kandidatstudiene, åpnes opp for mer tid til egenarbeid og færre emner utover i studiet. Tid til egenarbeid vil derfor vil variere fra år til år. Det vil også være forskjeller i hvor fort man jobber og hvor mye man legger i arbeidet. Noe av studentenes frustrasjon rundt emner kan også ha bakgrunn i at de i middels til liten grad opplever at lærerne på studiet inviterer til evaluering av undervisningen. Kommunikasjonen mellom studenter og de ulike delene av institusjonen vurderes ulikt av studentene. Noen er svært fornøyd, mens andre er svært lite fornøyd. På spørsmål om hvor godt fornøyd studentene er med sitt studieprogram i sin helhet gir de gjennomsnittskarakter 3,4. Sammendrag av mastergradsstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til mastergradsstudiet i komposisjon har økt de siste to årene og ligger på 13 søkere i Det var 15 % av søkermassen for studiet som fikk tilbud om studieplass i Det er ikke tatt opp kvinnelige studenter til mastergradsstudiet i komposisjon siden Årsaken til dette er mest sannsynlig at det har vært svært få til ingen kvinnelige søkere. På det meste de siste fire årene (2013) var det 14 % kvinner blant søkerne, noe so m tilsvarer to personer. Det er en utfordring i å rekruttere kvalifiserte kvinnelige søkere til studiet, noe som naturlig når det er så få kvinnelige studenter på kandidatstudiet i komposisjon. Studiegjennomføring Alle studentene på mastergradsstudiet i komposisjon med startår fra har gjennomført studiene, de fleste også på normert tid. Dette er gode tall. Studentevaluering av studieprogram 2 av 2 studenter (100 %) på studiet svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 6 og det gir derfor ingen ytterligere sammendrag her. Det bør allikevel bemerkes at studentene på dette studieprogrammet i all hovedsak er svært fornøyd, både med oppfølging, undervisning og veiledning. 4

5 Sammendrag av videreutdanningen anvendt musikkteori Søkertall Studiet har i gjennomsnitt 19 søkere pr år de siste fem årene og fem av disse ble i gjennomsnitt tatt opp til studiet. Kvinneandelen for studenter som ble tatt opp ligger på 60 %, over gjennomsnittet for NMH samlet sett. Studiegjennomføring I kullene 2012 og 2013 startet det til sammen ti studenter på dette studiet. Av dem har kun en student fullført, mens en student er forsinket. De resterende har falt fra. Dette er en dramatisk nedgang fra tidligere år, og det må settes inn tiltak for å bedre gjennomførin gen på dette studiet. Studentevaluering av studieprogram En av to gjenværende studenter på studiet svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 50 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 7 og det gis derfor ingen ytterligere sammendrag. Selv om materialet som er samlet inn er for tynt til å trekke bestemte konklusjoner bør det sies at svarene som kom inn fra denne ene studenten er reflekterte og gode, og bør tas med i arbeidet med å videreutvikle studiet. 5

6 2. Søkertall De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkere - tatt opp, KAKP Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, MAKP Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg 6

7 Søkere - tatt opp, VUANMUST Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.c. Tall fra vedlegg For kandidatstudiet samt mastergradsstudiet i komposisjon ser vi at det er et godt antall søkere i forhold til hvor mange som blir tatt opp hvert år. For videreutdanningene i anvendt musikkteori ser vi stor forskjell mellom antall søkere og antall 1. prioritetssøkere noe som man også ser tendenser til i andre videreutdanningsenheter som administrasjon og ledelse samt kultur, kritikk og kommunikasjon. Mange som søker videreutdanninger ved NMH søker flere studier. Dette gjør de enten for å kombinere flere videreutdanningsenheter eller for å være sikret å komme inn på et videreutdannin gsstudium. Hvilket studium de søker som første prioritet spiller ingen rolle for opptaket, og det kan derfor være tilfeldig hvilket studieprogram søkeren setter som førsteprioritet. Det er ikke dermed sagt at dette er tilfelle for alle. Antall søkere med dette studiet som førstevalg ligger rett over antallet som kommer inn og begynner på studiet, noe som kan bety at det kun er de som velger dette som førstevalg som faktisk starter. Med tanke på den lave studiegjennomføringen på studiet kan det på den andre siden være en mulighet for at de som tas opp på studiet er av de som helst ville gått et annet studium, og av den grunn faller fra. Kjønnsfordeling De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprogrammene (grønn), samt kvinneandelen av de som ble tatt opp (blå). 7

8 Kvinneandel - KAKP 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 33% 27% 15% 20% 20% 11% 15% 16% 17% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg Kvinneandel - MAKP 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 50% 44% 14% 10% 8% 0% 0% 0% 0% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg Kvinneandel - VUANMUST 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 67% 69% 61% 60% 55% 50% 50% 40% 41% 25% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg 8

