Økologisk dyrking. Foto: Per J. Møllerhagen

Økologisk dyrking Det er etterspørsel etter økologisk dyrka matvarer i Norge, og produksjonen er økende. Som en følge av dette har forskningsaktiviteten innen økologisk landbruk økt betydelig de siste årene. I dette kapitlet presenteres resultater fra sortsprøving og forsøk med dyrkingsteknikk innen økologisk dyrking av korn, potet og frøavl. Ellers vil mange av artiklene som er presentert andre steder i boka også være aktuelle for økologisk dyrking. Foto: Per J. Møllerhagen

Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres resultater fra forsøk med bygg, havre og vårhvetesorter for økologisk dyrking. Det gjennomføres hvert år forsøk både i MidtNorge og på Østlandet. Erfaringsmessig er det ofte større forskjeller og variasjon mellom enkeltfelt innen disse landsdelene enn det er i gjennomsnitt mellom de to områdene. I og med at det totalt sett blir gjennomført få forsøk innen hver art, så presenteres resultatene for Østlandet og MidtNorge samlet for å få et best mulig datagrunnlag. Prøving av byggsorter I ble det prøvd 6 sorter og linjer av bygg i til sammen godkjente forsøk på Østlandet og i MidtNorge. Tidlige og seine byggsorter ble prøvd i samme forsøksserie, og den tidlige 6radssorten Arve ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var gjennomgående lavt, og det er tydelig at den vanskelige Tabell. Forsøk med byggsorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hlv. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt 3 3 Arve Olsok Olve Ven 9 6 9,, 6,, 9 6 3 9 3 6,9 6,6 6, 6, Lavrans Gaute Fager Edel 9 63 3 93 7 9 97 6,,7, 6,3 9 6 3 3 6, 6, 63, 6, Sunnita Kinnan Iver Justina 7 3 3 9 3 3 6,3 6,7,, 7 9 6 6 39 3 6, 6, 7, 66,9 Otira Annabell Bond NK93 3 7 9 7 6 9 7,6,3, 6, 7 9 7 9 3 66, 6, 63,6 7,6 LSD % 3,9 6 6, 6 Planteforsk Grønn forskning 3

Tabell. Forsøk med tidlige byggsorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge 997 Kornavling Vann% Strål. Legde% Stråkn. Mjøld. Byggbr.fl. Spraglefl. Hlv. k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm seint % % % % kg g % Ant.felt 3 3 7 6 3 3 Arve Thule Olsok Olve 9 6 3 96 9, 6,, 6,9 6 6 9 7 7 3 3 7 6, 63,7 66, 67, 3, 33,7 37, 39,,7,3,,3 Gaute Ven Lavrans Edel 3 3 9 37 7 99 3,6,, 9, 6 7 6 6 7 7 6, 6,6 63,9 6, 3, 3, 36, 3,,9,,6, LSD %, 3 i.s. i.s. 3 i.s.,,7, Tabell 3. Forsøk med seine byggsorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge 997 Kornavling Vann% Strål. Legde% Byggbrunfl. Spraglefl. Hlv. k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm tidl. seint % % kg g % Ant.felt 3 3 7 6 3 3 7 7 Sunnita Kinnan Baronesse Edel 3 3 3 33 99 9,3 3, 33, 9, 6 6 6 6 3 3 7 67, 66, 67, 6,,,, 3,,6,6,, LSD % i.s., i.s. i.s. i.s. i.s.,,9, vekstsesongen for bygg har slått ekstra sterkt ut i de økologiske forsøkene. Forsøkskvaliteten var ujevn og til dels dårlig, og flere felt ble kassert underveis. I forsøkene gjorde Gaute det som vanlig best av de tidlige 6radssortene og like bra som en del av de seinere radssortene (tabell ). Tabell viser at Gaute også over flere år har gitt det beste resultatet, og er et førstevalg når det gjelder tidlige byggsorter til økologisk dyrking. Gaute har en relativt dårlig stråstyrke og er nokså svak mot mjøldogg og grå øyeflekk. Sorten er imidlertid av de sterkeste mot spragleflekk som også er en alvorlig skadegjører i byggdyrkingen, særlig i Midt Norge. Av de seine radssortene gjorde Otira, Iver og Justina det best i, og mange av radssortene ga et bedre resultat enn 6radssortene. Den tyske sorten Justina har gitt svært bra resultat de to årene den har vært med i prøvingen. Justina er en svært sein sort med relativt kort strå og god stråstyrke. Den har store korn, og proteininnholdet i kornet er lavt. Det er som regel nær sammenheng mellom høyt avlingspotensiale og lavt proteininnhold hos en sort. I tillegg er de seine byggsortene fra Tyskland foredlet med tanke på å kunne nå fram som maltbyggsorter, og i det foredlingsprogrammet er relativt lavt proteininnhold et foredlingsmål. I økologisk korndyrking er både høye, stabile avlinger og et høyt proteininnhold i kornet viktige mål. Da må en som regel gjøre en avveining mellom avlingsnivå og proteininnhold når en velger sort. Inntil en har sikrere resultater for de nye, seine radssortene, vil Sunnita være et godt alternativ for de som ønsker en seinere sort enn Gaute. Sunnita er en nøysom sort med relativt langt strå og god dekningsevne mot ugras. Den er sterk mot mjøldogg, og heller ikke så verst mot grå øyeflekk og byggbrun Planteforsk Grønn forskning 3 7

Tabell. Forsøk med havresorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge Kornavling Vann% Strål. Stråkn. Havrebrunfl. Hlvekt kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt 3 Biri Olram Bikini Lena 39 3 9 7 96 6 7 7, 6, 7,9 7, 6 66 6 6 7 7 33 6,, 66,6, Roope Celsia Frode Belinda 3 39 9 6,7, 7,3 6,9 6 63 9 6 3 36, 6, 6,,6 Bessin Flämingsplus NK977 NK93 63 36 33 99 97 9 7, 7, 6,9 6,3 6 3 63 6 6 6,7, 3,7, LSD % i.s. 6 i.s., flekk. Sunnita har også det høyeste proteininnholdet av de seine radssortene. Den nakne radslinja NK93 gjorde det brukbart i forsøkene i med en relativ avling på 9 prosent i forhold til Arve. Denne forskjellen i avling skyldes stort sett bare at NK93 mangler skall. Med en klart bedre energi/fôrverdi enn sorter med skall, vil NK93 kunne bli et interessant alternativ for økologisk kornproduksjon. Konklusjonen blir at Gaute er hovedvalget når det gjelder tidlige byggsorter. Arve er også et alternativ, særlig der tilgjengelig veksttid er en absolutt minimumsfaktor. Sunnita er et godt alternativ når det gjelder seinere sorter. For de som ønsker å dyrke svært seine sorter ser Justina ut til å gi gode resultater ved økologisk dyrking, men sortens proteininnhold er svært lavt. Generelt bør en også være litt tilbakeholden med å anbefale de aller seineste sortene til økologisk dyrking selv om de har gjort det godt i feltforsøk. Bruken av slike sorter bør iallfall begrenses til de dyrkingsområdene som har lengst veksttid, slik at det ikke går ut over dyrkingssikkerheten. Mange av de sist godkjente radssortene bør prøves nærmere før en kan gi noen sikker anbefaling for økologisk dyrking. Prøving av havresorter I denne forsøksserien ble det prøvd sorter og linjer av tidlig og sein havre i til sammen godkjente forsøk på Østlandet og i Midt Norge. Den tidlige sorten Biri ble bruk som felles målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var svært lavt i forhold til det som har vært vanlig de siste årene, og forsøkskvaliteten var ujevn og til dels dårlig. Dette skyldes nok delvis den vanskelige vekstsesongen, men det er helt klart et tilbakevendende problem at det er mye større variasjon innen gjentak i de økologiske enn i de konvensjonelle sortsforsøkene. Noe av dette må tilskrives plassering og stell av forsøkene. Av de tidlige sortene gjorde Biri det som vanlig godt avlingsmessig (tabell ). Det svake resultatet for Lena skyldes i stor grad dårlig avling på ett felt på Østlandet. Det er vanlig at Lena ligger noe bak Biri i avling (tabell ). Bedre kvalitet og avregningspris for Lena kompenserer imidlertid for denne avlingsforskjellen. Olram har like høy skallprosent som Biri, og er ikke noe alternativ i økologisk dyrking selv om sorten er noe tidligere enn Biri. Roope er i mange egenskaper nokså lik Lena (tabell ), men gir noe høyere avling og vil være et alternativ til Lena. Sorten har en Planteforsk Grønn forskning 3

