SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Like dokumenter
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Ressurspersonsamling for Språkkommuner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Målgruppe. Barnehage- og skoleeier Rektor og styrere Pedagoger i barnehage og skole

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Hvordan sikre bærekraftig utvikling i arbeid med Språkløyper

Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Strategiplan språkkommune Språklig kompetanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune

Utlysning av midler til språkkommuner

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Vurdering for læring i organisasjonen

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Slik bruker du pakken

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Lærende nettverk Barnehagestyrere i Bærum 7. september -17. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ledelse av læreres læring

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Språkkommune. Strategi for 2019

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Rammeverk for språkkommuner

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.

Prosjektmandat for Språkløyper, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Slik bruker du pakken

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

KOMPETANSE FOR MANGFOLD

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Drømmejobben: Ressurslærer

Leselyst for ALLE i Kirkenes barnehage. Implementeringsplan for Språkløyper

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Strategitips til språkkommuner

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Sortland ungdomsskole

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Styrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Satsingen Vurdering for læring

Språ kstråtegi for Nærøy kommune

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

SPRÅKSTRATEGI FOR NÆRØY KOMMUNE

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Satsingen Vurdering for læring

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Den utviklende samtalen

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

FRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole

Studieplan 2017/2018

- Strategi for ungdomstrinnet

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skjema for egenvurdering

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Kvalitetssikring av praksis

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Ungdomstrinn i utvikling

Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Samlingsbasert tilbud, pulje 4

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Vurdering for læring. Skoleeiermøte pulje 7 Udir, 17. mars 2016 Monica Solheim Røyeng Ressursperson i vurdering for læring

«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Transkript:

SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal deles ut en prestisjetung pris Kunnskapsministeren kommer Representanter fra kongefamilien er til stede Et stort pressekorps står klare til å dekke saken Hva har disse språkkommunene lyktes med? Noter ned for deg selv. Skriv ei pressemelding som dekker prisutdelinga sammen med gruppa di.

Noter tankene dine underveis Hvordan kan du som ressursperson støtte utviklingsarbeidet innenfor satsingsområdet for strategien? Hva blir viktig å gripe tak i?

Språkkommuner Utviklingsarbeidet knyttet til språk, lesing og/eller skriving Nettverk- lære av hverandre Ressurspersoner - gode støttespillere Gjennomtenkt og planlagt struktur Forhåndsdefinert innhold Forpliktende og gjensidig deltagelse Krav om arbeid og utprøving Vektlegge erfaringsdeling og refleksjon Konkrete eksempler fra praksis Teori og forskning Støtte og styrke utviklingsarbeidet, arbeid i nettverk og implementere strategien og bruken av nettressursen Bør involveres i planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeidet Hensikt: læring og varig endring

Politikere Lokale ressurssenter Barnehagelærere Lærere Kommune Strategiansvarlig Barnehage/Skole Bhg.styrer/Skoleleder Trinn/Team Ressurspersoner Skole-/barnehageadministrasjon PPT Skoleledere Ressurspersoner Barnehagestyrere Hjemmet Skrivesenteret Lesesenteret

Politikere Skole-/barnehageadministrasjon Lokale ressurssenter Strategi PPT Barnehagelærere Lærere Planer Utviklingsarbeid Skoleledere Ressurspersoner Barnehagestyrere Hjemmet Skrivesenteret Lesesenteret

Lese- og skrivesenteret skal være samarbeidspartnere og samarbeide med eierleddet i språkkommunen for å undersøke hva de trenger støtte til og hvordan utviklingsarbeidet skal gjennomføres. Veilede og støtte ressurspersoner i språkkommuner. Veilede faglig utviklingsarbeid Presentere nettressurser til bruk for språkkommunene. Et viktig poeng er at arbeidet i Språkkommunene skal bli bærekraftig på lokalt nivå; altså den enkelte kommune eller virksomhet skal kunne drive dette utviklingsarbeidet selv.

Kommunal strategi -Hovedmål, målgrupper, utviklingsområder? Eks: Sikre god overgang mellom barnehage og skole Samarbeidsrutiner Kulturforståelse Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen? Hva kjennetegner god lese- og skriveopplæring i skolen?

Språkløyper skal være en støtte i utviklingsarbeidet. Hvordan kan vi bruke språkløyper i vårt utviklingsarbeid?

