Forskning og samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt - et viktig bidrag til å løse utfordringer i den komplekse storbyen? Presentasjon på storbylunsj av professor Joron Pihl og stipendiat Thomas Eri 01.03.2012
Er forskning og samarbeid på tvers av profesjoner et viktig bidrag til å løse komplekse utfordringer i den komplekse storbyen? Eller svekkes profesjonenes autonomi ved samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt? Hva er forutsetninger for at forsknings- og utviklingsprosjekter bidrar til varige endringer i praksisfeltet? Er det motsetning mellom praksisnær forskning og teoriutvikling?
Kompleksitet Kunnskap, kapital, kunst, kreativitet, folkeforflytninger og befolkningskonsentrasjon, digitalisering Medaljens bakside Marginalisering, ekskludering og fattigdom.
Lærerprofesjonens samfunnsoppdrag Kvalifisere for litterasitet og medborgerskap Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate,compute and use printed and written materials associated with varyingcontexts. Literacy involves a continuum of learning to enable an individual to achieve his or her goals, to develop his or her knowledge and potential, and to participate fully in the wider society (UNESCO 2004, p. 13).
Empiri Reproduksjon av sosial ulikhet i skolen Systematiske forskjeller i lesing avhengig av sosioøkonomisk status, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn bakgrunn Hva forteller dette?
Behov Komplekse samfunnsmessige utfordringer krever komplekse svar. Kvalifisere alle barn og unge uavhengig av sosiøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn Motsigelse mellom standardisering, kunnskapsutvikling (én lærebok til alle) og multiplisitet Komplekse utfordringer krever: Høy generell profesjonskompetanse Høy spesialkompetanse
Mulige forskningsspørsmål Hva må lærerprofesjonen gjøre for å løse samfunnsoppdraget? (profesjonsgrensene er konstituerende) Hvilke ressurser, hvilken kompetanse, hvilke redskaper og hvilken organisering kan bidra til å løse samfunnsoppdraget? (objektet/samfunnsoppdraget er konstituerende)
Filosofiske forutsetninger «Kunnskapsregime» og «diskurs orden» etablerer og reproduserer profesjonenes grenser. Dette er sosialt konstruert og kan overskrides. Overskridelse forutsetter at samfunnsoppdraget settes i fokus (ikke kunnskapsregimets og profesjonsdiskursens grenser) Nye filosofiske begreper er vesentlige forutsetninger for overskridelse: multiplisitet, begjær, begivenheter
Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena 2007 2011 (Multiplisitetsprosjektet) Et tverrprofesjonelt forsknings- og utviklingsprosjekt. Samarbeid mellom Et folkebibliotek (ledelsen, folkebibliotekarer) To barneskoler (ledelsen, skolebibliotekarer, lærerteam) Lærerutdanningen ved to høgskoler (tverrfaglig team av forskere)
Felles mandat Felles samfunnsmandat: Utdanning, litterasitet, medborgerskap Lærerprofesjonen Bibliotekarprof. Forskere Felles objekt: litteraturbasert undervisning og bruk av bibl.
New Literacy Studies og kulturhistorisk aktivitetsteori Leseopplevelse motiverer til videre lesing Litterære og sosiale begivenheter forutsetter tilgang til litteratur Skjønnlitterære tekster emosjonelle og intellektuelle opplevelser og stimulans. Tilgang til språklig og kulturell kapital Biblioteket er en differensiert læringsarena Profesjonell praksis er kulturhistorisk situert og utvikles gjennom bearbeiding av motsigelser
To aktivitetssystemer i interaksjon KULTURELLE ARTEFAKTER Litteratur OBJEKT 2 Literacy utdanning OBJEKT 2 Literacy utdanning KULTURELLE ARTEFAKTER Lærebøker Nivåbaserte lesebøker SUBJEKTER OBJEKT 1 Literacy OBJECT 1 Literacy SUBJEKTER REGLER FELLESSKAP ARBEIDSDELING ARBEIDSDELING FELLESSKAP REGLER BIBLIOTEK SKOLE POTENSIELT FELLES OBJEKT 3 Litteraturbasert undervisning og bruk av bibliotekressurser Modell basert på 3. generasjons aktivitetsteori: Engestrom, Y. (2001). Expansive learning at work: Toward an activity theoretical reconceptualization. Journal of Education and Work, 14(1), p. 136.
