OSEN KOMMUNE Arkiv: 024 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset KOMMUNEREFORMEN- VEDTAK I FORHOLD TIL UTREDNINGSRETNINGER Sakens bakgrunn og innhold: 1. Forankring Den 11. november 2013 nedsatte Osen kommunestyre en gruppe til å se på fremtidig kommunestruktur. Gruppas mandat ble vedtatt den 16.12.2013. Gruppa fikk mandat til å utrede innenfor rammene; Fortsatt bestå som egen kommune, sammenslåing med en eller flere kommuner i Nord- eller Sør- Trøndelag, samt å se på alternativet å bli del av en samkommune i en større region. I kommunestyrets møte 03. september 2014 sak 48/14 ble det orientert om kommunereformen, og gruppens sammensetning ble endret til formannskapet. Dette på bakgrunn av at formannskapet som organ er «tettest på» dette arbeidet i det daglige, både hva angår informasjon, og vedtaksmyndighet Det er viktig å presisere at fremlagte sak drøfter hva som skal utredes, ikke hva beste løsning kan være. Forslag til utredningsalternativer er heller ikke sammenfallende med prosesser i alle omtalte kommuner, og må derfor sees på som Osen kommunes grunnlag for videre diskusjoner. 2. Kommunereformen Regjeringen uttaler følgende om bakgrunnen for kommunereform: Regjeringen styrker lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Høsten 2014 blir alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv.
Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren 2015. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Fylkesmennene fikk også et eget oppdragsbrev om kommunereformen sist sommer. Det fremgår tydelig av dette brevet at alle kommunene skal diskutere og vurdere sammenslåing med andre kommuner, såkalt utredningsansvar. Alle kommunestyrene skal ha gjort vedtak basert på en slik utredning innen våren 2016, men det legges opp til to ulike løp for kommuner avhengig av hvor langt man har kommet i prosessene. For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren 2017. Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a på www.kommunereformen.no:. Kriteriene for en funksjonell kommune, fra Ekspertutvalgets utredning 1. Ekspertutvalget la i mars 2014 fram sin delutredning 1. I denne ble det listet opp 10 samfunnsmessige hensyn til en funksjonell kommune med bakgrunn i målsettinger for kommunens virksomhet. Ekspertutvalget har i tillegg konkretisert noen hovedanbefalinger:
Kommunene bør ha minst 15000-20000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Stortingsflertallet sluttet seg senere ikke til ekspertutvalgets anbefaling om en «minimum» kommunestørrelse. Argumentet i punkt to kan tilsi at kommunestrukturen i større grad innrettes etter felles bo og arbeidsmarkeder (senere benevnt som «hverdagsregioner»). Punkt tre fokuserer på behovet for å redusere statlig detaljstyring og styrke det lokale selvstyret. Det er denne oppgaven som ligger i selve utredningsansvaret. Kommunen skal utrede sterke og svake sider ved gjeldende struktur vurdert opp mot alternative strukturer, altså større sammenslåtte kommuner. Kommunestyret er fra Fylkesmannen bedt om å fatte et vedtak som omfatter: - Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. - Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetning for dette. - Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. - Hvilket behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. - Beskrivelse av vegen videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. - Behovet for bistand fra Fylkesmannen og KS. - Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i 2015. Fylkesmannen presiserer viktigheten av at kommunene utreder sine retningsvalg etter 1. februar, og at forpliktelsene i prosessene vil øke etter denne tid og at vi bør se på intensjonsavtaler som et verktøy til å beskrive plattformen en ny kommune kan bygge på. Per 1. februar vil fylkesmannen gi en kort vurdering av det samla bildet i fylket, og den 12. februar er alle formannskap innbudt til samling i Trondheim. Videre er kommunene bedt om å gi en kort underveis-rapportering per 1. juli 2015, og det bes om at man da har kommet lengst mulig i sine prosesser med innhenting av kunnskaps-/beslutningsgrunnlag/innbyggerinvolvering. I løpet av 1. tertial 2016 skal alle kommunestyrer behandle en sak om sammenslåing av kommuner, med frist for innsending av vedtak den 1. juli 2016, hvorpå KMD vurderer kommunenes behandling av kommunereformen innen 31.12.2016. 