Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapsbasert praksis - pasientsikkerhet og kvalitet Unni Krogstad, seniorforsker, dr. philos oktober 14
Hva betyr kunnskapsbasert? Pasientsikkerhet - hva vet vi om det? Kvalitet - hva er det egentlig?
Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Kontekst Brukerkunnskap og brukermedvirkning
Kunnskapssenteret Visjon: God kunnskap bidrar til gode helsetjenester Hva gjør vi? Innhenter, vurderer og formidler forskningskunnskap Måler og fremmer kvalitet og pasientsikkerhet 4
Kunnskapssenteret Serviceinstans for helsetjenesten og helseforvaltningen Etablert 1.1.2004 Samling av Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), SINTEF HELTEF Divisjon for kunnskapshåndtering, SHDir GRUK Selvstendig og faglig uavhengig institusjon med 180 ansatte Organisert som et forvaltningsorgan Ingen myndighetsoppgaver og ingen beslutningsmakt Etatstyrt av Helsedirektoratet
Kunnskapsesenterets Kunnskapsbasert hva er det? nye PPT-mal
Vi drukner i forskningsresultater > 25 000 medisinske, vitenskapelige tidsskrifter 1,5 millioner artikler/år 11 systematiske oversikter hver dag
Vi trenger oppsummeringer av kunnskap Fordi kunnskapsmengden overstiger mottakskapasiteten Fordi oppsummeringer gir oss tryggere kunnskap Det finnes enkeltstudier som kan brukes som argumenter for nesten hva som helst
Internasjonal kunnskapsbase Nasjonalt definert beste praksis Regionale tilpasninger Lokale justeringer Individuell bruk Relevant, pålitelig forskning Normative dokumenter Retningslinjer Lokale prosedyrer Implementering 9
Systematiske oversikter, metaanalyser og medisinske metodevurderinger November 16, 2014 10
Hvordan kommer vi oss fra der vi er til dit vi skal?
Ulemper ved kunnskapsbasert medisin? Uhensiktsmessig standardisering? Manglende individuell pasientbehandling? Hinder for faglig utvikling? Tvangstrøye? November 16, 2014 13
God klinisk praksis = kunnskapsbasert praksis 14
Hva vet vi om pasientsikkerhet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal
Pasientsikkerhet
Pasientsikkerhet bor i prosessen Fastlege Sykehus Sykehjem Hjem henvisning epikrise rapporter
Bakgrunn Primum non nocere INSTITUTE OF MEDICINE1999 Shaping the Future for Health James Reason - sveitserostmodellen 18
Pasientsikkerhet Utstyr Samarbeid Kontroll Kunnskap Rapport Bemanning
Den norske oppvåkningen for pasientsikkerhet 1992: rapportering av uønskede pasientskader lovpålagt, til Helsetilsynet 1993:sykehus lovpålagt å ha kvalitetskomite 1999: Den første pasientsrettighetsloven mange tillegg 2000: first article by Peter F Hjort ( basert på en kasuistikk, min kones, har jeg tenkt over dette i 1000 dager and netter Tdnlf 2000; 120:3184-9) 2002: internkontrollforskriften 2003: Pasientskadeloven, etablering av Norsk pasientskadeerstatning 2004: Helsedirektoratets komite: anbefalte anonymt nasjonalt meldesystem 2005: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring 20
Den norske oppvåkningen for pasientsikkerhet 2007: Peter F Hjort s bok om uønskede hendelser 2007: Nasjonal enhet for pasientsikkerhet etablert Fra 2008: Årlige konferanser om pasientsikkerhet 2010: Helsetilsynets utrykningsteam for alvorlige, hendelser som prøveordning, i lov fra 010112 2011: Nye helselover, inklusive et nasjonalt ikkestraffende meldesystem, i drift fra 010712 2011: Pasientsikkerhetskampanjen 2012: Pasient sikkerhet inkludert i de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene 21
Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret Systematisk oppsummert forskningskunnskap om tiltak Meldeordning for blod og blodprodukter Måling av brukererfaringer Måling av kvalitetsindikatorer; overlevelse og reinnleggelse Tematiske rapporter/notater om pasientsikkerhet, 10 råd til pasienter mv 22
Melde for å lære! Meldeordningen i Kunnskapssenteret 23
Ulike definisjoner på pasientsikkerhet Danmark: Aktiviteter med henblikk på å forebygge, identifisere, vurdere og begrense risiko for skade, med henblikk på at oppnå økt pasientsikkerhet (Organisatorisk tema) USA: (Safety) Unngå å skade pasienter med den tjenesten som er ment som hjelp. Området deles inn i diagnose, behandling (medisinering og oppfølging) og helsetjenestens omgivelser Canada: (Safety) Potensielle farer/risiko ved intervensjoner unngåes eller er minimalisert Sverige: (Pasientsäkerhet) Skydd mot vårdskada Kommentar: Resultatet av åtgärder mot risker, tillbud och negativa händelser lidande, obehag, kroppslig eller psykisk skada, sjukdom eller död som orsakas av hälso- och sjukvården och som inte är en oundviklig konsekvens av patientens tillstånd"
Ulike definisjoner på pasientsikkerhet OECD Safety I hvilken grad helsetjenesten unngår, forebygger og lindrer/behandler uønskede hendelser eller skader som påføres pasientene av helsetjenesten. WHO Safety Sikkerhet innebærer at sykehuset har en egnet organisering og struktur og benytter behandlingsopplegg og prosedyrer som på en dokumenterbar måte forebygger eller reduserer risiko eller skader som kan påføres pasientene, tjenesteyterne eller miljøet, og som også fremmer sikkerhetstenkingen. (underkategorier: pasientsikkerhet, sikkerhet for sykehusansatte, miljøvern)
Nasjonal enhet for Pasientsikkerhet: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser Omfatter ikke: skade som følge av sykdom konsekvens av at behandling ikke virker forutsigbar komplikasjon
Professor Peter F. Hjort 2004: Konsekvenser av uheldige hendelser i norske sykehus 2100 dødsfall pr. år 15 800 tilfeller av permanent invaliditet 490 000 ekstra liggedøgn i sykehus 1,6 2,2 milliarder kroner i ekstra kostnader Alvorlige konsekvenser for helsepersonellet, ukjent omfang Konsekvenser for pårørende (av pasienter og helsepersonell) Tillitsbrudd mellom publikum og helsetjenestene
Noen dødsårsaker i Norge Selvmord ca 500 Transportulykker 300-400 Branner 50-80 Jord- og snøskred < 15 Usikker mat < 20 Uønskede hendelser i sykehus 300 3000 I helsetjenesten forøvrig?
