Virksomhetsplan for Ime skole 2010

Virksomhetsplan for Ime skole 2010

1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 1 Mandal kommunes visjon... 2 3.Verdigrunnlag... 3 4. Enhetens ansvarsområder og organisering... 4 4.1. Basistjenester eksistensgrunnlag...4 4.2 Organisasjonskart...7 5. Brukere / innbyggere... 8 5.1.1. 5.1.2. Direkte dialog...8 Indirekte dialog...8 5.2. Status...8 5.3. Målsetting / ambisjonsnivå...13 5.4. Tiltak / handlingsplan...13 6. Medarbeidere... 13 6.1. Status Ime skole...13 6.2. Vurdering...16 6.3. Kompetansekartlegging...16 6.5. Tiltak / handlingsplan...17 7. Økonomi... 17 7.1 Status...17 7.2 Målsetting / ambisjonsnivå...18 7.3 Tiltak / handlingsplan...19 8 Kvalitet / arbeidsprosesser... 19 8.1 Status...19 8.2 Vurdering...21 8.3.1 Målsetting / ambisjonsnivå...21 8.4 Tiltak / handlingsplan...27 9 Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 28 Side 1

Mandal kommunes visjon I visjonen ligger: - Mandal har det som skal til - Mandal er det selvfølgelige valg - Mandal er stedet med flest soldager i året - det er (sole)klart! Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo- og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal fram til 2017. Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som oppleves av alle våre innbyggere som den kommunen som har det som skal til. Vi har derfor ved denne planrevisjonen spesielt valgt å jobbe for: o Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge skal bli tatt på alvor og hørt. o Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturelle årsaker ikke har lønnet arbeid. o Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggere i hele regionen. o Skape attraktive møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. o Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. o Like muligheter og rettigheter i samfunnet for alle uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. o Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. o Styrke bruker- og innbyggerperspektivet i tjenesteproduksjonen. o Tilrettelegge for et attraktivt og godt botilbud. o Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nye hytteområder Side 2

3.Verdigrunnlag Mandal kommune er preget av et positivt menneskesyn basert på respekt, tillit og service som kjennetegnes ved: åpenhet og respekt gode relasjoner mellom innbyggere / ansatte / institusjoner der innbyggerne møtes med service og likeverd der ledelsen eksponerer kjerneverdiene har godt humør MANDAL KOMMUNE SKAL HA EN ORGANISASJON PREGET AV: Brukerorientering Aktiv innbygger- / brukerdialog valgfrihet fleksibilitet Offensiv / proaktiv holdning som gjenspeiler: initiativ stå på vilje frihet under ansvar kreativitet glede konkurransevilje Helhetstenking team smidighet fellesskapets interesser Side 3

4. Enhetens ansvarsområder og organisering 4.1. Basistjenester eksistensgrunnlag Ime skole gir opplæring på grunnlag av: Opplæringsloven med forskrifter og Kunnskapsløftet. Barn i alderen 6-13 år fra områdene: Ime, Malmø, Kleven, Vik, Berge, Håland, Skjernøya, Tregde, Skeie og Harkmark hører til Ime skole. Formålet med opplæringa ( forslag til ny og revidert formålsparagraf november 2008) 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Dette skoleåret har Ime skole 383 elever. Enheten har til sammen 41 ansatte. Vi har en flott og funksjonell skole som er godt tilrettelagt for våre elever. SFO I tillegg tilbyr Ime skole Skolefritidsordning etter 13-17 i Opplæringslova. Alle som søker om plass i SFO (1-4.trinn) får plass. Det arbeider 7 voksne i SFO, og noen av disse har også assistentstilling i skolen. Side 4

Ime sfo har i år 90 barn. Vi ønsker å ta imot elevene etter skoletid i trygge omgivelser. Styrke deres sosiale ferdigheter gjennom samspill i lek/aktiviteter. Vi prøver å etterkomme foreldres ønske om en fleksibel bruk av sfo. (f.eks. egen turnus som flere barn benytter seg av.) Vi har primærkontakter til alle 1.klassingene. Vi har i år delt sfo i 2 avd. 1.kl er sammen på egen avd mens 2.3 og 4.kl er sammen på egen avd. Vi blander gruppene når de er på de faste aktivitetene og de er sammen i uteleken. Faste Aktiviteter : Mandag: svømmehall Tirsdag og torsdag gymsal, fysisk fostring Onsdag/ torsdag sløydsal Fredag sang/musikk samling På SFO skal barna: Lære noe Ha gode aktiviteter Få nye venner Ha det lystbetont Ha voksne som er bevisste til stede På SFO skal de voksne: Være blide og hjelpsomme Være positive mot hverandre og barna Prøve ut endringer før de sier nei Side 5

SFO har et godt miljø som barn og voksen trives i. Det er lite fravær blant ansatte. Vi har en økonomi som går i balanse. I SFO kan også elevene gjøre lekser. SFO undersøkelsen SFO gjennomførte en undersøkelse blant de foresatte i 2010. Resultatet var bra. Vi vil fokusere bla på å forbedre oss når det gjelder informasjon. Side 6

