Konsekvenser av planforslaget

Transkript

1 7 Konsekvenser av planforslaget Planforslaget er utredet for å vise konsekvensene sykkelplanen vil medføre med hensyn til miljø og samfunn. Konsekvensene skal legges til grunn for vedtaket av kommunedelplanen. Referansen som alle alternativer sees i forhold til, betegnes alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. sammenlikningsåret 2030 dersom ikke sykkelnettet bygges ut. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i henhold til konsekvensvifta, jf. figur 7. Det er benyttet temainndeling og terminologi fra Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser, men utredningen for øvrig oppfyller ikke kravene til KU i forhold til håndboka. Begrunnelsen for valg av denne type metodikk er at omfanget av tiltakene i sykkelplanen i stor grad vil bestå av utbedringer langs veg, omfanget av inngrepene vil være relativt små og konsekvensene begrenset. Det vises til forskrift om konsekvensutredninger fra 2005, 8 første ledd, andre punktum; Planforslag eller søknad med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Med bakgrunn i 8 er det vurdert at det på grunn av tiltakets art er tilstrekkelig å ikke innhente annet enn kjent kunnskap for å utrede miljøtemaene. Det er ikke utført en samfunnsøkonomisk analyse da EFFEKT-programmet ikke er egnet til analyser for sykkelnett. Det er i stedet gjort en vurdering av hvilken effekt hver sykkelrute har med tanke på fremkommelighet, sikkerhet og attraktivitet. Investeringskostnader er beregnet for hver rute. Konsekvensutredningen viser konsekvenser for miljøtemaene: landskap/bymiljø, nærmiljø, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser (ikke-prissatte konsekvenser). Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/ områdets verdi og omfanget. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten til stor verdi. Retningslinjer for verdisetting av de ulike kategoriene som inngår i miljøtemaene er gitt i håndbok 140. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områder eller miljøer. Omfanget vurderes i forhold til referansesituasjonen ( alternativ 0 ) som er forholdene i Figur 7 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140) Samfunnskonsekvenser er vurdert ut fra brukernytte og investeringskostnader. Temaene som er vurdert generelt for hele sykkelnettet er: sykkelfart, bussfremkommelighet, fremkommelighet for utrykningskjøretøy, drift og vedlikehold, sikt i kryss og avkjørsler, systemskifter, attraktivitet. Kommunedelplan for sykkel i Arendal side 24 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

2 7.1 Ikke-prissatte konsekvenser Med ikke-prissatte konsekvenser menes konsekvenser som det ikke finnes noen metode for å sette en pris på i kroner Metode Utredningen gir en beskrivelse og vurdering av status og verdi på kommunenivå, samt en vurdering av hvilken type endringer og omfanget av endringene det planlagte tiltaket medfører for det aktuelle temaet og hver sykkelrute. Konsekvensene av tiltaket er vurdert rutevis. Det er utarbeidet konfliktkart for de ulike temaene. Kartene viser de viktigste elementer for de ulike temaene. Der det oppstår konflikter mellom disse og sykkelplanen er verdien på området vurdert og omfanget av inngrepet og konsekvensen av tiltaket beskrevet.det er lagt inn en buffersone på 30 meter langs alle tiltakene. Buffersonen utløser større konflikter enn bygging av selve tiltaket vil gjøre. Blant annet viser konfliktkartet for tema naturressurser relativt store arealbeslag av dyrka mark, mens disse kan begrenses ved detaljert planlegging av tiltakene. For hvert tema er det beskrevet forslag til avbøtende tiltak og det er redegjort for hvilke konflikter som kan oppstå i anleggsfasen Landskapsbilde/bybilde Fra planprogrammet: Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet/bybildet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra sykkelanlegget (reiseopplevelse). Utredningen er basert på sammenstilling av kjent kunnskap og egne befaringer i området. Kommunens digitale kartgrunnlag, ortofoto og Vidkonbilder (viser alle riks- og fylkesveier med sideterreng) er brukt som kilder. I tillegg er det benyttet NIJOS inndeling i landskapsregioner. Beskrivelse av verdi for landskapsbilde: Ifølge NIJOS referansesystem for landskap (2005) ligger planområdet i region 5, Skog- og heibygdene på Sørlandet. Landskapet i planområdet er småkupert og variert. Det domineres av skogsmark. Dette medfører et småskalalandskap som er kupert med tydelige daldrag og rom mellom bratte knauser og små fjell. Vegetasjonen er preget av de stadige endringene i landskapet; med frodig skog og kratt i dalsider og søkk og karrig furu og noe eik på toppene. Arendal by vender seg mot sjøen. Sentrum ligger godt beskyttet i et avgrenset landskapsrom med fjell og kupert landskap i ryggen og beskyttet av skjærgården foran. Det er en betydelig høydeforskjell fra E18 og ned til sentrum, og veien ned går gjennom trange elvedaler og mellom fjell og knauser. Totalt sett er dagens visuelle kvaliteter i det overordnede landskapsområdet typiske for distriktet samtidig som landskap og bebyggelse har vanlige visuelle kvaliteter. Beskrivelse og verdivurdering av landskap/bybilde for hoved-og lokalrutene: Rutene går gjennom noe bylandskap, noe spredt bebyggelse, lengre strekninger i landlige omgivelser og noen strekninger er sjønære. Flere av rutene har Kommunedelplan for sykkel i Arendal side 25 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