Svekkes profesjonenes autonomi gjennom samarbeid? Nei, ikke hvis samarbeidet initieres av profesjonene Profesjonene forhandler fram et felles objekt for samarbeidet Profesjonene raffinerer sin kompetanse samtidig som de utvikler sin spesifikke profesjonskompetanse gjennom samarbeid for å løse samfunnsoppdraget Dette styrker profesjonenes relative autonomi Det hever kvaliteten på de respektive profesjonenes arbeid
Hvordan forankre ny praksis? I nye teoretiske begreper/ny erkjennelse som deltakerne tilegner seg I institusjonsledelsen I forskning I profesjonsutdanning På politisk nivå
Motsetning praksisnærhet teoriutvikling? Er det et motsetningsforhold mellom praksisnær forskning og teoriutvikling? Nei, tvert imot Teoridrevet praksisnær forskning genererer teoriutvikling
Resultater fra multiplisitetsprosjektet - leseengasjement De aller fleste (96 prosent) liker å lese og leser fordi de har lyst. De fleste (90 prosent) leser hver dag eller flere ganger i uka. De fleste leser ganske lenge. 76 prosent leser 30 minutter eller lengre hver dag. Elevene gir hverandre råd om hva de kan lese. I alt 60 prosent får tips av venner om bøker. Ca. 60 prosent leser i ferien, hvilket tyder på at de leser av egen motivasjon. I alt 90 prosent av respondentene ved Trollskogen bruker bibliotekfilialen én gang i uken eller oftere. I alt 21 prosent bruker Drammensbiblioteket én gang i uken eller oftere. I alt 80 prosent bruker skolebiblioteket en dag i uken eller oftere. Ca. halvparten bruker folkebiblioteket sammen med venner. De aller fleste bruker skolebiblioteket, Drammensbiblioteket og bydelsbiblioteket for å låne bøker (ca. 90 prosent) og for å lese bøker (ca. 70 prosent). Elevenes leseengasjement og bruk av biblioteket er uavhengig av kjønn, hvilken skole elevene går på og elevenes språklige og kulturelle bakgrunn.
Resultater fra Multiplisitetsprosjektet - biblioteket som læringsarena Skolebiblioteket integrert som læringsarena ved begge skolene Full opprustning og bemanning av skolebiblioteket som et alternativt rom ved en av skolene Bemanning av skolebibliotekar i 100% stilling ved en av skolene. Fornying av bokstammen over flere år Bruk av folkebiblioteket i skoletiden og fritiden Systematisk samarbeid folkebibliotek-skolebibliotekarlærere
Skolebibliotek ved prosjektstart
Offisiell åpning av nytt skolebibliotek april 2010
100% bemannet og opprustet skolebibliotek tre år etter prosjektstart
Teoretisk oppsummering fra Multiplisitetsprosjektet Samarbeid på tvers er en vesentlig forutsetning for å løse samfunnsoppdraget (i skolen kvalifisering uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisk bakgrunn). Forskningsbasert utvikling, tverrprofesjonelt samarbeid og agency fremmes gjennom å analysere og bearbeide motsigelser innad i institusjoner, mellom institusjoner og profesjoner, og mellom tidligere og ny praksis. Forskningsbasert skoleutvikling forutsetter arbeid med nye teoretiske begreper i praksis. Forandringer i profesjonell og institusjonell praksis fremmes gjennom arbeid med nye kulturelle artefakter/verktøy over tid i en ekspansiv læringsprosess. Støtte fra institusjonsledere og respekt for profesjonell autonomi i samarbeidet er viktige forutsetninger for utvikle varige endringer i profesjonell og institusjonell praksis. Et objektorientert læringsperspektiv legger forholdene til rette for felles forståelse og samarbeid. Samarbeid mellom profesjoner må læres. Derfor bør lærere og bibliotekarer kvalifiseres for tverrprofesjonelt samarbeid i profesjonsutdanningene Ny praksis bør forankres i institusjonsledelsene, i forskning, profesjonsutdanning og på politisk nivå.