4.2 Organisasjonskart Ime skole - organisasjonskart Trond Storaker Rektor Karin Dahl SFO leder Elisabet Aamdal Inspektør 1 Torborg Bækholt Inspektør 2 Inger Loland Sekretær Skolen har fire teamledere, en for trinn 1, en for trinn 2 og 3, en for trinn 4 og 5, og en for trinn 6 og 7. Det er teamledermøte annenhver uke hvor teamledere deltar sammen med administrasjonen. Teamledere har faste ukentlige møter med sine team. Plasstillitsvalgte og verneombud har også sentrale roller ved virksomheten. Koordineringsteamet har jevnlige møter hvor en går gjennom det enkelte trinn for å kunne iverksette nødvendige tiltak i forhold til enkeltelever. Innsatsen er stor i kunst og håndverk Side 7

5. Brukere / innbyggere 5.1.1. Direkte dialog 2 ganger hvert år gjennomfører skolen: Elev, lærer og foreldresamtale. Samtalen mellom klassestyrer og elev taes i forkant av foreldrekonferansen. Ime skole gode har aktive samarbeidspartnere og støttespillere i: Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og i samarbeidsutvalget (SU). Disse har igjen samarbeid og kontakt med bl.a. KFU. Skolen har som regel årlig arrangement hvor elever, personalet og de foresatte samarbeider. I skolens samarbeidsutvalg drøftes viktige og aktuelle saker. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse blant de foresatte på våren 2009. Svarprosenten var 24 %, og helhetlig karakter var 4,5 (6 best). 5.1.2. Indirekte dialog Skolen samarbeider med instanser som: Helse Sør, Barne -og ungdoms psykiatri (ABUP), Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU), Senter for atferdsforskning (SAF), Sørlandets kompetansesenter, Redd Barna mfl. 5.2. Status Elevundersøkelsen 2009, Ime skole sammenlignet med kommune, fylke og nasjon. Side 8

Elevundersøkelsen 2009 Vår 2009 61 55 90,16 26.06.2009 09:49:34 Trivsel Tall fra 2008: Trives svært godt var på 45.24 %, og trives godt var 45.24 % Side 9

Side 10

Motivasjon Kroppsøving og musikk er på topp. Side 11

Arbeidsmiljø Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Vurdering Vår overordnede målsetting er tilpasset opplæring i en elevaktiv skole. Årlig trivselsundersøkelse samt elevundersøkelsen viser gjennomgående gode klassemiljøer. Oppfølging av trivselsundersøkelen i hver elevgruppe ved sosiallærere.. Elevrådet har en aktiv rolle ved skolen. Vi kan klart forbedre oss på bla elevmedvirkning. Vi arbeider hele tiden for å forebygge og avdekke mobbing. Vår elevbedrift er godt innarbeidet, og elevene har god kompetanse på å styre lyd/lys, rigging samt delta på ulike kulturarrangement. En ny og ombygd skole er også med på å skape trivsel og gi våre elever verdige arbeidsforhold. Vi har også satset på et uteområde tilrettelagt for variert og aktiv bruk. Skolen har årlige fellesarrangement sammen med bla. FAU. Vi sender ut infoskriv til alle hjem om hva som skjer / rører seg på skolen. Skolen har satt i gang ei gruppe til å arbeide med uteområdet hvor både foresatte, elever og ansatte er med. Gruppas arbeid startet i 2008. Side 12

Tre hovedutfordringer innen brukerperspektivet: 1. Få gitt alle våre elever tilpasset opplæring 2. Øke graden av elevmedvirkning samt opprettholde et godt arbeidsmiljø 3. Informere og involvere foresatte best mulig Brukertilfredshet vil sees i sammenheng med våre hovedsatsingsområder som er: Digitale verktøy, sosial kompetanse og fysisk fostring. Innenfor hvert hovedområde vil det være arbeidsgrupper. 5.3. Målsetting / ambisjonsnivå Vi vil at våre elever skal oppleve en skole som gir dem tillit og ansvar, men samtidig også stiller krav til den enkelte om å bruke sine evner best mulig. Vi vil sjekke ut at vi når våre mål gjennom ekstern og intern testing, samt div brukerundersøkelser. Kartleggingstester blir nå lagt inn i et digitalt system som gir god oversikt. Det er en stor utfordring å få fulgt opp den enkelte elev på en god faglig måte i forhold til hva testresultatene viser. 5.4. Tiltak / handlingsplan Vi vil arbeide bevisst med hvert hovedpunkt gjennom grupper i personalet. Elever involveres gjennom klasseråd og elevråd. Foresatte trekkes inn i skolens arbeid bla gjennom FAU og SU. Kompetanseheving av personalet i forhold til tilpasset opplæring. Elevrådet skal ha en viktig funksjon. Elever får også mulighet til medvirkning i gruppe som arbeider med uteområde, elevbedriften fortsetter, og vi ønsker flere fellesarrangement sammen med FAU. Arbeid videre med sosial kompetanse vil også være med på å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. 6. Medarbeidere 6.1. Status Ime skole ÅR HELTID HELTID DELTID DELTID TOTAL GJ.SNITTSALDER MENN KVINNER MENN KVINNER 2005 4 16 4 15 39 47.20 ÅR 2006 6 15 4 15 40 47.32 ÅR 2007 8 14 2 17 41 47.87 ÅR 2008 8 17 1 15 41 48.83 ÅR 2009 8 15 1 17 41 49.83 ÅR Kompetanse i enheten: Ime skole har godt kvalifiserte medarbeidere. Innenfor alle skolens fagområder har vi ansatte med god kompetanse, erfaring og utdannelse. Side 13