Hvilke kunnskapskilder har vi? Meldesystemer Helsetilsynet 3-3 (IK 2448) NPE Sykehusinterne system (Docmap, Synergi, EQS o.l) Nasjonale kvalitetsregistre Kreftregisteret Lårhalsregisteret Norsk Intensivregister NOIS osv. Lokale og sentrale indikatorer Lokale undersøkelser ved systematisk journalanalyse
Hvorfor meldinger ikke kan måle omfang Ukjent grad av underrapportering! Men kan brukes til: Identifisere problemområder Forstå problemet Løse problemet Hindre gjentakelse Følge utvikling Prioritering av tiltak
For å forbedre trenger vi å vite! Hva slags hendelser skjer hos oss? Hvor? Hvilke pasientgrupper? Hvor ofte? Hvor mange? Når? Men ikke hvem!
For å forbedre trenger vi å vite! Rapportering er er en læringsmulighet Anonym eller ikke? Identifikasjon for videre undersøkelser Bringe sammen alle som var tilstede Fakta på bordet og spør hvorfor! Støtte den som føler ansvar det kunne ha vært meg! Lederansvar å analysere årsaker ikke for å straffe men: Finne systemsvikten
Rapportering / Meldesystemer Å lære av bare egne feil er en lang og smertefull prosess, tidkrevende - og kostbar for pasientene! Må samle erfaring slik at man også kan lære av andres feil. Det må bli vanlig å innrømme feil diskutere mulige årsaksfaktorer ha en kritisk holdning til eget og andres arbeid
Hvordan skal vi bruke meldingene? Lokalt Løse problemet Årsaksanalyse Hindre gjentakelse Nasjonalt Identifisere problemområder Gi tallmessig oversikt
Kunnskapsesenterets Kvalitet nye begrep PPT-mal måling - forskning
Kvalitet er som kunnskapsbasert praksis og pasientsikkerhet - ukontroversielt! Hva kan vi vite om Kvalitet? Spørsmålet: Hvor god er den? forutsetter at den kan måles Spørsmålet: Hvordan kan den forbedres? forutsetter - vi vet hva som er bra / godt nok
Kunnskap om hva som gjøres i dagens helsetjeneste Brukererfaringsundersøkelser 30 dagers overlevelse Internasjonale studier Skader i norske sykehus Nasjonal enhet for pasientsikkerhet.
Deming (1900 1993) Demings sirkel
Avedis Donabedian (1919 2000) Struktur Bygninger Utstyr Kompetanse Prosess Organisasjon Rutiner Kultur Resultat Overlevelse Pasienterfaringer Infeksjoner
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring (2005 2015) Være trygge og sikre Være virkningsfulle Være samordnet og koordinert Involvere brukerne og gi dem innflytelse Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelige og rettferdig fordelt
Mål for følge med og evalueringsaktiviteter på overordnet nivå i ulike deler av helsetjenesten Alle virksomheter i helse- og sosialtjenesten skal som ledd i sin kvalitetssikring og utvikling følge med i tjenestenes kvalitet og vurdere om kvaliteten er god nok. Ved utilfredsstillende kvalitet skal forbedrende tiltak settes i verk. Deler av denne følge med og evalueringsaktiviteten skal skje mot nasjonalt bestemte standarder og ved hjelp av nasjonalt bestemte kvalitetsindikatorer. Virksomhetene skal dokumentere sine følge med og evalueringsaktiviteter i den grad internkontrollforskriften forutsetter. Skriv inn tittel på 41 16. presentasjonen nov. 2014
Definisjon av følge med og evaluere... - en aktiv vurdering av et faktagrunnlag i forhold til en norm eller målsetting og å reagere dersom vurderingen ikke viser et tilfredsstillende resultat. 42 16. nov. 2014
Spørsmål Hva er den største trusselen mot pasientsikkerhet på legemiddelområdet? Hva vet man om omfang / forbedringspotensial? Hvordan kan dette følges med måling? På hvilket nivå kan det evt. måles? Godt dokumenterte tiltak? Støtte i fagmiljø? November 16, 2014 43
Riktig legemiddelbruk i sykehjem Tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang ved innkomst, halvårs- og årskontroll. Etablere struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging. Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal innen 24 timer etter endringer. Sikre tverrfaglig undervisnings- og casemøter om optimal legemiddelbehandling av pasientene.
Hva vet du om kvalitet og pasientsikkerhet der du jobber? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Risikobilde? Rutiner? Kultur? Takk for oppmerksomheten! Unni Krogstad unk@kunnskapssenteret.no oktober 2014