TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Øra, Ulefoss GNR. 12, BNR. 1 Figur 1. Vegetasjonsbilde av området. Foto tatt mot øst.
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Nome Gardsnavn: Gardsnummer: 12 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Plankontoret Hallvard Homme AS Postboks 95, 4747 Valle Navn på sak: Varsel om omregulering av industriområde på Øra, Ulefoss i Nome kommune Saksnummer: 10/358 Registrering utført: 9.8.2010 Ved: Anne Herstad og Cathrine Brattekværne Rapport utført: 13.8.2010 Ved: Cathrine Brattekværne Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 9 STRATEGI OG METODE... 10 UNDERSØKELSEN... 10 deltagere og tidsrom... 10 KONKLUSJON... 12 Ingen kulturminner... 12-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med varsel om omregulering av industriområde på Øra, Ulefoss i Nome kommune, ble det i august 2010 foretatt en arkeologisk registrering. Det aktuelle området er i gjeldene reguleringsplan for området, Kanal og industriområdet, Ulefoss, vedtatt i 1983, avsatt til tyngre industriformål. Planarbeidet har til hensikt å legge til rette for annen næringsaktivitet slik som lettere industri, forretning og kontor. Det vil dessuten bli regulert interne tilkomstveier, parkeringsanlegg og grøntområde. Andre formål vil også bli vurdert. Den arkeologiske undersøkelsen ble foretatt 9 august 2010, det ble ikke påvist nye automatisk freda kulturminner i området. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. - 3 -
Figur 2. Oversiktskart over hvor i Telemark fylke undersøkelsesområdet befinner seg. - 4 -
Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 4 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 3. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 5 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 4. Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. Området Undersøkelsesområdet ligger på Øra i Ulefoss i Nome kommune. Nome ligger midt i fylket, nord for Skien, i den sørlige delen av Telemark. TERRENGET Undersøkelsesområdet ligger på Øra i Ulefoss. Området avgrenses av Øvre Verket i vest og nordvest, av riksvei 36 i øst, kanalen med brygge og tilhørende bygg i nord, og av vei og parkeringsplass i sør og vest. Det går flere veier gjennom området, både asfalterte og skogsbilveier. - 6 -
Den delen av området som det allerede er bebyggelse i, er det ikke planlagt noen inngrep. Dette gjelder den verna og freda bebyggelsen rundt Øvre Verket, og den noe yngre bebyggelsen rundt Bryggevegen. Den ubebygde delen er stort sett kledd med skog på delvis oppfylte areal. Det er høydeforskjeller på opptil 4 meter under vegetasjonen, men disse oppfattes ikke nettopp på grunn av vegetasjonen. I nordenden av planområdet er deler av området asfaltert, det er gamle og nye kaianlegg samt diverse anlegg relatert til båttrafikk. Denne delen preges også av riksveibrua og fyllinga sør for denne. Området sør og øst for Øvre Verket preges av de mindre veianlegga rundt riksvei 359, og nærheten til Ulefoss tettsted. Store deler av det ubebygde området har vært brukt som deponi for industriavfall og ordinært avfall. Figur 5. Bildet viser nyere påfylte masser innenfor planområdet. Foto mot øst. - 7 -
Figur 6. Oversikt over planområdet. - 8 -
Figur 7. Oversiktskart over undersøkelsesområdet. Den lilla streken markerer planområdet. Husene med trekant på innenfor området er freda bygninger tilhørende Øvre Verket. - 9 -
Strategi og metode Hovedfokuset for registreringen var å avdekke fornminner fra steinalder. I tillegg ble området visuelt overflateregistrert for på den måten prøve å avdekke fornminner som er synlig på overflaten. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Registreringen ble dokumentert ved hjelp av foto og beskrivelser. De tre prøvestikka ble målt inn som punkt med GPS (kartgrunnlag WGS84 Sone 32N, Universal Transverse Mercator). GPS-innmålinger kan imidlertid være noe unøyaktige, ettersom de er avhengig av fri sikt til satellittene. Prøvestikka ble innmålt med CPOS med RTKFLT 3D oppløsning. Noe avvik må påregnes. Figur 8. Området brukes av barn til lek. Foto mot øst. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen ble utført i felt 9.8 2010 av Anne Herstad (1 dagsverk) og Cathrine Brattekværne (feltleder, 2 dagsverk). Det var solskinn og varmt da undersøkelsen ble foretatt. - 10 -
Undersøkelsen startet med en visuell registrering av landskapet. Det ble da påvist påfylte masser på store deler av området. Det ble anlagt 3 prøvestikk i en del av terrenget som pga vegetasjonen så mindre påfylt ut. Prøvestikka inneholdt påfylte masser og moderne slagg. Figur 9. Prøvestikk nr. 2. Det er påfylt sand over et barklag. Det dukket også opp moderne slagg i prøvestikket. Foto mot nord. Figur 10. Moderne slagg fra prøvestikk. Foto mot sørøst. - 11 -
Konklusjon INGEN KULTURMINNER Det ble 9. august 2010 foretatt en arkeologisk registrering i forbindelse med varsel om omregulering av industriområde på Øra, Ulefoss i Nome kommune. Området har tidligere blitt brukt som deponi for avfall fra industri og husholdning. Det ble prøvestukket i området, og det ble kun påvist påfylte masser med moderne slagg i. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner under registreringen.. SKIEN 13.8.2010... Feltleder / Saksbehandler - 12 -