Skolen har også satset på ekstern og intern opplæring av personalet. Særlig innenfor norsk, matematikk, ikt og div. holdningsskapende arbeid (Ingen Utenfor, ART ). Behov: Vi har fortsatt behov for flere i personalet som har særlig interesse og kompetanse for musikk, lærere med kombinasjonen ikt og pedagogikk, personer med spesiell kompetanse på tilpasset opplæring og ansatte med grunnleggende kompetanse/erfaring på å arbeide med atferdsvansker (sosialpedagogisk og spesialpedagogisk utdannelse). Vi har fått økt den faste stillingsprosenten til assistentene. Ved vår skole vil det om forholdsvis få år være behov for en del nytilsettinger. Dette pga naturlig avgang ved alder. Rekruttering og tilsetting av nye og dyktige ansatte vil da være viktig. Vi har også behov for flere menn, og ønsker også flere yngre tilsatte. Tabellen over viser tydelig at enheten har en høy gjennomsnittsalder ( nesten 50 år). Sykefraværsoppfølging Mandal kommune har prosedyre for sykefraværsoppfølging. Disse finnes på intranettet sammen med dokumentasjonsskjema for oppfølging, opplisting av aktuelle virkemidler og samtaleskjema for oppfølging. Prosedyren for sykefravær er billedliggjort i laminerte plakater som finnes på alle arbeidssteder. Månedlig tas det ut sykefraværsstatistikk for enhetene og pr. arbeidssted. Disse viser fraværsprosenten pr. måned og antall dager syk fordelt på egenmeldt fravær 1-8 dagsverk (IAbedrift), syk 1-3 dgv., syk 4-16 dgv., syk 17-56 dgv. Og langtidssyk over 56 dgv. Sykefraværet blir generert inn i Fasett (system for Balansert målstyring), senest 1 måned etter utløp av forrige måned. Her kan lederne ta ut sykefraværet for sin enhet eller avdeling pr. måned eller hittil i år. 2 ganger pr. år rapporterer kommunen sykefraværet til KS sitt PAI register. Side 14

Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hver år blant kommunens ansatte/vikarer på ett gitt tidspunkt (høsten). Undersøkelsen er elektronisk og anonymisert. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen legges til grunn for tiltak i virksomhetsplanene for kommende år. 2005 2006 Mandal 2007 Organisering av arbeidet 4,3 4,3 4,4 4,7 4,7 4,4 4,1 4,6 4,7 4,6 Helse, miljø og sikkerhet 4,6 4,6 Innhold i jobben 4,5 4,0 4,6 5,0 5,0 4,8 4,9 5,0 5,2 5,1 Fysiske arbeidsforhold 3,9 4,0 4,0 4,1 4,2 3,1 3,7 4,9 4,9 4,9 Samarbeid med kollegene 4,9 5,0 5,1 5,3 5,2 5,0 4,7 5,1 5,2 5,1 Mobbing diskriminering og varsling 4,9 4,7 5,2 4,9 Nærmeste leder 4,5 4,5 4,7 4,8 4,7 4,8 4,6 4,7 4,8 4,8 Enhetsleder 4,3 4,3 4,2 4,7 4,8 4,7 Overordnet ledelse 3,6 3,5 3,7 3,8 3,8 3,5 3,4 3,7 3,7 3,8 Faglig og personlig utvikling 3,9 4,0 4,1 4,4 4,4 4,2 4,2 4,5 4,5 4,5 Lønns- og arbeidstidsordninger 3,6 3,8 3,7 3,7 3,8 3,9 3,7 4,1 3,6 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,8 4,8 4,8 4,9 4,9 4,7 5,0 5,1 5,0 Helhetsvurdering - trivsel 4,6 4,7 4,7 4,6 4,6 4,7 4,4 4,9 4,6 4,7 Snitt totalt 4,3 4,3 4,4 4,6 4,5 4,4 4,2 4,6 4,7 4,7 Svarprosent 79 74 84 88 83 % % % % % 76 % 77 % 90 % 85 % 85 % Medarbeidersamtale 77 84 83 87 92 % % % % % 97 % 94 % 97 % 97 % 97 % Kvaliteten på medarb.samtalen 4,6 4,6 4,7 4,9 4,9 5 4,6 4,9 5,1 5,2 2008 2009 2005 2006 Ime 2007 2008 2009 Sykefravær 6,5 % 7,2 % 6,8 % 5,9 % 6,5 % 6,2 % 6,7 % 5,2 % Sykefraværet i 2009 var totalt: 4.5 %. Av dette var 3 % fravær på mer enn 17 dager. Side 15