3. Gjennomførte møtepunkter Stortinget har vedtatt premissene for en kommunereform basert på Stortingsmelding framlagt i mai 2014. Internt i kommunen har kommunereformen vært samtaletema i flere møter. I tillegg har formannskapet gjennomført felles møter med Flatanger, Namdalseid/Flatanger, Roan, Åfjord/Roan. Ut over dette har Ordfører og rådmann deltatt på møte mellom Midtre Namdal Samkommune og Indre Namdal Regionråd. De samme har også deltatt på Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag sin nyttårskonferanse der kommunereform var satt opp som tema, samt at rådmannen deltar i prosjektlederforum i begge fylker. Ut over dette har flere fra kommunen deltatt i møter angående utredning av en Fosenkommune. Tema kommunereform var også tatt inn i de 3 grendemøtene som ble avholdt i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel høsten 2014. Alle disse møtene må betegnes å tilhøre en modningsfase. 4. Kunnskapsbase Høsten 2014 ble det gjennomført utredning i regi av Fosen regionråd, om en felles kommune på Fosen. I denne utredningen finnes mye relevant informasjon både om Osen kommune, og de øvrige Fosenkommunene. I tillegg er det igangsatt arbeid med innhenting av data for kommunene Osen, Flatanger, Midtre Namdal Samkommune og de deltagende kommunene i Indre Namdal Regionråd. Innenfor disse datainnsamlingene vil man finne det meste av påkrevd informasjon for å se status per i dag. Samkommune som forvaltningsnivå er foreslått avsluttet, og anses derfor ikke som et reelt alternativ for videre utredning. 5. Hva saksutredningen nå ikke inneholder Temaet er hvilke alternativer det skal søkes samarbeid med andre om å utrede. Det vil si at saksutredningen bare overfladisk tar opp vurderinger av alternativer. Saksframlegget vil dermed ikke drøfte det som i noen sammenhenger er fremlagt som svakheter med reformen: manglende avklaring av oppgaver, manglende avklaring av det regionale nivå og nytt inntektssystem som usikkerhet. Det legges heller ikke opp til avklaring omkring medvirkning av innbyggere, næringsliv, lag og foreninger mv. Det er ikke gitt formkrav knyttet til medvirkningen, som for eksempel folkeavstemming, spørreundersøkelser, intervjuer av innbyggere, høringer eller lignende. Dette vil måtte avklares når man vet mer om oppgavefordeling og økonomiske rammer ved endret inntektssystem. Altså når man har mere kunnskap om hva reformen vil gi av endringer for innbyggeren ved valg av ulike alternativer. Det er likevel grunn til å merke seg gjennomført utredning for en Fosenkommune, der det ble foretatt telefonintervju med 150 respondenter i Osen. Vurdering: 1. Utredningsalternativer Uansett hvilken kommunestruktur som velges vil man måtte beholde, og kanskje videreutvikle kommunesamarbeid. Kompleksitet, kompetanseutfordringer, rettigheter, forventninger, krav til samfunnssikkerhet mv. vil stadig øke framover. Kommunereformens robusthetsbegrep kan styrkes ytterligere ved kommunesamarbeid selv i en ny struktur. Dette bør tematiseres nærmere når kommunene går fra utredning til implementering for uansett må mange nye strukturer, prosesser og organisasjonsmodeller etableres ved endringer i kommunestrukturen. 2. Perspektiver for utredningsalternativer Under saksopplysninger er det redegjort kort for samfunnsmessige hensyn og kriterier som er lagt til grunn i reformen og ekspertutvalgets delutredning 1. Disse vurderingene må igjen kontinuerlig analyseres mot endrede omgivelser. Hvis det kommer store endringer i kommunestruktur i andre deler av landet (eks. byfylker) forrykkes dagens maktforhold og «konkurransesituasjon» for kommunen og Midt-Norge samlet sett.
