TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Nordbygdi GNR. 38/ 39/ 41, BNR. 1, 2/ 2, 3, 4/ 1, 7
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn: Gardsnummer: 38 39 41 Bruksnummer: 1, 2 2, 3, 4 1, 7 Tiltakshaver: Adresse: Seljord kommune 3840 Seljord Navn på sak: Nordbygdi Saksnummer: 07/1033 Registrering utført: 27-28.05.08 Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: 29-30.05.08 Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: 17 kullgroper 116002-116018 Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 3 stk dateringsprøver innsendt resultatene foreligger ikke på dette tidspunktet. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 2 dagsverk i felt og 2 dagsverk til etterarbeid. - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 11 UNDERSØKELSEN... 11 Deltagere og tidsrom... 11 Automatisk fredete kulturminner... 12 KONKLUSJON... 13-2 -
Bakgrunn og sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for næringsvirksomhet. Området er av det regionale kulturminnevernet vurdert som å ha potensial for automatisk fredete kulturminner, det er tidligere registrert flere av disse typene kulturminner i nærområdet. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Det ble registrert til sammen 17 kullgroper (ID 116002-18) innenfor planområdet. Trolig er alle disse automatisk fredete kulturminner. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Seljord kommune, Telemark fylke. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -
Området Planområdet ligger på Nordbygdi, 2 km vest for Seljord. Det måler omtrent 1100 x 250 meter, og avgrenses i sør av E134 og i nord av E76. (se Fig. 3 og 4) Figur 3 Planområdet ligger ved Nordbygdi, like vest for Seljord. - 6 -
Figur 4 Oversikt over terrenget i planområdet, kun området sør for elva er med i denne registreringen. TERRENGET Området som ble registrert er det lange, smale skogsområdet som ligger mellom elva og E134 i sør. Langs veien i øst går det en bred grøft med en bratt opplagt voll innenfor. I vest går en opplagt voll bratt rett ned til elven (se Fig 5). En bred steinvoll (flomvern) strekker seg langs store lengder av elvebredden (se Fig 10). Midt på den bredeste delen av skogsområdet ligger en lang, smal terrasse med sandet undergrunn. Den er mellom 1 1,5 m høyere enn flaten rundt som er svært steinete og bevokst med blandet skog og kratt (se Fig 6). Vegetasjonen på terrassen er åpen granskog (se Fig 7). Helt øst i området er terrenget mye fuktigere, og her går det en bekk og en dreneringsgrøft (se Fig 9). Mellom dette området og terrassen ligger en tett granskog på flat mark (se Fig 8). Det strekker seg en skogsvei gjennom nesten hele området, fra det sørøstre hjørnet og forbi terrassen opp til hovedveien igjen. I tillegg går to korte skogsveier gjennom den østre delen av området. - 7 -
Fig 5 Vestre del, bratt skråning mellom vei og elv. Fig 6 Vest for terrassen er undergrunnen svært steinete. Fig 7 Den nordlige kanten på terrassen i bakgrunnen. Fig 8 Overgang til tettere granskog øst for terrassen. Fig 9 Fuktig og steinete undergrunn øst i området. Fig 10 Smal til ingen bredde mellom steinvollen og elva. - 8 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert en røys (ID 62092) med uavklart status innenfor planområdet. Se under for kart og beskrivelse fra Askeladden. Figur 11 Lokaliseringen av røysa (ID 62092) samt de nyregistrerte kullgropene. Beskrivelse 62092: Kloss i og NØ for dyrket mark: Røys, noe oval, uklart markert. Lengderetning NNV-SSØ. Foten klart markert unntatt mot NNV. En buet langsgående kam av stein i toppartiet. Består av mye små stein og enkelte større rundkamp, noen over mannsløft, uten bevoksning. Inntil foten i SV er jorda oppløyd. Inntil foten i N og Ø har det gått en gammel kjerrevei. Sidene bevokst med gress, tett bringebærkratt og noen løvtrær. L ca 7m, br ca 5m, h mot Ø ca 1,5m, h mot V ca 0,75m. Det er flere ting som gjør røysa usikker som fornminne, ujevn markering og steinstørrelsen. Det er svært mye stein i området noe en kan se av gravning og nybrott. Det er også flere sikre rydningsrøyser her. Røysen er sannsynligvis en slik. Ca 100m SSØ for røysa ligger husmannsplassen Grote. Terrengbeskrivelse: Flat, men ujevn, delvis oppdyrket dalbunn, som i SØ grenser til Bygdaråi. Løvskog vekslende med dyrket mark. Ingen særlig utsikt. Orientering: Ca 75m NNØ for transformator, ca 275m SØ for tunet på gården. Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: Avmerket kartutsnitt 1:1000 av A. Liestøl: Okt. 1966. I. Martens. Innberetning 22.05 1973 u 39/2. Avklaring av vernestatus for ID 62092 var inkludert i denne undersøkelsen. Røysa skråner ned mot den ene langsiden og er full av småstein, samt en og annen stor rundkamp (se Fig 12 og 13). Det ble stukket på alle kanter rundt røysa (unntatt i øst hvor det var parkert en traktor - 9 -
