Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering
Hensikten med økta Avklare rammene i regelverket Felles forståelse for begreper og prinsipper Hva skal vi si noe om? Lokalt læreplanarbeid og læreplanverket som helhet Hvordan vurdering forutsetter læreplanarbeid Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering
Hva vet vi om lokalt læreplanarbeid etter LK06 i utdanningssektoren? Udir følger implementeringen av LK06 gjennom flere kilder, blant annet Forskning Undersøkelser, evalueringer og kartlegginger Statistikk Høringer Kunnskap viktig for tiltak som kan støtte sektoren i implementeringen av LK06!
«Historikk» Lokalt læreplanarbeid er ikke noe «nytt» Som begrep innført med M87, nasjonale rammer forutsetter lokal konkretisering og videreutvikling Store variasjoner mellom skoler når det gjaldt kvalitet og omfang på lokale læreplaner Mange lærere/ skoler skeptiske/ kritiske til arbeidet som skulle gjøres lokalt (Solstad, K.J. (1997). Equity at risk. Planned Educational Change in Norway: Pitfalls and Progress)
LK06: Krevende arbeid med mange muligheter Mange positive i løpet av reformens virketid: Handlingsrom til å tilpasse opplæringen lokale forhold og ulike elevforutsetninger Forutsetter og bidrar til bevisstgjøring og profesjonalisering av skolen og den enkelte lærer Det lokale læreplanarbeidet etter LK06 er fagdidaktisk og pedagogisk krevende!
LK06: Utydelige signaler fra statlig hold Kan være tydeligere på hva det er intendert at lokalt læreplanarbeid skal innebære Intensjoner, roller, ansvar, prosess Variasjoner i praksis disse er større enn ønskelig Tilfeller hvor lokalt læreplanarbeid gjennomføres uten tydelig styring, plan, struktur og mål ikke nødvendigvis i tråd med LK06 intensjoner Sektoren har ikke fått tilstrekkelig støtte!
LK06: Skoleeiers rolle varierer Skoleeier har i varierende grad tatt aktiv rolle Har fått lite veiledning og informasjon Ansvaret delegert til den enkelte skole i VGO ofte til den enkelte lærer Skoleeiers system for oppfølging varierer Ofte ikke gode nok systemer Informasjon om læreplanarbeidet gjennom prøveresultater Begrenset informasjon om læreplanarbeidet! Etterspør nasjonale standarder og kriterier
LK06: Lokalt læreplanarbeid i skolene Mange skoleledere oppgir at de synes lokalt læreplanarbeid er utfordrende Mye ansvar på lærere, spesielt i VGO Positiv sammenheng systematisk arbeid med vurdering og lokalt læreplanarbeid Økende andel skoler arrangerer felles lokalt arbeid med læreplaner som en del av videreutviklingen av vurderingspraksis (VFL) Kompetansemål og vurdering viktigste elementer i lokalt læreplanarbeid Læreplanverket som helhet ivaretas i liten grad
LK06: Ulik forståelse av grunnleggende ferdigheter Oppslutning om fokus på grunnleggende ferdigheter i grunnskolen I mindre grad i VGO, «mestres på lavere trinn» Ikke nødvendigvis felles (og riktig») forståelse av hva grf innebærer Redskap for læring i alle fag på alle trinn, og forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse Oppslutningen gjenspeiles ikke nødvendigvis i opplæringen (klasseromsobservasjoner)
Oppfølging fra Udir Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Veiledende kjennetegn på måloppnåelse på 10.trinn Plan for styrket implementering Felles forståelse av lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter Revidert veilednings- og støttemateriell Synliggjøre sammenhengen mellom læreplanarbeid og vurdering
Formelle rammer for lokalt læreplanarbeid
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Opplæringen i offentlige skoler skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet Fastsatt i forskrift om overordnede mål og prinsipper i skolen og i forskrift til opplæringsloven kapittel 1, se særlig 1-1 og 1-3
Grunnlaget for lokalt Fag- og timefordeling læreplanarbeid Rammen for opplæringstimer i de enkelte fagene Generell del av læreplanen Verdimessig, kulturell og kunnskapsmessig overbygning for grunnopplæringen Henvender seg til alle med ansvar for planlegging og gjennomføring av opplæringen Prinsipper for opplæringen Utdyper lov og Generell del, tydeliggjør skoleeiers ansvar
Grunnlaget for lokalt læreplanarbeid Læreplaner for fag = nasjonale rammer for skolens plikter til innholdet i opplæringen Formål: Hensikt og verdi, premiss og retning Hovedområder: Strukturere, sees i sammenheng Grunnleggende ferdigheter: Redskaper for læring og avgjørende for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Integrert i kompetansemål Kompetansemål: Angir hva eleven skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn Vurdering: Inneholder bestemmelser om sluttvurdering
Hva avgjøres lokalt? Det er metodefrihet. Skolene avgjør: innholdet (aktiviteten) basert på læreplaner for fag mv. organisering av opplæringen Arbeidsmåter Metode Differensiering Noen begrensinger: Fritak fra vurdering med karakter, innebærer ikke fritak fra opplæring For at noe skal være opplæring må aktivitetene kobles til kompetansemål Bortfall av timer årstimetallet gjelder
Rammer Skoleeiers ansvar å sikre at kravene i opplæringsloven med forskrifter oppfylles, jf. 13-10 (1) Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å sikre at kravene oppfylles, jf. 13-10 (2), herunder skolebasert vurdering Skolen har ansvaret for skolebasert vurdering etter forskriften 2-1 Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å må målene i LK06 Innebærer blant annet sikre at fag- og timefordelingen følges, rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner, skolen skal utarbeide lokale læreplaner som tilrettelegger for opplæring iht. prinsipper og mål i LK06, rektor og lærere skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet.
