FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN (26.03.2015 OA) Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker saken behandlet på Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 med mål om en mer enhetlig og synlig politikk innen fag- og yrkesopplæringen. Fokus må være å heve yrkesfagene og yrkesfaglærernes status. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker at følgende tiltak blir en del av Utdanningsforbundets politikk innen fag- og yrkesopplæringen: Elever i grunnskolen må i langt større grad oppleve læringssituasjoner som verdsetter praktiske ferdigheter. De praktiske fagene i grunnskolen må opp-prioriteres. Det stilles de samme krav til kompetanse for lærere i grunnskolen som underviser i praktiske fag som til yrkesfaglærere i videregående skole. Lærerne må ha god kjennskap til fag- og yrkesopplæringen, og de må kunne fungere som rollemodeller for elever med praktisk innretning. Fellesfagene på yrkesfag må integreres i programfagene og yrkesfaglærerne videreutdannes til å dekke disse kompetansemålene. Lærere som tilsettes for undervisning i felles programfag på programområder som fører fram til fagbrev må selv ha relevant fagbrev som grunnlag. Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de samme kriteriene som de akademiske fagene. Relevant yrkespraksis må gi uttelling både statusmessig og lønnsmessig. Det må utvikles nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for yrkesfaglærere. Det må innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere. Kandidater fra YFL-studiet må være sikret innplassering i stillingskode 7962 Adjunkt, For å sikre nødvendig rekruttering til YFL-studiet må det også innføres et utdanningsstipend på kr 100 000,- pr år. Bakgrunn: Fag- og yrkesopplæringen har kjennetegn som skiller den fra den øvrige opplæringen på videregående nivå. I stor grad handler den om overføring av "taus kunnskap". Taus kunnskap vil si kunnskap som sitter inne i den enkeltes hode og som er blitt overført fra yrkesutøver til yrkesutøver gjennom generasjoner. Slik kunnskap overføres mellom mennesker i samhandling og gjennom praksis, prøving og læring av et yrke. Dette er i motsetning til den kodifiserte kunnskapen som lett kan læres gjennom teoretisk opplæring i utdanningssystemet. Opplæring til fag- og svennebrev har lange tradisjoner i Norge, i hovedsak som opplæring på arbeidsplassen. I 1802 ble det opprettet egne søndagsskoler i teorifag for svenner og lærlinger innenfor håndverksfagene. I 1910 startet så den første fagskolen i Norge, men utbyggingen av fag- og yrkesskoler de neste årene var liten. I 1940 vedtok Stortinget "Lov om Yrkesskoler for håndverk og industri". Formålsparagrafen var som følger:
"Yrkesskoler for håndverk og industri har til formål å utdanne håndverkere og fagarbeidere, teknikere, ingeniører og annet faglig personale i samsvar med de krav som næringslivet stiller til enhver tid." Reform 94 hadde store konsekvenser for utdanningsløpet i videregående opplæring. Bakgrunnen for denne reformen var til dels store problemer innenfor videregående opplæring. Kapasitetsproblemer i videregående opplæring førte til stor arbeidsledighet blant ungdom som følge av at de ikke fikk plass på yrkesfaglig opplæring. I tillegg var det stort frafall og mangel på læreplasser. Det er av flere blitt påpekt at reformen førte til en teoretisering av skolen i og med at timetallet for de teoretiske fagene på de yrkesfaglige studieretningene ble betraktelig utvidet. Dette er en utvikling som er videreført i kunnskapsløftet. I tillegg har blant annet Eifred Markussen vist at de negative konsekvensene som Reform 94 var ment å løse, fortsatt er gjeldende i stor grad. Utdanningsforbundets politikk: Utdanningsforbundet har i mange år hatt en rekke aktiviteter og tiltak med tilknytning til fag- og yrkesopplæringen. Eksempler på dette er Utdanningsforbundets Yrkesfaglige forum, eget fagblad om fag- og yrkesopplæringen (YRKE) samt representasjon i Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringa (SRY) og de nasjonale faglige rådene. Det kan imidlertid være vanskelig å se hvilken politikk disse tiltakene er en del av. Landsmøtet er Utdanningsforbundets øverste organ, og selv om det meste av Utdanningsforbundets politikk på skolesektoren har innvirkning også på fag- og yrkesopplæringen er det i Landsmøtesammenheng få vedtak som direkte beskriver politikken innfor feltet. På landsmøtene i 2006, 2009 og 2012 var yrkesfag kun behandlet som en del av årsmeldingen, og da er det frafall som er i fokus. Eksempel på politiske vedtak fra landsmøtene som vil ha betydning også for yrkesfaglærere uten at dette er spesifikt nevnt er krav om mastergrad og vedtaket om faglige karriereveier. Utdanningsforbundets høringsuttalelser gir et visst bilde av politikken innenfor fag- og yrkesopplæringen. I forbindelse med Meld. St. 20 (2012-2013) på rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen uttalte Utdanningsforbundet at det er viktig at det blir tatt grep som gjør at både unge og voksne ser fagopplæringen som en attraktiv utdanningsvei som verdsettes på arbeidsmarkedet. I forbindelse med søknader om godkjenning av privatskoler etter unntaksbestemmelsen i 2014 uttalte utdanningsforbundet: «Utdanningsforbundet meiner at yrkesfag har vore forsømt over fleire år og at opplæringa i for stor grad har skjedd på premissa til studieførebuande utdanningsprogram. Det er difor eit stort behov for å styrke yrkesfaga.» Fag og yrkesopplæring er også tema i vårt internasjonale arbeid. Hovedsakelig gjennom medlemskapet i ETUCE. På et møte med erfaringsutveksling om Europeisk samarbeid med spesiell fokus på yrkesutdannelse, livslang læring og fagbevegelsens rolle i Vilnius, mars 2011 ble det oppsummert:
1. Generelt oppfattes yrkesutdannelse som lavere rangert enn akademisk utdannelse. Den siste tids krise og høye arbeidsledighet forsterker trenden med unge som er dårlig motivert for yrkesutdannelse, samt læreres manglende ønske om å undervise innen denne sektoren. 2. Yrkesskolelærere er en aldrende gruppe. Det er problemer med å få kvalifisert personale. 3. Yrkesopplæring privatiseres. Fagområdet er spesielt utsatt for budsjettkutt, da det er en relativt dyr utdannelse, inkludert materialkostnader og den teknologiske utviklingen. 4. Læreres arbeidsvilkår forverres. Lave lønninger fører til at lærere slutter i skolen eller har flere jobber. Økt arbeidsbyrde, med færre lærere, flere elever og lengre arbeidstid er en trend. Mange migrerer, spesielt fra Sentral- og Øst-Europa. Situasjon: Kjennetegn: Fag- og yrkesopplæringen har en del kjennetegn som skiller den fra den øvrige opplæringen på videregående nivå: Selv om yrkesfaglærere er en liten medlemsgruppe har de ansvaret for opplæring av rundt 50% av ungdomskullet. I fag- og yrkesopplæringen foregår bare 2/3 av opplæringen i opplæringsinstitusjoner eller under veiledning av utdannede lærere. Yrkesfag har i motsetning til studieforberedende ikke som hovedformål å kvalifisere til videre studier. Opplæringen avsluttes på videregående nivå. Status: I ungdomsmiljøet, og også blant voksne, har yrkesfagene lavere status enn de akademiske yrkene. Dette til tross for at livslønnen i de fleste yrkesfagene er like høy eller høyere enn i de akademiske yrkene. Spesielt lav er statusen i de yrkene som har hatt høy arbeidsinnvandring. Gjennomføring: I fag- og yrkesopplæringen er det et for lavt antall som gjennomfører opplæringsløpet. Dette har flere uheldige konsekvenser: Manglende rekruttering sett opp mot behovet (SSB s framskrivinger) Elever som har dårlige forutsetninger for å gjennomføre opplæringsløpet faglig, sosialt eller helsemessig blir i for liten grad ivaretatt innenfor systemet. Elever velger ikke å fullføre opplæringsløpet selv om det er læreplasser tilgjengelig. Yrkesfaglærere: Utdannelse som yrkesfaglærer forutsetter at kandidaten allerede er kvalifisert i ett av yrkesfagene. Utfordringen blir da å rekruttere en person som allerede har en karriere og i de fleste tilfeller også familie og økonomiske forpliktelser utover det som er normalt i de øvrige lærerutdanningene. Konsekvenser av dette er: Høy gjennomsnittsalder i lærergruppen
Problemer med rekruttering (Fram i lyset) Høyt antall lærere uten godkjent utdanning. Lavt antall med hovedfag eller master. Lite tilbud på masterutdanningene. Dårlig lønnsutvikling både i forhold til den øvrige lærergruppen og spesielt i forhold til de yrkene hvor læreren har sin grunnkompetanse. Internasjonalisering og privatisering: Fag- og yrkesopplæringen er i stor grad påvirket av internasjonale strømninger. Dette gjelder den økonomiske utviklingen internasjonalt, arbeidsinnvandring og privatisering. Det kan virke som regjeringens politikk er å overføre ansvaret for større deler av yrkesopplæringen til det private næringsliv. Tiltak: Status: Selv om det i en rekke sammenhenger er omtalt behovet for å heve statusen til yrkesfagene har det vært lite med konkrete tiltak. Både i politiske miljøer og i pressen har fokuset vært på frafall og manglende læreplasser. Dette er ikke egnet til å heve statusen til fag- og yrkesopplæringen. Grunnskolen er i utgangspunktet studieforberedende og har lite fokus på og lite kompetanse på yrkesfag. Dette har ført til at elever i grunnskolen i hovedsak får uttelling for sine kunnskaper og ferdigheter i de