3 stor opplevelsesverdi. Variasjon i landskap og utsikt bidrar til dette. Det er vanskelig å rangere verdien på landskapsbilde/bybilde ved bruk av den valgte metodikken. Det er i stedet plukket ut noen ruter som har større attraktivitet og gir en bedre reiseopplevelse enn andre fordi de går gjennom landlige omgivelser eller ligger kystnært. Flere av rutene går gjennom områder som er satt av som bevaringsverdige i Arendal kommunes bevaringsplan. Rutene dette gjelder vil få en økt reiseopplevelse på grunn av de visuelle kvalitetene. Rutene som for noe høyere skår i verdi for høy attraktivitet og god reiseopplevelse er: Rute 2: Ruta går kystnært og gjennom flere bevaringsområder med visuelle kvaliteter for eksempel. Fluet og Saltrødbukta. Rute 2.9: Ruta går i landlige, kystnære omgivelser noe som gir variasjon i reiseopplevelsen. Rute 3.3: Ruta går gjennom variert landskap, med kulturlandskap, steingjerder, sjøutsikt og skogområder. Rute 3.4: Ruta går kystnært og gjennom Omdalsøyra bevaringsområde med arkitektoniske kvaliteter. Dette gir flotte utsiktspunkt og variert reiseopplevelse. Rute 4: Ruta har variert reiseopplevelse fra byomgivelser til spredt boligbebyggelse. Rute 5: Ruta går i landlige omgivelser med utsikt over Nidelva og nærføring til Øyestad kirke. Områdene disse rutene går gjennom vurderes til middels til stor verdi. fordi det er områder med vanlige/spesielt gode visuelle kvaliteter som er typiske og representative for landskapet i en region. Landskapet langs de øvrige rutene er vurdert til middels verdi fordi dette er områder med vanlige gode visuelle kvaliteter som er typiske og representative for landskapet i en region. Jf. tabell 3. Type endringer og omfang tiltaket medfører: Planforslaget viser at hovedtyngden av fremtidige sykkeltiltak enten ligger på eksisterende veggrunn eller i umiddelbar nærhet til dagens vegareal. Tiltakene vil utløse inngrep langs eksisterende veg både i flate områder og i områder med mer terreng. De største landskapsinngrepene vil forekomme der det skal bygges ny gang- og sykkelveg og behovet for areal er størst. Dette gjelder rutene 2, 2.2, 2.4, 2.5, 2.6, 2.7, 2.8, 2.9, 3.2, 3.3, 3.4, 3.5, 3.6, 4.2, 4.4, 4.6, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10, 6.1, 7.1, 7.2, 7.3. Det varierende terrenget i planområdet tilsier at inngrepene vil variere fra sted til sted. På rutene det er foreslått gang- og sykkelveg vil omfanget bli noe større og omfanget vurderes til lite til middels negativt fordi tiltakets utforming stort sett vil være tilpasset omgivelsene/ stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene. Omfanget langs de øvrige rutene er vurdert til lite til intet omfang fordi tiltakets utforming stort sett vil være tilpasset omgivelsene/stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene. Jf. tabell 3. Vurdering av konsekvenser basert på verdi og omfang: Landskapets karakter, spesielt på et underordnet nivå, vil endres av de foreslåtte tiltakene, men områdets hovedtrekk vil i hovedsak beholde dagens karakter og visuelle kvaliteter. Planforslaget krever at det utarbeides reguleringsplaner for nye arealer som avsattes til sykkeltiltak. Dette skal bidra til at det blir tatt landskapshensyn også i den videre planleggingen. I reguleringsplanarbeidet skal også hensynet til reiseopplevelse fra sykkelsetet tas i betraktning. Sykkelparkering og rasteplasser bør lokaliseres til steder der landskap, terreng og utsikt gir et bidrag til rasteopplevelsen. Konsekvens: Jf. tabell 3. Avbøtende tiltak: Generelle avbøtende tiltak er bevaring av vegetasjon i randsonene av inngrepene, revegetering og beplantning, bruk av forstøtningsmurer etc. for å redusere arealbeslag. Dette gjelder spesielt i nærmiljøområdene. Forøvrig er det viktig å tilpasse inngrepene mot eksisterende terreng, for eksempel ved å tilpasse helning Kommunedelplan for sykkel i Arendal side 26 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