Tabell. Forsøk med tidlige havresorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge 997 Kornavling Vann% Strål. Legde% Havrebr.fl. Dager til Hlv. k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm seint % gulmodn. kg g % Ant.felt 3 3 3 3 3 3 3 Biri Olram Bikini Lena Roope 33 336 3 33 3 9 6 9 9,, 3, 3,9 3,9 77 3 9 7 3 6 6,, 6, 6,3, 3,3 33,3,6 33,6 36,,9,9 3,9,7, LSD %,3 i.s. i.s. i.s.,7,, Tabell 6. Forsøk med seine havresorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge 997 Kornavling Vann% Strål. Legde% Havrebr.fl. Dager til Hlv. k.v. Prot. kg/daa rel. v/høst. cm seint % gulmodn. kg g % Ant.felt 3 3 3 3 3 3 3 Belinda Celsia Frode Lena Roope 363 3 39 33 3 96 99 9 9 6,, 6, 3,9 3,9 73 79 77 3 9 9 9 3 7 3 9 9 6,,7 6,3 6,3, 39,9 37, 36, 33,6 36,,,,6,7, LSD % 3,9 i.s. i.s. i.s.,6,, enda lavere skallprosent enn Lena, og et litt lavere proteininnhold. Frode kan på grunn av sin gode kornkvalitet være et alternativ for de som ønsker en noe seinere havresort, men det er relativt lite å vinne avlingsmessig på å dyrke de seineste havresortene framfor Lena eller Roope. I tillegg reduseres dyrkingssikkerheten ved å velge de svært seine sortene. Bessin (Nor6) ble godkjent i, og gjorde det svært bra i forsøkene sist sesong med prosent høyere avling enn Biri. Bessin er en halvsein sort med litt lengre veksttid enn Lena og Roope, men den modner klart tidligere enn de seineste havresortene. Det er en svært storkornet sort med relativt lav skallprosent. Bessin må prøves mer, men ser absolutt lovende ut for økologisk dyrking. Konklusjonen blir at Biri fortsatt må anbefales der veksttiden er den begrensende faktoren, men flest mulig av de som har veksttid til det bør velge Lena eller Roope på grunn av en mye bedre kornkvalitet. Frode kan være et alternativ for de som vil ha en noe seinere havresort. På sikt kan Bessin bli en interessant sort for økologisk dyrking. Prøving av vårhvetesorter I ble det prøvd 6 sorter og linjer av vårhvete i godkjente forsøk på Østlandet og i MidtNorge. Avle ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var klart lavere enn det som har vært vanlig de siste årene, og som for bygg og havre var forsøkskvaliteten variabel. Av markedssortene gjorde Zebra det som vanlig meget bra med prosent høyere avling enn Avle (tabell 7). Dette er tilnærmet det samme forholdet som i sammendraget over år (tabell ). Bjarne ga prosent høyere avling enn Avle i, men har ikke gitt høyere avling enn Avle summert over år. Sammendragsresultatene for Bjarne er imidlertid noe usikre siden sorten har vært prøvd i få år. Bastian lå Planteforsk Grønn forskning 3 9

Tabell 7. Forsøk med vårhvetesorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge Kornavling Vann% Strål. Mjøld. Septoria % Hlvekt kg/daa rel. v/høst. cm % blad aks kg Ant.felt Avle Bastian Vinjett 6 9 9, 7,, 69 66 79 3 6 77,9 7, 7,9 Zebra Bjarne SW3337/C 6 3 7,7, 3,3 79 6 76 3 6, 7,6 79, LSD %,3 3,9 Tabell. Forsøk med vårhvetesorter, økologisk prøving Østlandet og MidtNorge 997 Kornavling Vann% Strål. Legde% Mjøld. Sept. Hlv. k.v. Prot. Fallkg/daa rel. v/høst. cm seint % % kg g % tall Ant.felt 3 3 3 7 39 3 3 Avle Bastian Vinjett Zebra Bjarne 3 3 33 9 9 9,6, 7,,9, 73 6 79 6 3 3 9 6 7, 7,9 7,6 79, 7,7 33,9 3,9 3, 37,6 3,6,7,9,,, 9 336 LSD %, i.s. i.s.,7,,7 klart bak de andre sortene avlingsmessig, og det kan skyldes sterke septoriaangrep i en del av forsøkene. Bjarne ble også relativt sterkt angrepet av septoria. Selv om det er nødvendig å bruke tidlige sorter som Bjarne eller Bastian der veksttiden er en begrensende faktor, vil Zebra være et meget godt alternativ i områder med lang veksttid. Det skyldes ikke bare at dette er en svært yterik sort, men også at Zebra er sterk mot både mjøldogg og septoria. I tillegg har Zebra en relativt høy grad av spiretreghet, og opprettholder et høyt falltall selv under vanskelige værforhold i modnings og innhøstingsperioden. Zebra har langt strå og dekker derfor godt mot ugraset i motsetning til Bjarne og Bastian. Selv om en generelt ikke anbefaler å bruke for seine sorter i økologisk dyrking, bør likevel såvare av Zebra stilles til rådighet for de områdene som har lengst veksttid. Såtider og såmengder ved etablering av økologisk speltåker på Sørøstlandet Trygve S. Aamlid, Thomas A. Helle og Åsmund B. Erøy, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, Inger E.B. Slågedal, Forsøkringen FAGRO trygve.aamlid@planteforsk.no Innledning Interessen for dyrking av spelthvete (heretter bare kalt spelt) er økende, ikke minst i økologisk landbruk. Spelt har høyere proteininnhold enn vanlig hvete, og arten kan også ha andre kvalitetsegenskaper som gjør den egnet til økologisk matmjøl (Åssveen et al. ). Rett nok er avlingspotensialet lavere enn for nye, 3 Planteforsk Grønn forskning 3

foredlede kornsorter, men denne forskjellen er mindre ved økologisk enn ved konvensjonell dyrking. Den største ulempen i forhold til vanlig hvete er at spelten må avskalles, noe som krever spesielt mølleutstyr. Selv om det også finnes gamle sorter av vårspelt, er det først og fremst høstspelt som er aktuell for dyrking i Norge. Basert på tre års prøving på Jæren, i Vestfold og på Apelsvoll, konkluderte Åssveen et al. () at overvintringa var det største problemet ved dyrking av høstspelt under norske forhold. Selv med den mest optimale såtida, som i disse forsøka var i første eller andre uke av september, var speltplantene ofte i dårlig kondisjon om våren. Etter initiativ fra et lokalt bakeri, ei lokal mølle og lokale kornprodusenter i Grimstad, gjennomførte vi i to forsøk med ulike såtider og såmengder av spelt på Sørlandet. Formålet var å legge grunnlaget for lokal produksjon av økologisk speltmjøl og økologisk speltbrød. Metoder Begge forsøk var lokalisert i Grimstad kommune, det ene på Landvik og det andre hos en økologiske dyrker i Homborsund. Informasjon om feltene framgår av tabell 9. Sorten av høstspelt var Oberkulmer Rotkorn. Hvert «såkorn» inneholdt i gjennomsnitt, kjerner, og spireevnen var 99%. De to første såtidene ble gjennomført etter planen, men på grunn av mye nedbør i slutten av september måtte siste såtid utsettes helt til.oktober. På dette tidspunkt hadde den lette jorda i Homborsund tørka opp etter nedbøren, men lettleira på Landvik var fremdeles blaut og lite lagelig. Tilslaget ved den siste såtida på Landvik ble derfor svært dårlig. Våren Bilde. Nærbilde av modne speltaks. Foto: Inger E.B. Slågedal. Planteforsk Grønn forskning 3 3

Tabell 9. Opplysninger om forsøka med såtider og såmengder til økologisk spelt Jordart Forgrøde i såingsåret Vårgjødsling Sådato vårspelt Høstedato: Høstspelt Vårspelt Landvik siltig lettleire ompløyd kvitkløverfrøeng.april: kg N/daa i Groplex. april. august 7. august Homborsund sandig silt vårbrakk + grønngjødsling.april: 6 kg N/daa i Groplex. august Tabell. Virkning av ulike såtider og såmengder på kornavling, prosent kjerne, prosent plantebestand om våren, legde, falltall og protein i høst og vårspelt på Landvik i % Bestand Tidlig legde Legde v/tresk. % Vann Kornavling* Prosent Fall Protein om våren % % v/tresking kg/daa kjerne tall % Såtid 3. aug. 9. sept.. april 9 63 3 7 3,,9,7 73 6 9 9 36 36 6,, 6, P% LSD % 9 <, < 3 < 79 < 6 Såmengde 3 kjerner/m 37 kjerner/m kjerner/m kjerner/m 7 79 76 9 7 36 39 6 9,6 9, 9, 9, 9 79 6 6 9 7 337 33 37 3,,7,9,6 * Avskalla og rensa vare, % vann Forsøksplanen var som følger: Faktor : Såtid (storruter):..september..september 3..oktober Faktor : Såmengde (småruter): A 3 spiredyktige kjerner/ m (ca kg såkorn/daa) B 37 spiredyktige kjerner/ m (ca kg såkorn/daa) C spiredyktige kjerner/ m (ca 3 kg såkorn/daa) D spiredyktige kjerner/ m (ca 3 kg såkorn/daa) ble disse storrutene harva opp og i stedet sådd med vårspelt (uspesifisert såkorn fra den «økologiske kornforedleren» Hans Larsson i Sverige), med de samme såmengder som for høstspelten. Resultater og diskusjon Ettersom siste såtid ikke var sammenfallende i de to forsøka, er resultatene fra de to feltene presentert separat i tabellene og. Registreringer ved innvintring ble utført bare på feltet i Homborsund. Der var det klare forskjeller mellom de ulike såtidene med hensyn til plantehøyde og dekningsprosent (tabell og bilde ). Selv de små plantene etter siste såtid overvintra imidlertid godt, og i midten av april var dekningsprosenten på de 3 Planteforsk Grønn forskning 3

Tabell. Virkning av ulike såtider og såmengder på kornavling, prosent kjerne, plantehøyde og dekningsprosent ved innvintring, dekningsprosent om våren, legde, falltall og protein i forsøk med høstspelt i Homborsund, Plantehøyde Dekning Tidlig Legde Vann Kornv/innvintring v/innvintr. om våren legde v/tresk. innh. avling* % Fall Protein cm % % % % % kg/daa kjerne tall % Såtid 3. aug. 9.sept..okt. 3 69 39 6 9 3, 6, 7,9 9 3 6 6 6 6 33 3 333,7,3, P% LSD % <, <, 7 <, < 6 <, <, < 9 < Såmengde 3 kjerner/m 37 kjerner/m kjerner/m kjerner/m 7 7 6 6 6 66 66 6 3 3 33 33 7, 6,,,6 39 39 3 9 6 6 6 6 3 3 3 33,,9,, P% LSD % <, < < * Avskalla og rensa vare, % vann seint sådde rutene vel så god som foregående høst. På Landvik var overvintringa tilfredsstillende etter de to første såtidene. Høg temperatur om våren og forsommeren førte til rask utvikling av kornet i begge felt. I midten av juni var gjennomsnittlig plan Bilde. Ved innvintring i november var det klare forskjeller i feltet i Homborsund. Foto: Trygve S. Aamlid. Planteforsk Grønn forskning 3 33

