SAMMENDRAG UTFORDRINGER MULIGHETER ANBEFALTE SATSINGSOMRÅDER INNLEDNING - METODE OG GJENNOMFØRING KILDER FOLKEMØTE, INFORMASJON OG FORANKRING

1

SAMMENDRAG UTFORDRINGER MULIGHETER ANBEFALTE SATSINGSOMRÅDER INNLEDNING - METODE OG GJENNOMFØRING KILDER FOLKEMØTE, INFORMASJON OG FORANKRING 4 4 4 5 6 6 6 KAPITTEL 1: BAKGRUNN FOR OMSTILLINGEN 1.1 DEFINISJONER OMSTILLING 8 1.1.1 SÅRBARHET 8 1.1.2 BEDRIFTS-, BESØKS- OG BOSTEDSATTRAKTIVITET 8 1.2 BAKGRUNN FOR OMSTILLINGSBEHOVET 10 1.2.1 NYETABLERINGER 11 1.2.2 SÅRBARHET 12 1.2.3 OMSTILLINGSPROSESSEN OG PROGNOSER 12 KAPITTEL 2: NORDKAPP I ET REGIONALT PERSPEKTIV 2.1 NÆRINGSUTVIKLING, ATTRAKTIVITET OG VEKSTKRAFT 13 2.1.1 NÆRINGSNM 13 2.1.2 KOMMUNENM 14 2.1.3 KOMMUNEBAROMETERET 15 2.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING 16 2.3 BEFOLKNINGSSTRUKTUR 17 2.4 UTDANNINGSNIVÅ 19 2.4.1 LÆREBEDRIFTER, LÆREFAG OG LÆREPLASSER 20 2.5 SYSSELSETTING, NÆRINGSSTRUKTUR OG ARBEIDSLEDIGHET 21 2.5.1 PROGNOSER ARBEIDSMARKED OG ARBEIDSLEDIGHET 25 2.5.2 FRAMSKRIVNINGER AV SYSSELSETTING 25 2.6 VURDERING AV TRENDER 26 KAPITTEL 3: KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING 3.1 NÆRINGSMILJØ 27 3.1.1 FISKERI OG HAVBRUK 27 3.1.2 REISELIV 28 3.1.3 HANDEL OG TJENESTEYTENDE NÆRINGER 28 3.1.4 KULTURNÆRING 28 3.1.5 PETROLEUM OG BEREDSKAP 28 3.2 PRODUKSJONSFAKTORER 30 3.2.1 RÅSTOFF OG NATURRESSURSER 30 3.2.2 ARBEIDSKRAFT 30 3.2.3 NÆRINGSKOMPETANSE 31 3.2.4 LOKAL KAPITALTILGANG 31 3.2.5 NÆRHET TIL MARKED 32 3.3 VURDERINGER/OPPSUMMERING 32 7 13 27 2

KAPITTEL 4: UTVIKLINGSMULIGHETER 4.1 ANALYSE AV LOKALE NÆRINGSMILJØ 34 4.1.1 FISKERI OG HAVBRUK 34 4.1.2 REISELIV 35 4.1.3 HANDEL OG TJENESTEYTENDE NÆRINGER 36 4.1.4 KULTURNÆRING 37 4.1.5 PETROLEUM OG BEREDSKAP 37 4.2 VURDERINGER 40 KAPITTEL 5: KOMMUNENS ROLLE SOM TILRETTELEGGER 5.1 UTVIKLINGSBEHOV I DET KOMMUNALE SERVICETILBUDET 41 5.2 BOLIGTILBUD OG BOLIGAREAL 41 5.3 BARNEHAGE- OG SKOLETILBUD 41 5.4 FRITIDSAKTIVITETER OG KULTURTILBUD 42 5.5 KOMMUNAL NÆRINGSSERVICE 42 5.6 NÆRINGSAREAL 43 5.7 HAVNEAREAL 43 5.8 SARNESFJORDEN 43 5.9 PLANARBEID OG NÆRINGSUTVIKLING 43 5.10 SENTERSTRUKTUR OG KOMMUNIKASJONER 44 5.11 GRÜNDERKULTUR 45 5.12 MERKEVAREN NORDKAPP 45 33 41 KAPITTEL 6: ANBEFALINGER OG PRIORITERINGER HOVEDSATSINGSOMRÅDE 1: NORDKAPP SOM MARITIMT OG MARINT SENTER HOVEDSATSINGSOMRÅDE 2: NORDKAPP SOM MERKEVARE HOVEDSATSINGSOMRÅDE 3: TILRETTELEGGING FOR BEDRIFTSUTVIKLING OG GRÜNDERKULTUR PRIORITERINGER LITTERATURLISTE FORSKNINGSLITTERATUR OG RAPPORTER ANDRE UTGIVELSER KOMMUNALT PLANVERK OG PROSESSDOKUMENTER 46 46 47 48 49 51 51 52 52 3

SAMMENDRAG Utfordringer Andelen innbyggere i gruppen 20 60 år er fallende, og da spesielt innen gruppen 20-39 år. Denne gruppen med unge voksne er viktig, da denne aldersgruppa er den som i størst grad får barn, samtidig som dette også en gruppe som er i arbeidsfør alder. Kvinneandelen i denne aldersgruppa har også en negativ trend. Lite ressurser til næringsarbeid i kommuneorganisasjonen oppleves som en utfordring, både for kommunen og for næringsutøvere. Det fremstår ikke som om kommunen og næringslivet har nær dialog eller nært samarbeid i dag. Aktører innen alle næringer opplyser at det er utfordrende å skaffe arbeidskraft til stillinger som krever høyere utdanning og spesifikk fagutdanning. Det er mangel på innovasjonskompetanse internt, både i privat næringsliv og hos offentlige arbeidsgivere. Utdatert arealplan fremstår som en utfordring, både for eksisterende næringsliv, og for at kommunen skal kunne tilrettelegge for nyetableringer. Muligheter I framskrivninger av sysselsettingspotensialet for Nord-Norge frem mot 2050 regnes fiskeri, havbruk, reiseliv og annen industri (herunder maritim og petroleum) som de sektorene med høyest sysselsettingspotensial. 1 Dette er sektorer hvor Nordkapp har gode forutsetninger. Fiskeri og fiskeindustri er viktig for Nordkapp, og siden fiskerinæringa nasjonalt og globalt er under press, er det en utfordring å sikre en positiv utvikling lokalt. Det er imidlertid positivt at Nordkapp er den kommunen i Vest-Finnmark med flest sysselsatte med fiske som hovedyrke (149 personer), og høyest antall registrerte fiskefartøy. I tillegg har landanleggene rundt 100 sysselsatte personer til sammen. 2 Til sammen gir dette et godt grunnlag for miljøer som kan skape innovasjon og vekst. Næringslivet forøvrig er relativt allsidig, med varehandel, havbruk, reiseliv og transport som viktige næringer. Fiskeflåten har relativt god lønnsomhet, men utfordringer i form av en aldrende flåte og lav rekruttering til yrket. Revitalisering og gjenoppbygging av kommunens fiskerifond anses som et viktig tiltak for å hindre nedgang i lønnsomhet og stimulere til innovasjon. En ny nasjonal havnestrategi er under utarbeidelse. Her har Nordkapp potensial dersom kommunen er offensiv. Kystverket utfører arbeidet med strategien, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Mange vi har intervjuet mener det er potensial for vekst og økt lønnsomhet, ved å satse på mer samarbeid mellom reiselivsnæringa og fiskeriene (både landbasert og fiskeflåten). Det ligger sannsynligvis også et til nå urealisert potensial i rekruttering til fiskeriene og fiskeindustrien, samt videreutvikling av fiskeværene, både som reisemål og som tilflyttersamfunn. Et eksempel det kan trekkes lærdom fra, er arbeidet som har vært gjort i Nordvågen. Der har de lyktes i å tiltrekke seg unge etablerere, og den landbaserte fiskeindustrien har positive erfaringer med å tiltrekke seg lokal arbeidskraft. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/tema/reiselivsnaring/sluttrapport-framtid-i-nord.html?id=755452 2 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt - Fiskerinæring i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, 2014. 4

