Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen
Tiltakskatalogen? Hva er det? Et oppslagsverk om transport, miljø og klima http://tiltakskatalog.no/ Tiltakskatalogen beskriver en rekke miljø- og klimatiltak som kan benyttes for å begrense vegtrafikkens negative virkninger (primært i byer og tettsteder). Tiltaksbeskrivelsene er basert på forskning, og oppdateres med jevne mellomrom. I tillegg finnes linker til andre miljø- og transportrelaterte informasjonskilder (miljøfakta, lovverk, forskningsinstitusjoner med mer). Tiltakskatalogen er et samarbeid hvor de viktigste forskningsmiljøene på feltet deltar. TØI har redaktøransvaret. Tiltakskatalogen er utarbeidet med støtte fra Statens vegvesen, Transnova og andre finansieringspartnere. Side 2
Tiltakskatalogens oppbygging Overordnete virkemidler Transportmiddelfordeling Miljøteknologi Trafikkregulering Tilpasninger Transportmiddelfordeling Tilrettelegging for kollektivtransport IP for biler Side 3
Innfartsparkering (IP) er et virkemiddel (eller tiltak) som passer inn i tiltakskatalogens vinkling: IP skal bidra til å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt og tilgjengelig Men det innebærer også at det legges til rette for at bil skal kunne velges for tilbringertransporten til stasjon/holdeplass Satsningen bygger på Tallrike politiske ønsker og uttalelser (lokalt, regionalt, nasjonalt) Faglige utredninger (f eks Ruters Innfartsparkeringsstrategi rapport 2010:9) Nasjonale transportplaner 2010-2019 og 2014-2023 Søknader om midler fra Belønningsordningen mv Litteraturen/erfaringer Og ikke minst Regjeringen som i sin politiske plattform «vil stimulere til bygging av parkeringsplasser for innfartsparkering» Tiltaket må brukes riktig!! Side
Hva er egentlig innfartsparkering? Tidligere skjedde det uformelt ved jernbanestasjoner og ved holdeplasser langs hovedveier Nå er innebærer det et spesielt opparbeidet og skiltet tilbud ved vei og bane Plassene er skiltet for å vise at de er reservert for en definert brukergruppe (dvs. for dem som velger å benytte bil på en del av reisen) Innfartsparkering tilbys primært i ytterområdene av store og middelstore byer, men det finnes eksempler på sentrumsnær lokalisering av IP der det kan sykles det siste stykket Ofte har plassene ikke bare et lokalt brukermarked I motsetning til dagens ellers restriktive parkeringspolitikk, søker man i denne forbindelsen å tilfredsstille etterspørselen. Da kan også lokale veier avlastes for uønsket parkering De fleste IPplassene i Norge er små og ligger der det er plass: Dvs. plassene er i hovedsak anlagt på ledige tomter og derfor billige å opparbeide Side 5
IP: Et ledd i reisekjeden - knyttet både til billenken og kollektivlenken Primært et tilbud til arbeidsreisende (pendlere) Men kan også være etablert som et fast eller midlertidig tilbud for spesielle formål (sesong) Parkeringsplassen (omstigningsstedet) bør være lett tilgjengelig, men bør ikke belaste lokale gater og bomiljøer krever areal krever investering må driftes/vedlikeholdes stiller krav til kollektivtilbudet forutsetter skilting / informasjon fordel med belysning, overvåking, venterom/leskur, service, - - - Side 6
Hvorfor IP? Noen brukte begrunnelser: Avlaste hovedveisystemet bedre fremkommeligheten Bedre tilgjengeligheten til sentrale byområder Reduksjon av antall (langtids-) parkeringsplasser sentralt i byen Øke passasjergrunnlaget for kollektivtilbudet Gi flere valgmuligheter for hvordan et reisebehov kan tilfredsstilles Gi et tilbud til dem som ikke har parkeringsmulighet ved målet for en reise Gjøre det lettere for dem som må utføre bilbasert ærend på veien Gjøre bilturene kortere begrense samlet kjørelengde Gjøre kollektivtransport bedre tilgjengelig for dem som har lang avstand til holdeplass/stasjon/terminal eller ikke har et lokalt kollektivtilbud ved bostedet Et møtested for kameratkjørere (organisert eller spontant) Side 7
Hva ser brukerne etter? Side 8
Vurderinger som kan inngå i planleggingen Bussbasert innfartsparkering er fleksibelt Jernbanen: begrenset lokaliseringsvalg (ofte i tettstedets sentrum) Hvordan sikre at plassene brukes som forutsatt? (avgift, oblat, mv.) Samspill med andre tiltak (f. eks. restriksjoner ved målet for reisene), lokalisering av bomstasjoner og kollektivsystemets takstsoner Flerbruk av parkeringskapasiteten Utlandet: ofte en annen størrelsesorden store anlegg, egne bussruter, tilbud også for innkjøpsreiser. Er det mulig hos oss? Side 9
Utforming av innfartsparkeringsplass Jbv: Stasjonshåndboken Vegvesenet: Håndbok 232 Godt skiltet adkomst Lett adkomst Servicetilbud avhengig av antall plasser og lokalisering Skilting også dynamisk (ledige plasser, neste avgang) Avgift? Avhengig av lokalisering og etterspørsel Korte gangavstander Skal alle plasser kunne brukes av bevegelseshemmede? Side 10
Momenter ved vurdering av nye innfartsparkeringsplasser Lettere og mer fleksibelt å knytte tilbudet til vei (buss) Muligheter for et godt busstilbud prioriterte traséer Fange opp bilbrukerne tidlig det primære influensområdet ligger ikke i nærmiljøet Brukerne vil primært kjøre i retning av sitt primære mål Pålitelig kollektivtransport med høy frekvens og god fremkommelighet Samspill med takstsoner og bomstasjoners lokalisering 10.000 nye plasser i Akershus (i tillegg til dagens 8000) Det er nødvendig med føringer for hvor store de bør være og hvor de kan anlegges og samtidig være attraktive? (influensområdet) Side 11
Utfordringer Kostbart i tettsteder Arealkrevende alternativ bruk av arealene Mange aktører og interessenter Kan vi få til flerbruk av disse parkeringsplassene som stort sett står ubenyttet? Kan etterspørselen bli kunstig høy når bruken er gratis? Er det et mål å dekke denne etterspørselen? Evt. hvordan styre etterspørselen for å dekke prioriterte behov Svekkes grunnlaget for direkte og lokale kollektivtransporttilbud? IP som et integrert element i utviklingen av regionale kollektivtilbud Side 12
Har tiltaket miljøeffekt? Forhåpentligvis mest JA Vanskelig å dokumentere redusert belastning på hovedveiene Det kan gjøre kollektivtransport mer aktuelt for en del av reisen Men: Det kan gi økt belastning på lokalt veinett Attraktive tilbud kan få noen til å kjøre lengre enn de ellers ville gjort Kan bidra til mer spredt bosettingsmønster lengre avstander Stimulerer det til bilbruk på korte turer (dvs. erstatter det andre muligheter for mer miljøvennlig tilbringertransport?) Side 13
Brunbakken, Melhus: 110 plasser, 15 mill. Side 14
En utfordring? Det forutsetter trolig: - samarbeid mellom kommuner - gjensidig problemforståelse BOLIG Hjemkommune PARKERING I annen kommune - overordnet styring ARBEIDSSTED I tredje kommune Side 15
Rosenholm Side 16
Side 17