Bilde 3. Forsøksfeltet i Homborsund i månedskiftet juni/juli. Foto: Thomas A. Helle. Kornavling, kg/daa 3 3 37 Såmengde, antall kjerner pr. m² tehøyde på høstsådde ruter om lag, m. Kombinert med en god forgrøde og litt for mye hønsegjødsel førte dette til at vi allerede i midten av juni fikk betydelig legde på de tidligst sådde rutene i feltet på Landvik (tabell ). I Homborsund kom legda seinere (bilde 3), men ved tresking i begynnelsen av august var det også i det feltet nesten flat legde på de tidligst sådde rutene (tabell ). Økende såmengde hadde ingen betydning for legdeprosenten på Landvik, men i Homborsund var det mer legde på ruter sådd med den største enn med de tre minste såmengdene. I begge felt førte en utsettelse av såinga fra 3.august til 9.september til signifikant auke i kornavling og kjerneprosent hos høstspelt. Dette utslaget er lett å forklare ut fra de store forskjellene i legde ved de to såtidene. Mer overraskende er det at kornavlinga i Homborsund også økte signifikant ved en ytterligere utsettelse av såinga til.oktober. På grunn av den unormalt høye middeltemperaturene i oktober (. mot normalt 7.9 C) og april (6,6 mot normalt, C) skal vi være forsiktige med å generalisere dette resultatet, men det viser likevel at små planter av høstspelt har stor evne til å buske seg om våren. Ulik såmengde av høstspelt hadde ingen betydning for kornavlinga, verken på Landvik eller i Homborsund. Innafor høstsådde ruter Høstspelt Vårspelt Figur. Virkning av økende såmengder på kornavling av høstspelt og vårspelt i feltet på Landvik (kurven for høstspelt er middel av to såtider). var det heller ikke noe sikkert samspill mellom såtid og såmengde. På Landvik var gjennomsnittlig avling av vårspelt om lag halvparten så stor som for høstspelt. Kjerneprosenten var også signifikant lavere, noe som tyder på at den uspesifiserte vårspeltsorten som ble brukt i disse forsøka var mer primitiv (uforedla) enn den mer kjente høstspeltsorten Oberkulmer Rotkorn. Takket være den unormalt høye temperaturen i august (9, mot normalt,3 C) var det i ikke noe problem å få vårspelten moden på Landvik, men ellers er nok denne typen for sein for økologisk dyrking i de fleste områder på Østlandet. I motsetning til høstspelt var det på Landvik en klar tendens (P% for samspill =) til økende kornavling ved økende såmengde av vårspelt (Figur ). Analyser for falltall og protein viste at kornet i begge forsøksfelt hadde god matkvalitet. Som venta var falltallet lavest på ruter med mye legde, og proteinprosenten avtok med økende avlingsnivå. 3 Planteforsk Grønn forskning 3

Konklusjon Forsøksserien fortsetter med to nye felt i /3, og det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Erfaringene fra / tyder likevel på at tidlig såing av høstspeltsorten Oberkulmer Rotkorn kan føre til mye legde og dermed nedsatt kornavling, kjerneprosent og falltall. Inntil flere data foreligger vil vi tilrå at høstspelten blir sådd i siste halvdel av september på SørØstlandet. Sammenlikna med såtida har såmengden liten betydning for avlinga av høstspelt. Som en foreløpig rettesnor vil en tilrå en såmengde på 33 spiredyktige kjerner pr m, tilsvarende 3 kg såkorn/daa. Litteratur Åssveen, M., Eltun, R., Bjerke, O. & H. Linnerud. Forsøk med spelthvete. Planteforsk Grønn Forskning nr / s. 667. Planteforsk Grønn forskning 3 3

Potet Potetsorter i økologisk dyrking Per J. Møllerhagen og Robert Nybråten, Planteforsk Apelsvoll forskningssenter per.mollerhagen@planteforsk.no, robert.nybraaten@planteforsk.no I tillegg til de utfordringer som finnes i konvensjonell potetdyrking, er det følgende momenter som gjør økologisk dyrking av potet mer komplisert: vanskeligere tørråtekamp, ugraskamp mot flerårige og en del ettårige ugras, samt å kunne gi rett mengde av husdyrgjødsel eller eventuelt annen organisk gjødsel. Innen skal også settepotetene som brukes være økologisk dyrket, og dette vil bety enda mer primærsmitte av tørråte i settepotetene. Kvaliteten på de økologiske feltene har generelt vært dårlig, slik at flere av feltene ikke er med i sammendraget, og de som er med har noe høyere forsøksfeil enn konvensjonelle felt. Dette skyldes i første rekke de forannevnte problemer. Grom og Sava er nye sorter som ble prøvd i. Oleva har vært mest avlingsstabil og har ligget hele 7% over Troll i avling i perioden 997, mens N lå likt med Troll. Sava og Grom lå ca. % under Troll i avling i. Mye av dette kan forklares ut fra de tidlige og sterke tørråteangrepene på riset i. Grom, og spesielt Sava, hadde 3 prosentenheter lavere tørrstoffinnhold enn de andre sortene. N og Oleva hadde tørrstoffinnhold på rundt %. Peik og Troll lå,% under Oleva. Tørråteangrepene har vært betydelige på riset ved høsting eller ved knusing. Knollangrepene har derimot vært beskjedne. Råteangrepene og andre kvalitetsparametere blir avlest etter ca. måneders lagring. Det betyr at det aller meste av tørråtesymtomene på knollene blir synlige. Et annet moment er at ruteavlingene i forsøkene, og dermed analyseprø Tabell. Potetsorter i økologisk dyrking Avling > mm, kg/daa Tørrstoffinnhold,% % tørråte, 997 Tørråte, resistens verdi* %Friskt ris 997 997 ris knoller ris knoller 997 Troll Oleva Peik Grom Sava N 97 6 7 7 7 93 3,9,,,3 9,6,9,,9,, 3 9 ** 3** ** ** 6 7 7 6 9 ** ** Antall felt 3 3 9 P% < < < < < < * 9 er best resistens. Tallene er utarbeidet i samarbeid med Inst. for plantefag, NLH ** Verdien er estimert på grunnlag av resultatet 36 Planteforsk Grønn forskning 3

Bilde. Sortsforsøk i potet på økologisk felt. Apelsvoll månedsskifte juli/august. Legg merke til at det er sterke tørråteangrep på Grom i alle tre gjentak. (Foto: Per J. Møllerhagen) Planteforsk Grønn forskning 3 vene, lagres luftig slik at knollene tørker raskt opp. Det ville antakelig vært mer råte på knollene dersom de hadde blitt tatt opp med høstemaskin og lagret i storkasser. N hadde minst tørråte på riset, mens Peik, Troll og Oleva hadde ca. % angrepet ris ved høsting/ knusing/risfjerning. Sava og spesielt Grom fikk riset mest ødelagt av tørråte. Grom ble i tillegg tidligere angrepet (se bilde). Friskt ris ved høsting gir vanligvis et bilde av sortenes tidlighet, men når sykdom eller skadedyr, eventuelt næringsmangel, gjør seg gjeldene, vil ikke dette stemme. N og Peik hadde høyest andel friskt ris ved høsting. Disse sortene er også seinest modne (jfr. sortsprøvinga), men fordi begge ansetter knoller relativt tidlig, vil de i de fleste år, og på mange lokaliteter, få relativt store (men umodne) knoller innen tørråtesmittepresset blir så sterkt at riset må fjernes. Rangeringen av tidlighet på de prøvde sortene er: Grom, Folva, Oleva, Troll, Peik og N som den seineste. Generelt er det slik at seinere sorter har sterkere tørråteresistens, og at plantene angripes lettere når de nærmer seg modningssymptom på riset. De best egnede sortene til økologisk dyrking for konsum er Oleva og Troll, men også Peik og N er aktuelle. På bakgrunn av resultatene ser Grom og Sava mindre aktuelle ut, i hvert fall i områder med tradisjonelt sterkt smittepress og høsting i september. Peik egner seg godt for produksjon av pommes frites og råskrelte poteter. Problemet er at den kan bli for lite moden før høsting dersom riset må tas, eller at den dyrkes der veksttida er noe kortere. Tørråtesmittepresset er oftest mindre i områder med kortere veksttid. 37

Frøavl Forgrødevirkning av frøeng av timotei, engsvingel og bladfaks i økologiske omløp Trygve S. Aamlid, Åge Susort og Anne A. Steensohn, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, Trond Petter Ristad, Buskerud forsøksring trygve.aamlid@planteforsk.no, trond.petter.ristad@lfr.no Innledning Selv på gårder uten drøvtyggere er økologiske kornprodusenter vanligvis nødt til å inkludere ei kortvarig eng i vekstskiftet. Siden det i kornområdene er liten etterspørsel etter økologisk grovfôr, blir ofte disse kortvarige engene avpussa flere ganger i sesongen, og det avpussa materialet blir liggende på feltet (grønngjødslingseng). Erstatning av slike grønngjødslingsenger med eng til frøproduksjon gir mulighet for inntjening også i engåra. Men kan vi egentlig regne med like god forgrødevirkning av frøeng som av grønngjødslingseng? Det er flere årsaker til den positive forgrødevirkningen av eng i ellers reine kornomløp. I tabell er de viktigste momentene opplista, og det er gitt noen synspunkter på om den positive virkningen også gjelder for frøeng. Det er liten tvil om frøenga tilfører jorda organisk materiale og at den dermed fører til Tabell. Momenter ved vurdering av forgrødeeffekt av frøeng Enga bedrer humusbalansen i jorda Enga fører til bedre jordstruktur Enga skaffer nitrogen til etterfølgende kulturer Enga reduserer ugrasproblemene Enga reduserer problemene med sjukdommer og skadedyr Gjelder også frøeng bedre jordstruktur. Gras er vanligvis bedre enn kløver når det gjelder å skape gunstig grynstuktur med stabile aggregater (Dufey et al. 96), men rødkløver er flinkere enn de fleste grasarter til å løsne jorda i djupere lag. Når det derimot gjelder nitrogenvirkning, vil rein grasfrøeng som regel komme dårligere ut enn eng til fôrproduksjon eller grønngjødsling. I gjødslingsprogrammet «Vestfoldplan» er det tatt høyde for at gjødslingsbehovet til korn etter timoteifrøeng er ca. kg N/daa større enn ved ensidig korndyrking. Dette skyldes at planterestene etter timoteifrøenga har høyt C/Nforhold og dermed binder nitrogen ved nedbrytning. Også rødsvingel, bladfaks og hundegras inneholder lite nitrogen i røtter, utløpere (bladfaks) og stubb, mens engsvingel og raigras kan ha positiv nitrogenvirkning ifølge eldre tyske undersøkelser (Se Simon 99 for oversikt). Også for kløver er det nødvendig å skille mellom ulike arter, og i fjorårets utgave av Jord og Plantekultur (s.3) rapporterte vi at frøeng av kvitkløver frigjorde mer nitrogen til etterfølgende kornåker enn frøeng av rødkløver eller alsikekløver. Ja Ja Nei/Ja Nei Ja/Nei 3 Planteforsk Grønn forskning 3