Få aktører vi har vært i kontakt med jobber med utviklingsprosjekter knyttet til lokal mat, men flere peker på at det er potensial innen dette området. Lofoten, Tromsø og en rekke andre steder i Norge har jobbet systematisk med dette, og har lyktes godt. Geografi og arealtilgang gir store fortrinn for næringsutvikling på Sarnes. Selv om man ikke enda er i en utvinningsfase og det ikke foreligger beslutning om ilandføring, foreligger det muligheter gjennom at regionen nå i en letefase, som trolig kommer til å vare over lang tid. I denne perioden vil det være behov for logistikkløsninger, heriblant lagring, forsyning, omlasting og/eller utrykning, som bistår i oppbyggingen og etableringen av nye operasjoner. Nordkapp har flere viktige lokale utviklingsmiljø: Nordkapp og Porsanger Havn, Nordkapp Næringshage, Visit Nordkapp, Perleporten kulturhus og Nordkapp videregående og maritime fagskole er blant disse. Det er også kreative enkeltpersoner, bedrifter og miljøer knyttet til utviklingsprosjekter i fiskeværene og til landbasert fiskeindustri og fiskeflåten. Disse miljøene bør inviteres inn i omstillingsprosjektet, og aktivt involveres og oppfordres til å utvikle og iverksette prosjekter, som kan bidra til næringsutvikling i kommunen. Nordkapp har flere aktører og aktivitet og kompetanse innen beredskap, og muligheter for videreutvikling. Arctic Race of Norway vil ha målgang for etappe 1 Nordkapp i 2014, og gir muligheter innen markedsføring, reiseliv, handel og merkevarebygging. Anbefalte satsingsområder 1. Nordkapp som maritimt og marint senter 2. Merkevarebygging Nordkapp 3. Bedriftsutvikling og gründerkultur 5

INNLEDNING - METODE OG GJENNOMFØRING Arbeidet med strategisk utviklingsanalyse har fulgt malen og retningslinjene fra Innovasjon Norge, og har vært gjennomført i perioden 16.1.-16.4.2014. Nordkapp Næringshage, ved Stig Hansen og Ina Olsen, har vært fasilitator og kontaktinstans når det gjelder gjennomføring av Kick-off (folkemøte), forankringsprosessen, innspill til bakgrunnsdokumenter og intervjuliste. Oppdragsgiver og prosjekteier har vært omstillingsstyret, og kontaktperson der har vært styreleder og ordfører Kristina Hansen. Prosjektleder i Kreativ Industri AS har vært Marit Vambheim, og prosjektmedarbeidere har vært Lone Synnøve Hegg, Tom Hugstmyr og Tommy Sarilla. Endelig rapport, etter innspillsrunde på utkast, ble levert oppdragsgiver 11.6.2014. Kilder Det har vært gjennomført 28 intervjuer i perioden 6.2-13.4.2014. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide, som bygget på malen for strategisk utviklingsanalyse. Det har vært gjennomført ett møte mellom Kreativ Industri og hele omstillingsstyret. I dokument- og kildeanalysen er det tatt utgangspunkt i relevante planer og dokumenter for Nordkapp kommune, tilgjengelig statistikk og relevante kilder om hvordan man best lykkes med omstillingsarbeid. En fullstendig oversikt over kildemateriale finnes i vedlagte litteraturliste. Folkemøte, informasjon og forankring Det kom tidlig frem at det har vært gjennomført flere utviklingsprosesser i Nordkapp den siste tiden, med mange involverte, og at man i arbeidet måtte bruke tilgjengelig informasjon og tilgjengelige rapporter i datainnsamlinga. Arbeidet med Strategisk utviklingsanalyse har derfor tatt utgangspunkt i resultatene fra disse prosessene, for å ivareta disse inn i omstillingsarbeidet. Gjennom arbeidet med strategisk utviklingsanalyse har det blitt opprettet en Facebook-side med navnet Nordkappelsk. 14. april 2014 hadde siden 731 følgere. Siden har vært administrert av Nordkapp Næringshage og Kreativ Industri. Det har også vært gjennomført en Instagramkonkurranse med hashtag #nordkappelsk, der folk har blitt oppfordret til å delta med bilder som sier noe om hvorfor de elsker Nordkapp. Det har blitt kåret tre ukesvinnere i denne konkurransen, og en hovedvinner. Hovedpremien var festivalpass til Nordkapp filmfestival. Responsen har vært svært god. Det har kommet frem mange gode prosjektidéer gjennom arbeidet, og en fullstendig liste med prosjektidéer, unntatt offentligheten, er levert til omstillingsstyret. 6

KAPITTEL 1: BAKGRUNN FOR OMSTILLINGEN Bakgrunnen for at Nordkapp fikk status som omstillingskommune fra 2013 er befolkningsnedgangen kommunen har opplevd de siste 20 årene, kombinert med et ensidig næringsliv, sterkt avhengig av fiskerinæringa. Strukturendringer i fiskerinæringa gir raskt direkte effekt på næringslivets forutsetninger, og derfor gir avhengighet av fiskerinæringa en spesielt sårbar situasjon. Nordkapp har merket dette i form av en relativt stor nedgang i antall arbeidsplasser, og vekst i arbeidsledigheten. I perioden 2000-2010 var den totale nedgangen i antall arbeidsplasser i Nordkapp kommune på 14,7 prosent. 3 I 2010 var det en oppgang, men den totale arbeidsledigheten i 2013 lå likevel på 5,1 prosent, noe som ga en rangering på 419.plass blant de 429 kommunene i landet. 4 Tall 2008-2012: Dette første kapittelet vil aller først redegjøre for definisjoner av noen sentrale uttrykk som ofte benyttes i forbindelse med stedbundet omstillings- og utviklingsarbeid. Deretter gis en gjennomgang av det viktigste statistiske materialet, som hadde betydning for at Nordkapp fikk status som omstillingskommune fra 2013. Sammen med statistikken som presenteres i kapittel 2, legger dette materialet grunnlaget for kildeomtalen og analysen i de påfølgende kapitlene. 3 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 13. Telemarksforskning 2012. 4 Kilde: NHOs KommuneNM 2013. 7