Ytterligere vil det være en naturlig strategi for alle kommuner å utrede mer enn ett alternativ, slik at det som følelsesbasert ansees som mest naturlig løsning kan veies opp mot alternativ(er). 3. Geografisk utgangspunkt Geografien gir mange muligheter for utredninger med hensyn til framtidig kommunestruktur. Rådmannen mener man bør diskutere nærmere rundt følgende alternativer: 1. «Nullalternativet» - bestå som egen kommune 2. Fosen som en kommune (7 nåværende kommuner) 3. Fosenkysten (Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Ørland) 4. Nord-Fosenalternativet (Osen, Roan og Åfjord) 5. Nord med Midtre og Indre Namdal + Flatanger (11 nåværende kommuner) 6. Nord med Midtre Namdal + Flatanger (6 nåværende kommuner) 7. Nord/øst med Namdalseid og Flatanger 8. Øst med Namdalseid og Steinkjer (Inn-Trøndelag) ev. med Flatanger 4. De ulike utredningsalternativer 4.1 «Nullalternativet» Samtalene i kommunestyret i Osen og med de omkringliggende kommunene viser at det er en tverrpolitisk enighet om at man primært ønsker å bestå som egen kommune, dette først og fremst på grunn av beliggenhet og derigjennom lange avstander til sentra/byer. Utredningen av en Fosenkommune viser at også innbyggerne i kommunen har et sterkt ønske om å bestå som egen kommune. Kommunestyret er på samme tid «åpen» på spørsmålet i forhold til endrede økonomiske tildelinger fra staten som tvinger frem en plan B. «Nullalternativet» Osen kommune som fortsatt selvstendig kommune utredes. 4.2 Alternativet Fosen som en kommune Utredning om en Fosenkommune er gjennomført, og fremstår per i dag som det alternativet hvor ytterligere utredning ikke er påkrevd. Alternativet fremkom i befolkningsundersøkelsen som lite ønskelig, og virker i tillegg å være politisk utfordrende for flere enn Osen. Største argument mot å gå inn i en slik kommune ser ut til å være usikkerheten om hvor den nye kommunens sentralfunksjoner legges. For Osen vil alle andre alternativ enn Åfjord være krevende på grunn av avstander. Det er også verdt å merke seg at i regionrådets levetid (25 år) har de to nordligste kommunene opplevd veldig liten vilje til raushet i samarbeidet, og en form for slitasje må sies å ha oppstått i kommunenes mellomliggende. En Fosenkommune Anses som tilstrekkelig utredet, og videre arbeid med alternativet skrinlegges. 4.3 Fosenkysten (Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Ørland) Dette alternativet kan i utgangspunktet virke interessant, spesielt sett opp mot eksisterende næringsliv i kystkommunene. Det vil likevel være en forutsetning for Osen kommunes del at administrasjonssentrum i en slik kommune ikke ligger lenger vekk enn Åfjord. Alternativet vil likevel ut fra flere hensyn, være mindre ønskelig enn en samlet Fosenregion, og kommunestyret har i tidligere behandling av en slik forespørsel svart bastant nei på dette spørsmålet. Rådmannen mener dette standpunktet bør videreføres. Fosenkysten Videre arbeid med alternativet skrinlegges. Ved ønske om å videreføre alternativet anses utredning ivaretatt gjennom utredning av en Fosenkommune, der man finner påkrevd materiale for videre diskusjon.