Avling kg/daa 3 3 7 6 3 MineralN, kg/daa T T+RK E E+RK H H+RK B B+RK RK Avling av vårhvete Nmin Figur. Virkning av treårig slåtteng av timotei (T), timotei og rødkløver (T+RK), engsvingel (E), engsvingel og rødkløver (E+RK), hundegras (H), hundegras og rødkløver (H+RK), bladfaks (B), bladfaks + rødkløver (B+RK) og rein rødkløver (RK) på innhold av mineralnitrogen i jorda og avling av vårhvete i ettervirkningsåret. Middel av ledd med to eller tre slåtter pr. år (etter Grønnerød & Høberg 996). Ved økologisk korndyrking vil vi ofte få problemer med rotugras som kveke, åkertistel og åkerdylle. Forutsatt avpussing til riktig tid vil ei grønngjødslingseng være med å bekjempe disse ugrasa. I økologisk frøeng av gras eller kløver vil derimot ugrasa få rikelig anledning til å oppformere seg. Eldre norske omløpsforsøk viste at hveteavlingene jamt over var lavere etter ettårig frøeng av rødkløver enn etter potet eller oljevekster, og det skyldtes først og fremst at kløverfrøenga førte til mye kveke i omløpet (Wølner et al. 97). Dersom vi ikke er påpasselig med luking, kan den økologisk frøenga også bli et oppformeringssted for balderbrå og andre frøugras. Når det gjelder plantesjukdommer, vil frøeng som regel ha positiv virkning i omløpet. Men det finnes unntak, for eksempel vil bladfaks oppformere rotdreper og derfor være en dårlig forgrøde for hvete og bygg. Kveke vil Planteforsk Grønn forskning 3 også være med å opprettholde rotdrepersmitte i jorda, mens timotei, engsvingel, raigras, hundegras og engrapp er resistente mot denne sjukdommen (Hansen 96). For noen år siden ble forgrødevirkningen på vårhvete av vanlig treårig slåtteng (to eller tre slåtter pr år) av timotei, engsvingel, hundegras og bladfaks, alle grasarter med og uten rødkløver, sammenliknet i forsøk på Institutt for Plantefag, Norges landbrukshøgskole (Grønnerød & Høberg 996). Disse forsøka viste at engsvingel og timotei hadde bedre forgrødevirkning på hvete enn hundegras og bladfaks (figur ). Hveteavlinga i ettervirkningsåret var gjennomgående bedre på ruter med gras + rødkløver enn på ruter med gras i reinbestand, men avlinga var likevel ikke stort bedre etter rein rødkløvereng enn etter kombinasjonseng av engsvingel og rødkløver. Målinger av Nmininnholdet i jorda i kornåret viste 39

at forgrødevirkningen i disse forsøka hovedsakelig var en nitrogeneffekt. Metoder Som en videreføring av prosjektet «Økologisk engfrøavl» (Se Jord og plantekultur s. 7) undersøkte vi i ettervirkningen av to eller treårig frøeng av timotei (Grindstad), engsvingel (Fure) og bladfaks (Leif), alle arter med og uten kvitkløver (Milkanova) som underkultur. Forsøka gikk på Planteforsk Landvik og i Buskerud forsøksring. I tråd med vanlig praksis ble frøhalmen i siste engår kutta ved tresking, og deretter fikk den oppkutta halmen ligge på forsøksrutene fram til pløying i begynnelsen av november. Etterkulturen var havre, Roope på Landvik og Lena i Buskerud. Havreåkeren ble ikke gjødsla. Resultater og diskusjon Resultatene i tabell 3 viser at havreavlingene i ettervirkningsåret gjennomgående var lave, i middel 6 kg/daa på Landvik og 96 kg/daa i Buskerud. På Landvik skyldes dette først og fremst at åkeren ble kraftig angrepet av havrebladlus i varmeperioden i begynnelsen av juni. Disse lusa førte med seg gul dvergsjukevirus som seinere gav åkeren et rødgult og vissent preg (bilde ). I Buskerud var det også lusangrep, og i tillegg var det 3 % ugras (hovedsakelig kveke og åkertistel) på mange av rutene. Kornet ble derfor dårlig mata, og tusenkornvekt og hektolitervekt ble lavere enn vi vanligvis opererer med i økologiske forsøk (tabell 3). Før pløying høsten var kløverinnholdet på rutene med engsvingel gjennomgående større enn på rutene med timotei og bladfaks Tabell. Kløver i % av plantebestand i (siste frøengår) og nitrogen i jord og planter i ettervirkningsåret. Middel av tre gjødselnivåer Ettervirkning i % Kløver i frøenga MineralN i jorda v/ Z 3, kg/daa % N i plantetørrstoff v/z Middel Landvik Buskerud Middel Middel Type frøeng 3 felt felt felt felt 3 felt Timotei Timotei + kvitkløver Engsvingel Engsvingel + kvitkløver Bladfaks Bladfaks + kvitkløver 3,,,,,,6,3,,,3,,,9,,,,,,6,3,6,,3,3 P% LSD % 7 Tabell 3. Virkning av ulike typer frøeng på avling og kvalitet av havre i ettervirkningsåret. Middel av tre gjødselnivåer Avling, kg/daa (% vann) Hlvekt frøvekt Proteininnhold Landvik Buskerud Middel Vann% kg g % Type frøeng felt felt felt felt felt felt felt Timotei Timotei + kvitkløver Engsvingel Engsvingel + kvitkløver Bladfaks Bladfaks + kvitkløver 3 9 93 9 7 9 7 93 3,,3,7 9,,,,,,,7,,,9 9,, 9, 9,3,9,,,3,3,, P% LSD % 9 < <, 3 <,3 Planteforsk Grønn forskning 3

Bilde. Gul dvergsjukevirus i den økologiske havreåkeren på Landvik. Foto: Trygve S. Aamlid Bilde. Ringleder Johan Warlo på feltet i Buskerud. Til venstre havre etter bladfaks; til høyre havre etter timotei. Foto: Trygve S. Aamli Planteforsk Grønn forskning 3 (tabell ). Særlig i engsvingel hadde det i løpet av engperioden kommet inn en god del kløver (ulike arter), også på ruter der graset var sådd i reinbestand. I ettervirkningsåret viste forskjellene i kløverbestand seg i form av høyere innhold av Nmin i jorda ved begynnende strekningsvekst (bare i Buskerud) og høyere konsentrasjon av nitrogen i plantetørrstoffet ved skyting (tabell ). Seinere var også proteininnholdet i kornet større, og modninga litt seinere, på ruter der det hadde vært engsvingel med mye kløver enn på ruter der det hadde vært timotei og bladfaks (tabell 3). Til tross for disse forskjellene i nitrogentilgang var avlinga av havre, både på Landvik og i Buskerud, signifikant større etter bladfaks enn etter timotei og engsvingel (tabell 3). Dette viser at forskjeller i forgrødevirkningen av de ulike grasartene i disse forsøka, i motsetning til i forsøka på NLH, ikke først og fremst skyldtes ulik nitrogenfrigjøring, men sannsynligvis heller at grasartene hadde ulik virkning på jordstrukturen. Bladfaks utvikler normalt et djupere og mer varig rotsystem enn timotei og engsvingel, og i motsetning til de andre artene har bladfaks dessuten et nett av underjordiske utløpere som løsner det øverste jordlaget. På grunn av mye nedbør og utvasking