9 Både for kandidatstudiet og mastergradsstudiet ser man en sammenheng mellom opptak av kvinnelige studenter antall kvinnelige søkere. Utfordringen ligger i at det er for få kvinnelige søkere og spesielt til mastergradsstudiet i komposisjon. Tallene for videreutdanningen i anvendt musikkteori svinger mye fra år til år, men ligger i 2014 på et godt nivå når det gjelder kvinneandel søkere samt kvinneandel tatt opp til studiet. Vi ser ofte at andel kvinnelige studenter som tas opp til studier ved NMH er større enn andel kvinnelige søkere. Dette kan bety at de er bedre kvalifisert enn sine mannlige kolleger, eller det kan bety at det foregår en bevisst eller ubevisst kvotering på enkelte studieprogram. Dersom kvinneandelen studenter som tas opp på et studieprogram er lav, må disse tallene sees i sammenheng med kvinneandelen søkere. Utfordringen med å oppnå god kjønnsbalanse på alle studieprogram ligger ofte i søkermassen og ikke i opptaket. 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid 1 (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennomføring - KAKP 100% 100% 100% 100% 80% 75% 80% 60% 50% 40% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg 1 4 år for kandidatstudier, 2 år for mastergradsstudier og 1 år for videreutdanning. 9

10 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 100% Studiegjennomføring - MAKP 100% 100% 100% 0% 0% 0% 0% 0% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg Studiegjennomføring - VUANMUST 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 75% 50% 40% 17% 0% Diagram 3.1.c. Tall fra vedlegg Kandidatstudiet i komposisjon har svært gode gjennomføringstall når det kommer til total gjennomføring. I perioden fra har ingen studenter droppet ut av dette studiet. Det er fremdeles noe å hente i forhold til gjennomføring på normert tid. Mastergradsstudiet i komposisjon har i perioden hatt svært få studenter, men de som har gått der har fullført, de fleste også på normert tid. Dette er svært gode tall. Studiegjennomføringen for videreutdanning i anvendt musikkteori har falt dramatisk de siste to årene der kun 17 % og 0 % har fullført studiet. Det må settes inn tiltak for å sørge for at flere av disse studentene fullfører studiet. 10

11 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Som tidligere nevnt skal alle NMHs studieprogram evalueres minst hvert 3. år, og kandidatstudiet og mastergradsstudiet i komposisjon ble sist evaluert i Videreutdanningen ble sist evaluert i 2011, og skulle etter planen vært evaluert igjen i Det ble da bestemt at det ikke var nok grunnlag for evaluering med kun en respondent. Da dette skjedde igjen i år ble det bestemt at det allikevel lages en kort rapport av svarene for denne ene studenten. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 13 studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Studieprogram Antall inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i dirigering % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Mastergradsstudiet i dirigering % Mastergradsstudiet i komposisjon % Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Totalt % Studieprogrammene som omfattes av denne rapporten er uthevet med grått. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 9. mars med to automatiske purringer og svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennomført en kampanje på nettsidene og i sosiale medier for å få opp svarprosenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for komposisjons - og musikkteoristudier, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering 11

12 C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer Skjemaet for kandidatstudiet i komposisjon besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer. Skjemaene for mastergradsstudiet i komposisjon samt videreutdanningen anvendt musikkteori besto kun av spørsmål der respondentene måtte svare med fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig blir resultatene fra årets undersøkelse sammenlignet med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 2012, samt resultater fra de andre studentevalueringene som er gjennomført i år. For undersøkelsen til kandidatstudiet i komposisjon er det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5- punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. For undersøkelsen til mastergradsstudiet i komposisjon samt videreutdanningen anvendt musikkteori er det laget et sammendrag av svarene. 12

13 5. Evaluering av kandidatstudiet i komposisjon 10 av 15 studenter (67 %) svarte på undersøkelsen. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble bedt om å oppgi startår. Dette var blant annet nødvendig for at studentene skulle få spørsmål som var relevant for dem med tanke på studieplanendringen fra Disse bakgrunnsopplysningene kan brukes som filter på de andre spørsmålene dersom det er nødvendig for å finne årsaker til svært negative tall, eller av andre grunner. Respondentene fordeler seg likt over alle startår med unntak av 2013 der det er færre respondenter enn de andre årene. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere komposisjonsemnene: 1. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.1.a. Diagram 5.1.b. 13

14 FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 2. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.2.a. Diagram 5.2.b På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere komposisjonsteoriemnene og musikkteknologiemnene FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 3. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.3.a. 14

15 Diagram 5.3.b. På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere støtteemnene (FOR ALLE) 4. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.4.a. Diagram 5.4.b. 15

16 FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 5. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.5.a. Diagram 5.5.b. Diagrammet under viser resultatene for fellesemnet musikkforståelse slik det er vurdert av de ulike kandidatstudiene som har gjennomført evaluering i år. Musikkforståelse Gjennomsnitt 3,05 3,75 KAKM 3,3 4,2 KADI 4 4,5 KAUT-IJ 2,6 3 KAKP 2,3 3,3 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Faglig innhold Undervisning Diagram 5.5.c. 16