1.1 Definisjoner omstilling I forskningslitteraturen benyttes det enkelte faguttrykk som er gode til å beskrive kjerneproblematikk innen omstilling. Da det kan være en utfordring at betydningen av disse begrepene ikke er allment kjent, gis det her definisjoner på de mest sentrale. 1.1.1 Sårbarhet Et samfunns sårbarhet sier noe om risikoen for stagnasjon eller nedgang, og er blant annet knyttet til potensialet for arbeidsplassutvikling i lokalsamfunnet og lønnsomhetsutvikling i næringslivet. Sårbarhet måles vanligvis ved bruk av tre indikatorer 5 :! Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift! Avhengighet av en enkelt bransje! Kontakt med arbeidsmarked utenfor Distriktskommuner er generelt mer sårbare enn andre, og det er særlig sårbarhet knyttet til bransjespesialisering som har økt i norske kommuner. Suksesskommuner har stor risiko for økt sårbarhet. Dette henger sammen med at når et sted lykkes med næringsutvikling, skjer det ofte som resultat av at man lykkes innenfor et avgrenset næringsområde. Lokalsamfunnet blir dermed ofte svært utsatt for svingninger innen dette næringsområdet, og sårbarheten blir stor. Dette er viktig å være oppmerksom på i en omstillingsprosess. Ofte må slike prosesser veie mulighetene for å bygge på kompetanse og næringsliv man allerede lykkes med, mot mulighetene som kan finnes ved å stimulere til gründervirksomhet innen andre områder. Egenbasert utvikling Fokus på utvikling av eksisterende næringsliv/lokale gründere. 6 Akkvisisjon Fokus på å trekke til seg eksterne bedrifter/-institusjoner. 7 1.1.2 Bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Steder med høy bedriftsattraktivitet er steder som har en høy andel sysselsetting knyttet til næringsvirksomhet som handler om produksjon av varer og tjenester som kan selges ut av regionen. Dette er typisk varer fra landbruk, fiske, all form for industri og teknologiske tjenester. Det som er felles for disse produktene, er at de selges i et nasjonalt eller internasjonalt marked. De produseres med andre ord på stedet, men selges i all hovedsak utenfor stedet. 8 Besøksattraktivitet Besøksattraktivitet på sin side, handler om alle former for besøksnæringer. Felles for besøksnæringene er at de krever at kunden må møte opp personlig til stedet. En by eller bygds innbyggere representerer omtrent den samme omsettingen og dermed sysselsettingen knyttet til slike frammøtebaserte næringer som andre byer og bygder. 5 Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner, s. 9. Telemarksforskning 2012. 6 Drangsland og Jacobsen: Kritiske suksessfaktorer for omstillingsarbeidet, s. 22. Samfunns- og næringslivsforskning 2009. 7 Drangsland og Jacobsen: Kritiske suksessfaktorer for omstillingsarbeidet, s. 22. Samfunns- og næringslivsforskning 2009. 8 Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Telemarksforskning 2012. 8

Folk som bor i Lyngdal handler ikke systematisk mer per hode enn folk som bor i Lyngen. Variasjonen i besøksnæringer har derfor sin årsak hovedsakelig i stedets evne til å tiltrekke seg import av kjøpekraft. Steder som trekker til seg mange besøkende får dermed et over-skudd i arbeidsplasser i besøksnæringene. Dette omfatter sysselsetting i butikker, overnattingsvirksomheter, serveringssteder, kulturvirksomheter, annen underholdning og aktivitetsbedrifter. 9 Bostedsattraktivitet Steders bostedsattraktivitet er avgjørende for at veksten i arbeidsplasser på stedet skal gi seg utslag i økt innflytting med påfølgende befolkningsvekst. Mens bedrifts- og besøksattraktivitet gir vekstimpulser gjennom arbeidsplassvekst, gir bostedsattraktivitet vekstimpulser gjennom økt netto innflytting, som inkluderer redusert fraflytting. Økt innflytting gir på sin side grobunn for vekst i bostedsnæringer. Bostedsnæringer inkluderer sysselsetting knyttet til kommunale tjenester slik som barnehager, primærhelsetjenester, grunnskoler, osv. Med andre ord alle tjenester som er direkte rettet mot stedets egne innbyggere. 10 Kilde: Telemarksforsking, rapport nr 303, 2012, suksessrike distriktskommune 9 Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Telemarksforskning 2012. 10 Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner. Telemarksforskning 2012. 9

1.2 Bakgrunn for omstillingsbehovet Figuren under viser kommunene i Norge, plassert etter rangering langs de to dimensjonene arbeids- næringsliv og demografi for 2010. Rangeringen går fra 1 = beste kommune til 429 = svakeste kommune 11. I Finnmark er det kun to kommuner, Hammerfest og Alta, som scorer bedre enn middels når det gjelder både aksen arbeid-næringsliv og aksen demografi. 11 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 8. Telemarksforskning 2012. 10

Tabellen under viser tallene for kommunene i Finnmark, samt totalt omstillingsbehov beregnet ut fra tallene for 2010. 12 Tabellen viser at fem av de ti kommunene i Norge med størst omstillingsbehov ligger i Finnmark. Nordkapp rangeres på 384.plass av totalt 429 kommuner. 1.2.1 Nyetableringer Kommunenes rangering for nyetableringer i NHOs NæringsNM viser at Nordkapp har store utfordringer på dette området. Telemarksforsknings beregninger fra 2012, som ser på utviklingen i perioden 2000 til 2010, men med de siste årene vektet tyngst, gir Nordkapp en 429.plass blant alle Norges kommuner 13. I NæringsNM for 2013, som kun sammenligner kommunene med grunnlag i nyetableringer i det enkelte året, plasseres Nordkapp betydelig høyere, på 186.plass i landet og på 8.plass i Finnmark. Det viser en svært positiv oppgang, og det blir spennende å følge utviklingen de neste årene. Først om noen år kan man konkludere omkring hvorvidt dette er en varig utvikling og kan kalles en trend, eller om det var et utslag av tilfeldigheter. 12 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 9. Telemarksforskning 2012. 13 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s. 22. Telemarksforskning 2012. 11

1.2.2 Sårbarhet Finnmark har en relativt høy andel kommuner med høy sårbarhet. 14 Dette kommer til dels av faktorer det ikke er så lett å gjøre noe med, som at avstandene mellom stedene i fylket vårt er store, noe som fører til at arbeidsmarkedene blir isolerte, og pendlingsmulighetene blir små. Men det er også andre faktorer som påvirker kommunenes sårbarhet. Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift eller en bestemt bransje, lønnsomheten i lokalt næringsliv, omdømme og demografisk utvikling er eksempler på faktorer som lokalsamfunnene kan påvirke og arbeide aktivt for å endre i positiv retning. Nordkapp har ikke spesielt høy sårbarhet, noe som blant annet kommer av at næringslivet i kommunen er mer variert og har høyere lønnsomhet og omsetningsvekst enn i mange andre Finnmarkskommuner. Fiske og fiskeforedling er viktig, men god utvikling i næringslivets omsetningsvekst og lønnsomhet, kombinert med arbeidsplasser innen reiseliv og andre servicenæringer gir utslag i en relativt lav sårbarhet. Det er en utfordring at kommunen har svake tall innen flytting og nyetableringer, men når det gjelder rangeringen for bostedsattraktivitet klatret kommunen betydelig på rangeringene i perioden 2005-2011, og endte i 2011 på 128.plass i Norge. 15 1.2.3 Omstillingsprosessen og prognoser I avklaringsfasen for en omstillingsprosess, skal det utarbeides en samfunnsmessig konsekvensanalyse for området. Denne analysen skal dokumentere situasjonen for næringslivet og sysselsettingen. Dette har ikke blitt utarbeidet for Nordkapp. Det mangler derfor en del sentrale prognoser og dokumentasjon innen enkelte områder, men det som var tilgjengelig av eksisterende statistikk og prognoser innen de gjeldende områdene er tatt med i utviklingsanalysen. 16 14 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s.5. Telemarksforskning 2012. 15 Vareide, Knut: Omstillingsbehovet i kommuner i Finnmark, s.39. Telemarksforskning 2012. 16 http://www.regionalomstilling.no/no/1-avklaring/ 12