tradisjonelle akademiske fagene. For å øke statusen til yrkesfagene må praktiske ferdigheter få større fokus både i grunnskolen og i videregående skole. I grunnskolen har elever med praktiske ferdigheter og interesser tradisjonelt få tilbud. Høsten 2012 ble imidlertid valgfagene gjeninnført, og fra skoleåret 2014 15 omfatter ordningen alle ungdomsskoleelever. Gjeninnføringen av valgfagene ble vurdert som et ledd i å gjøre ungdomsskolen mer motiverende, praktisk og variert. Ordningen er nå evaluert og elever, lærere og skoleledere liker valgfagene fordi de er praktiske og varierte, og dermed vurdert som noe annet enn andre fag. Valgfagene ser ut til å bidra til økt skolemotivasjon det kan «tenne en gnist». Imidlertid viser evalueringen at lærere og skoleledere har lite kjennskap til veiledninger og nasjonale ressurser. Lærere og skoleledere oppfatter det videre som krevende og problematisk å sette karakterer i valgfagene. I grunnskolen har fokuset i lengre tid vært rettet mot realfag, lesing og skriving, blant annet gjennom myndighetenes satsning på videreutdanning. I en situasjon med små ressurser i skolen har dette ført til at de praktisk-estetiske fagene er blitt nedprioritert. Undersøkelser viser at et stort antall av de lærerne som underviser i praktisk-estetiske fag ikke har kompetanse i faget. Dette har ført til en svekking av fagenes status. Derfor må det stilles de samme krav til kompetanse for lærere i grunnskolen som underviser i praktiske og estetiske fag og valgfag som til yrkesfaglærere i videregående skole. Lærerne må ha god kjennskap til fag- og yrkesopplæringen, og de må kunne fungere som rollemodeller for elever med praktisk innretning.
Både den offentlige grunnskolen og den videregående skolen må få tilført tilstrekkelige ressurser til at skolelokaler, verksteder og undervisningsmateriell kan holdes moderne, oppdaterte og tilstrekkelige. De yrkesfaglige studieprogrammene på videregående skole har siden R94 vært prisgitt premissene for studieforberedende. Spesielt gjelder dette fellesfagene hvor elevene opplever liten relevans til yrkesvalget. Selv om tiltak som FYR-prosjektet har forsøkt å rette på dette, gjør de økonomiske realitetene med sammenslåtte grupper på tvers av utdanningsprogram det vanskelig. Fellesfaglærere uten bakgrunn i faget det gjør også yrkesrettingen lite troverdig. Løsningen her er at fellesfagene på yrkesfag integreres i programfagene i kombinasjon med at yrkesfaglærerne videreutdannes. Det er et paradoks når elever ikke får læreplass på grunn av manglende karakter i fellesfag når de uten problemer viser tilsvarende ferdigheter i praktisk arbeid. Videre må stilles krav om at alle lærere som tilsettes for undervisning i felles programfag på yrkesfag har fagbrev eller tilsvarende som grunnlag. Yrkesfaglærere: Yrkesfaglærere ligger i hovedsak på nivået lærer, adjunkt og adjunkt m/tilleggsutdannelse og har dårlig lønnsutvikling i forhold til yrkene de har sin opprinnelige kompetanse fra. Dette gjør rekrutteringen vanskelig og sektoren opplever en betydelig forgubbing. I tillegg defineres både status og lønnsutvikling etter de samme kriterier som i de akademiske fagene. Yrkesfaglærere opplever i liten grad at den realkompetansen de benytter i det daglige læringsarbeidet verdsettes. Dette oppleves som urimelig og vanskeliggjør rekrutteringen av lærere til yrkesfagene. Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de samme kriteriene som de akademiske fagene. Følgelig må yrkespraksis gi uttelling både statusmessig og lønnsmessig. Videreutdanningsordningene innen de akademiske fagene er etter hvert godt utbygd, mens videreutdanning for yrkesfaglærere i stor grad overlates til fagnettverkene i de ulike fylkeskommunene, og gir ingen formell kompetanse. En del av nettverkene tilbyr kvalitetsopplæring, mens andre er mindre systematiske og kvalitetsbevisste. Det må utvikles nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for yrkesfaglærere. Videre må det innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere. Ordningen må være kvalitetssikret og organisert. Kompetanse fra YFL-studiet vurderes ulikt i fylkeskommunene. I enkelte fylkeskommuner blir kandidater fra YFL-studiet innplassert i stillingskode 7962 Adjunkt, mens i andre fylkeskommuner blir de innplassert i stillingskode 7961 Lærer. Dette er en urimelig forskjellsbehandling. YFL-studiet gir kompetanse på bachelor-nivå, og må medføre innplassering som adjunkt. For å sikre nødvendig rekruttering må det også gis et utdanningsstipend på kr 100 000,- pr år. Vedtak Ønsker saken behandlet på landsmøtet med ønske om helhetlig politikk på området. Konkrete tiltak. Bombepunkt landsmøte