gjennom vinteren var det på Landvik svært lite nitrogen i jorda om våren uansett forgrøde (tabell ), og i dette feltet er det rimelig å anta at forgrødevirkningen nesten utelukkende var en struktureffekt. Det er viktig at disse resultatene tolkes i lys av at kornarten i ettervirkningsåret var havre. Sammenliknet med hvete og bygg har havren et djupt rotsystem og et relativt seint nitrogenopptak om våren. Den er heller ikke utsatt for rotdreper som kan overføres fra bladfaks. Med bygg eller hvete som etterkultur ville trolig nitrogeneffekten og sjukdomseffekten ha vært mer framtredende, og det er da sannsynlig at kløverrik frøeng av timotei, og særlig engsvingel, ville ha kommet bedre ut. På Landvik var det like ved siden av ettervirkningsfeltet etter toårig frøeng et annet økologisk forsøksfelt der det i ble dyrka havre etter havre. I dette feltet var gjennomsnittlig havreavling bare 9 kg/daa, mot 6 kg/daa i middel for feltet etter frøeng. Dette understreker nytten av å ha med frøeng i vekstskiftet, men vi skal altså være nøye med å sette sammen de rette kombinasjonene av forgrøde og etterkultur. Ved siden av ulike grasarter / blandinger inngikk også de tre ulike gjødselnivåene, 3 og 6 kg totaln/daa (ca, og tonn blautgjødsel fra storfe) i de økologske frøavlsforsøka fra 999 til. I kunne det ikke registreres ulik ettervirkning etter disse ulike gjødselnivåene. Dette er heller ikke å vente, da total tilførsel over tre engår aldri utgjorde mer enn 6 tonn blautgjødsel pr daa. Konklusjon På jord som er fri for rotugras vil et vekstskifte med grasfrøeng være med å øke avlingsnivået i den økologiske korndyrkinga. Forskjellig forgrødevirkning av ulike typer frøeng skyldes både ulik nitrogenfrigjøring og ulik virkning på jordstruktur og plantesjukdommer. Ved frøavl av de tre grasartene timotei, engsvingel og bladfaks avtar forgrødevirkningen overfor havre i rekkefølgen bladfaks>timotei> engsvingel. Med hvete eller bygg som etterkultur vil trolig rekkefølgen være motsatt. Litteratur Dufey, J.E., Halen, H. & Frankart, F. 96. Stabilisation of soil structure by the roots of clover and ryegrass. Effects during and after cropping. Agronomie 6: 7. Grønnerød, B. & J. Høberg 996. Ettervirkning av grasarter og kløver. Informasjonsmøtet i Plantekultur 996. Faginfo nr /996, s.63. Hansen, L.R. 96. En sammenlikning av Ophibolus graminis Sacc var graminis og Ophibolus graminis Sacc var avenae E.M. Turner. Meldinger fra Norges landbrukshøgskole 3(). s. Simon, U. 99. Einfluss des Grassamenbaus auf die Nachfrucht. s. 67 i: Progress in Grass Seed Production. Proceedings of International Conference, Roznov pod Radhostem, Czechoslovakia, 7 May 99. Wølner, K., Sogn, L. & N.H. Hauge. 97. Omløpsforsøk på Bjørke, Hagan, Hellerud og Staur, 997. Forskning og forsøk i landbruket Supplementshefte, 336. Planteforsk Grønn forskning 3

Etablering av økologisk frøeng av timotei og engsvingel sammen med ulike belgvekster Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn, Ove Hetland og Åsmund Bjarte Erøy, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO trygve.aamlid@planteforsk.no, kari.bysveen@lfr.no Innledning De siste års erfaring med økologisk engfrøavl har vist at det er vanskelig å oppnå timotei eller engsvingelfrøavlinger av tilfredsstillende størrelse og renhet i første engår. Innblanding av kvitkløver (Milkanova) ved såing reduserer avlingsnivå og kvalitet i første engår, og gir heller ikke vesentlig avlingsøkning i eldre frøeng (se Jord og plantekultur s. 7). Dersom det skal ha noe for seg å blande inn belgvekster i frøenga, må vi finne fram til arter og sorter som først fikserer, og deretter frigir, nitrogen uten å konkurrere for mye med graset. Krav til en god gjødslingsvekst er også at den hindrer etablering av tradisjonelle ugrasarter (for eksempel balderbrå), og at den selv ikke opptrer som ugras i omløpet. Følgende forhold er avgjørende for om en belgvekst opptrer som nytteplante eller ugras i ei grasfrøeng: Varigheten av belgveksten. Sommerettårige arter er sjelden problematiske. Vinterettårige arter vil i prinsippet overleve vinteren bare dersom de ikke har blomstra i såingsåret. Innafor denne gruppa er det likevel arts og sortsforskjeller når det gjelder evne til å overleve etter etablering i dekkvekst. Også for toårige og flerårige arter er det store forskjeller i vinterherdighet. Planteforsk Grønn forskning 3 Tidspunkt for blomstring og frømodning. Faren for at en belgvekst skal opptre som ugras er størst med arter og sorter som blomstrer og setter frø samtidig med kulturgraset. Frøets størrelse og form. Jo mer belgvekstfrøet ligner på det aktuelle grasfrøet, jo større er faren for rensesvinn og i verste fall underkjenning av grasfrøavlinga. En aktuell metode for å unngå at vinterettårige, toårige eller flerårige belgvekster kommer igjen som ugras kan være å så gras og belgvekst i annenhver rad. Dersom belgveksten ikke går ut av seg sjøl, kan den da fjernes ved radrensing eller seksjonsfresing. Dette har vært praktisert med hell ved økologisk frøavl av raigras i Danmark (Gislum et al. ). Formålet med disse forsøka var å finne fram til kombinasjoner av belgvekster og etableringsmetoder som bidrar til bedre avling og reinhet ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, spesielt i første engår. Forsøka inngår i det brukerstyrte prosjektet «Utvikling av metoder for produksjon av økologisk engfrø», som Felleskjøpet Øst Vest, AS Strand Brænderi og ti økologiske frøavlere gjennomfører i perioden. Metoder Våren ble det lagt ut ett forsøksfelt i hver av artene timotei (Grindstad) og engsvingel (Fure) på Gjennestad gartnerskole, Stokke i Vestfold og Planteforsk Landvik, Grimstad. Feltene ble sådd like etter blindharving av dekkveksten, som begge steder var vårhvete, Vinjett på Gjennestad og Avle på Landvik. Jorda på Gjennestad hadde vært drevet økologisk i flere år, sist med økologisk rødkløverfrøeng i. Jorda på Landvik hadde hatt konvensjonell potetåker i, slik at gjenleggsåret der må betraktes som første karensår. Ved såing av ledd B ble forsøkssåmaskinen bygd om slik at frøet kom fra to separate frøfordelere (bilde 3). Ved begge såmåter var så 3

mengden 6 og 3 spiredyktige frø/m (3 og g/daa) av henholdsvis timotei og engsvingel. Såmengden av belgvekstene var i alle tilfeller spiredyktige frø/m. Tabell gir en oversikt over sorter, tusenfrøvekt, spireevne og såmengde av de ulike artene. Ved beregning av såmengden for jordkløver ble det antatt at halvparten av de harde frøa ville spire i etableringssåret. Frø av sneglebelg, tiriltunge og steinkløver ble smitta med bakteriekultur (Rhizobium) før såing. Resultater og diskusjon Gjenleggsåret I henhold til DEBIOreglene ble gjenleggsåkrene begge steder vårgjødsla med om lag, tonn blautgjødsel fra storfe pr. daa. Takket Tabell. Opplysninger om belgvekster brukt i forsøka frøvekt Normale spirer Harde frø Såmengde Norsk navn Latinsk navn Livssyklus Sort g % % g/daa Aleksandrinerkløver Trifolium alexandrinum Perserkløver Trifolium resupinatum Blodkløver Trifolium incarnatum Jordkløver Trifolium subteraneum Sneglebelg Medicago lupulina Tiriltunge Lotus corniculatus Sommerettårig Sommerettårig Vinterettårig Vinterettårig Vinterettårig Flerårig Alex Accadia Tombolo Danmark Virgo Pajberg Leo,7,, 7,,7,3 99 96 93 3 96 7 9 3 6 9 3 Steinkløver Melilotus officinalis Toårig Uspesifisert, 9 7 9 Tabell. Hovedeffekter av ulike belgvekster og såmåter av timotei/belgvekst på avling av hvete, samt høyde, bestand og dekning av belgvekstene i gjenlegg til timoteifrøeng i Ved tresking av hveten Ved vekstavslutning.november Kornavling, (% vann) Belgvekst Pl.høyde av belgvekst Belgvekst Pl.høyde av belgvekst kg/daa % av bestand cm % av dekning cm Middel felt Landvik Landvik Middel felt Middel felt Ingen Aleksandrinerkløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver 3 37 376 3 39 3 3 373 3 7 6 3 7 9 7 7 3 33 7 9 69 63 3 9 3 3 P% LSD % <, 7 <, <, Frø av gras og belgvekst blanda før såing i hver labb Frø av gras og belgvekst sådd i annenhver labb 3 3 7 6 3 3 9 9 P% 3 Planteforsk Grønn forskning 3

Forsøksplanen var som følger: Faktor : Belgvekst. Ingen. Aleksandrinerkløver 3. Perserkløver. Blodkløver. Jordkløver 6. Sneglebelg 7. Tiriltunge. Steinkløver Faktor : Såmåte A. Grasfrø og belgvekstfrø blanda før såing i hver labb (radavstand cm) B. Grasfrø og belgvekstfrø sådd i annenhver labb. være denne gjødslinga og gunstige forgrøder ble avlingsnivået brukbart, i middel 3 kg/ daa på Gjennestad og 3 kg/daa på Landvik. Verken i timotei (tabell ) eller engsvingel (tabell 6) kunne det påvises noen sikker virkning av ulike belgvekster på avlinga av vårhvete. På Landvik var det likevel en tendens til mindre avling på rutene med steinkløver, noe som skyldes at denne arten var høyvokst og utgjorde en vesentlig del av plantebestandet ved tresking av hveten (bilde ). Av de andre belgvekstene var også aleksandrinerkløver, perserkløver og sneglebelg veletablert i feltene, mens blodkløver og tiriltunge gjorde lite av seg fram til tresking av kornet. Jordkløver dannet et godt bunndekke, men på grunn av sin krypende vokseform utgjorde den likevel en liten del av plantebestandet på rutene. Hveten ble treska 3.august på Landvik og 3.september på Gjennestad. Halmen ble fjerna umiddelbart etter tresking, men feltene ble ikke høstgjødsla. Bedømming ved vekstavslutning i månedsskiftet oktober/ november viste at særlig jordkløver og sneglebelg, men også aleksandrinerkløver og perserkløver, hadde utnytta høsten til å danne et godt Tabell 6. Hovedeffekter av ulike belgvekster og såmåter av engsvingel/belgvekst på avling av hvete, samt høyde, bestand og dekning av belgvekstene i gjenlegg til engsvingelfrøeng i Ved tresking av hveten Ved vekstavslutning.november Kornavling, (% vann) Belgvekst Pl.høyde av belgvekst Belgvekst Pl.høyde av belgvekst kg/daa % av bestand cm % av dekning cm Middel felt Landvik Landvik Middel felt Middel felt Ingen Aleksandrinerkløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver 37 36 36 363 39 363 37 37 7 3 6 7 7 36 6 33 3 37 3 3 3 P% LSD % <, * < 7 Frø av gras og belgvekst blanda før såing i hver labb Frø av gras og belgvekst sådd i annenhver labb 3 3 6 7 7 P% * Plantehøyden ble bare notert i ett gjentak, og data kunne derfor ikke analyseres statistisk Planteforsk Grønn forskning 3