17 Diagrammet under viser utviklingen fra evalueringen i 2012 i de emnene som er sammenliknbare. Det er en positiv utvikling for alle disse emnene. Sammenlignbare emner Ensembleledelse, undervisning 4,3 4,8 Ensembleledelse, faglig innhold Improvisasjon, undervisning 3,4 3,7 3,6 4,2 Imporvisasjon, faglig innhold 3,4 3,7 Gehørtrening, undervisning Gehørtrening, faglig innhold 3,3 3,8 3,6 3,7 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Diagram 5.5.d. 6. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Fem respondenter valgte å kommentere dette, og svarerne gjengis delvis nedenfor: Ønske om mer struktur i forhold til veiledning i komposisjon: Det blir veldig fort slik at lærer og student venter på at den andre skal ta initiativ og arrangere veiledningstimer Og i forhold til emner generelt: Generelt fravær av disiplin og struktur i undervisningen har gjort det utfordrende å følge fagene. De fagene som har struktur og disiplin er det mangelfullt i relevant innhold. Diskusjon og refleksjon i emnet komposisjonsforum (x2) Ønsker gjerne mer fokus på diskusjon og refleksjon over hva vi holder på med, og på problemstillinger og spørsmål som er relevante for oss i dag. Man kunne f. eks ha motivert mer til dette i komposisjonsforum. Komposisjonsforum - mangler at "emnet er komposisjonsstudiets fellesarena for diskusjon omkring relevante musikkfaglige problemstillinger, og utveksling og presentasjon av ideer i en ramme av saklig meningsutveksling og debatt" slik det står skrevet i studieplanen. 17

18 Satslære (x2) Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Jeg ønsker meg mye mer praksis, i form av workshop-lignende situasjoner. F.eks at et ensemble spiller små partiturer/øvelsesoppgaver vi har med i faget Satsteknikker/Analyse og notasjon. Dette burde bli prioritert fremfor for eksempel satslærefaget som overhodet ikke oppleves relevant. Satsteknikker - undervisning: mangler dypere analyse og "utforske og videreføre de kompositoriske mulighetene i et gitt musikalsk materiale" og "planlegge og utvikle et koherent musikalsk forløp gjennom bevisste kompositoriske valg". Musikkforståelse (x2) Måten undervisningen i ex.mus er lagt opp på er heller ikke særlig hensiktsmessig. Elevmassen er altfor stor og det er ikke rom for drøftinger og diskusjoner rundt emnene vi har om, noe som burde vært en selvfølge om skolen ønsker å utdanne reflekterte kunstnere. Mangler kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv hvordan kan kunstneren og samfunnet stå i relasjon til hverandre? I hvilken grad påvirker samfunnet/politikk kunstnerisk virksomhet? Om bransjekunnskap: hvordan leve som komponist? Hvordan starte og drive bedrift? Finansiering? Om musikkhistorie: ønsker å gå mer in i dybden. Gehørtrening (x2) Kunne være mer rettet mot komposisjonsstudentene - hvordan bruke gehøret vårt innen komposisjon. Gehørfaget oppleves konservativt og bakstreversk. Istedenfor en trening i lyt ting og utvikling av øret blir vi bedt om å innøve metoder satt sammen av læreren. For meg oppleves dette veldig mekanisk og fjernt i fra å utvikle mitt eget gehør. 7. Hvordan opplever du balansen mellom kurs og seminarer holdt av NMHs egne lærere og de av eksterne forelesere? Utdyp svaret ditt. 7 studenter valgte å svare på dette spørsmålet. De fleste mener balansen er god, men de ønsker seg samtidig enda mer. En ønsker seg flere forelesere fra andre land, en annen ønsker besøk av også andre enn komponister, mens en tredje nevner at det hadde vært bra om noen av de faste lærerne kunne være tilstede når det er eksterne forelesere. FOR STUDENTER MED STARTÅR 2011 ELLER 2012: 8. Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Diagram 5.8.a. Diagram 5.8.b. 18

19 9. Har du forslag til ytterligere temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? Fem studenter kommenterte dette og har følgende forslag til tema/ valgemner: Flere komposisjonsfag/ fag som er relevante for komponister (x2) Samarbeid mellom utøver og komponist MaxMSP og andre valgemner innen tekniske fag (i samarbeid med NOTAM) Tre studenter nevner også ønske om å kunne ta emner på kunsthøgskolen eller andre steder der de har emner som kunne være interessant. Andre kunstfag som jobber innenfor relevante sjikt? Som for eksempel valgfag hos Kunsthøgskolen i Oslo. En kan lære mye av å få relevant undervisning på tvers av sitt eget hovedfag. Det kunne vært flott med en åpen post hvor det er mulig å integrere emner fra andre fagutdanninger. Jeg vet det er mulig å få innvilget fag fra andre institusjoner gjennom en søkeprosess, men om skolen allerede hadde åpnet for tilbud om undervisning i aktuelle emner som kan knyttes opp til musikk, men som ikke nødvendigvis ER musikk via valgfag, så hadde det vært interessant. 10. Har du kommentarer til faglig innhold og undervisning i valgemnene du har hatt? NB: viktig at du her spesifiserer hvilke(t) valgemne(r) du kommenterer. En student har kommentert dette, og kommentaren er av positiv karakter. Kommentaren oversendes valgemnekoordinator. Relevans og sammenheng FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: Ved fullført kandidatstudium i komposisjon det forventet at kandidaten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder for å skape et kunstnerisk uttrykk tar ansvar for egen faglig, kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid kan som komponist forholde seg til musikklivets- og bransjens krav og forventninger kan kommunisere muntlig og skriftlig rundt musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger FOR STUDENTER MED STARTÅR 2011 ELLER 2012: Mål for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle: selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv 19

