Den brysomme profesjonaliteten Utdanningsforbundet Oslo 6/4-2016 Jens Garbo
Tegn i tiden - Oslo
Tegn i tiden - Sandefjord Jeg stiller meg veldig undrende til at lærerne fikk prisen. Jeg begriper det ikke. Prisen er tuftet på demokratiske prinsipper, men lærerne som fikk prisen aksepterer jo ikke demokratiet, sier nestleder Anne Bente Løvdal Nygård (Frp) i skole- og barnehageutvalget i Sandefjord kommune til Kommunal Rapport. Er dette et perspektiv som muligens deles av flere? Hva ville dere si til dem?
Tegn i tiden - Sverige Pågående journalistikk fra STV avslører høsten 2013 skoleledere som bryter svensk lov. Se: www.svt.se/ug/friskolor-valjer-bort-besvarliga-elever Rektorer fører bestemte søkere bak lyset ved ikke å fortelle sannheten når disse spør om det er plass ved skolen til deres barn. Dette skjer på 27 av 50 skoler i reportasjen. Skolelederne kjenner loven og vet nøyaktig hva de gjør. En skoleleder har et uttalt dobbelt sett verdier, er egentlig mot loven. Han handler tro mot det han innerst inne mener. De andre flagger ikke slike synspunkt, tvert imot, men gjør det samme. Hva er de tro mot?
Kari Bergs viktige utfordring til lærerne Det profesjonelle perspektivet kan skygge for alle elevers rett til en undervisning med gjennomgående sikker kvalitet. Skapes tillit til lærerstanden gjennom autonomi og metodefrihet? Når styresmaktene ønsker kontroll over lærerne, kan det bunne i et ønske om effektive metoder, positive læringsresultater og større likhet i elevtilbudet landet over. Det er taust (i plattformen)om undervisningskvalitet og læringsutbytte. De svenske prinsippene er tett på betydningen av å utvikle en vitenskapelig kunnskapsbase for å sikre utviklingen av yrket og innholdet i undervisningen. Fra boka «Pedagogikk, politikk og etikk», kap. 8, skrevet av Kari Berg.
Noen forsøk på å beskrive virkelighet (1) Dagens tilstand med statistikk over testresultater og påfølgende rangering har over år skapt en tendens i retning av politisk og administrativ styring som i realiteten tar sikte på å instruere lærere i faglige spørsmål. Styring er legitimt og bra, men ikke overstyring. Grensen er ikke glassklar. Men det er kanskje også bra??
Noen forsøk på å beskrive virkelighet (2) Våre medlemmer ønsker seg aktive kommuner som tar ansvar for kvalitet og støtter og legger til rette for skolene og barnehagene. Mange lærere har sterk lagfølelse. De vil gjerne være stolte av den barnehagen/skolen og kommunen de er en del av. De ønsker at det skal være et trykk for hele tiden å utvikle kvaliteten
Noen forsøk på å beskrive virkelighet (3) En del medlemmer er også tilfredse med at det tas politiske/administrative beslutninger om fremgangsmåter og metodebruk som ledd i ambisiøse kvalitetsstrategier Når en hendelse som skaper reaksjoner oppstår, har vi derfor ofte medlemmer på begge sider av konfliktlinjen.
Noen forsøk på å beskrive virkelighet (4) Også når problemet er av faglig karakter forventes kollektiv opptreden med forbundet som spiss. Vi har fått på plass en god profesjonsetisk plattform. Arbeidet med å følge denne opp er godt i gang. Men fremdeles er det langt igjen mht å få etablert den rolleforståelsen som plattformen bygger på hos medlemmer og tillitsvalgte.
Noen forsøk på å beskrive virkelighet (5) De tunge fagmiljøene deler vår forståelse av profesjonsrollen, men de forventer også at vi lever opp til ansvarsdelen, kanskje metodeansvar er bedre enn metodefrihet??