Hva innebærer det å være en ressursperson? Skriv noen ord om din rolle som ressursperson i din Språkkommune. Krøll lappen sammen. Vi kaster snøball! Les lappene for hverandre og diskuter. Skriv ned tre punkter i prioritert rekkefølge på arket (ressurspersonrollen).

«studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring» (Læreres læring, May Britt Postholm)

Lese- og Skrivesenteret Ressurspersoner Barnehageansatte og lærere Praksis Barn og elevers læring Gir faglig støtte i form av nettressurser Støtter utviklingsarbeidet basert på nettressursene Identifiserer utviklingspotensiale i egen praksis Tilegner seg ny forskningsbasert kunnskap i møte med nettressursene, diskuterer og reflekterer sammen med kollegaer Oversetter nye teorier og prinsipper til praksis. Prøver ut i praksis Evaluerer og justerer før ny praksis blir etablert Språk-, lese- og skriveferdigheter blir styrket

Språkløyper FAGSAMLING MELLOM- ARBEID REFLEKSJON ERFARINGS- UTVEKSLING

Engeströms ekspansive læringssirkel Utprøving og erfaringsdeling Ny praksis Fagsamling Justering av praksis og ny utprøving Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Refleksjon Hva gikk bra? Erfaringsdeling

Lesson Study- syklusen Lærere oppsummerer diskusjonen Kan gjøre endringer og prøve ut på nytt før de oppsummerer Enten oppsummere hva som er lært, og formidle dette, eller revidere ved å starte sirkelen på nytt. Problemstilling, Forskningsspørsmål og planlegging LK06 Skolens visjon Forskningsteori Hva ser vi? Hva forteller det oss? Hva har vi lært? Være konstruktivt kritisk Drøfte konsekvenser av valg med utgangspunkt i data/informasjon Gjennomføring med data- / informasjonsinnsamling Samarbeid om data-/ informasjonsinnhenting Studere konsekvensene av valgene som ble tatt (Munthe, 2013)

IGP er refleksjoner: Individuelt Grupper Plenum

Praktiske sider ved å lede arbeidet Sentrale spørsmål Bruk av pakken Være forberedt og kjenne innholdet godt Ha med utstyr (kopier, pc/prosjektor m. lyd) NB! Tid til refleksjon og sluttoppdrag

Temaer

Startpakken 1. økt: Å være lese- og skrivelærer i eget fag 2. økt: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler 3. økt: Kartlegging av egen og skolens praksis 4. økt: Leseplanleggeren 5.økt: Skriveplanleggeren

Kartlegging av egen og skolens praksis Hva kjennetegner praksis ved din skole?

1. Individuelt 2. Gruppe

Gruppediskusjon og oppsummering Gå gjennom skjemaet og begrunn hvorfor dere har vurdert spørsmålene slik dere har gjort. Det er ikke et mål at dere kommer fram til en enighet, men at skolens praksis løftes fram og synliggjøres gjennom diskusjonene. På grunnlag av diskusjonene formulerer dere tre områder knyttet til lesing og skriving som dere mener det er viktig for skolen å utvikle. Forslagene til utviklingsområder skrives på tre Post-IT-lapper og brukes som utgangspunkt for oppsummering i plenum.

Forskeroppgaver engasjerer K06: Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Hypotesen min var

Vet dere hva jeg har lært? Vet dere hva jeg liker å gjøre? Har dere hørt om fortellerstolen? Tror dere jeg kan skrive?

Overgang fra barnehage til skole Oppstartsamling 16.november 2016 (Lillestrøm) Påmeldingsfrist den 12. oktober Målgrupper: Barnehage- og skoleeier Rektor og styrere Pedagoger i barnehage og skole

Tenk over tema som har blitt tatt opp på denne samlingen. Skriv ned tre ting som blir viktige for at arbeidet med strategien skal bli fruktbart på din enhet. Del med de andre på gruppen.

1. Neste samling bli i februar. 2. Invitasjon kommer på e-post. Dere vil bli gitt et oppdrag i forkant av neste samling. Dette oppdraget skal deles under en erfaringsutveksling.

«En viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet.» (Eirik Irgens) (http://gemini.no/2015/08/fem-forskningsfunn-som-skolepolitikerne-bor-kjenne-til/

Formålet med denne samlingen: (samling en av totalt tre samlinger) Bli kjent og knytte bånd Få et klapp på skulderen Ny faglig innsikt Få innsikt i hvordan Språkløyper kan brukes

EXIT-lapp 1. Skriv en kort tilbakemelding om denne samlingen 2. Noen tanker om neste samling LYKKE TIL!