20 innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for Mål for kandidatstudiet i komposisjon er at studentene skal: utvikle fantasi og kreativitet med sikte på et selvstendig og personlig kompositorisk uttrykk tilegne seg kunnskaper og komposisjonstekniske ferdigheter som muliggjør klanglig, formmessig og praktisk realisering av sine musikalske ideer utvikle sin bevissthet om de estetiske og samfunnsmessige sammenhenger hans/hennes komposisjoner inngår i 11. I hvilken grad Diagram 5.11.a. Diagram 5.11.b. 12. Hvordan opplever du studieprogrammets mål i forhold til dine forventninger til en utdannelse i komposisjon? Åtte studenter kommenterte dette. To av disse sier at det er godt samsvar mellom egne forventninger til en komposisjonsutdannelse og kandidatstudiet i komposisjon ved NMH. En av disse skriver: 20

21 God ekvivalens mellom studieprogrammets mål i forhold til mine forventninger til en utdannelse i komposisjon. (Merk at dette ikke gjelder forholdet mellom studieprogrammets mål og faktisk undervisning.) To respondenter legger seg litt i grenseland og uttrykker et «både-og-syn»: Det er godt med rom til å utvikle ens egen stemme på skolen, men hadde det vært mer fokus på å utfordre og skape klarhet over hvilke utfordringer som finnes, tror jeg man kunne ha utviklet seg lenger enn det som er mulig med hensyn til de rammene for studiet som eksisterer i dag. For læringens og erfaringens skyld må studentene motiveres, hvis ikke provoseres til å ta stilling, og ta stilling til sin egen innstilling i et studie som dette. Jeg opplever at studieprogrammets mål i forhold til mine forventninger til utdannelsen treffer godt, men det er jo riktignok fordi mine forventninger er tilpasset skolens allerede tilbud. Derimot kunne jeg godt ønsket meg andre emner, andre fordypninger, og mer av noe og mindre av annet. For eksempel har vi ikke noe undervisning i hvordan drive sin egen bedrift som selvstendig næringsdrivende etter endte studier, og det er noe som er fryktelig mye mer relevant enn en hel rekke av de fagene vi får tilbud om. For å ta et eksempel så er valgfaget Propo20 et fag som burde vært integrert som et fast fag for alle, både komposisjon og utøvende. I tillegg savner jeg rom for diskusjon om mer populærkunstnerlige retninger. Komposisjonsavdelingen jobber innenfor en veldig smal kunstnerisk nisje, og den kunne godt vært bredere etter min mening. Fire studenter kommer med forslag på hvordan utdanningen kunne forbedres: ( ) jeg hadde forventet en større lekenhet og nysgjerrighet ved en komposisjonsutdannelse. ( ) Jeg kunne også tenke meg mål sånn som: hvordan kan kunstneren og samfunnet stå i relasjon til hverandre? I hvilken grad påvirker samfunnet/politikk kunstnerisk virksomhet? ( ) Jeg forventer også mer utdanning innen elektroakustisk musikk og tekniske kunnskaper. Jeg forventer dessuten å oppnå kunnskap til å kunne orientere min egen musikk innen musikkhistoriens estetikk og nåtidens estetikk. Det kunne vært mer om bransjekunnskap. Mangelen på struktur i studiet har vært veldig tydelig, og det er i ferd med å forbedres. Det endrer ikke det faktum at innhold i studiet har vært jevnt ubalansert i mengde, samt dårlig fulgt opp hva en burde prioritere og ei. Selvstendighet er viktig, men at hovedlærer griper inn og tydeliggjør disse målene mer aktivt kunne det godt ha vært mer av. 13. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Tre studenter svarte på dette spørsmålet. En av disse benyttet sjansen til å understreke allerede tidligere nevnte poeng med ønske om emner innen elektroniske/computer-assistert komponering, programmering ensembleledelse, workshop, prosjekter med eksterne skoler eller grupper etc. De to andre kommentarene var slik: Jeg syns informasjon om fagenes innhold, som tidligere nevnt, vil hjelpe til å skape en større struktur og sammenheng. Dvs, vi som elever får oversikt over det vi skal lære i kommende år, og da blir det lettere å ta innover seg kunnskapen og "arkivere" den på god måte. Jeg føler ofte at fagene, kursene, seminarene vi får er tilfeldige og uten sammenheng, men det er ikke nødvendigvis slik at de ER det, men fordi jeg ikke får knagger å henge de opp på i forhold til studiets helhet, så føles det tilfeldig. Jeg 21