KAPITTEL 2: NORDKAPP I ET REGIONALT PERSPEKTIV Målet med dette kapitlet er å gi en oversiktlig fremstilling av Nordkapp kommune i et regionalt perspektiv. Denne fremstillingen vil være med på å danne grunnlaget for analysen og konklusjonene senere i rapporten. Kapittelet ser først kommunens næringsliv, attraktivitet og vekstkraft i et nasjonalt perspektiv, for så å ta et regionalt blikk. Deretter gis en kortfattet gjennomgang av befolkningsutvikling, befolkningsstruktur, utdanningsnivå, sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet, før det til slutt gjøres en kort vurdering av trendene. 2.1 Næringsutvikling, attraktivitet og vekstkraft Telemarksforsking utarbeidet NæringsNM og KommuneNM for NHO for niende gang i 2013. NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner, og gir slik et bilde av situasjonen i Nordkapp kommune og i regionen, og rangerer utviklingen på fylkesnivå og nasjonalt nivå. NHOs NæringsNM er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Rangeringen gir uttrykk for hvilke steder næringslivet gjør det best, målt på næringslivets egne premisser. KommuneNM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet. 17 Disse kåringene bidrar dermed til å vise det store bildet nasjonalt og regionalt, samtidig som kåringen gir verdifull informasjon om hvilke områder forskjellige kommuner og regioner gjør det godt, og på hvilke områder skoen trykker mest. 2.1.1 NæringsNM I NæringsNM er Nordkapp kommune rangert på en syvende plass i fylket og 252. plass på landsbasis. Nordkapp omtales dermed som en middels kommune, basert på målinger av følgende indikatorer:! Nyetablering etableringsfrekvens, antall og vekst i antall nyregistrerte foretak! Lønnsomhet andel foretak med positivt resultat før skatt og andel foretak med positiv egenkapital! Vekst andel foretak med vekst i omsetning større enn konsumprisindeksen og andel foretak med vekst i verdiskaping! Næringslivets størrelse andelen private arbeidsplasser På de enkelte kriteriene ble Nordkapp målt til 186. plass innen nyetableringer, 235. plass etter lønnsomhet i bedrifter, 302. plass etter vekst, og 209. plass etter størrelse. Her er det positivt å ta med seg at Nordkapp totalt er på åttende plass i fylket, og regnes som en middels kommune på landsbasis, både i forhold til andelen private arbeidsplasser og nyetableringer, i form av etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. 17 Statistikken og resultatene er søkbare, og tilgjengelig på nett: https://legacyweb.nho.no/oppsiden/?cmd=resultat&fnr=20&knr=2019&ind=45 13

2.1.2 KommuneNM KommuneNM rangerer kommunene etter følgende indikatorer, for å beskrive utsiktene til en vekstkraftig utvikling 18 :! Arbeidsmarkedet andel yrkesaktive i befolkningen.! Demografi befolkningsvekst og aldersprofil, inkludert fraflytting.! Kompetanse i form av faglærte og høyere utdanning som setter preg på kvaliteten av næringslivets konkurranseevne.! Lokal bærekraft kommunens inntekter kommer fra et variert lokalt grunnlag og andelen gjeld og framtidig aldring i befolkningen forespeiler virkninger for lokal bærekraft som siste kriteriet.! Kommunal attraktivitet Kommunenes utgifter og skatter, samt bruk av private markedsaktører som vil ha betydning for næringslivets vekstvilkår. I KommuneNM er region Vest-Finnmark rangert som nummer 50 av totalt 83 regioner. Fordelingen mellom kommunene som regnes som Vest-Finnmark er som følger: Nordkapp er rangert som nummer 384 av 428 kommuner. De øvrige i regionen er Loppa som 426, Kvalsund som 423, Måsøy som 419, Hasvik som nummer 375, Hammerfest som 91 og Alta som 64. På fylkesnivå havner Nordkapp som nummer 9 av 19. 18 Bruvoll og Toftdahl: NHOs KommuneNM 2013, s. 7-8. Vista Analyse, 2013. 14

På de individuelle kriteriene rangeres Nordkapp på arbeidsmarked som nummer 388, på demografi som nummer 376, på kompetanse som 403, innen lokal bærekraft som nummer 314, og attraktivitet som nummer 253 av totalt 428 kommuner. Nordkapp kommune havner dermed på nedre del av lista på flere indikatorene, men det er likevel lyspunkter. Kommunens inntekter relativ til dens utgifter, og innbyggernes kjøpekraft, er målinger hvor Nordkapp regnes som topp fem i fylket, og som middels på landsbasis 19. 2.1.3 Kommunebarometeret Vi har valgt å kort gjengi resultatene fra kommunebarometeret 2013 fra Kommunal Rapport 20. Denne kåringen legger til grunn et bredere sett med kriterier ut fra et kommunalt tjenesteperspektiv, og er derfor med på å supplere og nyansere resultatene fra kommune- og næringsnm. Nasjonalt havner Nordkapp her på 368. plass og syvende plass i fylket. Kommunen havner på øvre halvdel nasjonalt på områdene saksbehandling, enhetskostnader, kultur, sosialhjelp og barnevern. De havner på nedre halvdel på områdene brukerperspektiv, vann/avløp/renovasjon, nærmiljø, helse, barnehage, pleie/omsorg og grunnskole 21. 19 https://www.nho.no/politikk-og-analyse/offentlig-sektor-og-naringslivet/kommunekaringer/ 20 http://kommunal-rapport.no/artikkel/metoden_bak_kommune_barometeret 21 http://kommunal-rapport.no/artikkel/lag_dine_egne_tabeller 15

2.2 Befolkningsutvikling 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Befolkningsutvikling Nordkapp 1990 2014, kilde SSB. Per 1. Januar 2014 hadde Nordkapp 3 213 innbyggere. SSBs prognose for år 2024 er 3 308 innbyggere (middels nasjonal vekst). Det er i midlertidig viktig å påpeke at framskrivningen ikke tar hensyn til effekten av eventuelle etableringer. Siden 1990 har folketallet sunket med 762 personer. De siste seks årene har i midlertidig folketallet stabilisert se noe. En slik utvikling er ikke uvanlig utenom regionsentrene i Finnmark. På lokalt nivå erfarer man at særlig ungdom og kvinner flytter. De som søker utdanning og karriere flytter til regionsentrene og utfordringen til utflyttingskommunene er å trekke folk tilbake. En god del av denne flyttingen skjer ikke utelukkende til større byer utenfor Finnmark, men består i stor grad av flytting innad i fylket 22. Konkurrentene man har med å gjøre når det gjelder bostedsattraktivitet og tilflytting er altså i stor grad vekstsentra i Finnmark, som hovedsakelig utgjør Alta og Hammerfest. 200 4 346 8 200 5 341 5 200 6 333 0 200 7 327 4 200 8 321 9 200 9 318 0 201 0 318 5 201 1 322 4 201 2 322 8 201 3 320 5 201 4 321 3 Folkemengde Fødselsoverskud d -10 11 6-29 -2-22 -10-21 -6-11 0 Innflyttinger 166 121 123 142 147 152 214 179 164 174 0 Utflyttinger 210 216 183 168 183 127 165 154 182 156 0 Befolkningsutvikling 2004 2014. Folketall pr 01. Januar, kilde SSB. Tabellen over viser at det har vært negativt fødselsoverskudd de fleste årene siden 2004. Nettoflyttingen har variert mellom å være positiv og negativ. Man kan ta med seg at siden 2009, er det kun i 2012 at det vært flere utflyttinger enn innflyttinger. Populasjonen er i midlertidig såpass liten at det er vanskelig å tolke dette som en trend. 22 Munkejord og Olsen: Vi investerer i opplevelser : En analyse av innflytteres fortellinger om mobilitet, flerstedstilknytning og hverdagstrivsel på to steder i Finnmark. Norsk antropologisk tidsskrift vol.22, nr.1, s. 4-17. Universitetsforlaget, 2011. 16