Sneglebelg Tiriltunge Jordkløver Timotei Blodkløver Perserkløver Aleksandrinerkløver Steinkløver Bilde 3. Ved såing av forsøksfeltene ble det brukt en ombygd Øyjordmaskin med mulighet for såing av gras og belgvekst i annenhver labb. Bildet viser forskingstekniker Anne Steensohn i gang med såarbeidet på Landvik. Foto tatt.mai av Trygve S. Aamlid. Bilde. Frø av timotei (i midten) og ulike belgvekster brukt i forsøka. Foto: Ove Hetland. Bilde. Rutene med steinkløver skilte seg ut ved tresking av hveten. Foto tatt 3.august av Trygve S. Aamlid. 6 Planteforsk Grønn forskning 3

Bilde 6. Etter tresking av dekkveksten viste blodkløver jamt over dårlig tilslag på forsøksrutene. Foto tatt.okt. av Trygve S. Aamlid. dekke både i timotei og engsvingel. Steinkløver stod igjen med relativt få, men kraftige planter (stive stilker), mens tiriltunge og særlig blodkløver (bilde 6) gjorde lite av seg på samme måte som før tresking av dekkveksten. Første engår Forsøksfeltene ble ikke gjødsla om våren i første engår. Ved vurdering av dekningsprosenter viste det seg at ikke bare de sommerettårige artene aleksandrinerkløver og perserkløver, men også de vinterettårige artene blodkløver og jordkløver, hadde gått ut i løpet av vinteren. Om våren lå særlig jordkløver, men også aleksandrinerkløver og perserkløver, igjen som et vissent og beskyttende dekke mellom grasplantene (bilde 7). For ikke å stimulere spiring av nytt frøugras ble det ikke utført noen form for radrensing av Brutene i disse artene. Sneglebelg, tiriltunge og Bilde 7. På rutene der det høsten hadde vært et frodig bestand av jordkløver mellom grasrekkene lå kløveren igjen som et vissent og beskyttende dekke neste vår. Foto tatt.april av Trygve S. Aamlid. Planteforsk Grønn forskning 3 7

Bilde. Våren ble sneglebelg, tiriltunge og steinkløver fjernet ved seksjonsfresing på ruter der gras og belgvekst var sådd i annenhver rad. Foto tatt.april av Trygve S. Aamlid. steinkløver hadde derimot overvintret, og på Brutene ble disse artene fjerna ved seksjonsfresing på Landvik (bilde ) og radrensing på Gjennestad. På grunn av sein levering av nytt utstyr måtte radrensinga på Gjennestad utsettes til slutten av mai, og den var derfor mindre vellykka. Ved strekningsvekst av graset i månedsskiftet mai/juni ble det tatt prøver til Nmin analyse fra matjordlaget på samtlige ruter i alle fire forsøksfelt. Generelt var innholdet av mineralnitrogen i jorda svært lavt både på Gjennestad og Landvik (tabell 7). På Gjennestad var det likevel, både i timoteifeltet og engsvingelfeltet, signifikant mer mineralnitrogen i matjordlaget i leddet med steinkløver enn i de andre forsøksledda. Ut gjennom vekstsesongen vokste steinkløveren kraftig i alle fire felt, og ved frøtresking i juli eller august raget disse plantene, m over både timotei og engsvingel (bilde 9, tabellene 7 og ). På Aruter der de ikke var fjernet ved seksjonsfresing/radrensing utgjorde også sneglebelg og tiriltunge en betydelig del av plantebestandet. Dette vanskeliggjorde frøtreskinga, og avrensprosenten ble større enn på ruter sådd med andre belgvekster. Tabell 7. Hovedeffekter av ulike belgvekster og såmåter av timotei/belgvekst på innhold av mineralnitrogen (kg N/daa) i matjordsjiktet cm ved strekningsvekst av graset i månedskiftet maijuni Timotei Engsvingel Gjennestad Landvik Middel, felt Gjennestad Landvik Middel, felt Ingen Aleksandrinerkløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver,,,7,,6,6,,66,,,,,,6,,,,9,,,,3,9,3,,,3,,,,,63,,7,9,,,,,,7,7,,,,,9,3 P% LSD % <,7 <,7 Frø av gras og belgvekst blanda før såing i hver labb Frø av gras og belgvekst sådd i annhver labb,,,,,,,3,,7,,, P% Planteforsk Grønn forskning 3

Bilde 9. Rute dominert av steinkløver til venstre, timotei i reinbestand til høyre. Foto tatt.august av Trygve S. Aamlid Tabell. Hovedeffekter av ulike belgvekster og såmåter av timotei/belgvekst på høyde og bestand av belgvekst ved tresking, samt frøavling, avrensprosent og avlingskomponenter i førsteårseng av timotei Belgvekst Frøavling, kg/daa Avrens Frøstengler Pr Frøtopp frøvekt middel felt % renhet, % vann middel felt middel felt middel felt % av best. høyde, cm Gjennestad Landvik middel felt % pr m mm mg mg Ingen Aleksandrinerkløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver 7 6 6 9,7,9,3,, 9,9,,7 3, 7,,7, 9,, 9,, 6,7,9 9, 6,,3, 3,7,9 7 33 6 7 7 6 77 9 69 36 9 9 6 9 6 63 6 9 3 3 73 9 7 3 7 6 77 9 79 7 P% LSD % <, <, <, 3,3 <,, < 7 7 6 Frø av timotei og belgvekst blanda før såing Frø av timotei og belgvekst sådd i annenhver labb 7 7 6,, 3,, 6, 7, 7 9 6 7 66 6 P% <, 6 9 P% samspill < <, 3 <, < Planteforsk Grønn forskning 3 9

3 3 Frøavling kg/daa Ingen Aleks.kløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver Blanda og sådd i hver labb Sådd i annenhver labb Figur. Frøavling av første års timoteifrøeng på Landvik etter såing av timoteien sammen med ulike belgvekster og med to forskjellige såmåter. (Sneglebelg, tiriltunge og steinkløver ble etter såing i annenhver labb fjernet ved seksjonsfresing om våren i første engår). Timotei Både på Gjennestad og Landvik ble de største timoteifrøavlingene oppnådd på ruter sådd med jordkløver (tabell ). Også aleksandrinerkløver og perserkløver gav større timoteifrøavlinger enn kontrolleddet, mens det var små eller negative utslag for de andre artene. Signifikante eller nær signifikante samspill viste at det for de sommerettårige og vinterettårige artene var best å så blanda timotei og belgvekstfrø i hver labb, mens det for de toårige og flerårige artene var en klar fordel å så i annenhver labb slik at enga kunne seksjonsfreses om våren i engåret (figur ). Analyse av avlingskomponentene viste at den positive virkningen av jordkløver på timoteifrøavlinga skyldtes at både antall og lengde / vekt av toppene var større enn ved såing sammen med de andre belgvekstene. Også sneglebelg førte til lange og tunge timoteitopper, men der var til gjengjeld antall frøstengler mindre enn på de andre rutene. Ved rensing viste det seg ikke uventa at både steinkløver, tiriltunge og sneglebelg var vanskelige å skille fra timoteifrøet (se også bilde ). På Gjennestad var steinkløveren og timoteien tydeligvis moden på samme tid, og den urensa avlinga fra ledd A inneholdt derfor like mye kløverfrø som timoteifrø. På Landvik var det større problemer med frø fra viltvoksende alsikekløver enn med frø fra noen av de sådde kløverartene. Såing sammen med aleksandrinerkløver viste seg imidlertid å være et effektivt tiltak for å få ned innblandinga av alsikekløver i det ferdig rensa timoteifrøet. Engsvingel For engsvingel var avlingsnivået gjennomgående mindre enn for timotei, og her ble de største frøavlingene oppnådd på kontrollruter uten sådd belgvekst (tabell 9). Av de ulike artene forårsaket blodkløver og sneglebelg henholdsvis minst og størst avlingsreduksjon. Som for timotei var det på Landvik et sikkert Planteforsk Grønn forskning 3

