Fysisk miljø på Balder- Høsten 2013

Like dokumenter
Fysisk miljø på Embla høsten 2013

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Fladbyseter barnehage 2015

Det tredje: avdelingens fysiske miljø

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Progresjon og kommunikasjon i det pedagogiske miljøet - Hva kan progresjon være? - Hva kan kommunikasjon være?

Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PEDAGOGISK PLATTFORM

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

- et godt sted å være - et godt sted å lære

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Troens Liv Barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Beskrivelse av avdelingen

Digital kompetanse. i barnehagen

ÅRSPLAN FOR KNALLPERLA 2016/2017

Handlingsplan for Siggerud område

Periodeplan for Solstrålen

Må nedsbrev oktober Solbuen

Livet på Utforskerne 1

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet

Pedagogisk tilbakeblikk

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Oppvekst- og kulturetaten

Vi har også fruktmåltid kl hver dag. Det blir da servert knekkebrød/kavring med smør og oppskåren frukt.

MORGENSTUND HAR GULL I MUNNEN

MEBOND BARNEHAGE

Årsplan Venåsløkka barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

Virksomhetsplan

Månedsbrev for mars og april

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Refleksjonsprotokoll for Mars!

Årsplan Ervik barnehage

L A N G N E S B A R N E H A G E

Hei og velkommen til nytt barnehageår.

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Halvårsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2016

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

REFLEKSJONSBREV APRIL TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

MÅNEDSBREV FOR BUKKENE BRUSE

Kropp, bevegelse og helse

PERIODEPLAN FOR LUNTA

Årsplan Gimsøy barnehage

Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

Transkript:

Fysisk miljø på Balder- Høsten 2013 Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Utdrag fra pedagogisk plattform Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven Barnehagens innhold, 2.ledd) Denne høsten har vi startet opp med et prosjekt på Balder som har hovedfokuset innenfor kommunikasjon. Ut i fra dette fokus har vi på Balder utarbeidet et fokusområde i prosjektet: «Hva gjør omgivelsene og materialene med kommunikasjonen barna i mellom?» Dette fokusområdet ligger i bunn når vi utarbeider og reflekterer rundt det fysiske miljøet på avdelingen.

Hvordan tilrettelegger vi det fysiske miljøet slik at barna opplever gode kommunikasjonsarenaer? Hvilke materialer tilbyr vi? Og hva gjør disse med barnas kommunikasjon? Vi ønsker at barna på Balder skal få rike og forskjellige opplevelser innen for det fysiske miljøet og de materialene vi tilbyr. Vi ønsker at barna skal oppleve å få være i et miljø hvor de føler seg trygge men samtidig opplever at de kan utvikle og utfordre seg selv. Det er også viktig for oss at miljøet vi skaper utfordrer barna innen for hele spekteret innenfor barnas utvikling, språk utviklingen, kreative utviklingen, fin- og grovmotoriske utviklingen, lek og sosial utvikling. Konkrettavle, prosjektvegg: På Balder har vi daglige samlinger sammen om morgenen. Her ønsker vi at barna skal bli bevisste på hverandre (hvem er her? Hvem er borte?), også bli bevisste på hva som skal gjøres seinere på dagen, og hvem skal gjøre hva. Vi ønsker at barna skal få være delaktige i innholdet i barnehagehverdagen, og ønsker at barna skal få

velge i stor grad i hvilken gruppe de ønsker å være i. Vi deler inn barnegruppen ofte i smågrupper i løpet av dagen med forskjellig innhold. Vi har også laget en lik konkrettavle lenger ned på veggen, dette fordi vi ser at barna tar ofte i bruk denne tavlen i leken tidligere eller seinere på dagen. Prosjektveggen er også en arena vi ønsker skal være en god kommunikasjonsarena, hvor barna kan kommunisere rundt ting de har opplevd/gjort i de forskjellige smågruppene. Bilder som blir hengt opp på prosjektveggen henger vi også opp over hele avdelingen, spesielt der bildet ble tatt. Dette gjør vi for at barna skal få inspirasjon om hva som kan gjøres i de forskjellige aktivitetene og det bidrar til at barna reflekterer sammen om hva de har opplevd med hverandre eller sammen med andre. Gjennom bilder deler barna opplevelser med hverandre, de reflekterer sammen og ulike møter oppstår. «Spor» Nesten hver ettermiddag legger vi ut noe vi kaller «spor» til neste dag. Disse sporene ønsker vi skal inspirere, skape glede, skape undring og gode møteplasser for barna neste dag. Vi ønsker og har erfaringer med at barna tar i bruk sporene med glede og undring, og vi ser at barna går sammen om å leke rundt disse sporene. Vi har opplevd at disse sporene skaper grunnlag for at gode relasjoner mellom barna oppstår, både lek og kommunikasjon. Sporene er noe ingen av barna «eier», men det er noe som barna sammen kan utforske og leke rundt. Vi ser at mange av de lekene som dannes rundt disse sporene holder på lenge, og fortsetter gjerne utover dagen. Også relasjonene barna i mellom blir styrket og de «finner» hverandre lettere gjennom hele dagen når de har opplevd noe positivt sammen på morgenen.

