Til Froland 8.4.31 Rute 7.1 Bjorbekk - Løddesøl Libru Strekning: Følger fv. 172 fra Bjorbekkrysset til Løddesøl ved fv 408 Lengde: 6,3km Går fra Bjorbekkrysset på fv 172 forbi Bjorbekk kirke, gjennom undergang for E18. Vegen går videre gjennom skogsområde bort til Løddesøl. Det er ikke tilbud til myke trafikanter på strekningen. Farlige punkter: Veg med smal bredde, høyt fartsnivå. Mye vegetasjon langs vegen gir dårlig sikt på flere punkter. Løddesøl Stoa Bjorbekk-Løddesøl: Gang- og sykkleveg. UV 7.1 Reguleringsplan og byggeplan. Nævisdal Asdal Bjorbekk Ny gang- og sykkelveg 3+3 meter; 18.000 kr/m x 6300 m = 113.4 mill Skarpnes Vippa Natvig Rykene Helle Nedenes Figur 75- kart over rute Til Grimstad 7.1. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 136 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune Engene
Til Froland Libru 8.4.32 Rute 7.2 Løddesøl - Rise Strekning: Følger fv. 408 fra Løddesøl kryss fv. 172 til krysset ved Rise fv. 174 Lengde: ca 2,2 km Rett strekning med flatt, åpent landskap. Ikke tilbud til myke trafikanter på strekningen. UV 7.2 Løddesøl Farlige punkter: Rettstrekninger kan føre til høy fart og utforkjøring. Løddesøl - Rise: Gang- og sykkelveg med bred grøft. Reguleringsplan og byggeplan. Nævisdal Ny gang- og sykkelveg 3+3 meter; 8.000 kr/m x 2200 m = 17.6 mill Rykene Helle Til Grimstad Figur 76 - kart over rute 7.2. Engene Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 137 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune Til Grimstad
Til Grimstad Til Froland Libru 8.4.33 Rute 7.3 Løddesøl - Nævesdal Strekning: Følger fv. 172 fra Løddesøl, forbi Furre, mot Nævesdal. Lengde: ca 1,6 km Fra Løddesøl er det jorder langs vegen og en fotballbane. Det er etablert fartshumper og fartsgrense 40 km/t pga høyt fartsnivå. Vegen er smal og har ikke tilbud for myke trafikanter. Krysser over en smal bru ved Furre og vegen videre går langs terreng og jorde. Løddesøl Farlige punkter: Smal veg med smal skulder, lite plass til myke trafikanter. Smal bru, lite plass til myke trafikanter. UV 7.3 Løddesøl Nævesdal: Gang- og sykkelveg. Nævisdal Reguleringsplan og byggeplan. Ny gang- og sykkelveg 3+3 m; 13.000 kr/m x 1600 m = 20.8 mill Rykene Helle Til Grimstad Figur 77 - kart over rute 7.3. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 138 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune Engene
8.4.34 Rute 7.4 Myra - Tveitenveien Strekning: Følger fv. 128 fra Myra til Tveiten Nesheim Lengde: ca 2,6 km Ved Myra er det 100 m fortau bort til Myra terrasse, resten av strekningen er en smal veg uten tilbud for myke trafikanter. En del terreng og et vann langs strekningen. Etter krysset mot Tveiten fortsetter en smal gruset veg videre gjennom skogsområde. Tveiten UV 7.4 Våland Farlige punkter: Fv. 128 er en smal veg med høyt fartsnivå Gruset veg med en del bakker Bjørka Stølen Myra -Tveitenkrysset: Gang- og sykkelveg. Tveitenkrysset - Tveiten: Asfaltert veg og utvidet skulder. Til Froland Libru Myra Reguleringsplan og byggeplan. Harebakken Moltemyr Ny gang- og sykkelveg 3+3 meter; 14.000 kr/m x 1000 m = 14 mill Utvidet skulder, breddeutvide 3 meter + asfalt; 9.000 kr/m x 1600 m = 14,4 mill = 28,4 mill Stoa Høgedal Stinta Langsækrysset Fluet Birkenlund Barbu Skilsø Arendal Sentrum Kolbjørnsvik Bie Figur 78 - kart over rute 7.4. Hisøy Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 139 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune Bjorbekk
8.4.35 Rute 7.5 Tveitenkrysset - Våland Nesheim Strekning: Følger fv. 130 fra kryss ved Tveiten til Våland. Lengde: ca 1,2 km Vegen fra Tveitenkrysset mot Våland er veldig smal og går gjennom tett skogsområde med en stor del fjell. Det er ikke tilbud for myke trafikanter på strekningen. Tveiten UV 7.5 Våland Farlige punkter: Fv. 130 er en smal veg med mye vegetasjon og fjell som gir dårlige siktforhold. Bjørka Stølen Tveitenkrysset Våland: Utvidet skulder. Til Froland Myra Reguleringsplan og byggeplan. Libru Moltemyr Utvidet skulder, breddeutvide 3 meter; 12.000 kr/m x 1200 m = 14.4 mill Harebakken Langsækrysset Birkenlund Høgedal Stoa Stinta Fluet Barbu Skilsø Arendal Sentrum Kolbjørnsvik Bie Figur 79 - kart over rute 7.5. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 140 Hisøy Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune Bjorbekk