6 Frøavling kg/daa 6 Ingen Aleks.kløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver Blanda og sådd i hver labb Sådd i annenhver labb Figur 3. Frøavling av første års engsvingelfrøeng på Landvik etter såing av engsvingelen sammen med ulike belgvekster og med to forskjellige såmåter. (Sneglebelg, tiriltunge og steinkløver ble etter såing i annenhver labb fjernet ved seksjonsfresing om våren i første engår). Tabell 9. Hovedeffekter av ulike belgvekster og såmåter av engsvingel/ belgvekst på høyde og bestand av belgvekst ved tresking, samt frøavling, avrensprosent og avlingskomponenter i førsteårseng av engsvingel Belgvekst Frøavling, kg/daa Avrens Frøstengler Vekt pr frøtopp frøvekt middel felt % renhet, % vann middel felt middel felt middel felt % av best. høyde, cm Gjennestad Landvik middel felt % pr m mg g Ingen Aleksandrinerkløver Perserkløver Blodkløver Jordkløver Sneglebelg Tiriltunge Steinkløver 7 73 6,,9,,7, 3,6 3, 3,9,, 3,3 3,7,,,,7,3, 9, 9,7,6 7,3,3 7, 9 6 7 6 7 6 7 6 37 6 6 6 9 6 67 67 6 9 9 9,,,,,3,7,, P% LSD % <, 3 < 6 <, <, < < Frø av engsvingel og belgvekst blanda før såing Frø av engsvingel og belgvekst sådd i annenhver labb 7 9,,,,,6,6 6 6 73,,3 P% > P% samspill < < Planteforsk Grønn forskning 3

samspill, slik at såing i hver labb kom best ut for de ettårige belgvekstene, mens ved såing i annenhver labb kombinert med seksjonsfresing kom best ut for de flerårige artene (figur 3). Avlingsreduksjonen ved bruk av flerårige belgvekster skyldtes først og fremst færre frøstengler, noe som ikke kunne oppveies av tyngre frøtopper (tabell 9). Noe overraskende ble det i engsvingelfrøet fra både Gjennestad og Landvik påvist inntil % jordkløver. Dette kan tyde på at enkelte jordkløverplanter likevel hadde overvintret, eventuelt at noen av de harde frøa som var sådd i spirte og dannet planter som rakk å fullføre livssyklus før engsvingelen ble treska i slutten av juli. Frø av jordkløver modner over et langt tidsrom, og frøbelgene ligger da enten like over eller like under jordoverflata. Ulik stubbehøyde eller djupere plasering av belgene utover sommeren kan muligens forklare hvorfor vi fant frø av jordkløver bare i engsvingelen, og ikke i timoteien. Selv om jordkløverfrøet uansett er stort og relativt lett å rense fra både timotei og engsvingel, er det viktig at jordkløverens biologi og frøsetting undersøkes nærmere før vi eventuelt begynner å bruke denne arten som gjødslingsvekst i de økologiske frøengene. Konklusjon Sju belgvekster med forskjellig voksemåte og livssyklus er prøvd som underkultur ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, to forsøk i hver art. Feltene ble etablert med vårhvete som dekkvekst. Belgvekstfrøet ble enten blanda med grasfrøet før såing i hver labb, eller frø av gras og belgvekst ble sådd i annenhver labb. Siden vi bare er halvveis i forsøksserien, er følgende konklusjoner foreløpige:. I middel for felt er det ikke påvist sikker virkning av ulike belgvekster på avlinga av vårhvete i gjenleggsåret. Steinkløver (Melilotus officinalis) har likevel lett for å vokse gjennom kornåkeren og er derfor lite egnet ved gjenlegg i dekkvekst.. I tillegg til steinkløver overlevde bare tiriltunge (Lotus corniculatus) og sneglebelg (Medicago lupulina) vinteren fra gjenleggsåret til første engår. Ved bruk av disse artene må gras og belgvekst sås i annenhver labb, slik at det seinere skal være mulig å fjerne belgveksten ved radrensing eller seksjonsfresing. På grunn av vanskelig frørensing og noenlunde samme tidspunkt for frømodning er disse artene uegnede som gjødslingsvekster i timotei. 3. Aleksandrinerkløver (Trifolium alexandrinum), perserkløver (Trifolium resupinatum) og blodkløver (Trifolium incarnatum) har opprett vokseform og opptrer som ettårige arter ved vårsåing i dekkvekst. Aggressiviteten avtar i rekkefølgen aleksandrinerkløver> perserkløver>blodkløver. Alesandrinerkløver er aktuell ved frøavl av timotei, og blodkløver kan prøves ved frøavl av engsvingel. For disse artene har det lite for seg å så gras og belgvekst i annenhver labb.. De største timoteifrøavlingene er så langt oppnådd ved såing sammen med jordkløver (Trifolium subterraneum) i hver labb. I gjenleggsåret danner jordkløver et tett bunndekke uten å konkurrere for mye med skuddanninga hos timoteien. Jordkløveren går ut første vinteren, men den kan komme igjen fra harde frø i jorda. Frø av jordkløver er lett å rense fra timotei.. De største engsvingelfrøavlingene er så langt oppnådd ved såing i hver labb uten belgvekst. Engsvingel er utsatt for konkurranse i etableringsfasen, og det er derfor vanskelig å finne metoder som bidrar til akseptabel avling i første engår. Planteforsk Grønn forskning 3

Litteratur Gislum, G., Boelt B. & E.S. Jensen. Grøngødningsafgrøder kan medvirke til et højt frøudbytte i økologisk dyrket almindelig rajgræs. Forskningsnytt om økologisk frøavl i Norden nr /. Ulike typer husdyrgjødsel til frøeng av engsvingel Trygve S. Aamlid, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, Trond Petter Ristad, Buskerud forsøksring, Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO trygve.aamlid@planteforsk.no, kari.bysveen@lfr.no, trond.petter.ristad@lfr.no Innledning Tradisjonelt har vi vært forsiktige med å anbefale husdyrgjødsel til grasfrøeng. Dette skyldes at frøeng har et relativt eksakt nitrogenbehov, både med hensyn til mengde og virkningstidspunkt. Overdosering, ujamn spredning og nitrogenfrigjøring på feil tidspunkt kan føre til mye legde og botngras i frøengene. Etter hvert har det imidlertid kommet spredeutstyr (DGIinjektorer, slangespredere m.m.) som gir jamnere fordeling og bedre utnytting av næringsstoffene i gjødsla. Det har også kommet brukervennlig utstyr for å bestemme nitrogeninnholdet. Danske frøavlsforsøk på begynnelsen av 99tallet viste at kalkammonsalpeter til frøeng fullt ut kunne erstattes av blautgjødsel fra gris, forutsatt at gjødsla ble tilført med slangespreder i overskya, stille vær og at mengden av uorganisk nitrogen var den samme i de to gjødseltypene (Boelt 99). Vanligvis utgjør uorganisk nitrogen (ammonium) om lag halvparten av totalnitrogenet i blautgjødsel fra storfe, og litt mer i blautgjødsel fra gris. Norske forsøk med tilførsel av økende mengder blautgjdsel til økologisk engsvingelfrøeng viste sikker avlingsauke opp til 3 og 6 kg totaln/daa om våren i henholdsvis andre og tredje engår. I førsteårsenga ble det derimot ikke funnet sikre avlingsutslag (Jord og plantekultur s. 7). Ifølge den reviderte DEBIOforskriften kan det på økologiske bruk anvendes inntil kg totaln pr daa og år fra ikkeøkologiske besetninger. Mange økologiske frøavlere holder til i områder med lite husdyr, og det kan være kostbart å kjøre blautgjødsel over store avstander. I slike tilfeller kan bruk av tørka og pelletert hønsegjødsel være et alternativ. I utgangs Tabell. Analyser av gjødseltypene som ble brukt i forsøka % Innhold i gjødsla Kg pr daa Gjødselkostnad Tørrstoff Total N Uorg. N P K Ca Mg for å tilføre kg N pr kg N, kr Groplex Marihøne Fullgjødsel 6 9 7,9 3,9,6,,7,6,9, 3,6,, 9,6 3,,,,6,, 3 6 3 7 Blautgjødsel storfe høsten Vestfold (gylle) Buskerud,,,6,3,7,3,3,6,,,6,,, 6 3 Blautgjødsel storfe våren Vestfold (gylle) Buskerud,,3,,3,3,,,33,,3,,9,,6 7 63 Planteforsk Grønn forskning 3 3

punktet er dette ei dyr gjødsel, men for mange av produktene blir det gitt betydelige kvantumsrabatter. Gjødsla er dessuten brukervennlig og kan som regel utbringes med gjødselspredere beregnet for kunstgjødsel. Tabell viser det kjemiske innholdet i to slike produkter, nemlig Groplex, ei dansk kyllinggjødsel som importeres av Vadheim Fabriker og selges over store deler av Østlandet, og Marihøne, et produkt som framstilles av Sele Naturgjødsel på Jæren og selges gjennom Felleskjøpene. Som det framgår av tabellen, er Groplexgjødsla mer konsentrert og rimeligere pr kg nitrogen enn Marihønegjødsla. De pelleterte gjødselkorna er dessuten mindre hos Groplex enn hos Marihøne. Metoder Som en del av prosjektet «Utvikling av økologiske metoder for produksjon av engfrø» anla vi høsten forsøk i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud for å sammenlikne Groplex og Marihøne med blautgjødsel fra storfe og Fullgjødsel til frøeng av engsvingel. Begge forsøk ble anlagt om høsten i gjenleggsåret, like etter tresking og fjerning av kornhalmen. Ingen av arealene var i utgangspunktet økologiske, men i Vestfold var det søkt om omleggingstilskudd, slik at ble karensår. I dette tilfelle ble det gitt dispensasjon fra DEBIO til bruk av Fullgjødsel. Opplysninger om de to forsøksfeltene framgår av tabell. Forsøksplanen var som følger: Faktor : Gjødseltype (samme type både høst og vår). Blautgjødsel fra storfé. Vadheim Groplex 3. Marihøne. Fullgjødsel Faktor : Nitrogenmengde høst + vår A. 3 + 3 kg totn/daa B. 3 + 6 kg totn/daa Mengden av blautgjødsel ble i hvert tilfelle justert i henhold til analyser av totalnitrogen. (tabell ). For å få jamnere spredning ble det Tabell. Opplysninger om de to forsøksfelta Gjenleggsåret Dekkvekst Kornavling dekkvekst Engsvingelsort Såmengde engsvingel Tetthet av frøenga ved utlegg av forsøksfelta Jordanalyser høsten ph PAl KAl KHNO3 MgAl Stell i forsøksperioden Dato for utlegg av felta/ høstgjødsling Første regn etter gjødsling Bedømming av Nopptak Nmin om våren (middel av ledd) Vårgjødsling, dato Første regn etter gjødsling Uttak av prøver for bestemmelse av Nopptak Treskedato Vestfold Avle vårhvete kg/daa Fure g/daa planter/m 6, 9,,,. sept.. sept.. okt.,6 kg N/daa 6. april 7. april. juni 7. juli Buskerud Tyra bygg kg/daa Fure g/daa planter/m 6, 6,,3 9 3, 7. sept. 9. sept.. nov.,7 kg N/daa. mai. mai 7. juni 9. juli Planteforsk Grønn forskning 3