4.4 Nord-Fosenalternativet (Osen, Roan og Åfjord) Det er avholdt møter om alternativet, og ingen kommuner utelukket muligheten for en Nord- Fosenkommune. Det er likevel grunn til å anta at ikke alle kommuner holder alternativet høyt opp på sin ønskeliste. Alternativet bør likevel holdes åpent videre frem i tid. Nord-Fosenalternativet Holdes åpen for videre diskusjoner. Utredning anses ivaretatt gjennom utredning av en Fosenkommune, der man finner påkrevd materiale for videre diskusjon. 4.5 Nord med Midtre og Indre Namdal + Flatanger Felles møte mellom alle kommunene i desember 2014 viste interesse for innhenting av faktagrunnlag for deretter å vedta om utredning skal gjennomføres eller ikke. Oppstartarbeidet for vedtak om utredning skal være ferdigstilt i februar, og man vil etter denne tid bestemme om videre utredning skal gjennomføres. Kan påvirkes av hva Namdalseid vedtar. Nord med Midtre og Indre Namdal + Flatanger Holdes åpen for videre diskusjoner. Osen blir med på videre utredning hvis alle involverte kommuner deltar. Ut fra dette materiellet vil flere aktuelle alternativ delvis utredes gjennom innsamlede grunnlagsdata. 4.6 Nord med Midtre Namdal + Flatanger (6 nåværende kommuner) Har over noe tid vært sett på som et alternativ til en Fosenkommune for Osen`s del. Tilknytning til helse og politi anses å være av de «tyngre» argumenter for å se nærmere på alternativet. Kan påvirkes av hva Namdalseid vedtar. Nord med Midtre Namdal + Flatanger Osen kommune er positiv til videre utredning av alternativet. 4.7 Nord/øst med Namdalseid og Flatanger Alternativet er sammenlignbart med Nord-Fosenalternativet på størrelse, men er i retning Nord-Trøndelag forutsatt at fylkesgrensene opprettholdes. Alternativet er tatt opp av Flatanger kommune, som ønsker å se nærmere på en slik mulighet. Nord/øst med Namdalseid + Flatanger Osen kommune er positiv til videre utredning av alternativet. 4.8 Øst med Namdalseid og Steinkjer (InnTrøndelag) ev. med Flatanger Alternativet er meldt inn mot Steinkjer og tidligere INVEST, nå Inn-Trøndelag (Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa), men er ikke vedtatt utredet, eller formelt diskutert med alle involverte kommuner til stede. Osen har brannvesenet som største interesseområde inn mot Steinkjer. Det er likevel grunn til å se nærmere på om et slikt samarbeid over tid vil påvirke sykehusstruktur. Selv om dette rent avstandsmessig har liten betydning for Osen, vil det kunne få større virkning for sykehuset Namsos, og derigjennom Namdalen for øvrig. Alternativet er avhengig av hva Namdalseid vedtar. Øst med Namdalseid og Steinkjer (INVEST) ev. med Flatanger Osen kommune er positiv til videre utredning av alternativet.
4.9 Andre initiativ Utredning av alle alternativer beskrevet i saksframstillingen vil kreve relativt mye ressurser, men det er god grunn til å anta at utredning av de «ytre» alternativer vil gi gevinst i forhold til alternativer som ligger innenfor disse. Rådmannen mener Osen kommune bør innta en positiv holdning til andre kommuners eventuelle initiativ til utredninger og eventuelle justeringer av dagens kommunegrenser. 4.10 Videre arbeid Rådmannen vil fortsette å delta i arbeidet med de utredninger som vedtas, og legge frem til politisk behandling i kommunen. Formannskapet som arbeidsgruppe vil bli brukt i arbeidet, som forberedelse til formelle politiske saker, samt til å føre den videre dialogen med kommuner det kan være aktuelt å slå seg sammen med. Osen kommune vil ikke fatte endelig vedtak om sammenslåing før i 2016. Rådmannens innstilling: 1. Osen kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar bredt. Utredning av flere alternativer vil gi bredt kunnskapsgrunnlag og mulighet for å se alternativer for langsiktig god samfunnsutvikling. 2. Osen kommune vil utrede alternativet å være egen kommune, som i dagens kommunestruktur, i saksframstillingen benevnt «nullalternativet», og primært søke å opprettholde dagens kommune. 3. Osen kommune skrinlegger videre arbeid med en Fosenkommune, samt en kystkommune på Fosen. 4. Osen kommune er prinsipielt positiv til deltakelse i andre initiativ til utredninger. 5. Osen kommune er med på videre utredning av alternativet på Nord-Fosen, samt de 4 alternativene inn mot Nord-Trøndelag.