Det umulige alternativet: skifte kommandosentral - problemets kjerne: instruks forsøkes satt i stedet for skjønnsutøvelse - kan ikke troverdig motarbeides gjennom kollektive og identiske boikotter - da bytter man bare instruktør
En krevende og spennende posisjon Lærere kan ikke ty til felles evidensbaserte standardgrep som hovedstrategi i sin yrkesutøvelse. Hvordan kan da en selvstendig og sterk profesjonsrolle praktiseres, samtidig som samfunnet lokalt og sentralt får tilstrekkeleg trygghet for at oppdraget blir ivaretatt på en god måte? Det er ikke godt nok å si at det må bare samfunnet ha tillit til.
Den komplekse lærerrollen Læreren, som fagperson og individ, er det ene elementet i den triangulære relasjonen som så å si skal bære hele oppdraget gjennom. Det andre elementet er den/de unike eleven(e). Og det tredje er det innholdsmessige som samhandlingen skal omhandle. Det høres kanskje elementært ut. Men profesjonelle lærere kjennetegnes av ydmykhet og respekt for det uhyre komplekse og unike i akkurat dette.
Den reelle profesjonsutøvelsen Pedagogisk arbeid handler om å bruke, forstå og justere seg selv i autentiske møter med andre det er svært krevende og det gjør deg sårbar, spesielt om du overlates til deg selv hele tiden Lærere foretar, under slike vilkår, rundt 700 valg pr dag!
Hvordan utvikle kvaliteten? «50 år med intervensjon i utdanningsfeltet har vist oss at omtrent alt kan fungere noen steder, mens ingen ting fungerer alle steder. Det kritiske spørsmålet er derfor ikke hva virker? Spørsmålet å stille er heller: Hvordan fremme effektivitet blant ulike lærere som møter varierte utfordringer i forskjellige elevgrupper og arbeider i ulike organisatoriske sammenhenger?» Professor Anthony S Bryk, på forskingsrådets konferanse Forsking om utdanning 2012.
Profesjonens grunnlag Terum og Molander om profesjon: - Profesjonsstatus som kontraktrelasjon mellom stat (prinsipal) og profesjon (agent) - Politisk-rettslig anerkjennelse ved delegering av skjønnsmyndighet - Koplet med forpliktelse til å kontrollere egen yrkesutøvelse og innestå for kvalitet - Innebærer i realiteten delegert statsmakt
Skjønnets kjennetegn (Grimen og Molander) En form for praktisk resonnering som sikter mot konklusjoner om handling i enkelttilfeller og der holdepunktene er for svake til at manual kan anvendes (hvis x så y går ikke alltid). Skjønnet skal lukke kildene til ubestemthet
Skjønn vs styring påstand nr.1 En kommune eller en barnehage- /skoleleder er ikke bemyndiget til å opptre enerådende når det gjelder å fastsette (nøyaktig) hva som i ulike og bestemte situasjoner er i barnas/elevenes interesse. Derfor kan de heller ikke påberope seg at dette kan reduseres til et styringsanliggende.
Skjønn vs styring påstand nr. 2 Det tilligger profesjonsutøverne å bruke sitt skjønn for å bedømme (nøyaktig) hva som er i barnas/elevenes beste interesse (i samsvar med lov og planverk) i bestemte situasjoner. Styringens viktigste oppdrag er å kvalifisere dem for og støtte dem i det arbeidet (legge til rette).
Smultringanalogien Skjønnet har et rom for frihet, innhegnet av bestemte restriksjoner. (Dworkin 1978) Hva består smultringen av?
Skjønnets avgrensning Den profesjonelle standard for kvalitetssikring Statens betingelser og intensjon De normative forventninger, også ut fra konkret situasjon: Likebehandlingsprinsippet Reproduserbarhet (konsistenskrav) Individualisering
Hvordan få økt handlingsrom?
Kan det være at hjortetakk er å foretrekke;-)
With a licence to kill
On a mission from the state, with a licence to be wise
Eksemplet Sandefjord i et avtaleperspektiv Hendelsene: Kommunal prosess og vedtak om å bli «topp ti» Utvikling av delmål og innlemmelse av disse i skolenes plandokumenter Utforming av vurderingsskjema (designet av et av våre ledermedlemmer) Dette var drøftet med tillitsvalgte som hadde innvendinger! Påberope seg styringsrett og beordre gjennomføring Hvor glapp det?