6.2. Vurdering Skolens ansatte scorer høyt på medarbeiderundersøkelsen. På alle områder viser undersøkelsen at trivselen er god, og at de ansatte er fornøyde. Bla.er stolthet over egen arbeidsplass meget høy, og også samarbeid med kollegene er god. Det vil være en utfordring å opprettholde og vedlikeholde det gode arbeidsmiljøet. En stor slitasjefaktor i personalet er tung atferdsproblematikk hos enkelte elever. I perioder er det også vanskelig å skaffe vikarer. 6.3. Kompetansekartlegging Kompetanseutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid for å heve medarbeidernes kompetanse på alle områder. Økt kompetanse gir bedre tjenester og mer fornøyde brukere, og det bidrar til stolte medarbeidere og bedre omdømme. Arbeidstakere søker seg til, og blir på arbeidssteder der de får bruke og utvikle sin kompetanse. Enhetene i Mandal kommune skal ha en kompetanseplan som viser behovet for tilstrekkelig kompetanse på kort og på lengre sikt, hvordan kompetansen skal rekrutteres og hvordan den kompetansen som finnes i enheten skal utnyttes. Kompetansekartlegging 2009: Basiskompetanse Årsverk/ansatte Årsverk formell tilleggsutdanning. Lærer 3 0,5 år 1 år > 1 år Adjunkt 13 Adjunkt med tillegg 16 Barne og ungdomsarbeider 3 Annet 6 Vi har i hovedfagene utover 0,5 års tillegg: Norsk 1 grunnfag og 1 mellomfag, Engelsk 5 grunnfag, og Matematikk 2 grunnfag. Side 16

6.4. Målsetting / ambisjonsnivå MÅLEKART MEDARBEIDERE Målsetting Måleindikator Resultat 2008 Sykefravær 5.2 % Ambisjonsnivå 2009 Under 6 % = 4.5 % Godt arbeidsmiljø Medarbeider tilfredshet, totalt 4.7 4.7 = 4.7 Stolthet over egen arbeidsplass 5.1 5.0 = 5.0 Samarbeid med kollegene 5.2 5.1 = 5.1 Vi har nådd våre mål, og ambisjonsnivået for 2010 er å oppnå like gode resultater som i 2009. 6.5. Tiltak / handlingsplan Vi arbeider kontinuerlig med arbeidsmiljøet gjennom bla tett samarbeid med verneombud og de tillitsvalgte. Dette er også noe som blir tatt opp i plenumsmøter. Fortsette trivselstiltak som blåturer, julebord, kokkelag, div. aktiviteter og fellesarrangement for hele personalet. Skolen vil fortsette å følge opp de trivselstiltak som alt er igangsatt. I forhold til oppfølging av sykemeldte følger en vedtatte prosedyrer i Mandal kommune. Alle ansatte har medarbeidersamtale med leder. 7. Økonomi 7.1 Status I forhold til økonomistyring / budsjettkontroll bruker vi agresso som igjen oppdaterer seg til fasett systemet. I fasett får man en grei oversikt over hvordan enhetens økonomi er til enhver tid. Dette i forhold til vårt budsjett. Vi bruker kostra tall samt tall fra skoleporten for å sammenligne oss med sammenlignbare kommuner. Ressursbruk i grunnskolen i Mandal ligger under snittet. KOSTRA TALL FOR GRUNNSKOLEN Netto driftsutgift til grunnskoleundervisning per.innb.6-15 år 2004 2005 2006 2007 2008 Mandal 54040 55918 60053 65739 70497 Landet 62707 65071 69313 74715 78432 Kommunegruppe 10 61308 63233 68237 73264 75842 Side 17

IME SKOLE Budsjettår 2007 2008 2009 2010 Budsjett 17.415.800 18.011.200 18.719.800 19.585.700 Regnskap 17.466.996 18.035.705 I budsjett 2010 er det kompensert noe for sentralt inngått avtale for undervisningspersonell over 55 år. Det ligger også inne midler til økt obligatorisk fysisk fostring på 5-7 trinn, økt timetall fra høsten 2010 med en time, samt noe til leksehjelp. Regnskapet for 2008 viste et overforbruk på 24.505 kroner. Dette er tilnærmet balanse. Enheten fikk i 2007 tilført 428.000 kroner for å dekke strøm. I 2009 har vi brukt 247.000 kroner utover dette beløpet for å betale for strømmen. Dette betyr færre timer til elevene. Vi har hatt en god økonomistyring, og greier stort sett å holde oss innenfor tildelt budsjett. I 2009 har dette vært en svært krevende prosess, og vi har igangsatt ulike tiltak for å holde oss innenfor den økonomiske ramma. Dette har bla. vært ved å slå sammen elevgrupper fra tre grupper til to grupper i mange undervisningstimer. Sentralt inngåtte avtaler om seniortiltak for undervisningspersonell fra fylte 55 år betyr for Ime skole i 2009 en merutgift på over 400.000 kroner. Dette blir ikke kompensert i rammetilskuddet, og i praksis betyr dette en reduksjon av undervisningstimer for elevene. GSI rapporteringen viser også en reell nedgang i antall lærertimer til undervisning fra 2008 til 2009 (237 årstimer). Utfordringer er å få gitt alle elever tilpasset opplæring innenfor gitte rammer. Dette gjelder både i forhold til elever med spesielle faglige behov, og det gjelder i forhold til å håndtere og takle elever med særlig vanskelig atferd. Til elever med store atferdsproblemer kunne en også ha ansatt andre yrkesgrupper med særlig kompetanse og erfaring i å håndtere slik problematikk. Vi vil dette året ha fokus på økonomien sett i forhold til våre hovedsatsingsområder. Dette betyr økt satsing på IKT, fysisk fostring og sosial kompetanse. 7.2 Målsetting / ambisjonsnivå Vårt mål er å få til en forsvarlig drift innenfor gitte rammer. Vi ønsker å gi alle elever et best mulig tilrettelagt og tilpasset skoletilbud. Vi ønsker også å heve kompetansen til personalet innenfor valgte satsingsområder. Vi er nøye med å følge opp vårt budsjett, og vi prøver å ha et driftsnivå som er tilpasset rammen. Side 18