Paradoks Utdanningsfeltet og bibliotekfeltet utvikles uavhengig av hverandre Hvorfor, når profesjonene har sammenfallende samfunnsmandat?
Visjon Innlemming av biblioteket som læringsarena på alle nivåer i utdanningssystemet Kvalifisering av lærere og bibliotekarer i profesjonsutdanningene for tverrprofesjonelt samarbeid om litteraturbasert undervisning, informasjonskompetanse og bruk av biblioteket som læringsarena
«Vi har de samme bøkene som andre barn»
PhD-prosjekt: Tverrprofesjonell læring og institusjonell endring Objekt forstås tosidig i henhold til kulturhistorisk aktivitetsteori. For det første viser objektet til de oppgavene, den sosial praksis og de målsettingene som aktiviteten er rettet mot. For det andre viser begrepet til hvordan objektet konstrueres og rekonstrueres gjennom en kjede av handlinger og gir retning til aktiviteten. Hvordan handlende subjekter i interaksjon med hverandre tar i bruk konseptuelle og materielle verktøy i sitt forhold til objektet er av stor betydning for å forstå endringsprosesser. Formålet med PhD-prosjektet er å frembringe kunnskap om hvordan forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til tverrprofesjonell læring og institusjonell endring Forskningsspørsmål: 1. Hva står på spill når ulike profesjoner og institusjoner skal prøve å utvikle et felles objekt for aktiviteten? 2. Lærer profesjonene noe av hverandre? 3. Forandrer aktivitetens objekt seg fra idé til praksis? Objekt Verktøy Regel
Kvalitativt forsknings- og utviklingsarbeid Mange kvalitative FoU-tradisjoner med metodiske forskjeller, men felles målsettinger : Brobygging mellom teori og praksis Samarbeid mellom forskere og praktikere Transformasjon Ny teori Ny modell for praksis Intervensjoner
FoU og intervensjoner Forskerinitiert FoU innebærer en intervensjon i form av en idé, en modell, et design eller en prototype med sikte på utvikling av ny eller forbedret praksis Praksis skal både utforskes og utvikles samtidig Hvordan de fem felles målsettingene arbeides med avhenger av hvilken type intervensjon som tilføres. Formative vs. lineære intervensjoner Hvordan forstå problemer, utfordringer, kompleksitet og treg progresjon på en best mulig måte for å oppnå målsettingene om endringer? Behov for syntetisering av ulike intervensjonsforskningstradisjoner
Forskerens rolle Formative intervensjoner Forskerne ønsker å stimulere til og opprettholde en ekspansiv transformasjonsprosess ledet og eid av praktikerne Lineære intervensjoner Forskeren ønsker å kontrollere alle variabler Start Deltagerne møter et problematisk objekt fullt av motsigelser som de analyserer og ekspanderer gjennom å konstruere nye begreper knyttet til objektet. Innholdet i denne prosessen er ikke kalkulert på forhånd av forskeren Deltagerne møter en prototype. Innholdet og målene for intervensjonen er kalkulert inn på forhånd av forskeren Prosess Innholdet og retning på intervensjonen forhandles frem blant deltagerne og forskeren. Dobbel stimulering som hovedmekanisme indikerer at deltagerne handler og tar ansvar for prosessen. Deltagerne er forventet og utføre intervensjonens intensjoner uten motstand eller argumenter. Problemer med mottakelsen og utførelsen av intervensjonen blir tolket som en svakheter ved designet som må justeres. Utbytte Målet er å generere begreper som kan brukes i andre lignende settinger som verktøy for å utvikle nye lokalt tilpassede løsninger. Hovedutbyttet av formative intervensjoner er å utvikle handlekraft blant deltagerne. Målet er å kontrollere alle variabler og å oppnå en standardisert løsning som vil generere det samme ønskelige utbyttet når det blir overført og implementert inn i andre settinger.
Indikasjoner på agency og ekspansiv læring DELTAGERNE Uttrykker motstand Kritiserer Redegjør for nye muligheter Forestiller seg nye mønstre eller modeller for praksis Stiller seg bak en konkret strategi for endring av praksis Utføre handlinger for å forandre praksis
Analyse av motsigelser Motsigelser er systemiske. Vi kan ikke observere dem direkte, men indirekte som diskursive manifestasjoner. 4 typer motsigelser: Primære motsigelser Innenfor aspekter i et aktivitetssystem Sekundære motsigelser Mellom aspekter i et aktivitetssystem Tertiære motsigelser Mellom eksisterende og potensielt nytt objekt Kvartiære motsigelser Mellom aktivitetssystemer Aspekter
Ekspansiv læringsmodell i bruk Kvartiære motsigelser Etnografi om forandring; beskrivelse og analyse av den nye situasjonen Kondolidering og forankring av ny modell; refleksjon Aktivitet som beveger seg fra Business as usual til et uttrykt behov Primære motsigelser Etnografi om utfordringer som beskriver den opprinnelige situasjonen Dokumentering og stimulering av implementeringsprosessen Implementering av ny modell for praksis Erkjennelse av motsetninger Analyse av historiske og empiriske motsetninger Tertiære motsigelser Planlegging av en ny aktivitetsmodell; nye verktøy og mønster for interaksjon Sekundære motsigelser Dokumentering og stimulering av planleggingsprosessen
Blå = Intervensjon Brun= Stiller spørsmål til objektet Grønn = Språklige ledetråder på diskursive manifestasjoner av motsigelser, f.eks ord som representerer følelser, dilemma, konflikt, uenighet, motstand Rød = Diskurs som utrykker motsigelser Prosjektleder: En ting som jeg har lyst til å spille inn er dette med at det nå er 4.trinn som er innslagspunktet, men ideelt sett bør det være 1.trinn. Det var litt tilfeldig at vi begynte på 4 og 5 trinn fordi rektorene mente at det var der det lå til rette for å begynne, men hvis du begynner med førsteklassingene og får dem til å elske bøker fra da av, så har du liksom et helt annet utgangspunkt. Så det vil jeg foreslå at du tenker på. Biblioteksjef: Sånn i forhold til det, er du interessert i at vi skal fortsette også etter at prosjektperioden er over? [henvender seg til Rektor] Rektor: Jajaja, det var det neste jeg skulle si, at det irriterer meg at den bakken opp til bydelsbiblioteket er så bratt. Prosjektleder: Men, hva mener du med det. Er den det fortsatt? MOTSIGELSER SOM KILDE TIL ENDRING Rektor: Jeg har ikke fått sjekket det ut ordentlig, men den er for bratt for mange lærere på andre trinn. Det henger sammen med oppfatningen om at de ikke har tid "vi har ikke tid sier de". Men, det lurer jeg fælt på. Hva er det da du driver med når du ikke har tid? Det er også et press ikke sant, de opplever å få de dårligste resultatene i byen. Så de lever i et sånt press om å prestere. Og så tror jeg det veldig ofte blir en sånn tenkning om at læring det må jeg som lærer DRIVE, og hvis jeg ikke DRIVER så lærer du ikke no. Og det er tull, helt sikker på at det er tull. Men, å skjønne at å bruke bydelsbiblioteket det får du igjen i det lange løpet, det er en perspektivutvidelse vi må jobbe mer med.
Tverrprofesjonell læring og institusjonell endring Skole Et problem med kvalitativt FoUarbeid i skolen er svak forankring av ny praksis på politisk nivå. Optimalt bør partnerskapet derfor inkludere utdanningsmyndigheter Kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) Objektorientering, mediering og kulturelle artefakter Interaksjon på tvers av aktivitetssystemer Aktivitetssystemenes historiske utvikling Potensielt felles objekt: Litteraturbasert undervisning Ekspansiv læring Analyse av praksis ved hjelp av teoretiske begreper Motsigelser som drivkraft til forandring Fra utprøving til forankring av ny praksis Bibliotek Lærerutdanning Formative intervensjoner Forhandlinger om objekt, innhold og mål Dobbel stimulering (Vygotsky) Agency Deltagerstyrt