2.3 Befolkningsstruktur Som i mange andre distriktskommuner øker andelen eldre i Nordkapp. I 2004 utgjorde aldersgruppen 0 49 år 65 % av befolkningen i kommunen, i 2014 er denne andelen på 59 % 23. Basert på middels vekst forventes nedgangen å fortsette, og denne gruppen estimeres å utgjøre 56 % i 2024, i følge SSB. Et annet utviklingstrekk ser vi i den arbeidsføre gruppen for 20 60 år. Utviklingen i denne befolkningsgruppen kan ha direkte innvirkning på kommunens forutsetninger for næringsutvikling, da de vanligvis har høy andel personer i arbeidsfør og produktiv alder. Denne aldersgruppen har i snitt utgjort 52 % av befolkningen de siste fire årene, i 2024 er denne andelen forventet å utgjøre 50 %. Det er særlig verd å merke seg at gruppen 20 39, som typisk er de som etablerer seg og får barn, har sunket fra 26 % i 2004 til 22 % i 2014. SSB fremskriver her en positiv utvikling til 24 % i 2024. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 21 % 26 % 29 % 28 % 30 % 26 % 26 % 22 % 24 % 26 % 22 % 21 % 0-20 20-39 40-59 60-100 Befolkningsstruktur aldersfordelt Nordkapp kommune. 2004 2014 historiske data. 2015-2024 framskrivning middels vekst, kilde SSB. Denne utviklingen påpekes også i kommunens planstrategi 2012-2015, hvor det vises til at denne tendensen vil prege kommunens demografiske utvikling i 20-30 år fremover. Vi har derfor valgt å se nærmere på utviklingen i de viktige aldergruppene 20 29 og 30 39 år, samt kjønnsfordelingen innad i disse gruppene. 23 Befolkningsutvikling Nordkapp, kilde SSB. 17

250 20-29 år 200 150 100 Menn Kvinner 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Befolkningsutvikling aldergruppe 20-29 år, kilde SSB. Figuren for aldergruppen 20 29 år viser at denne gruppen hadde en negativ utvikling fra 2004 til 2007, fra 371 til 309 personer. Vi ser likevel at gruppen har tatt seg opp etter 2007, og er nå tilbake på 2004-nivå, på 373 personer. Framskrivninger fra SSB peker her på en positiv utvikling, og estimerer at gruppen vil bestå av 408 personer i 2024. Siden 2011 har sammensetningen mellom kvinner og menn i denne aldersgruppen endret seg noe, fra å være relativt lik til å ligge på en kvinneandel med et gjennomsnitt på 44 %. Dette er under gjennomsnittet i Finnmark, som i samme periode har vært på 47,8 % for denne aldersgruppen. Særlig siden 2011 har kvinneandelen i denne gruppen vært lav. Dette har trolig sammenheng med at flere kvinner velger å ta høyere utdanning, noe som fører dem ut av distriktskommuner som Nordkapp. SSB forventer her at kvinneandelen skal holde seg på dagens nivå fram mot 2024, basert på middels vekst. 300 30-39 år 250 200 150 100 Menn Kvinner 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Befolkningsutvikling aldergruppe 30-39 år, kilde SSB. I gruppen unge voksne i alderen 30 39 år har det vært en negativ trend, fra 524 personer i 2004 til 320 personer i 2014. Denne nedgangen utgjør 39 %. Nedgangen har imidlertid bremset opp siden 2009. Framskrivning fra SSB peker her på en positiv utvikling med 387 i antallet i 2024. 18

Siden 2011 har kvinneandelen i denne aldersgruppen i gjennomsnitt vært 47 %. Dette er omtrent som for gjennomsnittet for Finnmark, som er på 47,8 % for denne aldersgruppen. Fram til 2024 forventes en nedgang i kvinneandelen, til 43 %. 2.4 Utdanningsnivå 50 40 30 20 10 0 Grunnskolenivå Videregående skole- nivå Universitets- og Universitets- og høgskolenivå kort høgskolenivå lang Nordkapp Finnmark fylke Hele landet Utdanningsnivå på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå 2012, kilde SSB. Befolkningen i Nordkapp har per 2012 lavere utdanning enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Til sammen 18,1 % av befolkningen har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Fylkes- og landssnittet er på henholdsvis 24,5 % og 29,8 %. 500 Utvikling i antall personer med universitets- og høgskoleutdanning 2004-2012 400 300 200 100 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå totalt Utvikling i antall personer med høyere utdanning 2004 2012, kilde SSB. Ser vi på utviklingen, viser denne en positiv trend. I perioden 2004 2012 var det en økning på 76 personer med universitets- og høgskoleutdanning, fordelt på 50 personer med kort (tre år eller mindre) og 26 personer med lang (mer enn tre år) høyere utdanning. Samlet utgjør dette en vekst på 20 %. Til sammenlikning har nabokommunene Måsøy og Porsanger hatt en vekst på henholdsvis 26 personer (21 %) og 49 (7 %) personer i perioden. Fylkessnittet ligger på 26 % i perioden. 19

Kjønnsfordeling høyere utdanning 2012 Av de 463 personene med høgskole- og universitetsutdanning per 2012 var 61 % av disse kvinner og 39 % menn. Dette er tilsvarende tall som på fylkesnivå for 2012. Menn 39 % Kvinner 61 % Kjønnsfordeling blant personer med høyere utdanning Nordkapp 2012, kilde SSB. 2.4.1 Lærebedrifter, lærefag og læreplasser Lærefag Antall lærlinger fra Nordkapp Antall i lære i Nordkapp Antall i lære i annet fylke Antall i lære et annet sted i Finnmark Elektrikerfaget 9 6 3 Akvakulturfaget 1 1 Salgsfaget 1 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 1 Energimontørfaget 3 1 1 1 Matros 4 3 1 Kokkefaget 6 4 2 Yrkessjåførfaget 1 1 Fiske- og fangst 4 3 1 Institusjonskokkfaget 1 1 Servitør 1 1 Helsefagarbeiderfaget 2 2 20

