Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Like dokumenter
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

Drømmejobben: Ressurslærer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Ungdomstrinn i utvikling

- Strategi for ungdomstrinnet

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Revidert rammeplan for. Aktivitetsskolen i Oslo. Avd. for pedagogisk utvikling og kvalitet. Sist oppdatert 4. oktober 2018

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Planlegging, prosess & produkt

Ungdomstrinn i utvikling

I Trysil skal vi være stavtaket foran

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Ungdomstrinnsatsinga

Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Skolens strategiske plan

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole

- et blindspor så langt?

Strategisk plan Hellen skole

Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU

Ungdomstrinn i utvikling

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Mattelyst Oppdatert sept -13

Foreldremøte AKS, 1.-4.trinn.

Løpsmark skole Utviklingsplan

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER

Ungdomstrinn i Utvikling

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

A Faktaopplysninger om skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Meningsfull matematikk for alle

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Vurdering for læring i Osloskolen

God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Strategiplan pedagogisk IKT

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

Pedagogisk utviklingsplan

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019.

Meningsfull matematikk for alle

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Transkript:

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning 13.mai 2014 Oppland fylke

Hva skal jeg si noe om i dag? Erfaringer fra arbeidet med regning i alle fag. Hva vi gjorde og lærte i pilot. Tanker om grunnleggende ferdigheter. Om samarbeid mellom høgskole og skole.

Mange er interessert i dette, men ikke alle.

Hva har vi gjort? Ble invitert med sent i juni 2012.Fikk egentlig utdelt tema. Passet godt. Kastet oss rundt. Gikk fort i svingene. Etablerte styringsgruppe Presentasjon av planer i personalet «Kick off» seminar Utprøving regning i alle fag Særskilt fokus på matematikkfaget Forelesninger og veiledning fra Høgskole Laget egen plan for skolen som beskriver mål, innhold og arbeidsmetoder, og som svarer på HVA, NÅR og HVORDAN Være «på ordentlig» Ikke bli en skole som har mer på utstilling enn på lager!

Høyere bevissthet rundt viktigheten av regning i alle fag, og en ufarliggjøring av temaet. Fokus på at det skal være på fagets premisser, og som et middel for å forstå faget bedre.

Utdrag fra skolens plan Hva: Få et større metodisk repertoar. Gi faglig input som gir lærerne en bredere forståelse av matematikkfaget. Skal trigge lyst til å endre praksis og prøve ut nye arbeidsmåter og arbeidsformer. Innarbeide de 5 komponentene som utgjør god regning samt de 6 prinsippene for god matematikkundervisning. Jobbe for å inkludere regning som en grunnleggende ferdighet og komponent i alle fag på fagets premisser og som et middel for å forstå faget bedre. Høyere elevmotivasjon og egeninnsats i faget=> bedre resultater i matematikk Hvordan: Regning Utstrakt bruk av fagseksjon. Matematikkseksjonen prioriteres. De utfordres på hvordan de kan se for seg å endre sin matematikkundervisning, slik at vi klarer å inkludere de 5 komponentene for god regning og de 6 prinsippene for god undervisning. De andre fagseksjonene utfordres på hvordan de kan bidra,og hvordan de kan inkludere regning i sine fag på fagets premisser som et middel for å forstå faget bedre Gjennomføring av opplegg med regning i alle fag. Gjennomføres trinnvis. Tidsfrister for gjennomføring og veiledning fra Høgskolen i Hedmark gjennom fronter. Bruk av ressurspersoner som eksterne veiledere inn mot matematikkseksjonen. Reinert Rinvold og Bjarte Rom fra HiHm, Gerd Nilsen fra Furnes ungdomsskole

Oppdrag fagseksjoner. 1. Gå igjennom eksisterende fagplaner. Målet er reviderte helhetlige planer med 3 årsløp som synliggjør en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning 2. Gjennomgang av hvordan regning skal inkluderes på fagets premisser og som et middel for å forstå faget bedre. 3. Erfaringsdeling. Gode opplegg og erfaringer

Noen problemstillinger Regning i alle fag, eller arbeid med regning som grunnleggende ferdighet. => ulikt eieforhold og opplevelse av relevans i personalet til dette arbeidet. Egen mattevegring hos lærere. Bruk og bestilling av ressurslærer. Bruk av pedagogisk ressursmateriell. Forståelse av grunnleggende ferdigheter.

Tanker om grunnleggende ferdigheter

Å lære i et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevante innenfor faget.

Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget. Fra «høre» til «gjøre».

Hva nå da? Reviderte fagplaner på udir.no hvor de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort. Viktig å holde fokus på dette i arbeidet med «Ungdomstrinn i utvikling» Arbeid med egne fagplaner som synliggjør arbeidet med de grunnleggende ferdighetene og en variert, praktisk og relevant undervisning.

Læring på egen skole etter deltakelse i pilot

Rektor må LEDE Skolen må EIE Må være vårt prosjekt! ESSENSEN

5 ting vi har lært som skole. 1. Bedre forankring og planlegging. 2. Bedre på rolleavklaring og bestilling. 3. Jobbe bedre med FØR-UNDER-ETTER. Vært en reise! «Pilot i alle ledd» 4. Bedre på å systematisere erfaringsdeling og refleksjon over praksis. Etterspørre handlingen. «Hva gjør du for å..» 5. Bli bedre på å ta i bruk det pedagogiske ressursmateriellet på nett.

OM SAMARBEID MED HØGSKOLEN

Avklar forventninger! Messiasforventning? Hva kan vi forvente av input fra høgskolen? «Form overstyrer innhold» Sparringspartner Utfordre syn på læring Utfordre undervisningspraksis Oppdatert forskning Faglig input og veiledning

«Et møte mellom to kompetansemiljøer» Gjensidig respekt og forståelse. Hva kan vi? Hva kan dere? Hva kan vi lære av hverandre?

Krav og forventninger til hverandre Jeg forventer av oss: Jobber godt med FØR-UNDER og ETTER tenkning i forbindelse med samarbeidet med UH. Er aktive og lojale i forhold til sin egen og skolens læring. Prøver ut, og deler. Lager gode veiledningsgrunnlag og bidrar aktivt i samarbeidet med UH. At rektor bereder grunnen for samarbeidet med UH. Jeg forventer fra UH: God og relevant faglig input og veiledning. Satsingsområder og gjennomgående tema. Sammenheng mellom input, utprøving og veiledning. Troverdige. Skape tillit. Høyt faglig nivå. Trigge lyst og motivasjon til utvikling hos læreren. Er fremoverlente! Bidra med oppdatert forskning. Utfordre vårt syn på læring og egen undervisning. Sparre, trigge, utfordre, modellere=>eksempler på praktisk og variert undervisning. RELEVANS!!! Vi må tro på dere! At dere også har lyst til å lære av oss!

«Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»

Takk for meg Dette skal vi få til! Er så mye god tenkning som ligger i bunn for satsingen. Ta gjerne kontakt for ytterligere dialog og diskusjon rundt «Ungdomstrinn i utvikling» are.solstad@elverum.kommune.no