MÅLEKART ØKONOMI Målsetting Måleindikator Resultat 2008 Ambisjonsnivå 2009 Økonomisk balanse Vi ser ut til å gå mot et merforbruk i 2009 Merforbruk på 24.505 kroner Få til en forsvarlig drift innenfor gitte rammer Kostnadseffektiv drift Antall elever pr.årsverk 2008/09 13.8 Målet er færre elever pr.årsverk Nasjonalt snitt 10.7 2007 /2008 12.5 Tall i fra skoleporten Vi har flere elever pr.årsverk i 2008/09 enn i 2006/07. I snitt har Mandal 11.8 elever pr.årsverk i 2008/09. I 2009 har vi hatt færre elevtimer enn i 2008, men utfordringene har heller økt. Dette i forhold til elever med spesielle behov, samt tung atferdsproblematikk. 7.3 Tiltak / handlingsplan Vi vil jevnlig ha fokus på økonomien, og nøye følge med på hvordan driftsnivået er i forhold til vårt budsjett. Hvilke konkrete tiltak skal settes i verk? Kompetansheving av personalet i forhold til våre satsingsområder. Prioritere økt bruk av timeressurser og innkjøp i forhold til satsingsområder. Generelt vil vi prøve å gi alle våre elever en best mulig tilpasset undervisning. 8 Kvalitet / arbeidsprosesser 8.1 Status Visjon: Vekst gjennom trivsel og ansvar. Hovedmål: Tilpasset opplæring i en elevaktiv skole. Gjennom mange år har Ime skole satset på å bli gode i norsk(lesing), matematikk samt et elevprogram (Ingen utenfor). Side 19

Norsk (lesing og skriving ) Blitt flinke på stasjonsundervisning,særlig på 1-4 trinn. Kompetanseheving i personalet. Satset mye på bibliotek. Merking av lettlesbøker tilpasset elevers ulike lesenivå Micromark system som fungerer, og solide bokinnkjøp. Tatt i bruk i bruk kartleggeren, digitalt testverktøy for 5-7 trinn Matematikk: Hevet kompetansenivået på personalet ved ekstern og intern kursing Utstyrt eget matematikkrom, og har også utstyr til utematematikk. Vi bruker også matematikk i stasjonsundervisning. En av skolens ansatte er tilknyttet matematikksenteret i Trondheim. Ta i bruk kartleggingsverktøyet Alle teller, samt det digitale testverktøyet for 5-7 trinn. Vi tror at satsingen både i norsk og matematikk på sikt fører til bedre faglige resultater for elevene. Alt nå merker vi framgang bla i forhold til leseforståelse og lesehastighet. Skolens interne tester samt nasjonale prøver med mer vil vi legge inn i et digitalt system. Her vil en kunne følge den enkelte elevs faglige utvikling over tid. Dette systemet som registrerer kartleggingsresultat er tatt i bruk i 2008. Ingen utenfor Dette er et holdningsskapende og forebyggende elevprogram i regi av Redd Barna. Det har bla som mål å forebygge mobbing, øke trivsel samt gi verdifull innsikt i andre land og menneskers kulturer. Dette programmet avsluttes våren 2010. De gode rutiner og det arbeidet som er igangsatt innenfor tidligere hovedsatsingsområder vil være en naturlig del av det videre kvalitetsarbeidet ved skolen. Vi sikrer god tjenestekvalitet på følgende måter: HMS arbeid med bla egen perm for avviksrapportering Gjennomgang av alle elever i koordineringsteam Klassetiltaksbok Faste årlige tester på hvert trinn (interne og nasjonale prøver) System for samarbeid med verneombud og tillitsvalgte Trivselsundersøkelse med oppfølging av sosiallærere Balansert målstyring (fasett) i forhold til økonomi og sykefravær Oppfølging av sykemeldte etter vedtatte rutiner Ulike brukerundersøkelser Rutiner for samarbeid med foresatte, bla i FAU og SU Samarbeid med: Barnevern, familiesenteret, PS, PPT og ABUP med mer etter behov Side 20