Profesjonsperspektivet er ikke først og fremst knyttet til avteleverket Profesjonsansvaret ligger i det delegerte oppdraget og anerkjennelsen av kompetansen Det skaper problemer dersom profesjonsutøvere ledes på en måte som underkjenner at de i sitt arbeid er delegert retten til å utøve skjønn Dermed har vi to grunnlag for samspill med ledelsen. Begge må vektlegges om dette skal fungere Ensidig vektlegging av partsperspektivet kan medføre overstyring, som i Sandefjord(«vi har drøftet, nå er det iverksettelse»)
Kritisk tenkning en profesjons plikt
Forandringens fire rom FORNØYD INSPIRASJON SENSUR Nullpunkt FORVIRRING
Fra Temahefte 2/2015 Utdanningsforbundet er tydelige på at de tillitsvalgte må styrkes som utviklingsaktører gjennom aktiv deltakelse i den medskaping og medledelse som bør foregå mellom arbeidsgiver og fagforening på alle nivåer. Dette innebærer at den tillitsvalgte sammen med lederen også tar ansvar for utvikling av den enkelte arbeidsplass.
Fra Temahefte 2/2015 For mange ledere og tillitsvalgte innebærer dette nye perspektiver på egen rolle. Tillitsvalgte må se utover funksjonen som forvaltere av rettigheter framforhandlet på vegne av medlemmene, og i tillegg ta rollen som en faglig bidragsyter på vegne av medlemmene på arbeidsplassen. For lederen vil den tillitsvalgte måtte betraktes som en lederstøtte framfor å tilskrive den tillitsvalgte en mer uforpliktende rolle som meningsaktør.
Tillitsvalgtes rolle Tillitsvalgte velges også til å opptre som representant for profesjonen. Det er en forutsetning for å kunne bygge dialogen med ledelsen på et profesjonsgrunnlag Klubbene må også fungere som kollektiv profesjonsarena. Det er nødvendig for å kunne bruke klubben som arena for å utvikle faglig argumentasjon Profesjonsrollen innebærer et selvstendig og kollektivt ansvar for arbeidet med kvalitet i yrkesutøvelsen
Samspill om de kollektive prosessene, noen påstander: Det er mulig å få på plass kollektive prosesser der profesjonen er i dialog med ledelsen om det faglige tilbudet Det må innebære at profesjonen får være medansvarlig for hvordan fellestid disponeres og at det prioriteres strengt. Vi skal kunne innestå for kvalitet, men det kan ikke være noen universell garanti for at alt til enhver tid går på skinner. Det er uklokt og risikabelt å predike «full kontroll» Ledelse av profesjonsutøvere er mer krevende og mer prestisjefylt nettopp fordi ledelsen ikke kan forankre sin legitimitet i styringsrett alene, men må argumentere faglig
Standard for profesjonell praksis? Ja! Men for prosess mer enn resultat: Når og hvordan foredles skjønnet? Når og hvordan undersøker vi vår egen praksis og inviterer til praksis-/teorirefleksjon? Når og hvordan skaffer vi oss kunnskap om elevers og barns ståsted og opplevelse av det vi gjør? Når og hvordan drøfter vi vår oppdragsforståelse? Når og hvordan gjennomføres kollegial veiledning og støtte? Når og hvordan tar vi tak i det som ikke fungerer godt nok? Når og hvordan undersøker og vurderer vi våre resultater?
Drøftingsoppgaver Drøft deres forståelse av lærerprofesjonalitet. Hva innebærer plikten til klok skjønnsutøvelse? Hva forstår dere med gode faglige utviklingsprosesser og hva betyr involvering av tillitsvalgte/profesjonsutøverne? Hvilke tema mener dere det er særlig viktig at ledelse og tillitsvalgte håndterer sammen for å understøtte de faglige utviklingsprosessene? Hva har dere/bør dere ha til rådighet mht tid og ressurser? Hva gjør dere for å sikre dette?