22 savner generelt større strukturer i undervisningen. Oversikt. Hvorfor får vi de fagene vi får, og ikke andre? Hvilken relevans har de til hverandre? Hvilke felt dekkes? Hva har dette og dette seminaret med studiet å gjøre? Hvilke fag linkes de opp imot? Osv osv. Jeg vil vite hva jeg skal lære før jeg lærer det, for da lærer jeg det bedre. En bedre komponert studieplan er et nøde. Også, tydeligere bedømming og mer fokus på resultater og kontinuitet i utdanning er viktig. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. 14. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Begrunn gjerne svaret ditt FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: Her kom det inn to kommentarer: en skriver at det ikke er noe å bemerke mens en an nen skriver at studio, gehørtrening og satslære tar mer tid enn 5 studiepoeng. Man må anta at de resterende som ikke har svart på spørsmålet ikke har noen erfaringer med at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer. FOR STUDENTER MED STARTÅR 2011 ELLER 2012: Også her kom det inn to kommentarer: en skriver at det samsvarer godt, mens en annen benytter anledningen til å kommentere at bruksklaver er tidkrevende og bør være valgfritt. 15. Opplever du at du har nok tid til egenarbeid? 10 studenter har svart på dette og svarene fordeler seg på denne måten: Ja, nok tid til egenarbeid (x4) Det varierer, i perioder ja i perioder nei (x3) Nei, ikke nok tid til egenarbeid (x2) For mye tid til egenarbeid, for lite faglig innhold (x1) Savn av tema 16. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i komposisjon? Diagram De som svarte «ja» fikk følgende oppfølgingsspørsmål: 17. Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i komposisjon? Sju studenter svarte på spørsmålet, svarene gjengis nedenfor: Propo20 22

23 Komposisjonsestetikk og obligatoriske kammermusikkfag med veileder og samarbeid med utøvere.mer historiske fag og analytiske fag, samt håndtverksfag som bidrar til å utarbeide en måte for studenten til å presentere sin musikk. Instrumentkunnskap -hvordan skrive for instrumenter uten at det er umulig å spille (dette gjelder egentlig mest for slagverk, men sikkert andre instrumenter også) Realitetsorientering. Mer om alt det praktiske rundt det å prøve å leve av å være komponist - støtteordninger, konsertproduksjon, osv. Også mer om elektronisk musikk. Og bruksklaver/instrumentundervisning! Jeg mener det er viktig for komponister å ha en viss instrumentforståelse og opprettholde et visst nivå, av praktiske og kunstneriske årsaker. Elektroakustisk komposisjon med veiledning, Lydkunst, Live-elektronikk, Studioteknikk, Estetikk, Lydkunnskap; lydets fysikk, ørets og hjernens anatomi, Kunstens rolle i samfunnet, hvordan kan man leve som komponist, drive bedrift, frilanse. Undervisning i relevant datasoftware Kontinuerlig evaluering 18. Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram Annet: Varierende mellom muntlig, skriftlig, og digitalt. Muntlig dialog og spørreskjema 19. Dersom du har ytterligere kommentarer ang kontinuerlig evaluering kan du skrive dem her: Tre studenter har svart på spørsmålet, de fordeler seg slik: Flere lærere er aktive med evaluering og justerer undervisningen (x1) Nesten ingen lærere gjennomfører evaluering (x1) Jeg syns det er veldig viktig at studentene får evaluere hver kurs de tar på NMH. Dette for å sikre en god utdannelse og raskt kunne gøre forbedringer til neste elevgruppe. 23

24 Avsluttende kommentar 20. Hva er din motivasjon for å studere ved kandidatstudiet i komposisjon? Ni studenter svarte på dette spørsmålet og svarene gjengis nedenfor: Kunstnerisk utvikling, ha en arena å lære/være på. Jeg vil leve av å komponere musikk. Jeg vil bli så dyktig som jeg kan bli, derfor trenger jeg å være i et miljø med andre komponister og hvor jeg kan lære. Min motivasjon er at jeg ønsker å skrive en musikk som kan fungere som en kontrast og et alternativ til populærmusikken den dag i dag. Skrive en musikk som både er tilgjengelig og appellerende, men også stimulerende, perseptuell og åpen for øret som hører. Jeg har et ønske om å selv undervise i komposisjon en dag, og ønske å forsterke mitt kompositoriske håndverk, min bevissthet og faglig kompetanse rundt kunst og komposisjon. En faglig og praktisk utdannelse som legger grunnlag for å være en profesjonell aktør innen komposisjonsyrket. Jeg vil lære om hvordan å skrive musikk slik jeg hører den for meg og få en teknikk som gjør at jeg kan utvikle idéer. Å bli bevisst på hva slags musikk som finnes der ute, hva slags tanker folk har om musikk og det som ellers angår det jeg er opptatt av, og hvor jeg står i forhold til det hele. Fordi jeg brenner for å skape musikk. Jeg ønsker å forbedre mine håndverkskunnskaper, fordype min kunstneriske fagkunnskap, utvide mine tanker om hva komposisjon kan være gå utover den klassiske rollen og prøve installasjonsarbeid og samarbeide med andre, bli godt forberedt på å arbeide som komponist vite hvordan jeg kan arbeide og leve som komponist etter utdannelsen. Å utvikle meg som kunstner og lære tilstrekkelig til å klare meg på egenhånd som fremtidig komponist. Jeg har også her mulighet til å komme i kontakt med mennesker som har interesse av å spille musikken min og/eller utvikle den sammen med meg. 21. Oppleves de ulike emnene relevante for å oppnå dette? Ni studenter svarte på dette spørsmålet og svarerne fordeler seg slik: Ja, det oppleves relevant (x1) Ja/ delvis/ til en viss grad/ både og (x6) Ja om det som står skrevet i studieplanen følges, men det gjør det ikke alltid (x1) Vi har ekstremt mange analyserelaterte fag på kandidatstudiet i komposisjon. Etter min mening kunne disse vært halvert! Det har vært analysefag opp og ned i mente, og det burde utbalanseres bedre med rom for egen komponering, diskusjon med medelever om egne verk, mer fokus på bredere musikksjangre (ikke kun tradisjonell samtidsmusikk) og flere fag i innførende instrumentasjonsteknikker, orkestering, opplæring i studio og grunnleggende elektroniske hjelpemidler (i allefall til de som trenger det) og ikke minst fag som Propo20 24