Infoskriv til alle hjem ART Sosial kompetanseplan God skolestart og Zippis venner Programmet :Kjærlighet og grenser for trinn 7 (et opplegg særlig i forhold til ANT) Rydde Skarvøya (kulturminneprosjekt) trinn 6 8.2 Vurdering Enhetens vurdering av sterke og svake sider i forhold til kvalitet. Vi har godt kvalifiserte og dyktige ansatte som til sammen er med på å ivareta kvaliteten på de ulike områder. Skolen fremstår ny og fin etter ombygging/utbygging, og gode fysiske arbeidsforhold gir grunnlag for trivsel. Trivsel i skolehverdagen gir godt grunnlag for økt kunnskap. Vi har rutiner for kartlegging av den enkelte elev. Uteområdet vårt er også under stadig forbedring, og gir muligheter til variert fysisk aktivitet. Skolen burde hatt mer kompetanse i forhold til atferdsproblematikk. Vi sliter med å takle tung atferdsproblematikk i skolehverdagen. Vi har fått til et bedre system for registrering av kartleggingsresultat. En hovedutfordring er å få gitt alle tilpasset opplæring. Vi vil også ha mer fysisk aktive elever, og vi ønsker at elevene skal kunne bruke digitale verktøy på en god måte. En utfordring er å få alt dette til innenfor et stramt budsjett. Vi ønsker å få til en helhetlig satsing i forhold til våre tre hovedsatsingsområder. En satsing som vil være med på å opprettholde og forbedre tjenestekvaliteten. Bruk og plan for digitale verktøy som fungerer i praksis Få til økt fysisk aktivitet i skolehverdagen / oppfylle loven om økt fysisk aktivitet på mellomtrinnet. Abeid med sosial kompetanse som merkes positivt i skolehverdagen.. Vi vil ha system for god kartlegging av faglige resultater og oppfølging av denne. Tilpasset opplæring og kvalitet sees i forhold til våre tre hovedsatsingsområder. 8.3.1 Målsetting / ambisjonsnivå Utviklingsmål for skolene i Mandal kommune: GJENNOMFØRING: Skolene i Mandal har ingen som dropper ut av det 13-årige skoleløpet Skolene i Mandal kommune er gode på psykososiale problemstillinger og har plan for hvordan dette skal innlæres hos lærere og elever for at Mandalsskolen skal bli best i Agder. Side 21

Skolene i Mandal har en god utdannings- og karriereveiledning, tilpasset den enkelte elev. IKT: Skolene i Mandal er best på IKT i Vest-Agder Læringsplattformen It s learning brukes aktivt i undervisningen på ungdomstrinnet fra skoleåret 2008 09 Læringsplattformen It s learning brukes aktivt i undervisningen på barnetrinnet fra skoleåret 2009 10 Mandal kommune har gode opplæringstilbud innen IKT for elever og lærere LESING: Elever i Mandal er gode lesere og skårer over gjennomsnittlig på nasjonale prøver og eksamen. MATEMATIKK: Elever i Mandal behersker regneartene og oppnår kompetansemålene for faget. MILJØKUNNSKAP Alle skolene gjennomfører hvert år prosjekt knyttet til lokale og globale miljøutfordringer. Miljøkunnskap er også en del av den daglige undervisningen. FREMMEDSPRÅK Grunnskolen i Mandal har til en hver tid undervisningstilbud i minst 4 fremmedspråk. DEMOKRATIOPPLÆRING: Alle skolene gjennomfører hvert år prosjekter som øker bevisstheten og kunnskapen om demokratiets rolle i samfunnet. Demokratikunnskap er også en del av den daglige undervisningen. Ime skole vil følge opp bystyrets utviklingsmål for skolene i Mandal så langt det lar seg gjøre. Dette er ambisiøse mål, og det bør også følges opp med økte ressurser til skolen. 8.3.2 Hovedsatsingsområder: Vi har valgt som hovedsatsingsområder følgende: Sosial kompetanse, Digitale verktøy og Fysisk fostring. Satsingen omfatter nå samtlige elever. Sosial kompetanse: Målet er å få til et gjennomgripende arbeid innenfor området på alle trinn. Skolen holder på med å lage en plan for arbeidet med sosial kompetanse med utgangspunktet i Kunnskapsløftet 2006. Planen skal gå både på tiltak rettet mot hele skolemiljøet, samt på elevgrupper og trinn. Vi ønsker at elevene skal kunne mestre helt grunnleggende sosiale ferdigheter som bla er skissert i ART opplegget. Vi vil ha ro og orden i skolen, som igjen er med på å skape trivsel og gi grobunn for et godt læringsmiljø. Hele tiden skal vi arbeide for å motvirke mobbing, samt drive holdningsskapende arbeid i forhold til rasisme, forståelse for andre kulturer med mer. Side 22