kloss inntil kanten), uten å finne spor etter kull/ brannflak. Jordsmonnet er fullt av stein på størrelse med småsteinen som er spredt over røysa. Dette dreier seg sannsynligvis om en rydningsrøys, men status vil bli vurdert nærmere i samråd med Kulturhistorisk Museum i Oslo. Figur 12 Røysa sett mot øst, med traktoren i bakgrunnen. Figur 13 Stor variasjon i steinstørrelsen og mye småstein. Overflaten skråner ned mot vest. - 10 -
Strategi og metode Nærområdet er svært rikt på kulturminner i form av gravrøyser og gravhauger fra bronsealder og jernalder. Det er også beskrevet flere rydningsrøyser i området. Registreringen ble derfor gjennomført med tanke på funn av slike typer kulturminner, og følgende metode ble brukt: Visuell overflateregistrering som er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn blir dokumentert med digitalfoto, beskrevet og målt inn med GPS. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Unn Yilmaz (feltleder). To dagsverk ble brukt i felt fra 27 28.05.08 og to dagsverk ble brukt til etterarbeid. Været var tørt og fint, og skapte ingen problemer for arbeidet. Planområdet omfatter begge sider av Bygdaråi, men nordsiden er allerede sterkt utbygd og planert. Denne undersøkelsen tok kun for seg området sør for Bygdaråi, altså den smalere delen av planområdet mellom elva og E134 hvor det er planlagt å bygge parkeringsplass. Figur 14 Oversikt over planområdet med markering av de nyregistrerte kullgropene. - 11 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble registrert i alt 17 kullgroper innenfor planområdet under denne undersøkelsen (se Fig 14 og 15). Kullgropene ligger forholdsvis samlet langs kanten eller inne på flaten på en 1 1,5 m høy sandterrasse som skiller seg ut fra den ellers svært steinete undergrunnen. Denne typen kulturminne skriver seg som regel fra jernalder/ middelalder, og det er tatt ut dateringsprøver fra tre av kullgropene (resultatene foreligger ikke på dette tidspunktet). Det ble påvist kull i alle gropene ved hjelp av stikkstang eller prøvestikk med spade. Se strukturlisten under for detaljerte beskrivelser av hver kullgrop med Askeladdens ID nr og bilder. Figur 15 Detaljert oversikt over kullgropene med ID nr. - 12 -
Konklusjon Det ble registrert 17 kullgroper (ID 116002-18) innenfor planområdet som trolig alle er automatisk fredete kulturminner. Det er dermed konflikt mellom reguleringsplanen og slike typer kulturminner. SKIEN 30.05.08... Feltleder Vedlegg: Liste over strukturer Funnlister (diverse jordprøver inkludert) - 13 -
LISTE OVER KULLGROPER ID NR. BESKRIVELSE Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,3 m. Fremstår som grunn sirkulœr grop I bakken uten voller men med store mengder kull (biter). 116002 Ytre mål: 5,5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Påvist kull. Tydelige voller hele veien rundt. 116003-14 -
Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Påvist kull. Antydning til voller. 116004 116005 Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,4 m. Påvist kull. Svak voll I Ø og N. Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,3 m. Påvist kull. Svak antydning til voller. 116006-15 -
116007 Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,3 m. Påvist store biter kull. Ingen voller. Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 20 cm. Kraftige, sirkulœre voller med lite rundt søkk I midten. Ikke tømt kullgrop? Påvist kull. Ligger på kanten av terrasse. 116008 Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 0,8 m. Bunnform: Bolle. Dybde 0,5 m. Påvist kull I vollene. Tydelige voller hele veien rundt. 116009-16 -
Ytre mål: 5,5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Rekt. Dybde 1 m. Antydning til voller I kortendene. Påvist kull. Det ligger plast øverst I gropa, men kullet ligger på 10-15 cm dybde. 116010 116011 Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,3 m. Påvist kull. Ingen voller. Ytre mål: 6 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Sirk. Dybde 1 m. Påvist kull. Ligger på kanten av liten terrasse mot elven, og er gravd ut i nedre kant. Ingen voller. Mulig tjæremile? 116012-17 -
Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Rekt. Dybde 0,5 m. Påvist meget små mengder kull (biter). Voll I N mot mindre grop. 116013 116014 Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Påvist kull. Ligger på S kant av terrasse. Ytre mål: 3,5. Indre mål: 1,5. Bunnform: Rekt. Dybde 40 cm. Påvist kull. Ligger på nordkanten av granbevokst terrasse, mot elven. Gravd ut i nedre kant, mulig tjæremile? 116015-18 -
116016 Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m. Voll I N, deler voll I S med annen grop. Påvist meget små mengder kull (biter). 116017 Ytre mål: 3 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,5 m. Påvist kull. Ligger på S kant av terrasse. Ingen voller. Spadd ut I nedre kant. Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 0,8 m. Bunnform: Sirk. Dybde 0,4 m. Påvist små mengder kull. Virker noe innrast, ingen tydelige voller. 116018 DATERINGSPRØVER 1 dateringsprøve tatt fra hver av kullgropene under (kun prøver nr 1, 2 og 3 ble sendt inn): Prøve nr 1: ID 116002 Prøve nr 2: ID 116003 Prøve nr 3: ID 116012 Prøve nr 4: ID 116005 Prøve nr 5: ID 116008-19 -