Tabell. Virkning av ulike gjødseltyper på plantehøyde, tørrstoffavling og nitrogenopptak om høsten i gjenleggsåret. Middel av felt i Vestfold og Buskerud Plantehøyde Stående tørrstoffavling % N i Opptak av N i overjordisk ved innvintring ved innvintring plante plantemasse om høsten cm kg/daa tørrstoff kg/daa Blautgjødsel storfe Vadheim Groplex Marihøne Fullgjødsel 3 93 96 3, 3, 3, 3,, 3,,9,7 P% Tabell 3. Virkning av ulike gjødseltyper og nitrogenmengder på nitrogenopptaket Tørrstoffavling % N Opptatt N v/ Zadoks i plantetørrstoff kg/daa Buskerud Middel felt Buskerud Middel felt Buskerud Middel felt Blautgjødsel storfe Groplex Marihøne Fullgjødsel 63 79 9 7 33 7 9,9,,9,,,7,,,6,, 9, 7,7 9,,, P% LSD % 3 <,, <, Vårgjødsling 3 kg N/daa 6 kg N/daa 3 7 3 777,9,,,, 7,7, 9, P% i Vestfold tilsatt vann like før spredning. Gjødsla ble dermed nærmest å betrakte som gylle med % tørrstoff. I Buskerud ble gjødsla ikke fortynnet, men høsten hadde den likevel forholdsvis lavt nitrogeninnhold. Resultater og diskusjon Ved innvintring i månedsskiftet oktober/november, måneder etter gjødsling, ble tørrstoffavlinga fra, m store småruter veid, tørka og analysert for totalnitrogen. I middel for de to felta viste disse analysene ingen sikre forskjeller mellom ledd. Opptaket av nitrogen i overjordisk plantemasse om høsten var. 3 kg/daa uansett gjødseltype (tabell 3). Jordprøver tatt i april viste at det i begge felt bare var om lag, kg mineraln/ daa i matjordlaget ved vekststart (tabell ). Dette inneholdet var ikke påvirket av hvilken gjødseltype som hadde vært brukt foregående høst. Seinere ut over i sesongen viste det seg at det på feltet i Vestfold kom svært mye timotei (på enkelte ruter nær % av plantebestandet) fra tidligere frøavl. Denne timoteien satte ned frøavlinga til bare ca. kg/daa (tabell ), og visket kanskje ut forskjeller mellom forsøksleddene. Av denne grunn vil det i den følgende presentasjonen bli lagt mest vekt på resultatene fra Buskerud, selv om også middeltall for de to feltene vises i tabellene 3 og. Kort tid etter skyting ble tørrstoffavling og nitrogenopptak bestemt på småruter i begge felt, på samme måte som høsten før. Resultatene fra Buskerud viste jamt over dårligere virkning av nitrogenet i blautgjødsel enn av nitrogenet i fjørfegjødsel eller Fullgjødsel (tabell 3). Dette ble seinere bekreftet ved at frøavlinga var signifikant mindre på ruter med Planteforsk Grønn forskning 3

Tabell. Virkning av ulike gjødseltyper og ulike nitrogenmengder på frøavling, legde, antall frøstengler og tusenfrøvekt Frøavling, kg/daa Legde ved høsting Frøstengler Tusenfrøvekt % renhet, % vann % pr m % vann Buskerud Vestfold Middel felt Buskerud Middel felt Buskerud Middel felt Buskerud Middel felt Blautgjødsel storfe Groplex Marihøne Fullgjødsel 3,,, 9,7,,,, 3, 33,6 3, 3, 3 6 7 79 73 7 6 97 3 73 6 9 9 6 3 7 6 7 37 67 7 P% LSD % < 6, < 6 <, Vårgjødsling 3 kg N/daa 6 kg N/daa,3 7,3,,6 3, 3, 3 63 7 67 7 6 99 6 P% < storfégjødsel enn på ruter gjødsla med fjørfegjødsel (tabell ). Den dårlige virkningen av blautgjødsla i Buskerud må ses i sammenheng med at gjødslinga ble utført i en relativt varm periode i begynnelsen av mai (tabell ), at gjødsla ikke var fortynna og at det ikke kom regn før ei uke etter spredning. Mer interessant er det kanskje at begge de to typene av fjørfegjødsel gav frøavlinger som bare var % lavere enn på rutene med Fullgjødsel. Selv om det ikke kunne påvises sikre forskjeller mellom Groplex og Marihøne, antyder både legdeprosenten og antallet frøstengler at førstenevnte hadde noe kraftigere virkning enn sistnevnte. Til tross for liten virkning på nitrogenopptaket (tabell 3) førte dobling av vårgjødslinga fra 3 til 6 kg N/daa til % auke av frøavlinga i Buskerud. Med en oppgjørspris for økologisk engsvingelfrø på kr 6, pr kilo (prisfohandlingene ) vil dette ekstra gjødseltrinnet være lønnsomt ved bruk av Fullgjødsel eller Groplex, men ikke ved bruk av Marihønegjødsel. Verken for avling eller andre parametre kunne det i disse forsøka påvises sikre samspill mellom gjødseltype og gjødselmengde. Foreløpig konklusjon På grunn av problemer med innblanding av timotei i ett av de to forsøksfelta er materialet foreløpig lite og usikkert. De foreløpige talla viser likevel at tørka hønsegjødsel, og spesielt den kostnadseffektive Groplexgjødsel kan være et alternativ ved økologisk grasfrøavl på bruk uten tilgang på annen husdyrgjødsel. Bedømt ut fra nitrogenopptak og frøavling har tørka og pelletert hønsegjødsel bedre virkning enn blautgjødsel fra storfe, men dårligere virkning enn Fullgjødsel Litteratur Boelt, B. 99. Anvendelse af gylle til frøgræs. Tidsskrift for Frøavl :6. 6 Planteforsk Grønn forskning 3

Vårharving i økologisk rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring. Rolf Skuterud, Planteforsk Plantevernet trygve.aamlid@planteforsk.no, john.ingar.overland@lfr.no, rolf.skuterud@planteforsk.no Innledning Formålet med vårharving i økologisk rødkløverfrøeng er dels å bekjempe ugras, dels å tynne frøenga slik at den tørker bedre opp og blir lettere å treske. Metoden praktiseres i Danmark, men i to norske forsøk i kunne vi ikke se noen fordel av denne behandlinga sammenlikna med uharva kontroll. (Jord og plantekultur s. 33). Tabell. Opplysninger om forsøksfelt med vårharving i frøeng av rødkløver Gjenleggsåret : Dekkvekst Såmengde rødkløver Radavstand rødkløver Ugraskamp i gjenleggsåret Kornavling dekkvekst Treskedato dekkvekst Behandling av dekkveksthalm Frøhøstingsåret : Plantetetthet rødkløver Harving ledd og 3 Harving ledd og Type harv Treskedato Planteforsk Grønn forskning 3 Vestfold (konvensjonelt areal) hvete g/daa, cm sprøyta kg/daa 9. sept. kutta 6 planter/m. april ( cm plantehøyde) 7. mai Väderstad. aug. Felt i Vestfold I er det utført ett nytt felt i denne serien. På grunn av mangel på egnede økologiske arealer ble forsøket lagt i ei konvensjonell rødkløverfrøeng av sorten Betty, men forsøksfeltet ble verken ugrassprøyta eller svidd med Reglone før tresking. Dyrkingstekniske opplysninger framgår av tabell. I årets forsøk ble ruter med lav og høy harveintensitet kjørt over henholdsvis to og fire ganger. (Bilde ). Etter to harvinger hadde de fleste kløverplantene fremdeles jordfeste, (bilde a), men etter fire harvinger var 67% av plantene dratt opp (bilde b). Forsøket var preget av mye halm etter fjorårets kutting av dekkvekstens halm, og timotei utgjorde om lag % av plantedekket ved vekststart. Feltplanen var den samme som i :. Ingen vårharving (kontroll). Vårharving med lav intensitet så snart frøenga har tørka opp om våren 3. Vårharving med høy intensitet så snart frøenga har tørka opp om våren. Vårharving med lav intensitet når veksten er kommet godt i gang, ca. to uker etter ledd.. Vårharving med høy intensitet når veksten er kommet godt i gang, ca. to uker etter ledd 3. Ved bedømming av dekningsprosent i midten av juni skilte rutene med sein harving/ høy intensitet (ledd ) seg ut med mindre timotei og rødkløver, men mer bar jord og ettårig ugras en på de andre rutene (figur ). Rødkløverplantene var også betydelig lavere i dette forsøksleddet enn i de andre ledda (tabell 6). Ved bedømming i juni var ruter med tidlig harving / høy intensitet (ledd 3) og ruter med sein harving / lav intensitet (ledd ) ganske like med hensyn til dekningsprosent (figur ) og plantehøyde (tabell 6). Når det gjelder tidlighet, var det imidlertid bare den seine harvinga som førte til sikker utsettelse av blomsting og frømodning. Ingen av behandlingene hadde sikker virkning på frøavling eller spireevne. 7

Bilde. Førte gangs harving i årets felt i Stokke, Vestfold. Legg merket til de store forekomstene av timotei. Foto: John Ingar Øverland. Oppsummering av forsøka i og Tabell 7 og Figur viser sammendrag av vårharvingsforsøka de siste to åra. Utslaga på frøavling og spireevne er ikke signifikante, men vårharving har iallfall ikke hatt noen positiv virkning på disse karakterene. Tendensen til nedsatt renhetsprosent etter vårharving skyldes at det har lett for å komme jord inn på skjærebordet ved tresking av harva ruter. Motsatt kan tendensen til økt tusenfrøvekt etter harving tyde på at færre blomsterhoder var under utvikling på disse rutene. Ved tolking av resultatene er det viktig å huske på følgende: Bilde. Resultat av a) to og b) fire gangers harving i feltet i Vestfold. Foto: John Ingar Øverland. Planteforsk Grønn forskning 3