25 22. Hvor godt fornøyd er du med ditt studieprogram i sin helhet? Diagram 5.22.a. Diagram 5.22.b. 23. I hvilken grad svarer studiet til de forventningene du hadde før du startet? Diagram 5.23.a. Diagram 5.23.b. 24. Hvordan opplever du din egen progresjon? Begrunn gjerne svaret ditt 10 studenter besvarte spørsmålet og svarene kan stort sett deles i god progresjon og stagnert progresjon. God progresjon: Jeg føler at jeg har hatt en solid teknisk progresjon. God. Men det har vært helt avgjørende at jeg har vært, ikke bare litt, men ekstremt selvdreven og har jobbet ut i fra private initiativ hele veien. Veldig høy, jeg kan mye mer nå enn når jeg startet. En plan begynner å krystallisere seg, så jeg er fornøyd. Stagnert: Jeg føler selv at jeg har stagnert, dette kan godt være min egen feil også. Men skulle ønske jeg ble fulgt litt bedre opp, slik at jeg føler at jeg har fått utnyttet mitt potensiale, eller i det minste fått bekreftet at jeg ikke har noe. 25

26 Laber, delvis grunnet mangel på overskudd i studiehverdagen. Min progresjon innen musikkfeltet generelt har desverre vært større enn ved komposisjon spesifikt. Jeg har hatt en litt treg progresjon, fordi jeg har vært en del borte og følt at jeg ikke har fått til ting så godt som jeg ville. Det er ikke mangel på interesse for studiet i del hele tatt, men heller en kombinasjon av litt dårlig planlegging og prestasjonsangst. Min egen kunsterisk progresjon oppleves ganske stagnert for tiden. På samme tid ville trolig all min progresjon gått langsommere om jeg ikke hadde menneskene ved en kunstskole rundt meg. Men det føles ikke ut som om min utvikling er takket være institusjonen og undervisningen selv. Hverken eller: Progresjonen blir noen ganger hemmet av store arbeidskrav i emner som føles mindre relevante for den kunstneriske utviklingen. Jeg føler at jeg har hatt en viss progresjon vedrørende mitt komposisjonshåndverk. Jeg har mer og mer blitt intressert i å arbeide med komposisjonsteknikker og her har jeg funnet teknikker som hjelper meg at nå uttrykk jeg på forhånd ønsket å nå. Alle studenter ved NMH har en e-postadresse som skolen bruker som informasjonskanal. All viktig informasjon sendes til denne adressen. Statisk informasjon som studieplaner, emnebeskrivelser, studiekalender etc er tilgjengelig på nmh.no. 25. Hvordan opplever du kommunikasjonen mellom de ulike delene av institusjonen og studentene? Begrunn gjerne svaret ditt. Ni studenter svarte på dette spørsmålet og svarene kan deles inn i førlgende kategorier: God/ positiv/ effektiv: (x3) God, men tar tid/ helt greit (x3) Fungerer dårlig (x2) o Kommunikasjonen mellom lærene på komposisjonsavdelingen og studentene fungerer fryktelig dårlig. Vi får ikke ut informasjon om projekter i god tid, ibland ikke i det hele tatt. Jeg tror at lærerne ikke har en god overblikk over hva vi arbeider med hver semester iblant blir vår arbeidsbelastning for høy. Vi trenger også kommunikasjon med lærene slik at vi kan samles å fortelle hva vi syns om studiet. o Flere beskjeder kommer enkelt frem (f. eks. gjennom mail). Men kommunikasjonen virker å gå svært tregt og å være dårlig mellom flere ledd. Som student har jeg og vi merket det mest gjennom at beskjeder fra lærere aldri kommer frem. Det har også vært kollisjoner på timeplanen tilsynelatende på grunn av dårlig kommunikasjon mellom ulike deler av institusjonen. Dårlig kommunikasjon har vært en stor frustrasjon for flere av oss. 26. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Fire kommentarer svarer på spørsmålet over: Jeg har et håp om at studiet skal få en større åpenhet, struktur og mer disiplin, da jeg føler mye av dette har vært plausibelt i de siste 4 årene. 26