Forts. Innholdet i opplæringen må være i tråd med kompetansemålene Opplæringen må være egnet til at elevene/lærlingene kan nå kompetansemålene Skolene kan ikke velge bort kompetansemål Tilpasset opplæring, jf. 1-3 Organiseringen av opplæringen må være innenfor handlingsrommet for organisering av grupper i oppl. 8-2 Opplæringen må stå under ledelse av undervisningspersonale Aktivitetene må være gratis, jf. oppl. 3-1 Vurderingen skal være i samsvar med vurderingsforskriften
Elementer i lokalt læreplanarbeid Hva er det viktig å tenke på?
Viktig å tenke på Fag- og timefordeling Generell del av læreplanen Prinsipp for opplæringen Læreplan for fag Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering
Formålet med vurdering 3-2 Vurdering har to formål: Fremme læring Uttrykke kompetanse Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: gi informasjon om kompetansenivå ved avslutningen av opplæringen i faget
Grunnlaget for vurdering i fag 3-3 De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 Målrelatert vurderingsprinsipp Hva kan trekkes inn i grunnlaget for vurdering og ikke? Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget Kompetanse i faget: hva kan eleven og lærlingen - ikke hva eleven/lærlingen har gjort
Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.
Kompetanse Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi en konkret oppgave eller situasjon ofte er kompleks Anvendelsesaspektet, altså at eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring, blir viktig Ikke nok å mene at eleven kan, eleven må kunne vise sin kompetanse
Én mulig tilnærming Den konkrete oppgaven/ situasjonen er avgjørende for hvilken kompetanse som kreves Eleven stilles overfor situasjoner der de får relevante utfordringer til å utvikle denne kompetansen Viktig å tenke på i det lokale læreplanarbeidet!
En annen mulig tilnærming Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kompetansemål kan bestå av flere dimensjoner som i den konkrete opplæringen noen ganger kan måtte oppøves hver for seg MEN kompetansemålene må ikke brytes ned på en slik måte at helheten blir borte Viktig å tenke på i det lokale læreplanarbeidet!
Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Faget skal stimulere til og gi erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking Kompetansemål finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfaglege problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad
Kompetanse i fag Kompetansemålene i LK06 beskriver hva eleven skal kunne gjøre eller mestre skal tilpasses elevens og lærlingens ulike forutsetninger skal tilpasses den enkelte i omfang, vanskegrad, behov og interesser skal kunne nås med ulik grad av måloppnåelse av de fleste elever og lærlinger
Blooms taksonomi Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Kunnskap Det er mulig å tenke seg et alternativ til en slik nivåtenking
En alternativ tankegang LK06 bygger på en tanke om at de fleste elever skal kunne gjengi, argumentere, drøfte Men måten de gjør det på vil kunne variere Ut fra en slik tankegang vil fleste elevene kunne nå kompetansemålene, også kompetansemål som inneholder argumentasjon og drøfting Men med ulik grad av måloppnåelse
Kompetansemål og veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte
Lokalt læreplanarbeid og tilpasset opplæring Det lokale læreplanarbeidet kan være et verktøy til å fremme tilpasset opplæring gjennom bevissthet rundt formulering av oppgaver til elevene bevissthet rundt valg av lærestoff bevissthet rundt opplæringssituasjonen, grad av støtte og tilrettelegging bevissthet rundt ulik grad av måloppnåelse
Verktøy lokalt læreplanarbeid Ny (og bedre) læreplanvisning på udir.no Frivillige og veiledende verktøy på udir.no Revidert Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Reviderte veiledninger til læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Kjennetegn på måloppnåelse for 10.trinn Ressurser ved de nasjonale sentrene Revidert ståstedsanalyse med tydeliggjøring av lokalt læreplanarbeid, grunnleggende ferdigheter, vurdering og læringsmiljø som temaer
Underveisvurdering og standpunktvurdering
Underveisvurderingen består av Løpende og systematiske meldinger - 3-11 (2) som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag Skal være: Meldinger med begrunnet informasjon om kompetansen til eleven/lærlingen Meldinger om hva eleven/lærlingen må gjøre for å øke sin kompetanse Planlagt samtale med elev/lærling hvert halvår - 3-11 Egenvurdering - 3-12 Eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Halvårsvurdering med og uten karakter - 3-13 Halvårsvurderingen med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen som nådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurdering
