Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Transkript

1 Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling, og til å leve med konsekvensene av sykdom og behandling. 1

2 Kjennetegnene på faglig forsvarlig kvalitet i helsetjenestene er at de: De faglige standardene for faglig forsvarlig sykepleie Pasienter og brukere har krav på respekt, forutsigbarhet og trygghet Sykepleiere skal yte profesjonell helsehjelp og omsorg med basis i Kunnskapsbasert praksis Brukere og pasienter skal ha medbestemmelse Det skal være en rettferdig og hensiktsmessig ressursfordeling som gir ønsket resultat Det må være samhandling mellom behandlingsnivåer og profesjoner Faglig forsvarlighet i teorien. Forsvarlighets -kravet har en dobbel funksjon: - en rettesnor for tjenesten - viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Mellom god praksis, og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. 2

3 Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer er et eksempel på publikasjoner om hva som er god praksis. Der beskrives tiltak og løsninger basert på oppdatert anerkjent faglig kunnskap. Retningslinjene angir hvordan praksis bør være. Av standardteksten i retningslinjene fremgår det at de er ment som et hjelpemiddel ved de avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten, og at valg av løsninger som i vesentlig grad avviker fra retningslinjene bør begrunnes og dokumenteres. Faglig forsvarlighet i praksis? Rapport om legemiddelbehandling i sykehjem: Manglande oversikt over risiko: Korleis pleiepersonalet observere og rapportere om verknader og biverknader av legemidla Pasienttryggleiken er truga: Styringssvikt; manglar ved legetenesta og ikkje lagt til rette for at pleiepersonalet kan få fulgt opp godt nok.. Mangel på personell og fagkompetanse: Betydeleg mishøve mellom faglege ressursar og personellressursar 3

4 Percent Agree Problematiske prioriteringer av kjernefunksjonen, stor variasjon mellom sykehus; Nødvendige oppgaver forble ugjort Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus, RN4CAST / 2011 Kunnskapssenteret oktober 2011 % Nurses Reporting Patient Safety Not a Priority of Management, Norway by Hospital Mean: 30%, Range: 10% - 64% Percent Nurses Reporting Too Few Staff to Provide Quality Care Too few staff to get the work done 4

5 Faglig forsvarlig kvalitet og omsorgsfull hjelp Er avhengig av flere faktorer; Arbeidsforhold/fagmiljø Organisering av arbeidet/ledelse Erfaringer på arbeidsplassen Kompetansesammensetning Utskiftning av personale og bruk av vikarer Både helsemyndigheter, den enkelte sykepleier, ledere/arbeidsgivere og NSF er bidragsytere med ulike roller og ansvar Hvem har i følge lovverket ansvaret for faglig forsvarlighet? Helsepersonell individuelle ansvar; Helsepersonelloven 4 Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Hvem har i følge lovverket ansvaret for faglig forsvarlighet? Arbeidgivers/leders ansvar; Helsepersonelloven 16 Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. 5

6 Prinsipper for gode omsorgstjenester Omsorgstjenesten bygger på et helhetlig menneskesyn bygge opp flerfaglig kompetanse som sikrer brukerens fysiske, psykiske, åndelige og sosiale behov. styrke det tverrfaglige samarbeidet. Omsorgstjenesten er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet fremme brukernes rett til å ta selvstendige avgjørelser. involvere brukere i utformingen og utøvelsen av tjenestetilbudet. styrke den etiske kompetansen blant ansatte i omsorgstjenesten. Omsorgstjenesten er tilpasset brukernes individuelle behov kjenne den enkeltes interesser og bakgrunn. bemanne tjenestene med en kompetanse som tar utgangspunkt i brukernes situasjon og behov. - Hos oss betyr det å gjøre følgende: - Vi vet vi lykkes når: 6

7 Prinsipper for gode omsorgstjenester Omsorgstjenesten viser respekt og omsorg for pårørende utvikle tiltak for å veilede og støtte pårørende. involvere pårørende gjennom et tett samarbeid. Omsorgstjenesten vektlegger helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak styrke kompetansen i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid. bidra til at brukerne i størst mulig grad ivaretar egen helse og livsmestring. legge til rette for at brukere kan oppleve meningsfulle hverdager på tross av sykdom og funksjonssvikt. - Hos oss betyr det å gjøre følgende: - Vi vet vi lykkes når: Prinsipper for gode omsorgstjenester Omsorgstjenesten er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester organisere og utøve tjenesten på en effektiv og faglig forsvarlig måte. samarbeide aktivt med de øvrige kommunale tjenestene, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og NAV. utvikle og tilby gode og helhetlige pasient-/brukerforløp. Omsorgstjenesten er lærende, innovativ og nyskapende skape kultur for utvikling og iverksetting av nye ideer og kreative løsninger. arbeide systematisk med erfaringsdeling, og ta i bruk ny fagkunnskap og teknologi. samarbeide med frivillig sektor, og bidra til økt frivillig arbeid. - Hos oss betyr det å gjøre følgende: - Vi vet vi lykkes når: 7

8 Sykepleiere, fremskrivninger mot 2035 NSF mener Profesjons- og tjenesteutvikling er nødvendig; Selvstendige kliniske ekspertsykepleiere Koordinerende og pasientansvarlige sykepleiere Fagutvikling og forskning NSF er opptatt av: Kvalitet og pasientsikkerhet er avhengig av; Åpenhet og transparens, melde for å lære Pasientsikkerhetskampanje Nasjonale indikatorer Helhetlig kvalitetssystem/tenkning: Magnet/Pathway Ledelse av helsetjenestens største innsatsfaktor 8

9 Faglig kvalitet; indikatorer Nye krav til kunnskap og kompetanse Fremtidens helse- og omsorgstjeneste vil stille nye krav til kunnskap og ferdigheter når det gjelder: Forebyggende og helsefremmende arbeid Bruk av IKT, ehelse og velferdsteknologi Samarbeid med og involvering av brukere og pårørende Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tilbud på tvers av tjenester og nivåer 9

10 Kunnskap og kompetanse Forskning, fagutvikling og utdanning Kompetanseplaner definere kunnskapsbehov og bestille kompetanse Velutviklet samarbeid om utdanning og forskning Praksisnær forskning tenk stort En kvalitetssikret læringsarena Faglig forsvarlighet i dagens helsetjeneste: Komplekse og fragmenterte helsetilbud Deprofesjonalisering Endringer og omorganiseringer Økonomifokus/NPM Vilkår for ledelse av sykepleien Sykepleiefaglige miljøer og kompetanse posisjonert og verdsatt? Lite koordinert sykepleietjeneste Når er egentlig nok, godt nok? (Aftenposten25 oktober 2011) Takk for oppmerksomheten 10