27 Jeg er generelt veldig fornøyd med skolen, studiet, lærerne og undervisningen, men det er småjusteringer som kunne gjort det enda bedre. På komposisjonsstudiet merker vi at spesielt prosjektukene "spiser" av tiden og den vanlige undervisningen, og det skaper noen ganger store utfordringer med tanke på kontinuitet i progresjonen og gjennomføring av selve undervisningen. Noen prosjektuker har vi ikke prosjekter, da kunne vi gjerne hatt vanlig undervisning i stedet. Jeg vil løfte den mangel om at vi er 19 komposisjonsstudenter og kun har det lille arbeidsrommet 502 at være i på skolen. Dette er dessuten ikke godt nok utrustet slik vi trenger å ha det (arbeidsdatamaskin med notasjonsprogram og lydbehandlingsprogram blant annet). Jeg ønsker timer i biinstrument utover veiledning i komposisjon. Jeg ønsker at skolen skulle hatt et samarbeide med en eller flere ensembler forbeholdt prosjekt med komposisjonsstudentene. Da vet vi at vi garantert får høre den musikken vi komponerer, noe som er meget viktig i kunnskapsutviklingsprosessen. Jeg tror det er viktig at våre lærere i noen form er med i arbeidet av konsertproduksjoner som veiledere. Nå mangler mange studenter en god rutine på hvordan man håndterer en slik situasjon. Jeg tror ikke det er en god idé å ha denne evaluering så sjelden som hvert tredje år. Det blir bedre, kontinuerlig, oppfølging med evaluering en gang hvert år Få sjokolade tilbake til kantina!!! 27

28 6. Evaluering av mastergradsstudiet i komposisjon To av to studenter (100 %) besvarte undersøkelsen. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble spurt om sin motivasjon for å ta en mastergrad i komposisjon ved NMH. Begge nevner her det å komme inn i et miljø, mer veiledning/ videre studier og kunstnerisk utvikling. Emneevaluering Respondentene ble bedt om å evaluere de videre omtalte emnene i forhold til faglig innhold, undervisning og samsvar mellom innhold og forventninger. Videre følger en oppsummering av svarene. Kunstnerisk og estetisk seminar Begge respondentene vurderer både faglig innhold og undervisning som godt. Svarene er eksemplifisert nedenfor: Det faglige innholdet er bra. Vi har i svært stor grad mulighetene til å påvirke faget selv. Undervisningen har vært ypperlig, kunne kanskje tenke meg flere samlinger, der noen hadde en løsere agenda. Kun en av respondentene svarte på spørsmålet om forventninger: Usikker på forventningene i og med at det er veldig avhengig av studentkullet. Dette er nok mer en styrke i akkurat faget enn en svakhet. Forskerforum Forskerforum får også svært gode tilbakemeldinger fra begge studentene: Faglig innhold: Det har vært et interessant kurs og følge, særlig vårsemesteret har vært interess ant. Det har vært nyttig med skrivetrening og undervisningen rundt dette. Godt, mye faglig innhold, gir en god kontekst til resten av studiet. Undervisning Undervisningen har vært veldig god, og jeg er godt fornøyd med alle involverte. God undervisning, gode lærere. Ganske "standard" undervisning for det meste Gruppen er kanskje litt liten og sårbar - enkelte timer er mer presentasjons- og diskusjonsbasert, og da kan det være litt for få til at det blir god utveksling. Forventninger Dette faget var det faget jeg kanskje visste minst om på forhånd, men det har kun vært positive "overraskelser". Godt. Den er kanskje vinklet mer inn mot musikkforskningen, enn på den kunstneriske forskningen. Men så er det også de fleste som har dette emnet fra musikkteoretiske studier, og ikke kunstneriske studier. 28

29 Masterarbeid Studentene ble bedt om å svare på om de har fått relevant veiledning i forhold til både kompositorisk og teoretisk del. Begge respondentene svarer ja/absolutt/ i høyeste grad på begge disse spørsmålene. Relevans og sammenheng Ved fullført mastergradsstudium i komposisjon er det forventet at kandidaten: o o o o o o o o kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet kan forholde seg reflektert til eget kunstnerisk uttrykk med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet og musikkbransjen viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere, gjennomføre og lede prosjekter kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og med offentligheten har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til forsknings- og yrkesetiske normer og problemstillinger Begge respondentene sier at de opplever at studiet kvalifiserer dem for oppgavene/ målene som nevnes i beskrivelsen av målene for studiet. De sier også at de opplever emnene som relevante, mens en også nevner at alt er relevant, men komposisjonsfagene er selvsagt i en særstilling. Respondentene ble også spurt om de opplever en sammenheng mellom de ulike emnene. Svarene følger nedenfor: Det er jo svært få emner i dette programmet, så det er vanskelig å si noe i den ene eller den andre retningen. Ikke utpreget sammenheng den teoretiske "musikkforskningsdelen" og den kunstneriske ennå, men vi er foreløpig bare halvveis, og det virker som det skal komme mer relevante emner der nå. Arbeidsmengde og studiepoeng På spørsmål om hvordan de ulike emnene vektlegges svarer begge at de oppfatter at komposisjonsdelen er mest vektlagt. De svarer også begge at de opplever samsvar mellom emnenes studiepoeng og arbeidsmengde i emnene. Studentene ble også spurt om progresjon i studiet. De uttrykker at de er i gang med arbeidet men at det ikke er de helt store resultatene foreløpig. Jeg tror de fleste synes det tar litt tid å komme i gang, men at dette er en naturlig del av prosessen. De vurderer begge to det som svært/ nokså sannsynlig at de blir ferdig med studiet på planlagt tid. 29