Tveiten Våland 8.4.36 Rute 7.6 Tunell Barbu - Torget Strekning: Kommunal veg som inn og utfart med Parkeringshus. Lengde: ca 0.5 km Bjørka Tunnelen brukes som snarvei fra jernbanestasjonen til sentrum. Tunnelen er under opprusting for å sikre mot steinsprang og ising. Myra Stølen Fortau med inndeling av gående og syklende. Inndeling gjøres med oppmerking med stripe og symboler for gående og syklende. Alternativt merkes det opp for sykkel i vegbanen. Harebakken Moltemyr 8.4.37 Rute 7.7 Bendikskleiv Strekning: Kommunal veg ved Arendal bibliotek til toppen av bakken ved Iuellsklev. Lengde: ca 0,3 km Stoa Høgedal Stinta Langsækrysset UV 7.6 7.7 Barbu Fluet Birkenlund Krøgenes Holtet Sku Bendiksklev er en bratt bakke som blir benyttet som snarvei fra torget opp til, boliger eller ned til Barbudalen. Vegen er smal og blandet trafikk. I dag er det kun kjøring til eiendommene. Bie Arendal Sentrum Kolbjørnsvik Skilsø Roligheten Færvik Bendiksklev: Sykkelheis. Hisøy Byggeplan Sykkelheis; 15.000 kr/m x 300 m = 4.5 mill Skarpnes His Arendal IS His kirke Trommestad Sandvigen Rævesand Hove San skol Vippa Figur 80 - kart over rute 7.6 og rute 7.7. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 141 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune Stølsvika
8.4.4 Prioritering av strekninger De forestående sidene viser alle rutene i foreslått sykkelnett for Arendal kommune. Planforslaget har tatt med mange strekninger og kostnadene totalt for planen er store. Kommunedelplan for sykkel i Arendal har et 20 års perspektiv så det vil være nødvendig med en prioriterng i forhold til rekkefølge på utbygging av ruter innenfor nettet. Tidlig i planarbeidet ble det laget en digital vegmodell som gjorde det mulig å kjøre beregninger på hvilke strekninger som har høyt potensiale for mer sykkeltrafikk (ATP- modell for sykkel). Disse resultatene bør veie tungt når nye tiltak skal prioriteres. Beregningene i ATP- modellen er nærmere omtalt i kapittel 4. Følgende kriterier bør legges til grunn ved prioritering av tiltak som skal gjennomføres først: Tiltak som mange har nytte av og som er lette å gjennomføre. Antall syklister som vil bruke sykkelruta/ den aktuelle strekningen. Hvordan eksisterende tilbud til syklister fungerer på strekningen. Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Om det nylig er gjennomfør tiltak på strekningen. Planlegge tiltak fra sentrum og utover. Tette hull på strekninger ( missing links ). Disse prioriteringene er også lagt til grunn for tabell 10 som viser sammenstilling av samfunnskonsekvenser for hver rute, jf. kapittel. 7.2. Bilde 9 - Bildet viser Tromøybrua på rute 3. Foto: Siri Skagestein. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 142 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune
9 SYKKELPARKERING 9.1 Utforming av sykkelparkering For å gjøre sykling attraktivt og lettvint, bør det etableres sykkelparkering ved viktige målpunkter. Følgende krav bør stilles til sykkelparkering: Sykkelparkeringen bør være tilgjengelig og lett å betjene. Sykkelparkeringen bør ha stativer hvor det er mulig å låse både hjul og ramme slik at sykkelen står trygt Sykkelparkeringen bør gi mulighet for å parkere alle typer sykkel (for eksempel må det være plass for brede dekktyper). Sykkelparkeringen bør utformes slik at det ikke skader sykkelen (f.eks. med overfylte anlegg, skarpe kanter o.l.) Sykkelparkeringen bør være solid. Sykkelparkeringen bør i enkelte tilfeller kunne beskytte mot vind og vær (f.eks. ved langtidsparkering av sykkelen). Sykkelparkeringen bør være nær aktuelt målpunkt. 9.2 Plassering av sykkelparkering I Arendal er det mange aktuelle målpunkter: Boligområder Boligbebyggelsen består av en blanding av eneboliger/rekkehus hvor en parkerer sykkelen på egen grunn, men også noen områder med blokker. I forbindelse med større boligkomplekser bør det planlegges spesielt for å sikre felles sykkelparkeringsplasser. Arbeidsplasser Sykkelparkering ved arbeidsplasser vil øke sykkelens attraktivitet som transportmiddel til og fra jobb. Parkeringen bør legges i umiddelbar nærhet til arbeidsplassens inngang eller gjerne innendørs eller under tak, slik at en kan sette seg på en tørr sykkel etter endt arbeidsdag. Skoler For å nå målet