Sporene vil variere fra dag til dag, men vi ønsker at sporene skal være varierte innen for forskjellige lekekompetanser, som boreaktiviteter, rollelek, konstruksjonslek osv. Familierommet: Barna viser stor interesse for rollelek som omhandler det å dra i butikken, kjøre på ferie, dra på piknik osv. Rollelek er også en sentral rolle i barnas sosiale og lek utvikling. Vi ønsker at familierommet ikke skal sette føringer på hva en skal leke, men heller gi inspirasjon til hva en kan leke med og gi barna gode

rammer slik at de kan utvikle seg innen for rolleleken. Vi vil stadig tilføre og ta bort ting etter hvert som vi ser hva barna interesserer seg for og ikke interesserer seg for. Noen ganger kan vi gjøre det om til en butikk, hvis vi ser at det er her barna er nå, mens andre ganger kan det bli kjøkken og soverom. Hovedrommet: I hovedrommet har vi mange aktiviteter og arenaer. Vi har en datakrok, som vi bruker sammen med barna. Her kan barna være med å legge inn bilder, være med på å se og velge ut bilder som skal eventuelt opp på prosjektveggen, og reflektere sammen med en voksen. Tilknyttet til denne kroken har vi også en sofa hvor barna har tilgang til mange bøker, permene sine og familiebøkene av seg selv. Her jobber vi også mye sammen med barna på Ipaden. Vi har også plassert ut flere bord på avdelingen som skal innby til flere aktiviteter. Både tegning, perling, pusling, plastelina, klipp og lim og andre boreaktiviteter som vi tilbyr noen ganger f.eks, trolldeig. Dette er Balder sitt atelier. Dette gjør vi for at barna skal få et rikt og variert tilbud innen for kreative og finmotoriske aktiviteter. Barna skal få kjennskap og utvikle disse ferdighetene sammen.

Vi har også en stasjon hvor vi tilbyr maling, denne stasjonen kan barna ta i bruk når de vil, og de fleste av materialene er tilegnelig for barna. Her kan barna samarbeide og få utforske malingens muligheter. Garderoben og gangen: Vi har en lang gang som går fra Balder og opp til fellesrommet, vi ønsker å utnytte alle rommene i barnehagen og derfor ser vi på denne gangen som en fin arena hvor barna kan leke med diverse leker. Nå har vi konstruksjon i den ene delen, og i den andre delen har vi mer barbie og andre materialer som barna kan ta i bruk når de leker rollelek. Denne gangen blir også mye brukt til piknik og skolevei for barna.

Gangen vil stadig være i endring, for vi vil alltid prøve å tilrettelegge slik at barna opplever og møter plasser som innbyr til kommunikasjon og lek barna i mellom. Barnas interesser vil stadig være i endring og dermed vil det fysiske miljøet stadig endres. Garderoben er et praktisk rom, her har barna klærne sine, de kler på seg sammen med andre når de skal ut. Men vi bruker også garderoben når vi deler inn barna i smågrupper. Her har vi konstruksjonslek med togbane, og vi har utforsking av udefinerbare materialer. Udefinerbare materialer er et slags samlebegrep for materialer som ikke nødvendigvis har en forhåndsbestemt funksjon, men som kan være mer åpne i møte. Dette er en arena hvor barna får kommunisert og undret seg sammen om noe som er ukjent for begge, det åpner opp for en annen type kommunikasjon enn når barna leker med materialer som er mer forhåndsbestemte. I garderoben har vi også samlinger hvor vi ser på bilder av det barna nettopp har opplevd, eller vi snakker om hva de forskjellige smågruppene har gjort. Dette for at barna skal få erfaringer og muligheter til å fortelle hva de har opplevd og gi hverandre erfaringsutvekslinger, og spørre hverandre om forskjellige ting. Dette gjør vi som regel før lunsj, i disse samlingene synger vi mye og vi kan leke forskjellige leker.