30 Tilbakemelding/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Følgende spørsmål ble stilt: I hvilken grad er du tilfreds med veiledningen/ tilbakemeldingen du har fått på studiet? Hva er det som fungerer bra/ hva skulle du ønske var annerledes? Begge studentene svarte at de er godt fornøyd med veiledningen og sier ingenting om at de ønsker noe annerledes: God veiledning, veileder er så å si alltid tilgjengelig og jeg får god oppfølging og timer når jeg har behov. Fruktbare tilbakemeldinger. Begge studentene sier også at de opplever at veileder er engasjert i dem som student. Svarene på det neste spørsmålet spriker. Hvor mange lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen dette studieåret? Hvordan har denne evalueringen eventuelt foregått? Dette synes jeg er vanskelig å svare på. Vi har en til en undervisning, og jeg føler jeg hele tiden har mulighetene til å evaluere gjennom samtalene vi har. Ingen så langt Avsluttende kommentarer Studentene skriver at de opplever kontakt mellom lærere og studenter som svært god. En svarer at han kan anbefale studiet til andre. På spørsmål om det er tema som burde vært en del av studieprogrammet svarer den ene nei, mens den andre kommer med følgende forsalg: Det kunne vært interessant med mulighet for tverrfaglige forum, med andre kunstretninger. Ingen tema oppleves som overflødig for disse studentene og helhetsopplevelsen av studiet er god. Helt til slutt var det åpent for å komme med ytterligere kommentarer. En av student ene gjorde det: Det er lite fag som er felles med de andre komponistene. Selv om jeg ser at det faglig sett kanskje ikke er det mest matnyttige, så er en miljømessig utfordring - ettersom det er ganske få masterstudenter. Savner også å se mer til stipendiatene. 30

31 7. Evaluering av videreutdanningen anvendt musikkteori Tallene i kapittel 3 viser særdeles dårlig gjennomføring på dette studiet. Tallene for de som startet i høst indikerer at trenden fortsetter. Av de fem som startet på studiet høsten 2014 var det kun tre studenter igjen da undersøkelsen skulle sendes ut. Da svarfristen gikk ut tre uker senere hadde ytterligere en student falt fra. Kun en av de to gjenværende studentene svarte på undersøkelsen. En oppsummering av disse svarene følger. Bakgrunnsopplysninger Respondentens motivasjon for å søke studiet var å fordype seg i musikkteoretiske fag som en forberedelse til søknad på mastergradsstudiet i anvendt musikkteori. Emneevaluering Studentene ble bedt om å evaluere de følgende emnene i forhold til: o o o undervisningen du har mottatt i emnet? det faglige innholdet i emnet? din egen innsats i emnet? Satslære Det faglige innholdet vurderes som ok. Respondenten begrunner dette med at det var for enkelt de første månedene, mye repetisjon fra kandidatstudier. ( ) det kunne kanskje vært en idé å ta en runde på hva studentene kan fra før på starten av semesteret slik at man kan tilpasse nivået ut ifra det. Studenten skriver også: Kunne gjerne hatt små oppgaver i å skrive egne satser innenfor stiler vi har jobbet med. Undervisningen vurderes som bra, men studenten skriver at litt mye av tiden gikk med til å gjennomgå oppgaver i plenum. Musikkhistorie Det faglig innholdet vurderes som bra og det kommenteres at det er fint at studentene kan være med å styre innholdet litt. I forhold til undervisningen skriver respondenten følgende: Bra, fint å gå i dybden med eksperter innenfor ulike emner. Det hadde vært fint om man kunne få tilbakemelding på essayene man leverer, ikke bare godkjent. Gehørtrening Faglig innhold: Veldig bra. Det kunne vært interessant å gå mer inn på konkrete strategier for lytting og utføring av ulike oppgaver med tanke på å skulle undervise i faget. Respondenten kommenterer også at det er lagt opp til en passelig mengde egenarbeid i emnet. Relevans og sammenheng Ved fullført videreutdanning i anvendt musikkteori er det forventet at studenten: o o o o o har brede kunnskaper og ferdigheter i musikkteori og analyse har bred forståelse for musikkteoriens rolle i musikalsk praksis kan anvende kunnskapene i ulike musikalske sammenhenger, både i formidling, i utøving og som grunnlag for dypere musikkteoretiske studier kan formidle musikkteoretiske aspekter skriftlig og muntlig har kjennskap til relevante lærebøker 31