Ambulansefaget 1 1 Frisørfaget 1 1 IKT-servicefag 1 1 Motormann 2 1 1 Tømrerfaget 1 1 40 (27 gutter, 13 jenter) 21 10 9 Antall lærlinger fordelt på fag og sted, kilde FFK. Tabellen viser at det er 40 lærlinger fra Nordkapp, hvorav 21 av disse går i lære i Nordkapp. Det er flest lærlinger innen elektriker-, matros- og kokkefaget. 2.5 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet 1700 1650 1600 1550 1500 2008 2009 2010 2011 2012 Antall sysselsatte personer Nordkapp 2008 2012, kilde SSB. I perioden 2008 2012 var antall sysselsatte noenlunde stabilt, med 1603 personer i 2008 og 1562 personer i 2012. 54 % 53 % 52 % 51 % 50 % 49 % 48 % 47 % 46 % 45 % 2008 2009 2010 2011 2012 Nordkapp Finnmark Hele landet Andel sysselsatte av befolkning 2008 2012, kilde SSB. Som grafen over viser har andel sysselsatte i befolkningen i perioden 2008-2012 variert noe, men den største endringer ser vi fra 2011 til 2012, da andelen sank fra 51 % til 48 %. Til sammenlikning er fylkes- og landssnittet i 2012 på 52 %. 21

2 % 0 % Jordbruk, skogbruk og Niske Bergverksdrift og utvinning 10 % 1 % Industri 6 % 3 % Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet 35 % 7 % Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring 5 % 2 % 2 % 6 % 9 % 12 % Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon, kommunikasjon, Ninansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm, undervisning, helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Fordeling av sysselsatte i ulike næringer per 4. Kvartal 2012, kilde SSB. 35 % av de sysselsatte i kommunen finner vi innen offentlig administransjon, undervisning og helse og sosial. Dette er således den største sysselsetteren i Nordkapp. Varehandel er den nest største, med 12 % av de sysselsatte. Fiske er også et viktig område i næringsstrukturen, og sysselsetter 10 %. Legger vi til grunn at industriarbeidsplassene hovedsaklig er tilknyttet fiskeri havner disse to kategoriene på totalt 16 %. Ellers ser vi at kommunen har et nokså variert næringsliv, noe som også fremkommer av Telemarksforsknings sårbarhetsanalyse, som presenteres i kapittel 1. 22

350 300 250 200 150 100 50 Jordbruk, skogbruk og Niske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosial 0 2008 2009 2010 2011 2012 Personlig tjenesteyting Uoppgitt Utvikling i sysselsetting innen ulike næringer 2008 2012, kilde SSB. Som vi ser av grafen over, har de fleste næringene i Nordkapp hatt en stabil sysselsetting i perioden 2008-2012. Helse og sosial har sammen med varehandelen har gått noe ned fra 2011, mens det innen fiskeri er en positiv utvikling siden 2010. Ståstedsoversikten over Fiskerinæringa i Vest-Finnmark viser til en liten oppgang i antall sysselsatte med fiske som hovedyrke fra 2011 2012, men så en liten nedgang mot 2013 24. Der vises det også til at Nordkapp er den største kommunen i Vest-Finnmark målt i antall personer med fiske som hovedyrke, og i antall fartøy registrert i kommunen 25. 24 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark, s.14-16. HONU Næringsutvikling AS, 2014. 25 Kilde: Fiskeridirektoratet. 23

12 Utvikling i arbeidsledighetsprosent 10 8 6 4 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Menn Kvinner Begge kjønn Utvikling i arbeidsledighetsprosen 2003-2013 Nordkapp kommune årsgjennomsnitt, kilde SSB. Ser man perioden 2003 2013 under ett har det vært en nedgang i arbeidsledigheten fra 8,3 % til 5,1 %, hvor bunnivået i 2007 på 4,6 % ble etterfulgt av en liten oppgang de etterfulgende årene. Menn har gjennomgående høyere arbeidsledighet enn kvinner, men forskjellene har blitt mindre siden 2007. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Utvikling arbeidsledighet 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nordkapp Finnmark Hele landet Utvikling årsgjennomsnitt arbeidsledighet kommunalt-, fylkes- og nasjonalt nivå 2003 2013, kilde SSB. Sammenliknet med fylkes- og landsnivået har Nordkapp høyere arbeidsledighet gjennom hele perioden 2003-2013. Kommunen har i gjennomsnitt 3 prosentpoeng høyere snitt enn landet som helhet og 1,6 prosentpoeng høyere gjennomsnittlig arbeidsledighet enn fylket. Forskjellene har imidlertid minket noe siden 2007, og i 2013 var gjennomsnittet i Nordkapp 2,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. 24

2.5.1 Prognoser arbeidsmarked og arbeidsledighet NAV har utarbeidet en kortsiktig arbeidsmarkedsprognose på fylkesnivå. Prognosen legger til grunn en økning i sysselsetningen på 200 personer for Finnmark fylke i 2014. Veksten forventes hovedsaklig å komme innen utvinning og bergverk, bygg- og anleggsvirksomhet, overnatting- og serveringsvirksomhet, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester. Innen fiskeri og fiskeindustri foventes det ingen større endringer for 2014. Arbeidsledigheten totalt i fylket er forventet å øke med 100 personer, hovedsakelig innen aldersgruppen 16-24 år. Dette er basert på at kompetansen som etterspørres mangler blant dette alderssegmentet I Finnmark 26. 2.5.2 Framskrivninger av sysselsetting Framtid i Nord er en omfattende rapport som sammenfatter resultatene fra to års kunnskapsinnhenting om næringsutvikling i Nord-Norge. 27 Studien ser nærmere på mulighetene for økt verdiskapning i utvalgte næringer i Nord-Norge. Den foretar blant annet en framskrivning av landsdelens framtidige sysselsetting basert på to scenarier: 1. Mulig utvikling dersom dagens rammevilkår forsetter. 2. Mulig utvikling gitt optimale rammer ved at alle virkemidler legges til rette og at usikre drivkrefter slår ut gunstig for næringene. Selv om denne studien ser på Nord-Norge som helhet er det verd å legge merke til at fiskeri, havbruk, reiseliv og annen industri (herunder maritim og petroleum) regnes som sektorer med høyest sysselsettingspotensial. Dette er sektorer hvor Nordkapp har gode forutsetninger, noe vi vil se nærmere på i de etterfølgende kapitler. 26 Arbeidsmarkedsprognose for Finnmark 2014, NAV. 27 http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/tema/reiselivsnaring/sluttrapport-framtid-i-nord.html?id=755452 25