4 på skråninger til sidearealene og vurdere helningsgrad på eventuelle skjæringer. For landskapsopplevelsen vil det ofte være gunstig med slake skjæringer for å åpne opp landskapet og gi mer lys og luft til tiltaket. I trange bymiljøer vil det være viktigere å bevare meste mulig av eksisterende terreng og bygninger og det bør vurderes brattere skjæringer. Anleggsfasen: For landskapsbilde/ bymiljø er konsekvensene i anleggsfasen større enn i permanent driftsfase, da anleggsfasen innebærer større arealbeslag (midlertidige områder som er nødvendig for gjennomføringen av anlegget). Anlegg i sentrumsområdet kan innebære behov for midlertidige omkjøringsveger som utgjør arealbeslag og større endringer i bybildet enn når tiltaket er ferdig bygd. Kommunedelplan for sykkel i Arendal side 27 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

5 Til Tvedestrand Til Tvedestrand Lillevåje Staubø Vatnebu Til Tvedestrand Flosta Kilsund Strengereid Arnevik Åbelvik Dalen Gartha Nesheim Eydehavn Øyna Hastensund Neskil Våland Tveiten Eydehavn Saltrød Stuenes Bjørka Stølen Sandnes Myra Skare Til Froland Moltemyr Libru Krøgenes Harebakken Langsækrysset Birkenlund Hefte Skudereis Holtet Høgedal Stoa Stinta Fluet Barbu Skilsø Roligheten Arendal Sentrum Færvik Kolbjørnsvik Løddesøl Bjellandstrand Strømmen Bie Strømmen Hisøy Sandum Bjorbekk Trommestad Rævesand His Nævisdal Asdal Hove His kirke Skarpnes Sandvigen Landskapsbilde/bymiljø Arendal IS Boligbebyggelse Vippa Stølsvika Sentrumsformål Natvig Tjenesteyting Rykene Næring Nedenes Helle Idrettsanlegg Til Grimstad Eksisterende hovednett for sykkel Engene Fremtidig hovednett for sykkel Til Grimstad Figur 8 Kartet viser oversikt over terreng og bebyggelse i Arendal kommune. Kartet kan sees i større målestokk i vedlegg 8. Kommunedelplan for sykkel i Arendal side 28 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

6 Bilde 1- Bildet er tatt på rute 3.3 Færvik - Hove. Foto: Siri Skagestein. Kommunedelplan for sykkel i Arendal side 29 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

7 LANDSKAPSBILDE Tabell 3 Tabellen viser verdi, omfang og konsekvens for temaet landskapsbilde/bybilde for alle rutene Rute Verdi Omfang Konsekvens Rute Verdi Omfang Konsekvens Middels negativ (--) 3.3 Middels negativ (--) Middels negativ (--) Middels negativ (--) Kommunedelplan for sykkel i Arendal side Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

8 Rute Verdi Omfang Konsekvens Rute Verdi Omfang Konsekvens Kommunedelplan for sykkel i Arendal side 31 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune