Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010
Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann. Likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.
Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens ulike vannforekomster (VF) står i relativt god kontakt sirkulasjonsmessig
70 % av vannet som kommer inn i Nordsjøen passerer ut gjennom Skagerrak Kildeområde for den norske kyststrømmen Skagerrakdypene er Nordsjøens søppelkasse Østlige deler er Nordsjøens Barentshav
ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING Viktige spørsmål og utfordringer: Økosystemers oppbygning, virkemåte, produksjon? Hva er økosystemers tilstand og tålegrenser? Hva er betydningen av menneskets aktiviteter på økosystemene i kystsonen? Hva er bærekraftig høsting/bruk?
Økosystembasert forvaltning Økologisk tilstand Vannforskriften Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte i en forekomst av overflatevann basert på klassifisering Forekomst av kystvann er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, eks. en fjord eller kyststrekning eller deler av disse (Vannforekomst = et økosystem).
Karakterisering Vannforskriften Beliggenhet og avgrensning av vannforekomst Se på fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til kystvannet og dermed biologisk populasjonsstruktur og sammensetning (Naturtilstanden eller referanseforhold - fastsettes) Identifisere vesentlige menneskeskapte belastninger/påvirkninger Vurdere risiko for at en vannforekomst ikke oppnår miljømålene innen 2021
Klassifisering Vannforskriften Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand kystvann Biologiske elementer Hydromorfologiske elementer som støtter de biologiske elementene Kjemiske og fysisk elementer som støtter de biologiske elementene
Klassifisering Vannforskriften Biologiske kvalitetselementer Sammensetning, mengde og biomasse av planteplankton (klorofyll a) Sammensetning og mengde av andre vannplanter, makroalger (nedre voksegrense og fjæresamfunn) og angiospermer (ålegress) Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr (artsmangfold, ømfintlighet, sammensatte indekser)
Klassifisering Vannforskriften Hydromorfologiske kvalitetselementer Tidevannsystem (tidevannsforskjell, dominerende strøm, ferskvannsgjennomstrømning, bølgeeksponering) Morfologiske forhold (Dybdevariasjon, mengde og struktur av kystbunnens substrat, tidevannssonens struktur) Morfologiske endringer (% påvirkning av substrat)
Klassifisering Vannforskriften Kjemiske og fysiske kvalitetselementer Generelt (temperaturforhold, saltholdighet) Næringsstofforhold (Nitrat, fosfat, TotN og TotP) Oksygenforhold og siktdyp Spesifikke, forurensende stoffer (Prioriterte stoffer, forurensning fra andre stoffer), i vann sediment og biota
Økoregioner i Norge
Klima?
Klassifisering etter vannkjemiske kvalitetselementer Som støtteparametre for å klassifisere miljøtilstand anbefales å bruke forekomsten av næringsstoffene fosfor og nitrogen, og data på oksygen og siktdyp. Inntil nye klassifiseringstabeller foreligger anbefales man å følge klassifiseringen i SFT Veiledning (1997:03). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er bare tenkt brukt til evt. å nedklassifisere vannforekomster en klasse fra svært god eller god.
Klassifisering etter vannkjemiske kvalitetselementer Sommer er juni-august (vekt på Tot N og Tot P) Vinter er desember-februar (lite biologisk aktivitet, en sjekk på klorofyll anbefales) Innsamlingsdyp 0-10m, problem ved lagdeling Minst 10 prøver per sesong for beregning av gjennomsnittsverdi Prøver ved faste intervaller (1-2 uker) Se 2-3 år i sammenheng, pga årlige variasjoner Foreløpig for lite data for utvikling av nye grenseverdier
Næringssalter kystvann Arendal, Skagerrak Gradvis reduksjon av nitrogen de siste 15 årene lave nitrogen og fosfat verdier vinteren/våren 2009 Svært lave N:P forhold I 2009 Positiv utvikling for et område som tidligere har hatt problem med for høye næringssaltverdier En videre reduksjon i kystvannet vil kunne bedre miljøforholdene i fjordene Månedlige observasjoner av midlet for de øvre 30 m utenfor Torungen fyr ved Arendal (stasjon 201) og øvre 25 m utenfor Hirtshals (stasjon 257) i 2009 for fosfat (PO 4 ), nitrat + nitritt (NO 3 +NO 2 ), forholdet mellom nitrat og fosfat (N/P) og klorofyll - a ( Chl - a). De heltrukne linjene viser langtidsmiddel for 1980-1995 på stasjon 201 og på stasjon 257 (1988-1995).
oksygenforbruk ml/l per måned 0,30 0,25 Risørbassenget 50-75 m 0,20 0,15 0,10 0,05 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 år
Planktonalger kalles også planteplankton eller algeplankton Det er i hovedsak mikroskopisk små, encellede planter, fra ca en tusendels mm (en mikrometer) til 1-3 mm De svever fritt i vannet uten betydelig egenbevegelse De vokser oftest ved to-deling De utgjør gresset i havet og er første ledd i havets rike næringskjeder, som vi særlig høster som fisk
Dose respons Næringssalter til planteplankton Til for ca 30 år siden betraktet man sammenhengen som nokså enkel. Nærningssalter Planteplankton - Dyreplankton Man mente at stående biomasse (klorofyll) var avhenging av næringssalttilgang, men var også klar over beiting. Gjennom 1980-tallet kom økt kunnskap og bakterier og deres predatorer, og betydelig økt innsikt i økologiske interaksjoner i basis av næringskjeden.
Normalforkomsten av klorofyll a på Skagerrakkysten. Tykk linje er median for årene 1989-2008. Det grå feltet er interkvartiler (25- og 75-persentiler) og tynn hakket linje er forekomstene i 2009.
Heterotr. flagellater Dose-respons? Næringssalter til klorofyll Ciliates Mesozoopl. 1 2 3 Bakterier Autotr. Flagellater Diatomeer Organisk materiale Nitrogen og fosfordin/dip Silikat Tre veier for næringssaltene opp gjennom næringskjedene: 1 bakterier, 2 flagellater eller 3 diatomeer.
VRD- Klorofyll a (µg/l) Referanse- og grenseverdier
Kvalitetselementene makroalger og bunndyr Makroalger, nedre voksegrense og fjæresamfunn (eutrofiering og organisk belastning) Bunnlevende, virvelløse dyr, artsmangfold, ømfintlighet, sammensatte indekser (alle påvirkningstyper)
Kvalitetselement Ålegrasenger Forekommer på beskyttede lokaliteter godt egnet for andre aktiviteter Svært sårbar i forhold til inngrep (mudring, båthavner) Viktig som oppvekstområde for fiskeyngel Mulige kvalitetsmål er: - Utbredelse horisontalt og vertikalt - Friskhet, grad av overgroddhet - Assosiert fauna/flora
Overvåkning av miljøgifter i Grenlandsfjorden-hva skjer? Grenlandpionerområde for norsk industri. Grenlandsfjordene har hatt problemer med forurenset sjømat lenge. Statlig overvåkning
Ny fremmed art amerikansk lobemanet. Økologisk trussel?
FoU-behov spørsmål? - Utvikle flere/bedre kvalitetselementer? - Utvikle flere mål på samme kvalitetselement (eks. planteplankton)? - Vurdere presisjon og utsagnskraft for ulike kvalitetselementer og parametre og bruke de mest relevante ved klassifisering, ikke alle? -Er prinsippet one out all out en helhetlig tilnærming ved klassifisering? -Fremmede arter? -Dose/respons, konf. konkurranse mellom alger og bakterier. (Thingstad m.fl 2009)
Takk for oppmerksomheten!