Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene



Like dokumenter
Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Å lede klasser i læringsarbeidet

Roger Federici Hege Ose

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Innlæring og relæring av disse forventningene

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Skolemøtet for Rogaland, Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl

Trygge voksne trygge barn.

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Hammerfest 5. oktober 2015

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE

Innlæring og relæring av disse forventningene

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling

En forskningsbasert modell

Foreldremøte

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf:

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Hafjell, februar Kjetil Andreas Hansen

Den systemteoretiske analysemodellen

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Læringsmiljø (Småtrinnet)

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

«Trygghet og kunnskap for framtia»

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Førskoledag

Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Når skolen står på hodet praktiske grep i snuoperasjoner KJETIL ANDREAS HANSEN

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

Elevenes læringsmiljø

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

Voksne skaper vennskap sammen!

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2015/16

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2013/14

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.

Klasseledelse, Læringsmiljø og Oppstart

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Hei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde.

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Bygge kultur bygge bygd!

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

VIKESÅ SKULE EN PRAKSISFORTELLING

Kollektiv kompetanseutvikling

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Læring og glede. Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene. læring OG GLEDE

Transkript:

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008) 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 2 Kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode lærings- og utviklingsmiljøer Samarbeid med elever og foresatte Kollektive forventninger til positiv atferd Beskriver hva barn gjør, ikke tolkninger av atferd som holdninger eller egenskaper Fokuserer på flere arenaer Undervise og øve sosiale ferdigheter Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer Relasjonsorientert og forebyggende ledelse Autoritet og tillit Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant Planlagte reaksjoner Systematisk bruk av positiv oppmerksomhet Forutsigbar bruk av negative konsekvenser 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 3

Effektiv gruppe- og undervisningsledelse 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 4 De viktigste målsettingene med klasseledelse. (Ogden 2002) (1) Skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene. (2) Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene. (3) Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd. (4) Skape samhold og trivsel i klassen. (5) Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner. 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 5 Verktøykassa God planlegging av undervisningen/aktivitetene. Tilpasninger i innhold, metode og mengde for elever som trenger det. Plan for dagen/timen/økten på tavle, flip-over. Etablere, undervise og øve positive forventninger med elevene. Etablere og undervise rutiner for oppstart, overganger og avslutninger. Bruke gode beskjeder (øker sjansen for at elever samarbeider). Bruk av positiv oppmerksomhet; ros, oppmuntring og belønning Etablere effektive og forutsigbare rutiner for håndtering av problematferd og bruk av konsekvenser (inkl. rutiner for å støtte eleven i å lykkes neste gang). Undervise og øve prosedyre for håndtering av problematferd med elevene. 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 6

Hva bygger tillit og autoritet Se og bli kjent med hver enkelt elev Vise respekt Balansere gruppebehov og individuelle behov Bestemme, ta avgjørelser Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1) Kommunikasjon Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon Gjensidighet i dialogen Benevning (forutsigbarhet) Første møte med elevene Møte elevene i døren Hilse på hver enkelt Individfokus Tilknytning God start på dagen

Ferdigheter i planlegging og gjennomføring av undervisning Faglig og mentalt forberedt til å undervise. Nok arbeidsoppgaver Tilpassede oppgaver Alternative løsninger Være på plass når timen begynner Klargjøring og organisering av klasserommet Positive forventninger til elevatferd Gi gode beskjeder Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (dødmannsregelen) Unngå spørsmål Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 11 Rutiner Faste, gjenkjennelige handlingsmønstre som gjentas og som må innarbeides i elevgruppen, slik at aktiviteter ikke tar unødvendig tid eller blir forstyrret av uro. Rutiner til overganger og aktivitetsskifter Rutiner som er skriftliggjort er lettere å følge for de voksne 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 12

Premissene legges i begynnelsen av timen Lærerens plassering i klasserommet Skaffe felles fokus Signal/standardformulering Oversiktsblikk Tydelig kroppsspråk Gi beskjed om hva som skal skje, og hva som forventes Sjekke ut respons Finne ut hvem som trenger støtte for å komme i gang Aktivitetsskifte Dagsplan på tavla/plan for timen Varsle at det nærmer seg Sikre oppmerksomhet Gi tydelig beskjed En ting av gangen Gi de som trenger det hjelp til å avslutte eller bli ferdig Økten er ferdig fordi du som leder avslutter den. Avslutt i tide (vis respekt, få respekt) Rutiner for 7. trinn Innmarsj (morgen) Elevene stiller opp i gangen før de går inn i klasserommet. Lærer står i døren og håndhilser på alle. Elevene setter seg på plassen sin. Ved signal fra lærer om at nå begynner timen, skal det være stille. Innmarsj (etter friminutt) Elevene går inn og setter seg på sin plass. Blir stille ved signal. Utmarsj Hver økt avsluttes med evaluering, både sosialt og faglig. Lærer og elever rydder etter hver økt. o Pulter settes på plass. o Bøker settes på plass, ark settes i perm. o Bøker/utstyr til neste time legges frem. Elevene stiller opp i gangen og følges helt ned av lærer. Lærer må sjekke at alle kommer seg helt ut. Ellers/annet Lærer informerer elevene om hva som skal skje i timen (Skrive plan på tavla) Elever henter bøker gruppevis. Lærer leser for elevene når de spiser. Lærer minner elevene om standardene vi har i klassen. Lærer minner elevene om ågåpådo i friminuttet. Lærer må minne elevene om åta med gymtøy dagen før de har gym. Det må settes av tid til å sette ark i permer og rydde i hyller. 02.09.2009 Brusetkollen skole og ressurssenter - L.D - K.A.H 15