Vårt arbeid med: ART, årlig trivselsundersøkelse, Ingen Utenfor, trivselsplan, alternative skoletilbud ( Skinsnes,naturskolen, Skjernøya),elevvakter, fadderordning, elevundersøkelser, aktivt elevråd,to sosiallærere, leksehjelpgruppe i SFO, God skolestart og Zippys venner på trinn 1,, satsing på små elevgrupper,fellessamlinger,elevbedrift, godt samarbeid med FAU og SU med mer vil fortsette og inngå i arbeidet med sosial kompetanse. I 2010 vil vi vurdere å gå inn på opplegget: Det er mitt valg Trinn 7 er med på opplegget. Kjærlighet og grenser. Dette er et tverrfaglig opplegg som bla går på holdninger i forhold til ANT. Foresatte trekkes også inn i dette opplegget. God skolestart startet opp høsten 2008, og ble videreført fra skolestart høsten 2009. Dette fortsetter også i 2010. Det er viktig at elever som har behov for tilrettelegging blir fulgt opp. God skolestart er et tverrfaglig tiltak der representanter fra skolehelsetjenesten og fysioterapitjenesten jobber sammen med pedagogisk personale på skolen. PP-tjenesten skulle også vært med i samarbeidet, men hadde dessverre ikke ressurser til det i denne omgang. Målet med God skolestart er å bidra til å skape en best mulig skolehverdag for alle elevene. Det er særlig fokus på elever med behov for ekstra tilrettelegging. Videre ønsker man å bedre det tverrfaglige samarbeidet, og heve tverrfaglig kompetanse. Det ble gjennomført en ressursuke på skolen høsten 2008. Her var de eksterne fagpersonene med på 1. trinn som deltakende observatører sammen med kontaktlærerne. Noen av de eksterne fagpersonene bidro med innhold til timene. Å se barnet i en rekke ulike situasjoner kan gjøre det lettere å fokusere på dets ressurser. Den tverrfaglige bredden gjør det lettere å prioritere tiltak der det er behov for det, samt at eventuelle henvisninger blir mer målrettet. Ressursuken kan også fungere som en kvalitetssikring der det allerede er tverrfaglig samarbeid rundt en elev. Det er meningen at God skolestart skal følges opp årlig. Prosjektleder er Ragnhild Dale Ringen. Zippys venner Zippys venner er et forebyggende program for 1.årstrinn i barneskolen. Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets problemer å støtte andre som har det vanskelig Kontaktlærerne er blitt kurset, og gjennomfører programmet sammen med helsesøster Hilde Sveinall. Det er viktig at også nye kontaktlærere kurses. Side 23

Digitale verktøy: Målet er å oppfylle målene i forhold til Kunnskapsløftet. Kompetanse/læring og kursing: Opplæring av elever og ansatte er satt i system bla gjennom LIKT. Vi har gjennomført intern og ekstern kursing av lærere på Its learning. Fra 1.1.2010 er det satt som mål ukentlig bruk av Its learning for 4-7 trinn. Kartleggeren er tatt i bruk som digital kartleggingsmetode i matematikk, engelsk og norsk på 5-7 trinn. Datarommet utnyttes best mulig etter en plan både til ren dataopplæring, men også som et aktivt ressursrom. Det settes av ressurser til både drift og kompetanseheving. Registrering av alle kartleggingsresultater i et digitalt system. Elevbedriften vil også bruke de ulike digitale verktøy. Det arbeides kontinuerlig med å finne og bruke gode pedagogiske hjelpemidler og program (nettbasert). Utstyr: Vi har behov for utvidelse av antall datamaskiner bla til bruk i grupperom. Vi trenger også kontinuerlig opprusting og utskifting av gamle maskiner. Innkjøp fortsetter til vi har en projektor i alle klasserom IKT ansvarlig vil ha en viktig rolle i både planarbeidet, og i forhold til hva som blir prioritert kjøpt inn. Det er også viktig at dataopplæringen i barneskolen er best mulig for å kunne gi elevene et godt grunnlag for å møte ungdomsskolen. Det nye datarommet er endelig ferdig og klar til bruk. Noe vi har gledet oss til lenge. Fysisk fostring: Mål. God helse, glede over fysisk aktivitet, koordinasjon og kondisjon. Alle elever skal daglig skal ha ei økt med fysisk bevegelse i tillegg til aktiviteter i friminuttene. Nytt dette skoleåret er rett til fysisk aktivitet 76 årstimer for 5-7.trinn. Denne ressursen skal komme i tillegg til øvrige timer, og krever omlegging av skyss og samordning med andre skoler. Hva har vi gjennomført siste år: 13 i personalet er kurset i opplegget Røris, og dette er tatt i bruk på småskoletrinnet. Gjennomført foreldredugnad i skolens uteområde Faste apparatuker i gymsalen med veiledning av personalet Side 24

Virksomhetsplan 2010 for Ime skole Startet planarbeid for satsingsområdet Turdager, idrettsdager, ski, ake og skøytedager. Gå løypa, og bevegelsesoppgaver knyttet til løypa. Bruk av gymsalen i storefri Alle klasser har fått egen fotball etter forslag fra elevrådet. Svømmeopplæring ukentlig (mange ansatte har livredningsprøven) Motorisk trening tilpasset den enkelte elev i samarbeid med fysioterapeut. I God skolestart i første klasse følges elevene opp av fysioterapeut. Fokus på gymtimer for å få de mer interessante og gøye. Samarbeid med nasjonalforeningen om undervisningsopplegget Petter Puls (3-6 trinn) Dette prioriterer vi: Gjøre ferdig helhetlig plan for satsingsområdet fysisk fostring Kompetanseheving og erfaringsutveksling av personalet. (Internt og eksternt) Daglig økt med fysisk bevegelse både i klasserommet og ute Godt system og tilgang på utstyr til uteaktiviteter Lære grunnleggende bevegelser trinn 1-4. Lære grunnleggende regler i ulike ballspill/leker. Heve kvaliteten på uteområdet legge til rette for flere varierte aktiviteter Fokus på sunt kosthold og spisevaner. Fruktpause gjennomført på småskoletrinnet og 5. trinn. Det er viktig at barn spiser frokost. Utstyr/prioriteringer: Vi bruker Røris, og vil fortsatt sette av egne kursmidler til dette. Nødvendig utstyr til ute og inne aktiviteter vil bli kjøpt inn. Utegruppa kommer med forslag til innkjøp av utstyr/apparater ute, mens fagansvarlig i kroppsøving vil koordinere andre innkjøp. Den nye gymsalen er blitt flott, og et populært sted for både gym og andre aktiviteter og arrangement Side 25