Standpunktvurdering En standpunktkarakter skal si noe om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget Kravene til fastsettingen av standpunktkarakter er i 3-18, jf. 3-17 og 3-3 En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse
Krav til standpunktvurdering Skal være et uttrykk for kompetansen ved avslutningen av opplæringen i faget Vurderingsgrunnlaget skal være bredt og vise den samlede kompetansen til eleven Det ikke er anledning til å vurdere kompetansen bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. Kompetansemålene skal ses i sammenheng. Standpunktkarakter skal ikke være et matematisk gjennomsnitt av prøvene som har vært avholdt i løpet av opplæringsåret. Husk underveisvurderingens relativitet Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin helt til standpunktkarakteren blir satt Utviklingen det siste halve året vil for de fleste elever være det som har størst betydning for utviklingen av kompetansen i fagene og dermed standpunktkarakteren
Karakterer underveis uttrykker noe annet enn standpunktkarakterer I underveisvurderingen handler det om å bidra til utvikling og faglig progresjon, mens det i standpunktvurdering handler om hvor langt eleven eller lærlingen har nådd Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf 3-13) Det skal være mulig å få beste karakter tidlig i opplæringsløpet, for eksempel på 8. trinn selv om eleven vurderes opp mot kompetansemålene (10. trinn) Konsekvenser?
Klage på standpunktkarakterer - 5-12 Ved klage på standpunktkarakter eller vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er følgde Dvs 3-17, 3-18 og 3-3 riktig grunnlag for vurdering at standpunktkarakteren er satt ved avslutningen av opplæringen i faget bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget mulighet for utvikling
Hva er viktig i en klagesak? Begrunner i forhold til kompetansemålene i LK06 Ugjenkjennelig mål Alle hovedområder i faget er med i begrunnelsen En god begrunnelse beskriver kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene Hva eleven kan - ikke hva eleven har gjort En helhetlig vurdering ikke matematiske gjennomsnitt Bredt vurderingsgrunnlag Ikke bare begrunnet med resultatet av en stor prøve En god begrunnelse er ikke spekket av prøveresultater, men beskriver kompetansen til eleven At karakteren avspeiler kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget ikke på 8. trinn underveisvurderingen er relativ Viser at faglærer har fulgt med på elevens utvikling Konsekvenser av at underveisvurderingen ikke er god nok? Dette er ikke en del av det som fører til at saken oppheves må evt bruke andre virkemidler
Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering
3-2 Underveisvurderingen og sluttvurderingen må ses i sammenheng hva vil det si? 1. Arbeide med «the end in mind» 2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen 3. Følge med på eleven/lærlingens utvikling
1. Arbeide med «the end in mind»
Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)
Læreren/instruktøren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen eller fag-/svenneprøve I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i (lære)faget på et gitt tidspunkt
Mulige tilnærminger Drøfte hva kompetanse i (lære)faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer med andre lærere/instruktører med elevene/lærlingene Bevisst forhold til ulike tidsspenn planlegge opplæringen med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet Justere opplæringen underveis navigere mot kompetanse i (lære)faget på gitt nivå
2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen
Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11 og 3-13) 3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11 og 3-13) 4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)
Mulige tilnærminger Være tydelig på hva som er målet med opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen hvor elevene/lærlingene skal med eksempler på hva som er en god prestasjon, feks gode besvarelser eller produkter (mål) og hva som gjør dem gode (kriterier) Tilbakemeldinger på arbeid, prøver og oppgaver som gir elevene/lærlingene beskrivende informasjon om hvor de står og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende tilbakemeldinger) La elever/lærlinger vurdere egne prestasjoner Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever/lærlinger kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis)
3. Følge med på elevens/lærlingens utvikling
Mulige tilnærminger Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes/lærlingenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen Dette krever at lærere/instruktører innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon med det formål å se: hvor eleven/lærlingen er i sin læring hvor eleven/lærlingen skal hvordan eleven/lærlingen best kan nå sine mål Ta i bruk ulike vurderingsformer for at elevene/lærlingene kan vise sin kompetanse