2.6 Vurdering av trender De mest markante utviklingstrekkene finner vi innen befolkningsutvikling og struktur. Tallet på antall innbyggere i Nordkapp har sunket jevnt fram til 2008, da det stabiliserte seg. I forhold til befolkningsstrukturen ser vi at andelen i gruppen 20 60 år er fallende, og da spesielt innen gruppen 20-39 år. Denne gruppen med unge voksne er viktig, da denne aldersgruppa er den som i størst grad får barn, samtidig som dette også en gruppe som er i arbeidsfør alder. Dersom trenden vedvarer, vil dette trolig medføre en ugustig aldersammensetning for næringsutviklingen i kommunen, da den medfører at det kan bli født færre barn, samtidig som andelen av befolkningen i arbeidsfør alder synker. Det er denne gruppen som skal sikre nyrekruttering til bedriftene og offentlig sektor, og som samtidig utgjør en stor del av kommunens gründerpotensial. Et annet viktig trekk er at kvinneandelen i denne gruppen også synker. Med andre ord flytter flere kvinner enn menn vekk fra kommunen. Vi ser at dette sammenfaller med våre undersøkelser av utdanningsnivået i kommunen. Nordkapp har færre innbyggere med utdannelse på høgskole- og universitetsnivå, enn det som er gjennomsnitt for fylket. Det er imidlertid blitt stadig flere med høyere utdanning, og trenden de siste årene har vært positiv. Av de som har høyere utdanning er majoriteten kvinner. Sysselsettinga har både i antall og andel av befolkningen holdt seg noenlunde stabil i de senere årene. Andelen sysselsatte er likevel lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten har vært stabil de senere årene, men den er høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Næringslivet i kommunen rangeres over fylkesgjennomsnittet i forhold til antall etableringer og andel private arbeidsplasser, men under fylkesgjennomsnittet i forhold til vekst og lønnsomhet i næringslivet. Sistnevnte kjennetegnes også som utfordringer i fiskerinæringa. Over en tredjedel av kommunens arbeidsplasser er innen offentlig administrasjon, utdanning og helse og sosial. Kommunen har hatt en svak nedgang i antall arbeidsplasser innenfor disse sektorene i de senere årene. Andelen anses imidlertid ikke å være uvanlig høy ut fra kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. 28 Fiskeri og fiskeindustri er viktig for Nordkapp, og siden dette nasjonalt og globalt er en næring under press, er det en utfordring å sikre en positiv utvikling lokalt. Det er imidlertid positivt at Nordkapp er den kommunen i Vest-Finnmark med flest sysselsatte med fiske som hovedyrke (149 personer), og høyest antall registrerte fiskefartøy. I tillegg har landandleggende rundt 100 sysselsatte personer til sammen. 29 Til sammen gir dette et godt grunnlag for miljøer som kan skape innovasjon og vekst. Næringslivet forøvrig er relativt allsidig, med varehandel, havbruk, reiseliv og transport som viktige næringer. 28 Utkast Samfunnsplan Nordkapp Kommune 2014 2025. 29 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt - Fiskerinæring i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, 2014. 26

KAPITTEL 3: KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING Dette kapittelet ser nærmere på hvilke utviklingsmuligheter næringslivet i Nordkapp kommune har, og hvor næringslivet har fortrinn, som gir potensial for effektiv utnyttelse av disse mulighetene. Utgangspunktet for analysen er fem nøkkelressurser for næringsutvikling, såkalt produksjonsfaktortilgang. Produksjonsfaktorene er delt inn i følgende kategorier:! Råstoff/naturressurser! Arbeidskraft! Næringskompetanse! Lokal kapitaltilgang! Nærhet til marked I analysen av produksjonsfaktortilgangen vurderes Nordkapps tilgang sammenliknet med nabokommuner og nærregioner, for å undersøke mulige konkurransefortrinn. I en analyse av omstillingsbehov fra 2011, pekes det på Nordkapp, til forskjell fra flere av sine nabokommuner, ikke har spesielt høy sårbarhet, ved at de i tillegg til fiskerinæring har en del besøksnæringer og andre servicenæringer. 30 Dette er i seg selv å regne som et fortrinn. Vi vil i dette kapitlet først gi en kort presentasjon av nåsituasjonen for næringsområdene fiskeri og havbruk, reiseliv, handel og tjenesteytende næringer, kulturnæring og petroleum og beredskap. Deretter vurderes produksjonsfaktorene i perspektiv av de samme næringsområdene. 3.1 Næringsmiljø 3.1.1 Fiskeri og havbruk Nordkapp regnes som en av Vest-Finnmarks fire hvitfiskkommuner. Kommunen er den største i Finnmark, både målt i antall fartøy, og i antall fiskere i fiskermanntallet. 31 I 2013 antas den samlede sysselsettingen i hvitfisknæringen å være på cirka 280 årsverk. Dette inkluderer de som har fiske som hovedyrke, biyrke, samt sysselsatte på landanleggene. Nordkapp har fire landanlegg innen hvitfiskproduksjon, som til sammen omsatte for 239 MNOK i 2012. Utfordringer tilknyttet lønnsomhet og rekruttering til næringen er imidlertid også gjeldende for Nordkapp. 32 Det var i 2013 fem oppdrettslokaliteter i kommunen, som til sammen sysselsatte 15 personer i Grieg Seafood. 33 I tillegg satses det nå av Grieg Seafood gjennom ytterligere en lokasjon, med tilhørende anlegg i løpet av våren 2014. 34 Havbruksaktørene i Finnmark kan vise til positive resultater. 35 Investeringene i denne bransjen er i midlertidig relativt tunge, og må sees på i et langsiktig perspektiv. En studie av en lokalitet med fire konsesjoner viste at denne lokaliteten genererte en samlet sysselsettingseffekt på 60 årsverk, innen egen verdikjede og leverandørindustri som leverer direkte til aktør. 36 Grieg Seafood har gjennom egen studie fra 2010 anslått at de skaper verdier på 1 100 mill. NOK i verdikjeden i Finnmark, gjennom sine 180 ansatte og 23 000 tonn laks og ørret (tall fra 2010). 30 TF-notat 24/2012. Omstillingsbehov i Finnmark 31 Kilde: Fiskeridirektoratet. 32 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark, s.14-16. HONU Næringsutvikling AS, 2014. 33 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, 2014. 34 http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article7288860.ece 35 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, 2014. 36 Ringvirkninger på en lokalitet med 4 konsesjoner. Nofimarapport 28/2012. 27