MÅLEKART KVALITET / INTERNE PROSESSER MED UTHEVET SKRIFT FOR 2009 Målsetting Måleindikator Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Nasjonale prøver trinn 5 Målsetting er: Minst 2.0 i prøvefagene Norsk 1.9 2.1 1.7 Matematikk 2.0 2.2 2.0 Engelsk 1.7 1.9 1.9 Trinn 7: Hvor ofte bruker du 1 gang pr.uke 1 gang pr. uke Alle ukentlig pc/data til arbeid på skolen? 39.22 % 100 % Ny og revidert ikt plan Planarbeid i gang Ferdigstilles Er under arbeid Fullføres 2010 i Tjenester av god kvalitet Bruk av gymsal i storefri, minst en gang pr. uke. Ingen trinn Trinn 1-7 Ikke fått til i 2009. satse på noe i 2010 Ei ekstra daglig økt med fysisk aktivitet Nye og reviderte ordensregler: Ingen trinn Arbeidsgruppe Trinn 1-7 Fått til noe Taes i bruk I 2010 må dette med økt obligatorisk fysisk fostring settes i system. Innarbeidet nedsatt Er ok Plan for fysisk fostring Gruppe igangsettes Arbeidet fortsetter Fullføres I 2010 Plan for sosial kompetanse Planlegges Planarbeidet fortsetter Valgt ut 4 ferdighetsmål pr.trinn Følge opp Lage helhetlig plan i 2010 Side 26

PC tetthet hos elever 4,5 elever pr pc 4 elever pr. pc 3 pr.pc 3.5 pr.pc God tilgjengelighet på tjenestene Trinn 1-7 Holde fokus på Bruk av nytt datarom Trinn 5-7 fornuftig bruk Er stort sett ok Røris kurs alle ansatte Økt ressurs i forhold til IKT, sosial kompetanse og fysisk fostring. Gjennomføres Flere kurses 13 av 4 i personalet personalet har har blitt kurset blitt kurset til Min. 4 ekstra uketimer nå. Sees på i forhold til økonomi Vi er ikke fornøyd med resultatet på årets nasjonale prøver. Det er en klar målsetting om at vi skal ligge på et gjennomsnittsnivå (2.0) eller høyere. Likevel ser vi at det av mange ulike grunner vil variere fra år til år. Skolen vil fortsatt ha fokus på at elevene skal oppnå gode faglige resultater. 8.4 Tiltak / handlingsplan Vi har igangsatt grupper i personalet som skal være pådrivere innenfor hvert hovedsatsingsområde. Teamledergruppa vil også ha en viktig funksjon i dette arbeidet. Det er også viktig å bruke tid i plenum til drøfting og refleksjon. FAU og SU vil også bli trukket inn i arbeidet. Elevmedvirkning vil være viktig, og der det er naturlig vil både klasseråd, elevråd og enkeltelever være deltakere og rådgivere i arbeidet. De konkrete tiltak som skolen ønsker å gjennomføre er beskrevet tidligere i planen. De ulike tiltak og investeringer er planlagt innenfor vårt budsjett. Det er en utfordring å drive pedagogisk utviklingsarbeid i forhold til vår økonomiske ramme. I 2009 var det merkbart at skolen hadde mindre ressurser til elevtimer. Side 27

9 Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer. Ime skole har over tid gjennomført en større utbygging og ombygging som nå er ferdig. Vi er enda ikke helt ferdig når det gjelder skilting av skolen. Vi har fått et resultat som vi er godt fornøyd med, og som ivaretar skolens behov. Ime skole er en fin og verdig arbeidsplass for våre elever. Vi satser videre på våre tre hovedsatsingsområder også i 2010 En utfordring vil være å fortsette det igangsatte arbeidet innenfor tidligere satsingsområder, samtidig som vi ser framover med fokus på de nye hovedsatsingsområdene. Det er en stor utfordring å gi alle elever tilpasset opplæring, og vi må ha fokus på den enkelte elev for å få dette til. Dette gjelder både i forhold til å gi alle best mulig faglig utbytte, men også i forhold til å takle atferdsproblematikk. Større voksentetthet ville lette på trykket i skolehverdagen, og gi muligheter til å bedre kunne veilede og hjelpe den enkelte elev etter sine forutsetninger. PRIORITERTE TILTAK VED ENDREDE RAMMEBETINGELSER 1. Øke voksentettheten, dvs. flere rammetimer til fordeling. 2 % større ramme I 2010 2. Bruke midler i forhold til våre satsingsområder. Nye lærebøker i alle fag Innkjøp av pulter og stoler til noen klasserom Våren 2007 fikk alle fast ansatte lærere i Mandal kommune utdelt hver sin bærbare pc. Her fra utdelingen på vår skole. Side 28