om at 80 % av alle barn og unge skal sykle eller gå til n må det tilrettelegges med sykkelparkering på alle r. Sykkelparkering på ne bør ha nok plasser til alle som ønsker å sykle. Det må være god struktur og enkelt å få plassert sykkelen i stativet, samt gode låsemuligheter. Serviceområder I områder med butikker, kaféer, bibliotek, kino o.l. vil de syklende ha behov for å parkere sykkelen for en kortere periode. Parkering bør legges opp med mange og enkle anlegg framfor store sentrale anlegg som fører til lengre avstander til fots. Bussholdeplasser For å tilrettelegge for kombinasjonsreiser sykkel og buss er det viktig med sykkelstativer ved bussholdeplasser. Disse bør helst være under tak og legges i tilknytning til leskur. Utfartsområder/badestrender Utfartsområdene og strendene i Arendal ligger godt tilgjengelig for sykkel. Ved å etablere trygge sykkelparkeringer ved disse områdene vil antakelig flere velge sykkel til disse målpunktene. Dette vil også bidra til å redusere parkeringsbehovet ved disse områdene. Knutepunkter for kollektivtransport For å kunne tilby et reelt alternativ til bilbruk, må sykkel og kollektivtransport knyttes sammen til et integrert transporttilbud. Sykkelparkering ved kollektive knutepunkter bør vies spesiell oppmerksomhet. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 143 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune
9.3 Krav til sykkelparkeringsplasser i kommunale vedtekter Arendal kommune bør innarbeide krav til sykkelparkeringsplasser ved planlagte større boligkomplekser i sine vedtekter. Hvilket nivå en slik norm skal ha, bør diskuteres nærmere, men kan illustreres med eksempler fra Oslo kommunes parkeringsnorm. Her er kravet at det skal etableres 1-2,5 sykkel-parkeringsplasser per leilighet/studentbolig (avhengig av leilighetens størrelse), og at minst 25% plassene skal være under tak. På tilsvarende måte har Oslo kommune krav til opparbeidelse av sykkelparkeringsplasser ved næringsbygg og offentlige bygg/ r. Kravet til antall plasser varierer i forhold til type næring (forretning, kontor), men for alle gjelder at minst 50% av plassene skal ha overbygg. Bilde 10 - Eksempel på sykkelparkering under tak, her ved Lillestrøm stasjon Bilde 11 - Eksempel på sykkelparkering under tak, her ved Lillestrøm bussterminal Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 144 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune
10 SYKKELVEGVISNING 10.1 Generelle prinsipper for sykkelvegvisning i Arendal I henhold til skiltnormalene (håndbok 050, Trafikkskilt) skal skilt nr. 751-757 anvendes ved vegvisning for sykkeltrafikk. Vegvisningen kan følge gate/veg, separat gang/ sykkel-veg eller sykkefelt. Det er krav om kontinuitet i vegvisning. Sykkelruter bør dermed ikke skiltes føre det er laget en samlet plan for sykkelruten eller rutenettet. 10.1.1 Visningsmål i Arendal Det vil ikke bli skiltet ruter i Arendal, kun kjente visningsmål, avstand til disse, og informasjonstavler i sentrum og på andre viktige punkter. Følgende prinsipper gjelder for sykkelvegvisning: Visningsmål bør være knutepunkt eller kjente steder, og må fastsettes etter en samlet plan for vedkommende rute eller rutenett. Skiltene skal ikke plasseres sammen med andre vegvisningsskilt. Skiltene karakteriseres ved en egen bunnfarge og av et fast symbol for sykkel. Sykkelsymbolet er gitt en framtredende plass i skiltet. Vegvisningsskiltene har ingen regulerende betydning og kan derfor ikke erstatte de bla Sykkelveg (nr. 520) eller Gang- og sykkelveg (nr. 522). Det er spesielt viktig å skilte sykkelruter som ikke følger hovedveg for biltrafikk. Anbefalte skilttyper for vegvisningsskilt: Skilt nr. Type rute Plassering 753 Hovedruter Plasseres i kryss og knutepunkt hvor flere sykkelruter møtes. 755 Hovedruter Enkelte steder med angivelse av avstand til målpunkt. 751 Lokale ruter Vegvisningsskilt for lokale ruter. Figur 81 Skilt nr. 753 Tabellvegviser for sykkelrute. Figur 81 Skilt nr. 751 Vegviser for sykkelrute. Skiltet kan brukes i kryss for å vise retningen for en eller flere sykkelruter. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 145 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune
Statens vegvesen Region sør; postboks 723, 4808 Arendal. Epost: firmapost-sor@vegvesen.no