11.4.2014 ble til sammen 10 grønne konsesjoner innen havbruk tildelt i Finnmark, og da fikk NRS Finnmark fem konsesjoner, Grieg Seafood fire og Mainstream Norway AS en. 37 Cermaq (Mainstream Norway) hadde i 2011 planer om å bygge settefisk-anlegg i Nordkapp. 3.1.2 Reiseliv Reiselivsnæringa i Nordkapp sysselsatte 92 personer i bransjene overnatting og servering i 2013. 38 Næringa samarbeider tett med andre næringer i kommunen, og aktørene vi har intervjuet fremhever viktigheten av å se reiseliv og andre næringer i sammenheng. Rica og Hurtigruten er hovedaktører innen reiselivsnæringa i kommunen, og sørger til en viss grad for forutsigbarhet og volum, som få andre destinasjoner i Finnmark opplever å ha. Gode metoder for forvaltningen av fellesgodene på Nordkapp-platået, og forankring av disse metodene, er derfor viktig for hele reiselivsnæringa i kommunen. I tillegg til to store aktører, er det en rekke mindre aktører, både i Honningsvåg og i distriktene. Det er en økende interesse for potensialet som finnes i videreutvikling av fiskeværene, blant annet innen fisketurisme, noe som blant annet kommer frem i utkastet til næringsstrategier 2012-2022, og i Masterplanen fra reisemålsutviklinga. 3.1.3 Handel og tjenesteytende næringer Varehandelen i Nordkapp er kommunens største private sysselsetter i antall personer, med totalt 194 årsverk i 2012. 39 Dette på tross av en forholdsvis bratt nedgang fra året før, da tallet var på 233 årsverk. Kommunen har en utviklingsorientert handelsforening, Honningsvåg handel- og industriforening (HHI), som har 45 medlemsbedrifter. HHI er målbedrift i Nordkapp næringshage, og samarbeider også med reiselivsnæringa i kommunen. Foreninga hadde blant annet en representant i styret til reisemålsutviklingsprosessen, som ble avsluttet i desember 2013. 3.1.4 Kulturnæring Kommunen har i dag enkelte bedrifter som satser på kultur som næring. Det som kjennetegner bedriftene er at de er små, sårbare og har pådrivere som er ildsjeler på flere områder i lokalsamfunnet. Alle vi har snakket med anser reiselivsnæringa som en viktig samarbeidspartner for sin bedrift, og mange ser utviklingspotensial i samarbeid også med andre næringer, som for eksempel fiskeri. I utkastet til næringsstrategier 2012-2022 for Nordkapp kommune, fremmes det som et hovedmål at kommunen skal bli en foregangskommune på bevisst satsing på kultur som næring. Det uttrykkes der et ønske om at kommunen skal bli en viktig tilrettelegger for samarbeid mellom næringsliv og kulturliv, med mål om å øke innovasjonsgraden, kreativiteten og verdiskapingen i næringslivet og Nordkappsamfunnet for øvrig. 40 3.1.5 Petroleum og beredskap I April 2011 ble det gjort funn på feltet Skrugard, lokalisert cirka 280 km fra Veidnes i Nordkapp, 240 km nord for Hammerfest og 200 km sør for Bjørnøya. Johan Castberg-lisensen består av funnene Skrugard og Havis, og feltet ble samlet omdøpt Johan Castberg i 2013. Utbyggingen av funnene vil bli gjennomført ved et felles utbyggingsprosjekt: Johan Castberg-prosjektet. 41 Det er beregnet at funnene utgjør cirka 400-600 millioner fat olje. Rettighetshavere til Johan Castberg 37 http://fiskeridir.no/akvakultur/groene-loeyve/groene-loeyve-gruppe-a-finnmark-og-troms-er-ferdig 38 SSB: Antall sysselsatte etter næringsområde 2008 2012. 39 SSB: Antall sysselsatte etter næringsområde 2008 2012. 40 Utkast til næringsstrategier 2012-2022, Nordkapp kommune, s. 15. 41 http://www.statoil.com/no/environmentsociety/environment/impactassessments/landbasedplants/pages/skrugard.aspx 28

er Statoil (50 %), ENI (30 %) og Petoro (20 %), og Statoil er operatør. Det er identifisert flere andre prospekter i nærliggende områder, som vil kunne ha potensial. 42 Det er planlagt å bygge ut Johan Castberg-prosjektet med flytende produksjonsplattform uten lagring, med ilandføring av stabilisert olje i rørledning og utskiping fra landterminal lokalisert på Veidnes i Nordkapp kommune. Utredningsprosessen er planlagt gjennomført i to deler: en for landterminal og en for offshoreanlegg og rørledning. Ingenting er per dags dato avgjort, og Nordkapp kommune og Finnmark venter på utredninger og avgjørelser som vil ha stor betydning for lokal næringsutvikling. Det er i utgangspunktet opp til oljeselskapene hvilke løsninger og lokaliseringer som velges for utbygging og drift. Innen beredskap er det i Nordkapp aktører som på hver sine måter har en rolle, som Arctic Protection, Nordkapp videregående skole og Fagskole, Kystverket og lokale fiskefartøy i kystnær beredskap. Arctic Protection utvikler operative konsepter for kystnær beredskap. Hovedproduktene er beredskap ved STS-omlastinger og deltakelse i beredskapen rundt Goliat. 43 Nordkapp maritime fagskole har en avdeling for kurs, og tilbyr grunnleggende sikkerhetsopplæringskurs for de som jobber med beredskap om bord på båt eller skip og i oljevern. Kursavdelingen til skolen har verdens største simulator, og har stort nettverk og fem ansatte på heltid, i tillegg til innleid personell. De leder også øvelser. 42 Jensen, A./Bedriftskompetanse 2013: Mulighetsstudie Johan Castberg. 43 http://www.arcticprotection.com 29

3.2 Produksjonsfaktorer 3.2.1 Råstoff og naturressurser Fra 2009 2013 ble det landet 34 433 222 kg råstoff innen fiske i kommunen. Nordkapp er i denne perioden fjerde størst i Vest-Finnmark. Tilgangen på råstoff vurderes som et komparativt fortrinn innen fiskeri og fiskeindustri. Årsaken er kort vei til rike fiskefelt, relativt høy andel personer med fiske som hovedyrke og relativt høyt antall fiskefartøy, samt høy andel kvoterettigheter som gir rett til å utnytte denne ressursen. 44 Dette medfører god tilgang på råstoff til fiskeindustrien. Det er gode forhold for havbruk. Den gode beliggenheten bidrar også til andre muligheter. Det er rett ut mot Barentshavet og kort til begge ender av Finnmarkskysten. Dette gjør at beliggenheten til Nordkapp egner seg som et lager, et forsyningssted, sted for ilandføring, et omlastingssted eller et uttrykningssted, og er således å regne som et fortrinn. Den største attraksjonen i Nord-Norge er Nordkapp. 45 Dette medfører også at kommunen har et fortrinn innen reiseliv. 3.2.2 Arbeidskraft Vår vurdering ut fra statistikk og intervjuer, er at kommunen har utfordringer i forhold til tilgang på arbeidskraft. Nordkapp har noe høyere arbeidsledighet en resten av fylket og landet for øvrig, men man kan likevel ikke karakterisere arbeidsledigheten som høy. Det er således ikke ingen stor arbeidskraftreserve i kommunen. I intervjuer får vi opplyst at både offentlige og private virksomheter sliter med å rekruttere arbeidstakere med riktig kompetanse. Aktører på tvers av næringer opplyser at det er spesielt utfordrende å rekruttere til stillinger i Nordkapp som krever høyere utdanning. Dette gjelder for eksempel innen kommunikasjon, ledelse, ingeniørfag, økonomi og samfunnsfag. Jo tøffere kompetanse man trenger, jo mer sliter vi Frode Kjersem, Kystverket. Også innen fiskeriene, fiskeindustrien og havbruk er rekruttering en utfordring i Nordkapp, som ellers i landet. Likevel er det lyspunkter. Nordvågen trekkes her fram som et eksempel hvordan en bevisst satsing overfor bostedsattraktivitet kan skape positive effekter for næringslivet. Det vises her til at Nordvågen har en relativt ung og spennende befolkning. Både norske og utenlandske arbeidere kjøper opp fiskeværets bolighus og tilveksten kommer hovedsakelig av unge folk. Nærheten til fiskefeltene anses å være en fordel, og gjør at fiskere kan ha en nærmest normal arbeidstid, der de er ferdig med arbeidet på noenlunde samme klokkeslett som andre yrkesgrupper. Det pekes også at det i de siste årene er flere lokale ungdommer som ønsker seg inn i fiskeryrket og har lyst å bo på plassen. 46 Vi har klart å få folk til å trives så mye her at de bosett seg her. Dermed har vi en stabil arbeidskraft. Vi kunne sikkert fått det billigere, men det er et valg vi har tatt. Vi vil nok tjene på det på lang sikt. Odd Magne Nylund 44 Rollefsen Næss: Ståstedsoversikt: Fiskerinæringen i Vest-Finnmark. HONU Næringsutvikling AS, 2014. 45 http://www.regjeringen.no/pages/38674108/rapport_framtid_i_nord_nett.pdf 46 Intervju med Odd Magne Nylund. Nordvågen AS 30